blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
  24       <div class="date">16th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
  26 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
  27 Akershus</a> bruker kart fra
  28 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
  29 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
  30 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
  31 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
  32 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
  33 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
  34 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
  35 det.</p>
  36
  37 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
  38 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
  39 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
  40 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
  41 </div>
  42       <div class="tags">
  43
  44
  45         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  46
  47
  48       </div>
  49     </div>
  50     <div class="padding"></div>
  51
  52     <div class="entry">
  53       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
  54       <div class="date">15th September 2012</div>
  55       <div class="body"><p>After the
  56 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
  57 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
  58 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
  59 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
  60 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
  61 area.  A non-"working group" mailing list
  62 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
  63 was
  64 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
  65 formal working group should be formed.</p>
  66
  67 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
  68 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
  69 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
  70 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
  71 that it so far (as far as I can remember) only have produced
  72 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
  73 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
  74 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
  75
  76 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
  77 join this work to standardise a royalty free video codec within
  78 IETF.</p>
  79 </div>
  80       <div class="tags">
  81
  82
  83         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  84
  85
  86       </div>
  87     </div>
  88     <div class="padding"></div>
  89
  90     <div class="entry">
  91       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
  92       <div class="date">12th September 2012</div>
  93       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
  94 publication of of
  95 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
  96 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
  97 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
  98 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
  99 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 100 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 101 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 102 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 103 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 104 multimedia content on the Internet.</p>
 105
 106 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 107 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 108 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 109 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 110
 111 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 112 you want to learn more about the solution.</p>
 113 </div>
 114       <div class="tags">
 115
 116
 117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 118
 119
 120       </div>
 121     </div>
 122     <div class="padding"></div>
 123
 124     <div class="entry">
 125       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 126       <div class="date">11th September 2012</div>
 127       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 128 ute på høring, og
 129 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 130 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 131 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 132 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 133 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 134 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 135 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 136 kan ha valg over Internet.</p>
 137
 138 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 139 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 140 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 141 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 142 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 143 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 144
 145 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 146 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 147 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 148
 149 <blockquote>
 150 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 151 stemmegivning</strong></p>
 152
 153 <p>Petter Reinholdtsen
 154 <br>Leder i foreningen NUUG
 155 <br>2006-09-30</p>
 156
 157 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 158 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 159 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 160 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 161 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 162
 163 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 164 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 165 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 166 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 167 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 168
 169 <ul>
 170
 171 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 172 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 173 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 174 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 175 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 176 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 177 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 178 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 179
 180 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 181 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 182 gang.</li>
 183
 184 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 185 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 186 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 187 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 188 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 189 måte.</li>
 190
 191 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 192 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 193
 194 </ul>
 195
 196 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 197 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 198
 199 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 200 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 201 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 202 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 203 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 204 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 205 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 206 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 207 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 208 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 209 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 210 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 211 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 212 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 213 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 214 kontrolleres på nytt.</p>
 215
 216 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 217 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 218 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 219 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 220 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 221 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 222 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 223 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 224 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 225 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 226 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 227 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 228 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 229 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 230 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 231 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 232 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 233 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 234 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 235 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 236 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 237 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 238
 239 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 240
 241 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 242 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 243 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 244 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 245 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 246 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 247 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 248 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 249 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 250 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 251 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 252 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 253
 254 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 255 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 256 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 257 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 258 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 259
 260 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 261
 262 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 263 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 264 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 265 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 266 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 267 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 268 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 269 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 270 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 271 USA.</p>
 272
 273 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 274 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 275 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 276 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 277 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 278 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 279 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 280 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 281 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 282 problemene.</p>
 283
 284 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 285
 286 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 287 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 288 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 289 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 290 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 291 fri programvare.</p>
 292
 293 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 294 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 295 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 296 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 297 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 298 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 299 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 300 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 301 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 302 et fri programvaresystem.</p>
 303
 304 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 305 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 306 bør vurderes nøye.</p>
 307
 308 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 309 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 310 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 311 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 312 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 313 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 314 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 315 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 316 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 317 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 318 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 319 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 320 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 321 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 322 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 323
 324 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 325 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 326 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 327 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 328 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 329 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 330
 331 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 332 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 333 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 334 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 335
 336 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 337 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 338 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 339 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 340 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 341 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 342 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 343 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 344 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 345 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 346 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 347 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 348 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 349 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 350
