1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
5 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
6 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
7 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type=
"application/rss+xml">
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
23 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a></div>
24 <div class=
"date">2011-
08-
23 10:
30</div>
26 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
27 vi ble brått eier av et hus og skal
28 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
29 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
30 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
31 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
32 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
33 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
34 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
40 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
44 <div class=
"padding"></div>
47 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a></div>
48 <div class=
"date">2011-
08-
07 10:
00</div>
50 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
51 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
52 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
54 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
55 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
56 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
57 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
58 nettleser over Internet. Slike valg
59 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
60 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
61 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
62 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
64 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
65 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
66 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
67 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
68 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
69 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
70 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
71 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
72 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
73 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
74 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
75 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
76 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
79 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
80 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
81 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
82 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
83 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
84 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
85 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
86 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
87 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
88 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
89 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
90 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
92 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
93 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
94 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
95 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
96 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
97 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
98 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
99 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
100 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
101 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
102 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
103 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
104 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
105 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
106 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
107 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
113 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
117 <div class=
"padding"></div>
120 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a></div>
121 <div class=
"date">2011-
08-
06 21:
45</div>
124 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
125 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
126 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
127 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
128 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
129 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
130 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
133 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
135 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
136 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
142 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
146 <div class=
"padding"></div>
149 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel
1 different from single user boots?
</a></div>
150 <div class=
"date">2011-
08-
04 12:
40</div>
152 <p>Wouter Verhelst have some
153 <a href=
"http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
154 comments and opinions
</a> on my blog post on
155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
156 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian
</a> and my blog post about
157 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
158 default KDE desktop in Debian
</a>. I only have time to address one
159 small piece of his comment now, and though it best to address the
160 misunderstanding he bring forward:
</p>
163 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
164 single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
165 this runs rcS and rc1 scripts)
168 <p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
169 and booting into runlevel
1 is the same. I am not surprised he
170 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
171 thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
172 runlevel
1 do not work properly and it isn't the same as single user
173 mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
176 <p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
177 "
<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin
</tt>". This means the only thing that is
178 executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
179 state "between
" the runlevels, and when booting into single user mode,
180 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
181 enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
182 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
183 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
184 runs "init -t1 S
" to switch to single user mode at the end of runlevel
185 1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
186 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
189 <p>This summary might make it clearer. When booting for the first
190 time into single user mode, the following commands are executed:
191 "<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin
</tt>". When booting into
192 runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
193 S; /etc/init.d/rc
1; /sbin/sulogin
</tt>". A problem show up when
194 trying to continue after visiting single user mode. Not all services
195 are started again as they should, causing the machine to end up in an
196 unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
197 after visiting single user mode.</p>
199 <p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
200 scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
201 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
202 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
203 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
204 2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
205 out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
206 functioning single user mode during boot.</p>
208 <p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
209 and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
210 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
216 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem
">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>.
220 <div class="padding
"></div>
223 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
224 <div class="date
">2011-08-02 09:35</div>
226 <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
227 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
228 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
229 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
230 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
231 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
232 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
233 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
234 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
235 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
237 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
238 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
239 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
240 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
241 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
247 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
251 <div class="padding
"></div>
254 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html
">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
255 <div class="date
">2011-08-01 16:40</div>
257 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
258 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
259 på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
260 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
261 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
262 registrerer at det i Danmark
263 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
264 å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
265 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
266 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
267 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
270 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
271 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
272 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
273 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
274 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
275 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
276 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
277 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
278 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
279 og bør aldri glemmes.</p>
285 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
289 <div class="padding
"></div>
292 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html
">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
293 <div class="date
">2011-07-30 14:00</div>
295 <p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
296 are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
297 than make sense, and this causes a few problems. What kind of
298 problems, you might ask. There are at least two problems. The first
299 is that it is not possible to recover a machine after switching to
300 runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
301 the expected state. The other is that single user boot will sometimes
302 run into problems because some of the subsystems are activated before
303 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
304 machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
305 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
306 directories will increase the amount of scripts that can run in
307 parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
309 <p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
310 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
311 presented during a single user boot should go there. Everything else
312 should go into the numeric runlevels. This means things like
313 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
314 the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
315 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
316 out. Do your package have one of them? Please help us make single
317 user and runlevel 1 better by moving it.</p>
319 <p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
320 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
321 need to have the network enabled before the single user login prompt
324 <p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
325 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
326 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
327 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
328 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
329 moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
330 that the package system upgrade packages in the right order to keep
331 the system state correct. This will require some coordination when it
332 comes to network related packages, but most of the packages with
333 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
334 on them. Some packages have already been updated, like the sudo
335 package, while others are still left to do. I wish I had time to work
336 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
337 find time to push this forward.</p>
343 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem
">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>.
