blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
  24       <div class="date">27th May 2012</div>
  25       <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
  26 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  27 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
  28 up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles.  His name was Ralf
  29 Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor
  30 since then, helping to make sure the
  31 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
  32 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
  33
  34 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  35
  36 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
  37 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
  38 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
  39 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
  40 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
  41 our computer network.</p>
  42
  43 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
  44 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
  45 (4 months).</p>
  46
  47 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
  48 project?</strong></p>
  49
  50 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
  51 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
  52 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
  53 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
  54 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
  55 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
  56 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
  57 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
  58 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
  59 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
  60 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
  61 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
  62 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
  63 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
  64
  65 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
  66 Edu?</strong></p>
  67
  68 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
  69 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
  70 the network layout, you can easily roll out an entire educational
  71 computer infrastructure, from just one installation media. As only
  72 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
  73 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
  74 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
  75 administration costs tend towards zero.</p>
  76
  77 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
  78 Edu?</strong></p>
  79
  80 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
  81 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
  82 budget might buy new hardware with components that are not yet
  83 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
  84 office packages or desktop environments.  These schools have the
  85 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
  86 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
  87 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
  88 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
  89 within the new setting of the version to come. During this process,
  90 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
  91 i.e. harder to understand for novices.</p>
  92
  93 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
  94
  95 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
  96 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
  97 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
  98
  99 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 100 get schools to use free software?</strong></p>
 101
 102 <p><ol>
 103
 104 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 105 people really "own" their hardware, to make them understand the
 106 difference between proprietary software products, and free software
 107 developing.</li>
 108
 109 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 110 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 111 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 112 privilege is left to private schools which have consequently a large
 113 share among German Skolelinux schools.</li>
 114
 115 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 116 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 117 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 118
 119 <li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses
 120 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 121 general concept should get expanded to free educational content to be
 122 shared world wide (school books e.g.).</li>
 123
 124 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 125 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 126 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 127
 128 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 129
 130 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 131 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 132 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 133 keep sending documents in ODF formats.</li>
 134
 135 </ol></p>
 136 </div>
 137       <div class="tags">
 138
 139
 140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 141
 142
 143       </div>
 144     </div>
 145     <div class="padding"></div>
 146
 147     <div class="entry">
 148       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
 149       <div class="date">26th May 2012</div>
 150       <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 151 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 152 government.  I just sent him an email to let him know that his
 153 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 154 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
 155
 156 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
 157 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
 158 comment:</p>
 159
 160 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
 161 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
 162 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
 163 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
 164 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
 165 </blockquote></p>
 166
 167 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 168 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 169 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 170 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 171 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 172 existing document need to be converted from one of the MS Office
 173 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 174 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 175 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 176 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 177 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 178 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 179 of wasted effort.</p>
 180
 181 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 182 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 183 minutes converting to ODF. :)</p>
 184
 185 <p>See
 186 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
 187 and
 188 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
 189 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
 190 </blockquote></p>
 191 </div>
 192       <div class="tags">
 193
 194
 195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 196
 197
 198       </div>
 199     </div>
 200     <div class="padding"></div>
 201
 202     <div class="entry">
 203       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
 204       <div class="date">21st May 2012</div>
 205       <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 206 standardkatalog v3.1 blitt
 207 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
 208 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
 209 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
 210 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 211 er
 212 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
 213 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 214 med sin blinde kone blant annet
 215 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
 216 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
 217
 218 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
 219 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 220 grunnlag:</p>
 221
 222 <p><blockquote>
 223 <p>Bruk av fri programvare
 224
 225 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 226 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
 227 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 228 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 229 universelt utformet."</p>
 230
 231 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 232 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 233 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 234 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 235 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 236 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
 237
 238 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 239 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 240 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 241 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 242 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 243 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 244 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 245 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 246 programvareleverandør/produsent.</p>
 247
 248 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 249 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 250 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
 251
 252 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 253 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 254 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 255 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 256 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 257 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 258 hjelpemiddelprogramvare.</p>
 259
 260 </blockquote></p>
 261
 262 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 263 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 264 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 265 fungerer fint også for blinde.</p>
 266
 267 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 268 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
 269 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
 270 utmerket for blinde.</p>
 271 </div>
 272       <div class="tags">
 273
 274
 275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 276
 277
 278       </div>
 279     </div>
 280     <div class="padding"></div>
 281
 282     <div class="entry">
 283       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
 284       <div class="date">20th May 2012</div>
 285       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 286 musiker og mannen bak
 287 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 288 i Rosegarden</a>
 289 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 290 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 291 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 292 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 293 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 294 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 295
 296 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 297
 298 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 299 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 300 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 301 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 302 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 303 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 304 musikkundervisning.</p>
 305
 306 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 307 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 308
 309 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 310 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 311 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 312 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 313 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 314 dette operativsystemet.</p>
 315
 316 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 317
 318 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 319 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 320 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 321 Skolelinuxprosjektet.</p>
 322
 323 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 324
 325 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 326 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 327 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 328 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 329 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 330
 331 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 332
 333 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 334 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 335 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 336
 337 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 338 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 339 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 340 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 341 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 342 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 343 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 344 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 345 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 346 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 347 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 348 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 349
 350 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 351 fullført en ønsket oppgave.</p>
 352
 353 <p>Eksempel:</p>
 354
 355 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 356 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 357 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 358 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 359 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 360 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 361
 362 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 363 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 364 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 365
 366 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 367 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 368 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 369
 370 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 371 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 372 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 373 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 374 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 375 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 376 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 377 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 378
 379 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 380
 381 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 382 k3b, openttd og libreoffice.
