blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
  15 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
  16 mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
  17 running Debian Squeeze, where
  18 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
  19 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
  20 I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
  21 just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
  22 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
  23 another day.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;After calibration, I get a ICC color profile file that can be
  26 passed to programs understanding such tools.  KDE do not seem to
  27 understand it out of the box, so I searched for command line tools to
  28 use to load the color profile into X.  xcalib was the first one I
  29 found, and it seem to work fine for single monitor setups.  But for my
  30 video player, a laptop with a flat screen attached, it was unable to
  31 load the color profile for the correct monitor.  After searching a
  32 bit, I
  33 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
  34 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
  35 and a simple&lt;/p&gt;
  36
  37 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  38 dispwin -d 1 profile.icc
  39 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  40
  41 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
  42 result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
  43 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
  44 enough for now.&lt;/p&gt;
  45 </description>
  46         </item>
  47
  48         <item>
  49                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
  50                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
  51                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
  52                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
  53                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
  54 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
  55 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
  56 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
  57 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
  58 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
  59 dag.&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;dl&gt;
  62
  63 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
  64
  65 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
  66 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
  67 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
  68 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
  69 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
  70 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
  71 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
  72 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
  73 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
  74 området 10-35, og jeg har startet på
  75 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
  76 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
  77
  78 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
  79
  80 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
  81 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
  82 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
  83 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
  84 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
  85 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
  86 kan hentes ut ved hjelp av et
  87 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
  88 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
  89 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
  90 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
  91
  92
  93
  94 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
  95
  96 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
  97 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
  98 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
  99 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
 100 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
 101 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
 102
 103 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
 104
 105 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
 106 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
 107 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
 108 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
 109 tiden.&lt;/dd&gt;
 110
 111 &lt;/dl&gt;
 112
 113 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
 114 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
 115 inn driftstoffpriser hver måned og
 116 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
 117 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 118
 119 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
 120 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
 121 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
 122 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
 123 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
 124 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
 125 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
 126 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
 127 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 128 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 129 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 130 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
 131
 132 &lt;table&gt;
 133
 134 &lt;tr&gt;
 135 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
 136 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
 137 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
 138 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 139 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 140 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 141 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 142 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 143 &lt;/tr&gt;
 144
 145 &lt;tr&gt;
 146 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 147 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 148 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 149 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 150 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 151 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 152 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 153 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 154 &lt;/tr&gt;
 155
 156 &lt;tr&gt;
 157 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 158 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 159 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 160 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 161 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 162 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 163 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 164 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 165 &lt;/tr&gt;
 166
 167 &lt;tr&gt;
 168 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 169 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 170 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 171 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 172 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 173 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 174 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 175 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 176 &lt;/tr&gt;
 177
 178 &lt;tr&gt;
 179 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 180 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 181 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 182 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 183 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 184 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 185 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 186 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 187 &lt;/tr&gt;
 188
 189 &lt;/table&gt;
 190
 191 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 192 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 193 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 194 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 195 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 196 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 197 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 200 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 201 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 202 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 203 </description>
 204         </item>
 205
 206         <item>
 207                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 210                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 211                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 212 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 213 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 214 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 215 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 216 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 217 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 218 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 219 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 220 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 221 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 222 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 223 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 224 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 225 titt på
 226 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 227 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 228 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 229 bensinprisene i Norge
 230 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 231 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 232 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 235 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 236 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 237 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 238 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 239 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 240 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 241 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 242 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 243 </description>
 244         </item>
 245
 246         <item>
 247                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
 248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
 249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
 250                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
 251                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
 252 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
 253 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
 254 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 255 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 256 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 257 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 258 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 259 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 260 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 261 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
 264 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
 265 Næringsliv&lt;/a&gt; og
 266 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
 267 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 268 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 269 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 270 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 271 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
 272 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 273 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 274 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 277 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 278 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 279 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 280 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 281 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 282 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
 283
 284 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 285
 286 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 287
 288 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 289 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 290 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 291 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 292 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 293 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
 294 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
 295 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
 296 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 297
 298 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 301
 302 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 303 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 304 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 305 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 306 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 307 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 310 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 311 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 312 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 313 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 314 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 315 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 316 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 317 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 318 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 319 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 320 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 321 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 322 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 323 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 324 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 325 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 326 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 327 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 328 [...]
