blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-02-18 10:40
   4
   5 <p>I serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
   7 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i en
   8 rekke år.</p>
   9
  10 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  11
  12 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
  13 Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990.
  14 Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning –
  15 musikk.</p>
  16
  17 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
  18 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
  19 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
  20 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
  21 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via
  22 nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av
  23 dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
  24
  25 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  26
  27 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
  28 var det boot disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video,
  29 gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga forelder med
  30 som pådriver, forsker og motivator for hele opplegget.  Selv ante jeg
  31 knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og
  32 fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne
  33 fungere.  Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er
  34 hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra
  35 høgskole/avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye
  36 Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt.
  37 Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet
  38 og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og
  39 vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk
  40 av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.  Da ville vi nok vært
  41 tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det
  42 ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i
  43 prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde
  44 tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.</p>
  45
  46 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  47
  48 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
  49 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en
  50 hardwarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man kan
  51 bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
  52 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
  53 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
  54 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
  55 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
  56 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
  57 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
  58 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
  59 samarbeid med andre.
  60
  61 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
  62 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
  63 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
  64
  65 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  66
  67 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
  68 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
  69 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
  70 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
  71 dette for enhver pris.</p>
  72
  73 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
  74 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
  75 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
  76 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
  77 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
  78 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
  79 sliter med uansett OS.</p>
  80
  81 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til Bzzware AS for assistanse i
  82 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
  83 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
  84 skrivere og annen daglig drift.</p>
  85
  86 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
  87 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
  88 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
  89 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
  90 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
  91 mer som krydder å regne.</p>
  92
  93 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre
  94 stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
  95 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
  96 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
  97 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
  98 en jungel å bevege seg i.</p>
  99
 100 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan
 101 krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
 102 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
 103 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin
 104 ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til
 105 skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk
 106 en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to
 107 nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen
 108 databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
 109
 110 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 111
 112 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
 113 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
 114 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke oppsatt hjemmeside. Det eneste som
 115 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
 116 innrømme at MAC er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
 117 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
 118 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehanling HETER
 119 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
 120 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
 121 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
 122 Bill G sine produkter.
 123
 124 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 125 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 126
 127 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
 128 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
 129 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
 130 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
 131 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
 132 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
 133 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
 134 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
 135 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>