blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         16th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>Veldig morsomt å se at
  33 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
  34 Akershus</a> bruker kart fra
  35 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
  36 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
  37 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
  38 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
  39 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
  40 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
  41 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
  42 det.</p>
  43
  44 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
  45 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
  46 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
  47 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
  48
  49       </div>
  50       <div class="tags">
  51
  52
  53         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  54
  55
  56       </div>
  57     </div>
  58     <div class="padding"></div>
  59
  60     <div class="entry">
  61       <div class="title">
  62         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a>
  63       </div>
  64       <div class="date">
  65         15th September 2012
  66       </div>
  67       <div class="body">
  68         <p>After the
  69 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
  70 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
  71 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
  72 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
  73 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
  74 area.  A non-"working group" mailing list
  75 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
  76 was
  77 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
  78 formal working group should be formed.</p>
  79
  80 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
  81 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
  82 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
  83 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
  84 that it so far (as far as I can remember) only have produced
  85 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
  86 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
  87 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
  88
  89 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
  90 join this work to standardise a royalty free video codec within
  91 IETF.</p>
  92
  93       </div>
  94       <div class="tags">
  95
  96
  97         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  98
  99
 100       </div>
 101     </div>
 102     <div class="padding"></div>
 103
 104     <div class="entry">
 105       <div class="title">
 106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
 107       </div>
 108       <div class="date">
 109         12th September 2012
 110       </div>
 111       <div class="body">
 112         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 113 publication of of
 114 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 115 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 116 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 117 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 118 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 119 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 120 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 121 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 122 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 123 multimedia content on the Internet.</p>
 124
 125 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 126 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 127 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 128 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 129
 130 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 131 you want to learn more about the solution.</p>
 132
 133       </div>
 134       <div class="tags">
 135
 136
 137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 138
 139
 140       </div>
 141     </div>
 142     <div class="padding"></div>
 143
 144     <div class="entry">
 145       <div class="title">
 146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 147       </div>
 148       <div class="date">
 149         11th September 2012
 150       </div>
 151       <div class="body">
 152         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 153 ute på høring, og
 154 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 155 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 156 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 157 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 158 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 159 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 160 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 161 kan ha valg over Internet.</p>
 162
 163 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 164 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 165 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 166 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 167 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 168 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 169
 170 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 171 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 172 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 173
 174 <blockquote>
 175 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 176 stemmegivning</strong></p>
 177
 178 <p>Petter Reinholdtsen
 179 <br>Leder i foreningen NUUG
 180 <br>2006-09-30</p>
 181
 182 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 183 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 184 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 185 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 186 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 187
 188 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 189 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 190 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 191 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 192 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 193
 194 <ul>
 195
 196 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 197 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 198 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 199 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 200 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 201 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 202 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 203 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 204
 205 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 206 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 207 gang.</li>
 208
 209 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 210 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 211 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 212 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 213 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 214 måte.</li>
 215
 216 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 217 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 218
 219 </ul>
 220
 221 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 222 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 223
 224 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 225 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 226 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 227 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 228 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 229 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 230 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 231 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 232 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 233 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 234 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 235 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 236 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 237 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 238 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 239 kontrolleres på nytt.</p>
 240
 241 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 242 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 243 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 244 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 245 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 246 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 247 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 248 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 249 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 250 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 251 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 252 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 253 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 254 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 255 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 256 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 257 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 258 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 259 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 260 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 261 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 262 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 263
 264 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 265
 266 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 267 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 268 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 269 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 270 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 271 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 272 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 273 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 274 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 275 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 276 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 277 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 278
 279 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 280 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 281 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 282 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 283 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 284
 285 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 286
 287 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 288 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 289 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 290 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 291 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 292 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 293 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 294 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 295 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 296 USA.</p>
 297
 298 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 299 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 300 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 301 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 302 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 303 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 304 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 305 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 306 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 307 problemene.</p>
 308
 309 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 310
 311 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 312 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 313 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 314 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 315 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 316 fri programvare.</p>
 317
 318 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 319 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 320 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 321 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 322 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 323 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 324 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 325 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 326 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 327 et fri programvaresystem.</p>
