1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from January
2009</title>
5 <description>Entries from January
2009</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
16 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
17 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
18 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
19 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
20 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
22 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
23 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
24 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
25 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
26 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
27 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
29 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
30 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
31 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
32 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
33 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
34 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
35 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
36 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
39 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
41 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
44 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
45 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
46 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
48 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
49 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
50 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
52 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
53 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
54 bruke den uten begresninger.
</li
>
55 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
56 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
57 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
59 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
60 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
61 produkter basert på standarden.
</p
>
64 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
69 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
70 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
71 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
72 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
73 <description><p
>Kom over
74 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
75 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
76 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
77 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
78 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
79 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
80 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
81 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
83 <p
>Innlegget minner meg på
84 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
85 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
86 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
87 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
88 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
90 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
96 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
97 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
98 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
99 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
100 <description><p
>I går publiserte
101 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
102 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
103 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
104 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
105 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
106 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
107 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
109 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
110 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
111 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
112 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
117 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
120 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
121 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
122 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
123 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
124 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
126 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
127 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
128 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
129 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
130 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
131 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
132 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
133 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
134 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
135 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
136 opphavsrettsloven.
</p
>
138 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
139 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
140 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
141 slike lesere.
</p
>
143 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
144 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
145 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
146 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
147 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
148 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
149 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
150 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
151 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
152 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
153 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
154 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
155 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
157 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
158 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
159 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
160 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
161 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
162 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
163 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
164 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
165 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
166 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
167 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
168 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
169 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
170 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
171 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
172 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
173 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
175 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
176 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
177 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
178 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
179 innholdet hvis de endres):
</p
>
181 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
182 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
183 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
184 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
185 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
186 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
187 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
188 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
189 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
190 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
191 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
192 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
193 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
194 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
195 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
196 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
198 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
199 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
200 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
201 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
202 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
203 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
204 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
205 strid med kriteriene for Free Software
206 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
208 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
209 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
211 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
212 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
213 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
214 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
215 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
216 og endrer på betingelsene.
</p
>
221 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
224 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
225 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
226 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
227 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
228 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
229 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
230 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
231 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
232 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
233 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
234 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
235 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
236 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
237 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
238 finding the best options is a major challenge.
</p
>
240 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
241 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
242 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
243 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
244 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
245 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
246 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
247 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
248 for several minutes for the downloading to finish. When the download
249 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
250 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
251 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
252 to get a play button to pres to start the video. Adding
253 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
254 test version of Opera, and that future implementations of the
255 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
256 playing when the download is done.
</p
>
258 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
259 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
260 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
263 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
264 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
265 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
266 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
271 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
274 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
275 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
276 med en norsk utgave av
277 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
278 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
279 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
280 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
281 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
282 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
283 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
284 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
285 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
286 til ny funksjonalitet.
287 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
288 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
289 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
290 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
291 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
292 med dem. Dette blir bra.
</p
>
297 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
300 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
301 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
302 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
303 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
304 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
305 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
306 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
307 er skammelig.
</p
>
309 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
310 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
311 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
312 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
313 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
314 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
315 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
316 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
317 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
318 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
319 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
320 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
321 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
322 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
324 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
325 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
326 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
327 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
328 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
329 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
330 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
331 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
332 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
333 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
334 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
335 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
336 motsatte er bevist.
</p
>
338 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
339 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
340 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
341 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
342 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
343 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
344 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
345 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
348 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
349 kontanter for noen dager siden.
</p
>
354 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
357 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
358 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
359 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
362 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
363 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
364 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
365 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
366 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
367 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
368 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
369 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
370 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
371 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
372 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
374 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
375 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
376 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
377 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
378 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
380 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
381 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
382 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
383 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
384 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
385 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
386 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
387 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
388 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
389 når rammen begynner å ta form.
</p
>
391 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
392 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
393 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
394 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
395 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
396 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
projects / homepage.git / blob