 383
 384 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 385 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 386
 387 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 388 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 389 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 390 alternativer.
 391 </div>
 392       <div class="tags">
 393
 394
 395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 396
 397
 398       </div>
 399     </div>
 400     <div class="padding"></div>
 401
 402     <div class="entry">
 403       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
 404       <div class="date">18th May 2012</div>
 405       <div class="body"><p>In january, I
 406 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 407 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 408 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 409 the color on a computer screen.  The software required is
 410 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 411 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 412 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 413 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 414 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 415 should go in the mail on monday. :)</p>
 416
 417 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 418 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 419 drivers. :)</p>
 420 </div>
 421       <div class="tags">
 422
 423
 424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 425
 426
 427       </div>
 428     </div>
 429     <div class="padding"></div>
 430
 431     <div class="entry">
 432       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
 433       <div class="date">15th May 2012</div>
 434       <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 435 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 436 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 437 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 438 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 439 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 440 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 441 = uinteressant"</a>.</p>
 442
 443 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 444 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 445 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 446 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 447 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 448
 449 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 450 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 451 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 452 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 453 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 454 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 455 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 456 har i dag fokus på Linux.</p>
 457 </div>
 458       <div class="tags">
 459
 460
 461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 462
 463
 464       </div>
 465     </div>
 466     <div class="padding"></div>
 467
 468     <div class="entry">
 469       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
 470       <div class="date">13th May 2012</div>
 471       <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 472 publish another interview with the people behind
 473 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 474 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 475 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 476 details get right before release.
 477
 478 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 479
 480 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 481 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 482 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 483 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 484 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 485 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 486 I will manage the department of technical documentation at a
 487 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 488
 489 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 490 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 491 home since 2006.</p>
 492
 493 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 494 project?</strong></p>
 495
 496 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 497 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 498 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 499 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 500 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 501 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 502
 503 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 504 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 505 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 506 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 507 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 508 to Internet and a local area network was installed in the school
 509 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 510 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 511 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 512 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 513 school server system running under Linux and I found a couple of
 514 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 515 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 516 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 517 the IT management and centralised the services for all schools in
 518 Bielefeld in December of 2006.</p>
 519
 520 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 521 Edu?</strong></p>
 522
 523 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 524 for me as today.</p>
 525
 526 <p>In the past there were advantages like:</p>
 527
 528 <p><ul>
 529
 530 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 531 they had little money to spent for computers and software.</li>
 532
 533 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 534 cost.</li>
 535
 536 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 537 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 538 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 539 infrastructure solution and community for schools, not only a
 540 server</li>
 541
 542 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 543 school.</li>
 544
 545 </ul></p>
 546
 547 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 548 came up in this way:</p>
 549
 550 <p><ul>
 551
 552 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 553 now.</li>
 554
 555 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 556 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 557 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 558
 559 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 560 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 561 interfaces used in the past.</li>
 562
 563 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 564 different needs.</li>
 565
 566 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 567
 568 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 569 world and so the community, which is an very important part I think,
 570 is sharing knowledge and minds.</li>
 571
 572 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 573 solved today by Debian Edu. </li>
 574
 575 </ul></p>
 576
 577 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 578 Edu?</strong></p>
 579
 580 <p><ul>
 581
 582 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 583 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 584 whole municipality areas.</li>
 585
 586 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 587 enough lobbyists which promote free and open software to
 588 politicians.</li>
 589
 590 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 591
 592 </ul></p>
 593
 594 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 595
 596 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 597 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 598 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 599 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 600 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 601 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 602
