blog/archive/2011/08/08.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from August 2011</title>
   5                 <description>Entries from August 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
  16 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
  17 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
  18 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
  19 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
  20 registrerer at det i Danmark
  21 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
  22 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
  23 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
  24 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
  25 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
  26 innføres.&lt;/p&gt;
  27
  28 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
  29 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
  30 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
  31 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
  32 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
  33 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
  34 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
  35 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
  36 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
  37 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
  38 </description>
  39         </item>
  40
  41         <item>
  42                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
  43                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
  44                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
  45                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
  46                 <description>
  47 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
  48 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
  49 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
  50 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
  51 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
  52 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
  53 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
  54 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
  55 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
  56 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
  57
  58 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
  59 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
  60 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
  61 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
  62 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
  63 </description>
  64         </item>
  65
  66         <item>
  67                 <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
  68                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
  69                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
  70                 <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
  71                 <description>
  72 &lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
  73 &lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
  74 comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
  75 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
  76 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
  77 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
  78 default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
  79 small piece of his comment now, and though it best to address the
  80 misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  83 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
  84 single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
  85 this runs rcS and rc1 scripts)
  86 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  87
  88 &lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
  89 and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
  90 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
  91 thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
  92 runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
  93 mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
  94 hard to explain.&lt;/p&gt;
  95
  96 &lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
  97 &quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
  98 executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
  99 state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
 100 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
 101 enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
 102 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
 103 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
 104 runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
 105 1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
 106 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
 107 mode).&lt;/p&gt;
 108
 109 &lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
 110 time into single user mode, the following commands are executed:
 111 &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
 112 runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
 113 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
 114 trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
 115 are started again as they should, causing the machine to end up in an
 116 unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
 117 after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
 118
 119 &lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
 120 scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
 121 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
 122 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
 123 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
 124 2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
 125 out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
 126 functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
 127
 128 &lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
 129 and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
 130 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
 131 </description>
 132         </item>
 133
 134         <item>
 135                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
 136                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
 137                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
 138                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
 139                 <description>
 140 &lt;p&gt;Via
 141 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
 142 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
 143 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
 144 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
 145 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
 146 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
 147 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
 148 en befinner seg.&lt;/p&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
 151 NUUG en
 152 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
 153 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
 154 </description>
 155         </item>
 156
 157         <item>
 158                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
 159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
 160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
 161                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
 162                 <description>
 163 &lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 164 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 165 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
 166
 167 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 168 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
 169 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
 170 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 171 nettleser over Internet.  Slike valg
 172 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
 173 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 174 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 175 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
 178 kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
 179 datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.  Denne
 180 kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
 181 nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
 182 at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
 183 registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 184 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 185 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 186 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 187 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 188 bruke adressen cm-*.getinternet.no kan brukes til å identifisere
 189 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 192 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 193 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 194 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 195 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene vil
 196 det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å
 197 måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det
 198 vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på
 199 samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men
 200 en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke
 201 partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 204 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 205 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 206 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 207 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 208 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 209 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 210 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 211 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 212 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 213 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 214 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 215 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 216 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 217 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 218 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
 219 </description>
 220         </item>
 221
 222         </channel>
 223 </rss>