blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
  15 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
  16 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
  17 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
  18 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
  19 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
  20 dag.&lt;/p&gt;
  21
  22 &lt;dl&gt;
  23
  24 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
  25
  26 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
  27 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
  28 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
  29 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
  30 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
  31 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
  32 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
  33 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
  34 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
  35 området 10-35, og jeg har startet på
  36 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
  37 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
  38
  39 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
  40
  41 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
  42 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
  43 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
  44 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
  45 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
  46 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
  47 kan hentes ut ved hjelp av et
  48 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
  49 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
  50 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
  51 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
  52
  53
  54
  55 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
  56
  57 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
  58 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
  59 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
  60 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
  61 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
  62 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
  63
  64 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
  65
  66 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
  67 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
  68 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
  69 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
  70 tiden.&lt;/dd&gt;
  71
  72 &lt;/dl&gt;
  73
  74 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
  75 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
  76 inn driftstoffpriser hver måned og
  77 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
  78 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  79
  80 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
  81 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
  82 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
  83 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
  84 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
  85 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
  86 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
  87 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
  88 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
  89 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
  90 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
  91 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
  92
  93 &lt;table&gt;
  94
  95 &lt;tr&gt;
  96 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
  97 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
  98 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
  99 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 100 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 101 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 102 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 103 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 104 &lt;/tr&gt;
 105
 106 &lt;tr&gt;
 107 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 108 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 109 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 110 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 111 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 112 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 113 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 114 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 115 &lt;/tr&gt;
 116
 117 &lt;tr&gt;
 118 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 119 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 120 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 121 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 122 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 123 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 124 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 125 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 126 &lt;/tr&gt;
 127
 128 &lt;tr&gt;
 129 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 130 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 131 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 132 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 133 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 134 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 135 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 136 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 137 &lt;/tr&gt;
 138
 139 &lt;tr&gt;
 140 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 141 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 142 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 143 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 144 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 145 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 146 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 147 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 148 &lt;/tr&gt;
 149
 150 &lt;/table&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 153 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 154 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 155 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 156 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 157 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 158 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 159
 160 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 161 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 162 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 163 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 164 </description>
 165         </item>
 166
 167         <item>
 168                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 169                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 170                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 171                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 172                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 173 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 174 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 175 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 176 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 177 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 178 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 179 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 180 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 181 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 182 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 183 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 184 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 185 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 186 titt på
 187 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 188 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 189 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 190 bensinprisene i Norge
 191 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 192 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 193 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 196 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 197 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 198 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 199 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 200 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 201 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 202 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 203 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 204 </description>
 205         </item>
 206
 207         <item>
 208                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
 209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
 210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
 211                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
 212                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
 213 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
 214 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
 215 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 216 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 217 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 218 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 219 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 220 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 221 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 222 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
 223
 224 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
 225 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
 226 Næringsliv&lt;/a&gt; og
 227 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
 228 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 229 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 230 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 231 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 232 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
 233 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 234 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 235 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 238 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 239 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 240 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 241 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 242 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 243 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
 244
 245 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 246
 247 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 248
 249 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 250 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 251 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 252 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 253 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 254 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
 255 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
 256 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
 257 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 260
 261 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 264 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 265 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 266 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 267 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 268 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 269
 270 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 271 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 272 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 273 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 274 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 275 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 276 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 277 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 278 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 279 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 280 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 281 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 282 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 283 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 284 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 285 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 286 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 287 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 288 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 289 [...]
 290 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 291 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 292 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 293 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 294 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 295 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 296 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 297 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 298 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 299 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 300
 301 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 304
 305 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 306 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 307 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 308 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 309 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 310 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 311 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 312 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 319 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 320 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 321 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 322 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 323 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 324
 325 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 326 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 327 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 328
 329 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 330 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 331 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 332 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 333 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 334 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 335 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 336 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 337 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 338 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 339 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 340 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 341 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 342 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 343 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 344 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 345
 346 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 347 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 348 disel.&lt;/p&gt;
 349
 350 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 351
 352 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 353
 354 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 355 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 356 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 357 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 358
 359 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 360
 361 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 362
 363 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 364 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 365 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 366 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 367 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 368 </description>
 369         </item>
 370
 371         <item>
 372                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 375                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 376                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 377 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 378 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 379 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 380 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 381 since then, helping to make sure the
 382 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 383 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 384
 385 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 386
 387 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 388 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 389 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 390 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 391 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 392 our computer network.&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 395 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 396 (4 months).&lt;/p&gt;
 397
 398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 399 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 400
 401 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 402 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 403 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 404 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 405 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 406 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 407 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 408 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 409 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 410 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 411 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 412 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 413 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 414 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 415
 416 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 417 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 420 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 421 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 422 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 423 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 424 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 425 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 426 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 427
 428 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 429 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 430
 431 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 432 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 433 budget might buy new hardware with components that are not yet
 434 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 435 office packages or desktop environments.  These schools have the
 436 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 437 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 438 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 439 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 440 within the new setting of the version to come. During this process,
 441 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 442 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 443
 444 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 445
 446 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 447 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 448 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 449
 450 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 451 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 452
 453 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 454
 455 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 456 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 457 difference between proprietary software products, and free software
 458 developing.&lt;/li&gt;
 459
 460 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 461 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 462 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 463 privilege is left to private schools which have consequently a large
