1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from March
2009</title>
5 <description>Entries from March
2009</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
16 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
17 å dømme blir det disse
9:
</p
>
21 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
22 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
23 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
24 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
25 technology used
" med Andy Allan
</li
>
26 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
27 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
28 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
29 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
30 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
31 JavaBin-miljøet
</li
>
32 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
33 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
34 Trachtenberg
</li
>
38 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
39 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
40 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
46 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
47 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
48 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
49 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
50 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
51 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
52 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
53 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
54 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
55 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
56 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
57 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
58 i denne sammenhengen.
</p
>
63 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
64 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
65 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
66 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
67 <description><p
>I går
68 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
70 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
71 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
72 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
73 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
74 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
75 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
76 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
77 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
78 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
80 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
81 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
82 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
83 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
84 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
85 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
87 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
88 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
89 religiøst sludder, fra
90 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
91 i jerusalem
</a
> via
92 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
93 vinklede nyheter
</a
> til
95 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
96 retorikk
</a
>, men også fine
97 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
98 om redningsselskapet
</a
> og
99 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
100 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
103 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
104 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
105 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
110 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
113 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
114 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
115 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
116 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
117 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
118 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
119 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
120 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
121 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
122 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
123 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
124 delen jeg mangler på denne.
</p
>
126 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
127 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
128 enn meg. Jeg fikk i dag testet
129 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
130 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
131 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
132 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
134 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
135 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
136 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
137 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
139 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
140 meg
</A
> om at en nedgradering
141 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
142 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
143 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
144 reprap-en kvikner til.
</p
>
149 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
152 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
153 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
154 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
155 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
157 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
158 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
159 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
160 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
161 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
162 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
163 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
164 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
165 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
166 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
167 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
168 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
169 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
170 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
172 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
173 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
174 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
175 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
176 publisert offentlig på web.
</p
>
181 <title>Avisene i endring
</title>
182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
184 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
185 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
186 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
187 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
188 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
189 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
190 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
195 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
198 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
199 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
200 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
201 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
202 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
203 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
204 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
205 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
206 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
207 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
208 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
209 har nok kraft til å få hele akslingen til å
210 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
211 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
212 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
213 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
214 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
215 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
216 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
217 må strammes skikkelig til før første
220 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
221 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
223 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
224 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
225 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
226 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
227 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
228 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
229 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
234 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
237 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
238 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
239 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
240 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
241 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
242 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
243 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
244 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
245 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
247 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
248 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
249 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
250 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
251 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
252 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
253 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
254 middelalderen.
</p
>
256 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
257 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
258 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
259 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
260 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
261 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
262 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
263 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
264 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
265 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
266 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
267 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
268 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
269 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
272 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
273 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
274 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
275 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
276 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
277 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
278 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
279 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
280 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
281 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
282 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
283 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
284 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
285 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
286 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
287 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
288 og matematikk.
</p
>
290 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
291 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
292 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
293 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
294 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
295 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
296 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
297 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
298 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
299 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
300 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
301 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
302 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
303 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
304 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
305 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
310 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
313 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
314 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
315 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
316 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
317 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
318 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
319 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
320 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
321 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
322 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
323 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
324 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
325 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
326 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
327 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
328 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
329 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
330 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
331 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
332 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
333 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
334 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
335 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
336 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
337 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
338 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
339 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
341 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
342 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
343 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
344 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
345 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
346 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
347 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
348 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
349 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
350 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
351 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
352 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
353 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
354 unngå dette dumme.
</p
>
356 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
357 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
358 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
359 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
360 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
361 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
362 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
363 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
365 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
366 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
367 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
368 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
369 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
370 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
371 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
372 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
373 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
374 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
375 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
376 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
377 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
378 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
379 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
380 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
381 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
382 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
383 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
384 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
385 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
388 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
389 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
390 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
391 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
392 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
393 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
394 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
395 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
396 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
397 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
398 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
399 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
400 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
401 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
403 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
404 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
405 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
406 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
407 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
408 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
409 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
410 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
411 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
416 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
419 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
420 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
421 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
422 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
423 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
424 specification handle the content of a lot of system databases, but do
425 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
427 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
428 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
429 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
430 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
431 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
432 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
433 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
434 DNS information and another with DHCP information. The schemas
435 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
436 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
437 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
438 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
439 specifications to cleam up this mess.
</p
>
441 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
442 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
443 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
444 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
446 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
447 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
449 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
450 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
451 new IETF work group?
</p
>
456 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
457 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
458 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
459 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
460 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
461 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
462 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
463 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
464 30 people participated, and I believe it was a great environment to
465 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
466 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
467 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
468 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
469 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
470 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
471 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
472 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
473 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
479 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
482 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
483 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
484 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
485 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
486 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
487 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
488 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
489 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
490 application.
</p
>
492 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
493 independently of the server applications. One can even allow users to
494 use several different applications as long as they handle the selected
495 protocol and format. In the normal case, only one client application
496 is recommended and users only get help if they choose to use this
497 application, but those that want to deviate from the easy path are not
498 blocked from doing so.
</p
>
500 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
501 users to replace their applications, and thus allow us to select the
502 best server implementation at any moment, when scale and resouce
503 requirements change.
</p
>
505 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
506 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
507 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
projects / homepage.git / blob