blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a></div>
  24   <div class="date">2011-08-07 10:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
  27 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
  28 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
  29
  30 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
  31 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
  32 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
  33 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
  34 nettleser over Internet.  Slike valg
  35 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
  36 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
  37 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
  38 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
  39
  40 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
  41 kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
  42 datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.  Denne
  43 kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
  44 nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
  45 at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
  46 registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
  47 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
  48 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
  49 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
  50 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
  51 bruke adressen cm-*.getinternet.no kan brukes til å identifisere
  52 kunde/husstand.</p>
  53
  54 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
  55 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
  56 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
  57 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
  58 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene vil
  59 det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å
  60 måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det
  61 vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på
  62 samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men
  63 en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke
  64 partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
  65
  66 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
  67 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
  68 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
  69 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
  70 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
  71 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
  72 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
  73 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
  74 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
  75 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
  76 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
  77 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
  78 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
  79 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
  80 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
  81 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
  82 </div>
  83   <div class="tags">
  84
  85
  86
  87    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  88
  89   </div>
  90  </div>
  91  <div class="padding"></div>
  92
  93  <div class="entry">
  94   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a></div>
  95   <div class="date">2011-08-06 21:45</div>
  96   <div class="body">
  97 <p>Via
  98 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
  99 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
 100 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
 101 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
 102 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
 103 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
 104 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
 105 en befinner seg.</p>
 106
 107 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
 108 NUUG en
 109 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
 110 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
 111 </div>
 112   <div class="tags">
 113
 114
 115
 116    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 117
 118   </div>
 119  </div>
 120  <div class="padding"></div>
 121
 122  <div class="entry">
 123   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
 124   <div class="date">2011-08-04 12:40</div>
 125   <div class="body">
 126 <p>Wouter Verhelst have some
 127 <a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
 128 comments and opinions</a> on my blog post on
 129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
 130 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
 131 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
 132 default KDE desktop in Debian</a>.  I only have time to address one
 133 small piece of his comment now, and though it best to address the
 134 misunderstanding he bring forward:</p>
 135
 136 <p><blockquote>
 137 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
 138 single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
 139 this runs rcS and rc1 scripts)
 140 </blockquote></p>
 141
 142 <p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
 143 and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
 144 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
 145 thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
 146 runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
 147 mode.  I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
 148 hard to explain.</p>
 149
 150 <p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
 151 "<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>".  This means the only thing that is
 152 executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
 153 state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
 154 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
 155 enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
 156 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
 157 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
 158 runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
 159 1.  It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
 160 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
 161 mode).</p>
 162
 163 <p>This summary might make it clearer.  When booting for the first
 164 time into single user mode, the following commands are executed:
 165 "<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>".  When booting into
 166 runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
 167 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>".  A problem show up when
 168 trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
 169 are started again as they should, causing the machine to end up in an
 170 unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
 171 after visiting single user mode.</p>
 172
 173 <p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
 174 scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
 175 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
 176 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
 177 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
 178 2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
 179 out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
 180 functioning single user mode during boot.</p>
 181
 182 <p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
 183 and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
 184 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
 185 </div>
 186   <div class="tags">
 187
 188
 189
 190    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 191
 192   </div>
 193  </div>
 194  <div class="padding"></div>
 195
 196  <div class="entry">
 197   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
 198   <div class="date">2011-08-02 09:35</div>
 199   <div class="body">
 200 <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
 201 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
 202 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
 203 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
 204 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
 205 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
 206 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
 207 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
 208 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
 209 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
 210
 211 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
 212 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
 213 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
 214 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
 215 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
 216 </div>
 217   <div class="tags">
 218
 219
 220
 221    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 222
 223   </div>
 224  </div>
 225  <div class="padding"></div>
 226
 227  <div class="entry">
 228   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
 229   <div class="date">2011-08-01 16:40</div>
 230   <div class="body">
 231 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
 232 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
 233 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
 234 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
 235 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
 236 registrerer at det i Danmark
 237 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
 238 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
 239 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
 240 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
 241 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
 242 innføres.</p>
 243
 244 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
 245 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
 246 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
 247 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
 248 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