 351 <p><strong>Referanser</strong></p>
 352
 353 <ul>
 354
 355 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 356 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 357 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 358 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 359
 360 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 361 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 362
 363 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 364 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 365
 366 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 367 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 368
 369 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 370 elektroniske valgsystemer må være
 371 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 372
 373 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 374 elektronisk stemmegivingssystem
 375 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 376
 377 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 378 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 379
 380 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 381 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 382 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 383 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 384
 385 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 386 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 387
 388 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 389 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 390 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 391 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 392
 393 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 394 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 395 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 396
 397 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 398
 399 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 400
 401 </ul>
 402 </blockquote>
 403
 404 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 405 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 406 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 407 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 408 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 409 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 410 </div>
 411       <div class="tags">
 412
 413
 414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 415
 416
 417       </div>
 418     </div>
 419     <div class="padding"></div>
 420
 421     <div class="entry">
 422       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 423       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 424       <div class="body"><p>As I
 425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 426 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 427 years ago, and today I finally found time to create a public
 428 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 429 repository for the project</a>.</p>
 430
 431 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 432 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 433 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 434 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 435
 436 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 437 PostScript formats at
 438 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 439 Science Songbook</a>.</p>
 440 </div>
 441       <div class="tags">
 442
 443
 444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 445
 446
 447       </div>
 448     </div>
 449     <div class="padding"></div>
 450
 451     <div class="entry">
 452       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 453       <div class="date">24th August 2012</div>
 454       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 455 Piratparti er
 456 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 457 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 458 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 459 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 460 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 461 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 462
 463 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 464 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 465 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 466 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 467 har laget og publisert
 468 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 469 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 470 i.</p>
 471
 472 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 473 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 474 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 475 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 476 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 477 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 478 haster med å få gjort.</p>
 479
 480 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 481 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 482 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 483 andre til å signere er det
 484 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 485 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 486 bare å sette igang!</p>
 487 </div>
 488       <div class="tags">
 489
 490
 491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 492
 493
 494       </div>
 495     </div>
 496     <div class="padding"></div>
 497
 498     <div class="entry">
 499       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 500       <div class="date">23rd August 2012</div>
 501       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 502 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 503 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 504 revisit the great site
 505 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 506 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 507 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 508 </div>
 509       <div class="tags">
 510
 511
 512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 513
 514
 515       </div>
 516     </div>
 517     <div class="padding"></div>
 518
 519     <div class="entry">
 520       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 521       <div class="date">17th August 2012</div>
 522       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 523 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 524 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 525 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 526 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 527 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 528 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 529 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 530 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 531 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 532 summer I
 533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 534 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 535 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 536
 537 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 538 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 539 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 540 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 541 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 542 progress:</p>
 543
 544 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 545
 546 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 547 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 548 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 549 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 550 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 551 english version of the docbook source.</p>
 552
 553 <p>There is still need for translators and people with docbook
 554 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 555 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 556 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 557 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 558 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 559 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 560 project files currently available from <a
 561 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 562
 563 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 564 the updated
 565 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 566 and
 567 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 568 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 569 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 570 saw no point in linking to that version.</p>
 571 </div>
 572       <div class="tags">
 573
 574
 575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 576
 577
 578       </div>
 579     </div>
 580     <div class="padding"></div>
 581
 582     <div class="entry">
 583       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
 584       <div class="date">16th August 2012</div>
 585       <div class="body"><p>I dag fyller
 586 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 587 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 588 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 589 </div>
 590       <div class="tags">
 591
 592
 593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 594
 595
 596       </div>
 597     </div>
 598     <div class="padding"></div>
 599
 600     <div class="entry">
 601       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
 602       <div class="date">15th August 2012</div>
 603       <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 604 et flott oppslag om bruken av
 605 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 606 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 607 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 608 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 609 vært vellykket.</p>
 610
 611 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 612 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 613 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 614 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 615
 616 <blockquote>
 617 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 618   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 619   Fedreheim."
 620 </blockquote>
 621
 622 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 623 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 624 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 625
 626 <blockquote>
 627
 628 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 629 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 630 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 631 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 632 i nord."
 633
 634 </blockquote>
 635
 636 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 637
 638 <blockquote>
 639 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 640   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 641   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 642   grønn IT, miljøvennlig IT."
 643 </blockquote>
 644
 645 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 646 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 647 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 648 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 649 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 650 via
 651 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 652
 653 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 654 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 655 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 656 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 657 </div>
 658       <div class="tags">
 659
 660
 661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 662
 663
 664       </div>
 665     </div>
 666     <div class="padding"></div>
 667
 668     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 669     <div id="sidebar">
 670
 671
 672
 673 <h2>Archive</h2>
 674 <ul>
 675
 676 <li>2012
 677 <ul>
 678
 679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 680
 681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (5)</a></li>
 696
 697 </ul></li>
 698
 699 <li>2011
 700 <ul>
 701
 702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 703
 704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 707
 708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 723
 724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 725
 726 </ul></li>
 727
 728 <li>2010
 729 <ul>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 754
 755 </ul></li>
 756
 757 <li>2009
 758 <ul>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 781
 782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 783
 784 </ul></li>
 785
 786 <li>2008
 787 <ul>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 792
 793 </ul></li>
 794
 795 </ul>
 796
 797
 798
 799 <h2>Tags</h2>
 800 <ul>
 801
 802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 803
 804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 805
 806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 807
 808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 809
 810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 811
 812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 813
 814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 815
 816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 817
 818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 819
 820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 821
 822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 823
 824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (150)</a></li>
 825
 826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 827
 828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 829
 830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 831
 832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 833
 834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 835
 836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 837
 838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 839
 840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 841
 842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 843
 844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 845
 846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (195)</a></li>
 847
 848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 893
 894 </ul>
 895
 896
 897     </div>
 898     <p style="text-align: right">
 899  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 900 </p>
 901
 902   </body>
 903 </html>