 328
 329 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 330 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 331 bør vurderes nøye.</p>
 332
 333 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 334 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 335 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 336 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 337 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 338 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 339 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 340 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 341 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 342 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 343 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 344 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 345 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 346 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 347 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 348
 349 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 350 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 351 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 352 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 353 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 354 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 355
 356 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 357 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 358 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 359 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 360
 361 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 362 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 363 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 364 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 365 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 366 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 367 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 368 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 369 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 370 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 371 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 372 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 373 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 374 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 375
 376 <p><strong>Referanser</strong></p>
 377
 378 <ul>
 379
 380 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 381 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 382 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 383 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 384
 385 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 386 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 387
 388 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 389 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 390
 391 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 392 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 393
 394 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 395 elektroniske valgsystemer må være
 396 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 397
 398 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 399 elektronisk stemmegivingssystem
 400 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 401
 402 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 403 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 404
 405 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 406 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 407 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 408 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 409
 410 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 411 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 412
 413 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 414 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 415 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 416 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 417
 418 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 419 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 420 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 421
 422 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 423
 424 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 425
 426 </ul>
 427 </blockquote>
 428
 429 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 430 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 431 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 432 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 433 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 434 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 435
 436       </div>
 437       <div class="tags">
 438
 439
 440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 441
 442
 443       </div>
 444     </div>
 445     <div class="padding"></div>
 446
 447     <div class="entry">
 448       <div class="title">
 449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 450       </div>
 451       <div class="date">
 452          7th September 2012
 453       </div>
 454       <div class="body">
 455         <p>As I
 456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 457 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 458 years ago, and today I finally found time to create a public
 459 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 460 repository for the project</a>.</p>
 461
 462 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 463 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 464 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 465 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 466
 467 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 468 PostScript formats at
 469 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 470 Science Songbook</a>.</p>
 471
 472       </div>
 473       <div class="tags">
 474
 475
 476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 477
 478
 479       </div>
 480     </div>
 481     <div class="padding"></div>
 482
 483     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 484     <div id="sidebar">
 485
 486
 487
 488 <h2>Archive</h2>
 489 <ul>
 490
 491 <li>2012
 492 <ul>
 493
 494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 495
 496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 497
 498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 499
 500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 501
 502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 503
 504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 505
 506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 507
 508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 509
 510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (5)</a></li>
 511
 512 </ul></li>
 513
 514 <li>2011
 515 <ul>
 516
 517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 518
 519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 520
 521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 522
 523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 524
 525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 526
 527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 528
 529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 530
 531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 532
 533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 534
 535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 536
 537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 538
 539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 540
 541 </ul></li>
 542
 543 <li>2010
 544 <ul>
 545
 546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 547
 548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 549
 550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 551
 552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 553
 554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 555
 556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 557
 558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 559
 560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 561
 562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 563
 564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 565
 566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 567
 568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 569
 570 </ul></li>
 571
 572 <li>2009
 573 <ul>
 574
 575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 576
 577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 578
 579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 580
 581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 582
 583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 584
 585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 586
 587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 588
 589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 590
 591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 592
 593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 594
 595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 596
 597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 598
 599 </ul></li>
 600
 601 <li>2008
 602 <ul>
 603
 604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 605
 606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 607
 608 </ul></li>
 609
 610 </ul>
 611
 612
 613
 614 <h2>Tags</h2>
 615 <ul>
 616
 617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 618
 619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 620
 621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 622
 623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 624
 625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 626
 627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 628
 629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 630
 631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 632
 633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 634
 635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 636
 637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 638
 639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (150)</a></li>
 640
 641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 642
 643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 644
 645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 646
 647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 648
 649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 650
 651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 652
 653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 654
 655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 656
 657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 658
 659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 660
 661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (195)</a></li>
 662
 663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 664
 665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 666
 667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 668
 669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 670
 671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 672
 673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 674
 675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 676
 677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 678
 679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 680
 681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 682
 683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 684
 685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 686
 687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 688
 689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 690
 691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 692
 693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 694
 695  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 696
 697  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 698
 699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 700
 701  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 702
 703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 704
 705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 706
 707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 708
 709 </ul>
 710
 711
 712     </div>
 713     <p style="text-align: right">
 714  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 715 </p>
 716
 717   </body>
 718 </html>