 249 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
 250 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
 251 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
 252 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
 253 og bør aldri glemmes.</p>
 254 </div>
 255   <div class="tags">
 256
 257
 258
 259    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 260
 261   </div>
 262  </div>
 263  <div class="padding"></div>
 264
 265  <div class="entry">
 266   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
 267   <div class="date">2011-07-30 14:00</div>
 268   <div class="body">
 269 <p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
 270 are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
 271 than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
 272 problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
 273 is that it is not possible to recover a machine after switching to
 274 runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
 275 the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
 276 run into problems because some of the subsystems are activated before
 277 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
 278 machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
 279 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
 280 directories will increase the amount of scripts that can run in
 281 parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
 282
 283 <p>So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
 284 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
 285 presented during a single user boot should go there.  Everything else
 286 should go into the numeric runlevels.  This means things like
 287 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
 288 the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
 289 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
 290 out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
 291 user and runlevel 1 better by moving it.</p>
 292
 293 <p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
 294 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
 295 need to have the network enabled before the single user login prompt
 296 is presented.</p>
 297
 298 <p>As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
 299 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
 300 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
 301 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
 302 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
 303 moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
 304 that the package system upgrade packages in the right order to keep
 305 the system state correct.  This will require some coordination when it
 306 comes to network related packages, but most of the packages with
 307 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
 308 on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
 309 package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
 310 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
 311 find time to push this forward.</p>
 312 </div>
 313   <div class="tags">
 314
 315
 316
 317    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 318
 319   </div>
 320  </div>
 321  <div class="padding"></div>
 322
 323  <div class="entry">
 324   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
 325   <div class="date">2011-07-29 08:10</div>
 326   <div class="body">
 327 <p>While at Debconf11, I have several times during discussions
 328 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
 329 desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
 330 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
 331 issues.</p>
 332
 333 <p>I suspect these four missing features are not very hard to
 334 implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
 335 do this in Debian we would have a source.</p>
 336
 337 <ol>
 338
 339 <li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
 340 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
 341 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
 342 tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
 343 through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
 344 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
 345 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
 346 Debian.</li>
 347
 348 <li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
 349 plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
 350 currently have a handler for, it will ask the user if the system
 351 should search for a package that would add support for this MIME type,
 352 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
 353 advertising the MIME type in their control file (visible in the
 354 Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
 355 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
 356 type.  If the package require the user to accept some non-free
 357 license, this is explained to the user.  The entire process make it
 358 more clear to the user why something do not work in the browser, and
 359 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
 360 not the browser for any missing features.</li>
 361
 362 <li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
 363 handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
 364 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
 365 should search for a package that would add support for it.  This
 366 happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
 367 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
 368 plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
 369 gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
 370 the codecs that are present from the APT archives available, while
 371 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
 372
 373 <li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
 374 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
 375 start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
 376 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
 377 know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
 378 latter behaviour.</li>
 379
 380 </ol>
 381
 382 <p>There are other nice features as well, like the simplified suite
 383 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
 384 it do not matter much.</p>
 385
 386 <p>I really hope we could get these features in place for the next
 387 Debian release.  It would require the coordinated effort of several
 388 maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 389 </div>
 390   <div class="tags">
 391
 392
 393
 394    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 395
 396   </div>
 397  </div>
 398  <div class="padding"></div>
 399
 400  <div class="entry">
 401   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
 402   <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
 403   <div class="body">
 404 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 405 personer er en tidligere styreleder i
 406 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 407 fra starten av
 408 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 409
 410 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 411
 412 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 413 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 414 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 415 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 416 helhet.</p>
 417
 418 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 419
 420 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 421 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 422 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 423
 424 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 425
 426 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
 427 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
 428 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
 429 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
 430 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
 431 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
 432
 433 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 434
 435 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
 436 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
 437 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
 438 utfordringer.</p>
 439
 440 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
 441 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
 442 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
 443 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
 444 løsningen.</p>
 445
 446 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
 447 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
 448 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
 449 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
 450 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
 451 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
 452 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
 453
 454 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
 455 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
 456 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
 457 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
 458 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
 459 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
 460 utfordring også for andre plattformer.</p>
 461
 462 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
 463 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
 464 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
 465 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
 466 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
 467 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
 468 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
 469 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
 470 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
 471 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
 472 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
 473 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