 329 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 330 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 331 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 332 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 333 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 334 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 335 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 336 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 337 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 338 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 339
 340 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 341
 342 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 343
 344 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 345 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 346 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 347 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 348 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 349 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 350 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 351 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 352
 353 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 354
 355 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 356
 357 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 358 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 359 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 360 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 361 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 362 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 365 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 366 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 367
 368 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 369 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 370 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 371 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 372 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 373 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 374 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 375 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 376 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 377 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 378 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 379 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 380 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 381 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 382 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 383 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 384
 385 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 386 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 387 disel.&lt;/p&gt;
 388
 389 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 390
 391 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 394 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 395 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 396 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 397
 398 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 403 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 404 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 405 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 406 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 407 </description>
 408         </item>
 409
 410         <item>
 411                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 414                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 415                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 416 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 417 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 418 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 419 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 420 since then, helping to make sure the
 421 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 422 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 423
 424 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 425
 426 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 427 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 428 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 429 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 430 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 431 our computer network.&lt;/p&gt;
 432
 433 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 434 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 435 (4 months).&lt;/p&gt;
 436
 437 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 438 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 439
 440 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 441 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 442 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 443 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 444 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 445 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 446 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 447 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 448 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 449 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 450 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 451 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 452 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 453 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 454
 455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 456 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 457
 458 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 459 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 460 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 461 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 462 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 463 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 464 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 465 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 468 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 469
 470 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 471 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 472 budget might buy new hardware with components that are not yet
 473 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 474 office packages or desktop environments.  These schools have the
 475 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 476 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 477 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 478 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 479 within the new setting of the version to come. During this process,
 480 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 481 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 482
 483 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 484
 485 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 486 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 487 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 488
 489 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 490 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 491
 492 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 493
 494 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 495 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 496 difference between proprietary software products, and free software
 497 developing.&lt;/li&gt;
 498
 499 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 500 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 501 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 502 privilege is left to private schools which have consequently a large
 503 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 504
 505 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 506 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 507 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 508
 509 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 510 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 511 general concept should get expanded to free educational content to be
 512 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 513
 514 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 515 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 516 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 517
 518 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 519
 520 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 521 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 522 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 523 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 524
 525 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 526 </description>
 527         </item>
 528
 529         <item>
 530                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 531                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 532                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 533                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 534                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 535 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 536 government.  I just sent him an email to let him know that his
 537 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 538 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 539
 540 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 541 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 542 comment:&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 545 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 546 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 547 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 548 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 549 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 550
 551 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 552 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 553 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 554 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 555 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 556 existing document need to be converted from one of the MS Office
 557 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 558 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 559 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 560 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 561 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 562 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 563 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 564
 565 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 566 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 567 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 568
 569 &lt;p&gt;See
 570 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 571 and
 572 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 573 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 574 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 575 </description>
 576         </item>
 577
 578         <item>
 579                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 582                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 583                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 584 standardkatalog v3.1 blitt
 585 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 586 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 587 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 588 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 589 er
 590 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 591 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 592 med sin blinde kone blant annet
 593 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 594 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 595
 596 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 597 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 598 grunnlag:&lt;/p&gt;
 599
 600 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 601 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 602
 603 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 604 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 605 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 606 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 607 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 608
 609 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 610 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 611 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 612 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 613 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 614 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 617 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 618 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 619 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 620 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 621 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 622 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 623 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 624 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 625
 626 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 627 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 628 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 629
 630 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 631 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 632 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 633 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 634 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 635 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 636 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 637
 638 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 641 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 642 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 643 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 646 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 647 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 648 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 649 </description>
 650         </item>
 651
 652         <item>
 653                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 656                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 657                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 658 musiker og mannen bak
 659 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 660 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 661 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 662 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 663 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 664 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 665 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 666 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 671 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 672 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 673 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 674 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 675 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 676 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 677
 678 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 679 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 680
 681 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 682 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 683 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 684 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 685 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 686 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 689
 690 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 691 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 692 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 693 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 696
 697 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 698 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 699 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 700 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 701 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 702
 703 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 706 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 707 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 710 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 711 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 712 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 713 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 714 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 715 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 716 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 717 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 718 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 719 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 720 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 723 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 724
 725 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 726
 727 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 728 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 729 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 730 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 731 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 732 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 733
 734 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 735 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 736 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 737
 738 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 739 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 740 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 741
 742 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 743 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 744 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 745 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 746 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 747 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 748 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 749 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 750
 751 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 752
 753 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 754 k3b, openttd og libreoffice.
 755
 756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 757 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 758
 759 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 760 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 761 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 762 alternativer.
 763 </description>
 764         </item>
 765
 766         <item>
 767                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 768                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 769                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 770                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 771                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 772 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 773 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 774 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 775 the color on a computer screen.  The software required is
 776 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 777 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 778 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 779 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 780 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 781 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 782
 783 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 784 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 785 drivers. :)&lt;/p&gt;
 786 </description>
 787         </item>
 788
 789         <item>
 790                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
 791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
 792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
 793                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 794                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 795 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
 796 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
 797 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 798 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 799 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 800 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
 801 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 802
 803 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
 804 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 805 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 806 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 807 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
 808
 809 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 810 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 811 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 812 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 813 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 814 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 815 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 816 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
 817 </description>
 818         </item>
 819
 820         </channel>
 821 </rss>