blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
  24   <div class="date">2011-07-30 14:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
  27 are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
  28 than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
  29 problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
  30 is that it is not possible to recover a machine after switching to
  31 runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
  32 the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
  33 run into problems because some of the subsystems are activated before
  34 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
  35 machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
  36 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
  37 directories will increase the amount of scripts that can run in
  38 parallel during boot, and thus decrease the speed time.</p>
  39
  40 <p>So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
  41 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
  42 presented during a single user boot should go there.  Everything else
  43 should go into the numeric runlevels.  This means things like
  44 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
  45 the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
  46 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
  47 out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
  48 user and runlevel 1 better by moving it.</p>
  49
  50 <p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
  51 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
  52 need to have the network enabled before the single user login prompt
  53 is presented.</p>
  54
  55 <p>As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
  56 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
  57 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
  58 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
  59 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
  60 moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
  61 that the package system upgrade packages in the right order to keep
  62 the system state correct.  This will require some coordination when it
  63 comes to network related packages, but most of the packages with
  64 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
  65 on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
  66 package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
  67 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
  68 find time to push this forward.</p>
  69 </div>
  70   <div class="tags">
  71
  72
  73
  74    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
  75
  76   </div>
  77  </div>
  78  <div class="padding"></div>
  79
  80  <div class="entry">
  81   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
  82   <div class="date">2011-07-29 08:10</div>
  83   <div class="body">
  84 <p>While at Debconf11, I have several times during discussions
  85 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
  86 desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
  87 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
  88 issues.</p>
  89
  90 <p>I suspect these four missing features are not very hard to
  91 implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
  92 do this in Debian we would have a source.</p>
  93
  94 <ol>
  95
  96 <li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
  97 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
  98 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
  99 tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
 100 through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
 101 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
 102 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
 103 Debian.</li>
 104
 105 <li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
 106 plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
 107 currently have a handler for, it will ask the user if the system
 108 should search for a package that would add support for this MIME type,
 109 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
 110 advertising the MIME type in their control file (visible in the
 111 Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
 112 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
 113 type.  If the package require the user to accept some non-free
 114 license, this is explained to the user.  The entire process make it
 115 more clear to the user why something do not work in the browser, and
 116 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
 117 not the browser for any missing features.</li>
 118
 119 <li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
 120 handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
 121 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
 122 should search for a package that would add support for it.  This
 123 happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
 124 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
 125 plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
 126 gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
 127 the codecs that are present from the APT archives available, while
 128 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
 129
 130 <li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
 131 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
 132 start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
 133 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
 134 know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
 135 latter behaviour.</li>
 136
 137 </ol>
 138
 139 <p>There are other nice features as well, like the simplified suite
 140 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
 141 it do not matter much.</p>
 142
 143 <p>I really hope we could get these features in place for the next
 144 Debian release.  It would require the coordinated effort of several
 145 maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 146 </div>
 147   <div class="tags">
 148
 149
 150
 151    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 152
 153   </div>
 154  </div>
 155  <div class="padding"></div>
 156
 157  <div class="entry">
 158   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
 159   <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
 160   <div class="body">
 161 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 162 personer er en tidligere styreleder i
 163 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 164 fra starten av
 165 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 166
 167 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 168
 169 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 170 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 171 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 172 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 173 helhet.</p>
 174
 175 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 176
 177 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 178 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 179 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 180
 181 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 182
 183 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
 184 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
 185 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
 186 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
 187 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
 188 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
 189
 190 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 191
 192 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
 193 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
 194 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
 195 utfordringer.</p>
 196
 197 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
 198 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
 199 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
 200 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
 201 løsningen.</p>
 202
 203 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
 204 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
 205 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
 206 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
 207 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
 208 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
 209 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
 210
 211 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
 212 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
 213 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
 214 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
 215 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
 216 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
 217 utfordring også for andre plattformer.</p>
 218
 219 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
 220 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
 221 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
 222 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
 223 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
 224 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
 225 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
 226 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
 227 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
 228 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
 229 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
 230 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
 231 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
 232 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
 233 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
 234 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
 235
 236 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 237
 238 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