 474 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
 475 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
 476 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
 477 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
 478
 479 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 480
 481 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
 482 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
 483 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
 484 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
 485 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
 486 Kontact, Kopete, Amarok,
 487 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
 488 rsync, backuppc m.m.</p>
 489
 490 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 491 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 492
 493 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
 494
 495 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
 496 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
 497 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
 498 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
 499 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
 500 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
 501
 502 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
 503 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 504 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 505
 506 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
 507 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
 508 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 509 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 510 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 511 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 512 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
 513 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
 514 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 515 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 516 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
 517 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
 518 sidelinjen.</p>
 519 </div>
 520   <div class="tags">
 521
 522
 523
 524    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 525
 526   </div>
 527  </div>
 528  <div class="padding"></div>
 529
 530  <div class="entry">
 531   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
 532   <div class="date">2011-07-26 12:25</div>
 533   <div class="body">
 534 <p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
 535 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
 536 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
 537 years) because it is the latest stable Debian release which should get
 538 security support for a few years.</p>
 539
 540 <p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
 541 that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
 542 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
 543 their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
 544 in their own country using only Debian packages.  The list of modules
 545 missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
 546 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
 547 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
 548 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
 549 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
 550 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
 551 easier in the future.</p>
 552
 553 <p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
 554 installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
 555 and 'dpkg -i' to install the resulting package.  But this leave me
 556 with the responsibility of tracking security problems, which I really
 557 do not have time for.</p>
 558 </div>
 559   <div class="tags">
 560
 561
 562
 563    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>.
 564
 565   </div>
 566  </div>
 567  <div class="padding"></div>
 568
 569  <div class="entry">
 570   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a></div>
 571   <div class="date">2011-07-23 10:45</div>
 572   <div class="body">
 573 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
 574 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
 575 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
 576 jeg kjenner har klart seg.</p>
 577
 578 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
 579 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
 580 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
 581 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
 582 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
 583 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
 584 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
 585 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
 586 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
 587 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
 588 kriminelt).</p>
 589
 590 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
 591 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
 592 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
 593 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
 594 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
 595 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
 596 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
 597 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
 598 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
 599 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
 600 </div>
 601   <div class="tags">
 602
 603
 604
 605    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 606
 607   </div>
 608  </div>
 609  <div class="padding"></div>
 610
 611  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 612
 613 <div id="sidebar">
 614
 615
 616
 617
 618
 619 <h2>Archive</h2>
 620 <ul>
 621
 622 <li>2011
 623 <ul>
 624
 625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 626
 627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 628
 629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 630
 631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 632
 633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 634
 635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 636
 637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 638
 639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (5)</a></li>
 640
 641 </ul></li>
 642
 643 <li>2010
 644 <ul>
 645
 646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 647
 648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 649
 650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 651
 652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 653
 654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 655
 656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 657
 658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 659
 660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 661
 662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 663
 664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 665
 666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 667
 668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 669
 670 </ul></li>
 671
 672 <li>2009
 673 <ul>
 674
 675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 676
 677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 678
 679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 680
 681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 696
 697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 698
 699 </ul></li>
 700
 701 <li>2008
 702 <ul>
 703
 704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 707
 708 </ul></li>
 709
 710 </ul>
 711
 712
 713
 714 <h2>Tags</h2>
 715 <ul>
 716
 717  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 718
 719  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 720
 721  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 722
 723  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 724
 725  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 726
 727  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
 728
 729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
 730
 731  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 732
 733  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
 734
 735  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 736
 737  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 738
 739  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 740
 741  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 742
 743  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 744
 745  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 746
 747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 748
 749  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 750
 751  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (133)</a></li>
 752
 753  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
 754
 755  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 756
 757  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
 758
 759  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (43)</a></li>
 760
 761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 762
 763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 764
 765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 766
 767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 768
 769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 770
 771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 772
 773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 774
 775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 776
 777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
 778
 779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 780
 781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
 782
 783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 784
 785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 786
 787 </ul>
 788
 789 </div>
 790
 791 <p style="text-align: right">
 792 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 793 </p>
 794 </body>
 795 </html>