Ny post.

[homepage.git] / blog / archive / 2015 / 11 / 11.rss

<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries from November 2015</title>
                <description>Entries from November 2015</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</guid>
                <pubDate>Mon, 9 Nov 2015 22:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
samme?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
grunn til bekymring?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
forfatteren av dystopien 1984?  Det er virkeligheten i Norge i dag,
takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Du kan beskytte deg&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
utlevering av informasjon.  Personlig bruker jeg Privacy Badger,
Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
tilsvarende.  Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen.  I
tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem bidrar til overvåkningen?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning.  Jeg laget et system
for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
Sivilforsvaret. Og det er mange flere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google.  De færreste
merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
utgjør.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan foregår det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
skal kjøres av brukerens nettleser.  De som tar i bruk Google
Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
Google Analytics.  Programmet trenger ikke være det samme for alle som
henter det fra Google.  Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk.  Dette instruerer det
omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
IP-adressen.  Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
for alle som snapper opp informasjonen underveis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
sendt til Google Analytics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
trafikk som passerte grensa til Sverige.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Og som
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver&quot;&gt;Datatilsynet
sa til Dagens Næringsliv i 2013&lt;/a&gt; kunne de vanskelig nekte bruk av
skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
Harbour»-avtale med USA.  De måtte derfor se bort fra
f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
vurderinger.  Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
masseovervåkning overstyrer slike avtaler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Nov 2015 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
regjeringen forteller at
«&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/&quot;&gt;TISA
vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder&lt;/a&gt;».
Det er mulig at det stemmer.  Men den gjør mye mer enn det.  Avtalen
forhandles i hemmelighet, og kun takket være
&lt;a href=&quot;https://wikileaks.org/tisa/&quot;&gt;Wikileaks&lt;/a&gt; er
utkast og biter kjent i offentligheten.  Det som er blitt kjent er
for eksempel at TISA kan
&lt;a href=&quot;https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml&quot;&gt;blokkere
myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
situasjoner&lt;/a&gt;, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
over egne datasystemer i slike tilfeller.  Den kan også
&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet&quot;&gt;blokkere
Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
personinformasjon ut av landet&lt;/a&gt;, hvilket Snowden-bekreftelsene har
dokumentert er svært problematisk.

&lt;p&gt;Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
allerede finnes en aktiv organisasjon,
&lt;a href=&quot;http://www.folkeaksjonenmottisa.no/&quot;&gt;Folkeaksjonen mot
TISA&lt;/a&gt;, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
Her må alle gode krefter jobbe sammen.  Jeg skal sende dem litt
penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Nov 2015 13:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In Norway, all government offices are required by law to keep a
list of every document or letter arriving and leaving their offices.
Internal notes should also be documented.  The document list (called a mail
journal - &quot;postjournal&quot; in Norwegian) is public information and thanks
to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
journal is available for everyone.  Most offices even publish the mail
journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages.  The state-level offices even have a shared web based search service (called
&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal -
OEP&lt;/a&gt;) to make it possible to search the entries in the list.  Not
all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
journal entries .&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In 2012 I came across a document in the mail journal for the
Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
piqued my interest.  The title of the document was
&quot;&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362&quot;&gt;Internet
Governance and how it affects national security&lt;/a&gt;&quot; (Norwegian:
&quot;Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet&quot;).  The
document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
&quot;Permanent Mission of Norway to the United Nations&quot;.  I asked for a
copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20,
letter c&lt;/a&gt;) and an explanation that the document was exempt because
of foreign policy interests as it contained information related to the
Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar.  I
was told the information in the document related to the ongoing
negotiation in the International Telecommunications Union (ITU).  The
explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
conference in Dubay discussing Internet Governance
(&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29&quot;&gt;World
Conference on International Telecommunications - WCIT-12&lt;/a&gt;) had just
ended,
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote&quot;&gt;reportedly
in chaos&lt;/a&gt; when USA walked out of the negotiations and 25 countries
including Norway refused to sign the new treaty.  It seemed
reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
&lt;a href=&quot;http://www.nkom.no/&quot;&gt;Norwegian Communications Authority&lt;/a&gt;
and the &lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/&quot;&gt;Ministry of
Transport and Communications&lt;/a&gt;.  This might be the reason the letter
was sent to the ministry.  As I was unable to find the document in the
mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
Geneva.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Three years later, I was still curious about the content of that
document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
over now.  This time
&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;I
asked both the Ministry of Transport and Communications as the
receiver&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;asked
the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender&lt;/a&gt; for a
copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
public.  The ministry upheld its rejection quoting the same law
reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
different clause
(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20
letter b&lt;/a&gt;), claiming that they were required to keep the
content of the document from the public because it contained
information given to Norway with the expressed or implied expectation
that the information should not be made public.  I asked the permanent
mission for an explanation, and was told that the document contained
an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
nations where the organiser of the meeting did not intend the content
of the meeting to be publicly known.  They explained that giving me a
copy might cause Norway to not get access to similar information in
the future and thus hurt the future foreign interests of Norway.  They
also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
the author of the document, they only got a copy of it, and because of
this had not listed it in their mail journal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Armed with this
knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
author of the document, now realising that it was not same as the
&quot;sender&quot; according to Ministry of Transport and Communications.  The
ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
the document.  According to
&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/&quot;&gt;a
government report&lt;/a&gt; the author was with the Permanent Mission of
Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
guessed that might be the office responsible for writing and sending
the report initially and
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu&quot;&gt;asked
them for a copy&lt;/a&gt; but I was obviously wrong as I was told that the
document was unknown to them and that the author did not work there
when the document was written.  Next, I asked the Permanent Mission of
Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
the Permanent Mission of Norway in Geneva.  The Foreign Ministry also
upheld its rejection, but told me that the person sending the document
to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
the Norwegian Embassy in Washington.  I do not know if this is the
same person as the author of the document.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I understand the situation correctly, someone capable of
inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
ITU negotiations on Internet Governance.  It is truly amazing what can
be derived from mere meta-data.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
And what exactly was said and done at the meeting?  Anyone know?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>