 239 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
 240 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
 241 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
 242 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
 243 Kontact, Kopete, Amarok,
 244 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
 245 rsync, backuppc m.m.</p>
 246
 247 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 248 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 249
 250 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
 251
 252 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
 253 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
 254 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
 255 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
 256 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
 257 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
 258
 259 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
 260 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 261 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 262
 263 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
 264 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
 265 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 266 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 267 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 268 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 269 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
 270 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
 271 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 272 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 273 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
 274 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
 275 sidelinjen.</p>
 276 </div>
 277   <div class="tags">
 278
 279
 280
 281    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 282
 283   </div>
 284  </div>
 285  <div class="padding"></div>
 286
 287  <div class="entry">
 288   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
 289   <div class="date">2011-07-26 12:25</div>
 290   <div class="body">
 291 <p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
 292 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
 293 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
 294 years) because it is the latest stable Debian release which should get
 295 security support for a few years.</p>
 296
 297 <p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
 298 that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
 299 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
 300 their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
 301 in their own country using only Debian packages.  The list of modules
 302 missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
 303 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
 304 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
 305 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
 306 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
 307 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
 308 easier in the future.</p>
 309
 310 <p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
 311 installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
 312 and 'dpkg -i' to install the resulting package.  But this leave me
 313 with the responsibility of tracking security problems, which I really
 314 do not have time for.</p>
 315 </div>
 316   <div class="tags">
 317
 318
 319
 320    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>.
 321
 322   </div>
 323  </div>
 324  <div class="padding"></div>
 325
 326  <div class="entry">
 327   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a></div>
 328   <div class="date">2011-07-23 10:45</div>
 329   <div class="body">
 330 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
 331 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
 332 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
 333 jeg kjenner har klart seg.</p>
 334
 335 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
 336 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
 337 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
 338 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
 339 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
 340 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
 341 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
 342 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
 343 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
 344 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
 345 kriminelt).</p>
 346
 347 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
 348 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
 349 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
 350 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
 351 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
 352 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
 353 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
 354 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
 355 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
 356 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
 357 </div>
 358   <div class="tags">
 359
 360
 361
 362    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 363
 364   </div>
 365  </div>
 366  <div class="padding"></div>
 367
 368  <div class="entry">
 369   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a></div>
 370   <div class="date">2011-07-22 21:55</div>
 371   <div class="body">
 372 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
 373 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
 374 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
 375 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
 376 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
 377 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
 378 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
 379 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
 380 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
 381 </div>
 382   <div class="tags">
 383
 384
 385
 386    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 387
 388   </div>
 389  </div>
 390  <div class="padding"></div>
 391
 392  <div class="entry">
 393   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a></div>
 394   <div class="date">2011-07-21 12:10</div>
 395   <div class="body">
 396 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
 397 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
 398 siden
 399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
 400 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
 401 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
 402 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
 403 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
 404
 405 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
 406 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
 407 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
 408 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
 409 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
 410 datasettene kan brukes.</p>
 411
 412 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
 413 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
 414 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
 415 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
 416 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
 417 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
 418 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
 419 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
 420 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
 421 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
 422 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
 423 men har ikke funnet tid til det.</p>
 424
 425 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
 426 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
 427 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
 428 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
 429 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
 430 </div>
 431   <div class="tags">
 432
 433
 434
 435    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 436
 437   </div>
 438  </div>
 439  <div class="padding"></div>
 440
 441  <div class="entry">
 442   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html">Free Software vs. proprietary softare...</a></div>
 443   <div class="date">2011-06-20 12:50</div>
 444   <div class="body">
 445 <p>Reading
 446 <a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the
 447 thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting
 448 parts of the
 449 <a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a>
 450 and
 451 <a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft
 452 Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates
 453 quite well why I stay away from software with EULAs.  Whenever I take
 454 the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p>
 455 </div>
 456   <div class="tags">
 457
 458
 459
 460    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 461
 462   </div>
 463  </div>
 464  <div class="padding"></div>
 465
 466  <div class="entry">
 467   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a></div>
 468   <div class="date">2011-06-18 01:00</div>
 469   <div class="body">
 470 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
 471 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
 472 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
 473 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
 474 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
 475 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
 476 eiendommen.</p>
 477
 478 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
 479 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
 480 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
 481 å gjøre et geometrisk søk.