347 <div class="padding
"></div>
350 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html
">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
351 <div class="date
">2011-07-29 08:10</div>
353 <p>While at Debconf11, I have several times during discussions
354 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
355 desktop to be useful for more people. The use case for this is my
356 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
359 <p>I suspect these four missing features are not very hard to
360 implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
361 do this in Debian we would have a source.</p>
365 <li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
366 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
367 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
368 tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
369 through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
370 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
371 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
374 <li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
375 plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
376 currently have a handler for, it will ask the user if the system
377 should search for a package that would add support for this MIME type,
378 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
379 advertising the MIME type in their control file (visible in the
380 Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
381 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
382 type. If the package require the user to accept some non-free
383 license, this is explained to the user. The entire process make it
384 more clear to the user why something do not work in the browser, and
385 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
386 not the browser for any missing features.</li>
388 <li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
389 handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
390 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
391 should search for a package that would add support for it. This
392 happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
393 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
394 plugin handling. This is as far as I know implemented using a
395 gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
396 the codecs that are present from the APT archives available, while
397 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
399 <li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
400 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
401 start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
402 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
403 know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
404 latter behaviour.</li>
408 <p>There are other nice features as well, like the simplified suite
409 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
410 it do not matter much.</p>
412 <p>I really hope we could get these features in place for the next
413 Debian release. It would require the coordinated effort of several
414 maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
420 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
424 <div class="padding
"></div>
427 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
428 <div class="date
">2011-07-27 08:50</div>
430 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
431 personer er en tidligere styreleder i
432 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK</a> som var med
434 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
436 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
438 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
439 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
440 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
441 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
444 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
446 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
447 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
448 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
450 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
452 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
453 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
454 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
455 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
456 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
457 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
459 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
461 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
462 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
463 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
466 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
467 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
468 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
469 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
472 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
473 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
474 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
475 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
476 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
477 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
478 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
480 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
481 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
482 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
483 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
484 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
485 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
486 utfordring også for andre plattformer.</p>
488 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
489 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
490 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
491 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
492 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
493 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
494 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
495 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
496 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
497 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
498 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
499 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
500 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
501 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
502 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
503 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
505 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
507 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
508 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
509 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
510 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
511 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
512 Kontact, Kopete, Amarok,
513 <a href="http://gramps-project.org/
">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
514 rsync, backuppc m.m.</p>
516 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
517 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
519 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
521 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
522 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
523 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
524 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
525 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
526 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
528 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
529 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
530 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
532 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
533 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
534 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
535 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
536 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
537 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
538 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
539 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
540 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
541 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
542 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
543 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
550 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
554 <div class="padding
"></div>
557 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
558 <div class="date
">2011-07-26 12:25</div>
560 <p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi</A>
561 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
562 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
563 years) because it is the latest stable Debian release which should get
564 security support for a few years.</p>
566 <p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
567 that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
568 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
569 their own <a href="http://www.fixmystreet.com
">FixMyStreet</a> clone
570 in their own country using only Debian packages. The list of modules
571 missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
572 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
573 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
574 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
575 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
576 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
577 easier in the future.</p>
579 <p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
580 installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
581 and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
582 with the responsibility of tracking security problems, which I really
583 do not have time for.</p>
589 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami
">fiksgatami</a>.
593 <div class="padding
"></div>
595 <p style="text-align: right;
"><a href="index.rss
"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif
" alt="RSS feed
" width="36" height="14"></a></p>
609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
01/
">January (16)</a></li>
611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
02/
">February (6)</a></li>
613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
03/
">March (6)</a></li>
615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
04/
">April (7)</a></li>
617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
05/
">May (3)</a></li>
619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
06/
">June (2)</a></li>
621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
07/
">July (7)</a></li>
623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2011/
08/
">August (6)</a></li>
630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
01/
">January (2)</a></li>
632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
02/
">February (1)</a></li>
634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
03/
">March (3)</a></li>
636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
04/
">April (3)</a></li>
638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
05/
">May (9)</a></li>
640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
06/
">June (14)</a></li>
642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
07/
">July (12)</a></li>
644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
08/
">August (13)</a></li>
646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
09/
">September (7)</a></li>
648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
10/
">October (9)</a></li>
650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
11/
">November (13)</a></li>
652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2010/
12/
">December (12)</a></li>
659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
01/
">January (8)</a></li>
661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
02/
">February (8)</a></li>
663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
03/
">March (12)</a></li>
665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
04/
">April (10)</a></li>
667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
05/
">May (9)</a></li>
669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
06/
">June (3)</a></li>
671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
07/
">July (4)</a></li>
673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
08/
">August (3)</a></li>
675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
09/
">September (1)</a></li>
677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
10/
">October (2)</a></li>
679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
11/
">November (3)</a></li>
681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2009/
12/
">December (3)</a></li>
688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2008/
11/
">November (5)</a></li>
690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/
2008/
12/
">December (7)</a></li>
701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer (13)</a></li>
703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga
">amiga (1)</a></li>
705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros
">aros (1)</a></li>
707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin
">bitcoin (2)</a></li>
709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem
">bootsystem (12)</a></li>
711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian (53)</a></li>
713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu (64)</a></li>
715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan (7)</a></li>
717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english (95)</a></li>
719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami
">fiksgatami (12)</a></li>
721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling
">fildeling (11)</a></li>
723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju (10)</a></li>
725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart
">kart (15)</a></li>
727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap
">ldap (8)</a></li>
729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker
">lenker (4)</a></li>
731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp
">ltsp (1)</a></li>
733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia (13)</a></li>
735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk (134)</a></li>
737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug (119)</a></li>
739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311
">open311 (2)</a></li>
741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett (21)</a></li>
743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern (43)</a></li>
745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap (11)</a></li>
747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid (2)</a></li>
749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot
">robot (4)</a></li>
751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss
">rss (1)</a></li>
753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet (23)</a></li>
755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary
">sitesummary (3)</a></li>
757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard (24)</a></li>
759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll
">stavekontroll (1)</a></li>
761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget (2)</a></li>
763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance (9)</a></li>
765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video (20)</a></li>
767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap
">vitenskap (1)</a></li>
769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web (16)</a></li>
775 <p style="text-align: right
">
776 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle
">Chronicle v3.7</a>