 603 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 604 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 605 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 606 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 607 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 608
 609 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 610 get schools to use free software?</strong></p>
 611
 612 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 613 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 614 countries and areas all over the world.</p>
 615 </div>
 616       <div class="tags">
 617
 618
 619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 620
 621
 622       </div>
 623     </div>
 624     <div class="padding"></div>
 625
 626     <div class="entry">
 627       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
 628       <div class="date">11th May 2012</div>
 629       <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
 630 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
 631 jeg hadde noen kommentarer til
 632 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
 633 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
 634 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 635 sitater i
 636 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
 637 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
 638
 639 <p><blockquote>
 640 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
 641
 642 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 643 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 644 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 645 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 646 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
 647
 648 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 649 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 650 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 651 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 652 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 653 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 654 tillatelse fra det offentlige.</p>
 655
 656 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 657 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 658 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 659 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 660 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 661 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 662 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 663 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 664 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
 665 </blockquote></p>
 666 </div>
 667       <div class="tags">
 668
 669
 670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 671
 672
 673       </div>
 674     </div>
 675     <div class="padding"></div>
 676
 677     <div class="entry">
 678       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html">Cutting it short - and picking the right tool for the job</a></div>
 679       <div class="date">30th April 2012</div>
 680       <div class="body"><p><!-- IMG_5869.JPG -->
 681 <img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
 682
 683 <p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
 684 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
 685 But the last ones have not really been up to the task.  My last
 686 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
 687 time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
 688 not work very well either.  We have looked for something better for a
 689 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
 690 discovered that there are indeed better tools available.  But these
 691 are not marketed and sold to "regular consumers".  The hair saloons
 692 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
 693 companies.  The models they sell, are very different from the ones
 694 available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
 695 efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
 696 minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
 697 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
 698 producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
 699
 700 <p>The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
 701 straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
 702 did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
 703 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
 704 around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
 705 finally found a Danish supplier
 706 <a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
 707 it for around NOK 1800,-</a>.  We ordered one, and it arrived a few
 708 days ago.</p>
 709
 710 <p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
 711 to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
 712 need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
 713 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
 714 cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
 715 toys.</p>
 716 </div>
 717       <div class="tags">
 718
 719
 720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 721
 722
 723       </div>
 724     </div>
 725     <div class="padding"></div>
 726
 727     <div class="entry">
 728       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a></div>
 729       <div class="date">27th April 2012</div>
 730       <div class="body"><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
 731 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
 732 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 733 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
 734 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
 735 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
 736 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
 737 sider med innspill</a>.</p>
 738 </div>
 739       <div class="tags">
 740
 741
 742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 743
 744
 745       </div>
 746     </div>
 747     <div class="padding"></div>
 748
 749     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 750     <div id="sidebar">
 751
 752
 753
 754 <h2>Archive</h2>
 755 <ul>
 756
 757 <li>2012
 758 <ul>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (8)</a></li>
 769
 770 </ul></li>
 771
 772 <li>2011
 773 <ul>
 774
 775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 776
 777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 798
 799 </ul></li>
 800
 801 <li>2010
 802 <ul>
 803
 804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 805
 806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 827
 828 </ul></li>
 829
 830 <li>2009
 831 <ul>
 832
 833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 840
 841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 842
 843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 846
 847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 856
 857 </ul></li>
 858
 859 <li>2008
 860 <ul>
 861
 862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 865
 866 </ul></li>
 867
 868 </ul>
 869
 870
 871
 872 <h2>Tags</h2>
 873 <ul>
 874
 875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 876
 877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 878
 879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 880
 881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 882
 883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 884
 885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (164)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
 920
 921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 922
 923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 924
 925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 926
 927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 928
 929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 930
 931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 932
 933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
 952
 953 </ul>
 954
 955
 956     </div>
 957     <p style="text-align: right">
 958  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 959 </p>
 960
 961   </body>
 962 </html>