 482
 483 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
 484 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
 485
 486 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
 487 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
 488
 489 <blockquote><pre>
 490 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
 491 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
 492 %
 493 </pre></blockquote>
 494
 495 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
 496 eiendom basert på koordinat:</p>
 497
 498 <blockquote><pre>
 499 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
 500 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
 501 %
 502 </pre></blockquote>
 503
 504 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
 505 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
 506 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
 507 en HTML-side med informasjon:</p>
 508
 509 <blockquote><pre>
 510 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
 511 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
 512 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
 513     &lt;head>
 514         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
 515 [...]
 516 </pre></blockquote>
 517
 518 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
 519 dokumentert og tilgjengelig på
 520 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
 521 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
 522 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
 523 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
 524
 525 <blockquote><pre>
 526 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
 527   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
 528 [...]
 529 %
 530 </pre></blockquote>
 531
 532 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
 533 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
 534 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
 535 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
 536 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
 537 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
 538 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
 539 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
 540 form.</p>
 541
 542 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
 543 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
 544 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
 545
 546 <blockquote><pre>
 547 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
 548 [...]
 549 %
 550 </pre></blockquote>
 551
 552 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
 553 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
 554 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
 555 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
 556
 557 </div>
 558   <div class="tags">
 559
 560
 561
 562    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 563
 564   </div>
 565  </div>
 566  <div class="padding"></div>
 567
 568  <div class="entry">
 569   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a></div>
 570   <div class="date">2011-05-21 12:50</div>
 571   <div class="body">
 572 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
 573 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
 574 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
 575 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
 576 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
 577 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
 578 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
 579 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
 580 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
 581 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
 582 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
 583 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
 584 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
 585 kortene.</p>
 586
 587 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
 588 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
 589 offentlige bør skrinlegges.</p>
 590 </div>
 591   <div class="tags">
 592
 593
 594
 595    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 596
 597   </div>
 598  </div>
 599  <div class="padding"></div>
 600
 601  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 602
 603 <div id="sidebar">
 604
 605
 606
 607
 608
 609 <h2>Archive</h2>
 610 <ul>
 611
 612 <li>2011
 613 <ul>
 614
 615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 616
 617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 618
 619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 620
 621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 622
 623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 624
 625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 626
 627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 628
 629 </ul></li>
 630
 631 <li>2010
 632 <ul>
 633
 634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 635
 636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 637
 638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 639
 640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 641
 642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 643
 644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 645
 646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 647
 648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 649
 650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 651
 652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 653
 654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 655
 656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 657
 658 </ul></li>
 659
 660 <li>2009
 661 <ul>
 662
 663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 664
 665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 666
 667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 668
 669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 670
 671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 672
 673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 674
 675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 676
 677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 678
 679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 680
 681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 686
 687 </ul></li>
 688
 689 <li>2008
 690 <ul>
 691
 692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 693
 694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 695
 696 </ul></li>
 697
 698 </ul>
 699
 700
 701
 702 <h2>Tags</h2>
 703 <ul>
 704
 705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 706
 707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 708
 709  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 710
 711  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 712
 713  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (11)</a></li>
 714
 715  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (52)</a></li>
 716
 717  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
 718
 719  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 720
 721  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (94)</a></li>
 722
 723  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 724
 725  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 726
 727  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 728
 729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 730
 731  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 732
 733  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 734
 735  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 736
 737  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 738
 739  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (129)</a></li>
 740
 741  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (118)</a></li>
 742
 743  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 744
 745  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
 746
 747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (40)</a></li>
 748
 749  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 750
 751  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 752
 753  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 754
 755  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 756
 757  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 758
 759  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 760
 761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 762
 763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 764
 765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
 766
 767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 768
 769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
 770
 771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 772
 773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 774
 775 </ul>
 776
 777 </div>
 778
 779 <p style="text-align: right">
 780 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 781 </p>
 782 </body>
 783 </html>