 464 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 465
 466 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 467 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 468 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 469
 470 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 471 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 472 general concept should get expanded to free educational content to be
 473 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 474
 475 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 476 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 477 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 478
 479 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 480
 481 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 482 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 483 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 484 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 485
 486 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 487 </description>
 488         </item>
 489
 490         <item>
 491                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 492                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 493                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 494                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 495                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 496 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 497 government.  I just sent him an email to let him know that his
 498 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 499 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 500
 501 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 502 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 503 comment:&lt;/p&gt;
 504
 505 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 506 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 507 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 508 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 509 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 510 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 511
 512 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 513 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 514 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 515 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 516 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 517 existing document need to be converted from one of the MS Office
 518 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 519 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 520 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 521 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 522 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 523 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 524 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 525
 526 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 527 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 528 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 529
 530 &lt;p&gt;See
 531 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 532 and
 533 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 534 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 535 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 536 </description>
 537         </item>
 538
 539         <item>
 540                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 543                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 544                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 545 standardkatalog v3.1 blitt
 546 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 547 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 548 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 549 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 550 er
 551 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 552 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 553 med sin blinde kone blant annet
 554 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 555 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 556
 557 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 558 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 559 grunnlag:&lt;/p&gt;
 560
 561 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 562 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 563
 564 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 565 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 566 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 567 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 568 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 569
 570 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 571 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 572 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 573 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 574 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 575 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 578 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 579 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 580 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 581 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 582 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 583 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 584 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 585 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 586
 587 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 588 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 589 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 590
 591 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 592 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 593 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 594 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 595 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 596 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 597 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 598
 599 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 600
 601 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 602 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 603 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 604 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 607 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 608 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 609 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 610 </description>
 611         </item>
 612
 613         <item>
 614                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 617                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 618                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 619 musiker og mannen bak
 620 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 621 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 622 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 623 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 624 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 625 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 626 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 627 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 628
 629 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 630
 631 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 632 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 633 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 634 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 635 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 636 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 637 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 638
 639 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 640 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 641
 642 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 643 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 644 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 645 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 646 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 647 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 650
 651 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 652 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 653 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 654 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 655
 656 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 657
 658 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 659 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 660 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 661 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 662 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 663
 664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 667 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 668 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 671 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 672 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 673 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 674 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 675 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 676 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 677 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 678 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 679 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 680 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 681 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 684 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 685
 686 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 689 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 690 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 691 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 692 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 693 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 696 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 697 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 698
 699 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 700 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 701 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 702
 703 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 704 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 705 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 706 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 707 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 708 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 709 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 710 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 711
 712 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 713
 714 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 715 k3b, openttd og libreoffice.
 716
 717 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 718 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 719
 720 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 721 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 722 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 723 alternativer.
 724 </description>
 725         </item>
 726
 727         <item>
 728                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 731                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 732                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 733 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 734 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 735 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 736 the color on a computer screen.  The software required is
 737 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 738 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 739 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 740 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 741 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 742 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 743
 744 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 745 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 746 drivers. :)&lt;/p&gt;
 747 </description>
 748         </item>
 749
 750         <item>
 751                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
 752                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
 753                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
 754                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 755                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 756 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
 757 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
 758 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 759 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 760 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 761 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
 762 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 763
 764 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
 765 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 766 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 767 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 768 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
 769
 770 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 771 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 772 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 773 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 774 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 775 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 776 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 777 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
 778 </description>
 779         </item>
 780
 781         <item>
 782                 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
 783                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
 784                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
 785                 <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 786                 <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 787 publish another interview with the people behind
 788 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
 789 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 790 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 791 details get right before release.
 792
 793 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 794
 795 &lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
 796 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 797 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 798 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
 799 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 800 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 801 I will manage the department of technical documentation at a
 802 manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 805 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 806 home since 2006.&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 809 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 810
 811 &lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 812 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 813 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 814 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 815 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 816 computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
 817
 818 &lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 819 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 820 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 821 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 822 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 823 to Internet and a local area network was installed in the school
 824 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 825 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 826 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 827 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 828 school server system running under Linux and I found a couple of
 829 people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
 830 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 831 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 832 the IT management and centralised the services for all schools in
 833 Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
 834
 835 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 836 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 837
 838 &lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
 839 for me as today.&lt;/p&gt;
 840
 841 &lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
 842
 843 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 844
 845 &lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
 846 they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
 847
 848 &lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
 849 cost.&lt;/li&gt;
 850
 851 &lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
 852 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 853 clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
 854 infrastructure solution and community for schools, not only a
 855 server&lt;/li&gt;
 856
 857 &lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
 858 school.&lt;/li&gt;
 859
 860 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 863 came up in this way:&lt;/p&gt;
 864
 865 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 866
 867 &lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
 868 now.&lt;/li&gt;
 869
 870 &lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
 871 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 872 because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
 873
 874 &lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 875 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 876 interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
 877
 878 &lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
 879 different needs.&lt;/li&gt;
 880
 881 &lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
 882
 883 &lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
 884 world and so the community, which is an very important part I think,
 885 is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
 886
 887 &lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 888 solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
 889
 890 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 891
 892 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 893 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 894
 895 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 896
 897 &lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 898 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 899 whole municipality areas.&lt;/li&gt;
 900
 901 &lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
 902 enough lobbyists which promote free and open software to
 903 politicians.&lt;/li&gt;
 904
 905 &lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
 906
 907 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 908
 909 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 910
 911 &lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 912 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 913 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 914 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 915 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 916 screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 919 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 920 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 921 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 922 and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
 923
 924 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 925 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 926
 927 &lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 928 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 929 countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
 930 </description>
 931         </item>
 932
 933         </channel>
 934 </rss>