blog/archive/2011/01/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: entries from January 2011</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="01.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10 <!-- XML FEED -->
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20  <p>Entries from January 2011.</p>
  21
  22
  23 <div class="entry">
  24  <div class="title">
  25  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
  26  </div>
  27  <div class="date">
  28   2011-01-02 11:05
  29  </div>
  30
  31  <div class="body">
  32
  33 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
  34 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
  35 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
  36 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
  37 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
  38 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
  39 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
  40 totalt
  41 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
  42 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
  43 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
  44 langt.</p>
  45
  46  </div>
  47  <div class="tags">
  48
  49
  50
  51   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  52
  53  </div>
  54 </div>
  55  <div class="padding"></div>
  56
  57 <div class="entry">
  58  <div class="title">
  59  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
  60  </div>
  61  <div class="date">
  62   2011-01-04 07:50
  63  </div>
  64
  65  <div class="body">
  66
  67 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
  68 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
  69 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
  70 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
  71 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
  72 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
  73
  74 <blockquote>
  75 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
  76 <br>av Inspektør Siri (gjest)
  77
  78 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
  79 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
  80 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
  81 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
  82
  83 <ul>
  84
  85 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
  86 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
  87 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
  88 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
  89 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
  90 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
  91 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
  92 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
  93 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
  94 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
  95 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
  96 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
  97 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
  98 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
  99
 100 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
 101 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
 102 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
 103 som er mulig å fjernstyre.</li>
 104
 105 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
 106 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
 107 bærbare PCer til lærere osv.</li>
 108
 109 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
 110 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
 111 om.</li>
 112
 113 </ul>
 114
 115 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
 116 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
 117 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
 118 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
 119 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
 120 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
 121 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
 122
 123 <ul>
 124
 125 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
 126 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
 127 de horrible tingene begynner å skje. </li>
 128
 129 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
 130 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
 131 dette.</li>
 132
 133 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
 134 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
 135 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
 136 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
 137
 138 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
 139 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
 140 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
 141 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
 142
 143 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
 144
 145 </ul>
 146
 147 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
 148 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
 149 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
 150 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
 151 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
 152 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
 153
 154 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
 155 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
 156 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
 157 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
 158 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
 159 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
 160 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
 161 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
 162 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
 163 tilsidesette. </p>
 164
 165 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
 166 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
 167 systematisk motarbeidet. </p>
 168
 169 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
 170 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
 171 her. </p>
 172
 173 <ul>
 174
 175 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
 176 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
 177 mulig.</li>
 178
 179 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
 180 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
 181 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
 182 skolene.</li>
 183
 184 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
 185 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
 186 perioder.</li>
 187
 188 </ul>
 189
 190 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
 191 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
 192 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
 193 rutine her nå. </p>
 194
 195 <ul>
 196
 197 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
 198 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
 199 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
 200 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
 201 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
 202 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
 203 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
 204 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
 205
 206 </ul>
 207
 208 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
 209
 210 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
 211 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
 212 </blockquote>
 213
 214 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
 215
 216 <blockquote>
 217 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 218 <br>av captain_obvious</p>
 219
 220 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
 221 historien videre?</p>
 222
 223 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
 224 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
 225 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
 226 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
 227 </blockquote>
 228
 229 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
 230
 231 <blockquote>
 232 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 233 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 234
 235 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
 236 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
 237 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
 238 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
 239 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
 240 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
 241 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
 242 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
 243
 244 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
 245 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
 246 det vil bare rote til igjen. </p>
 247
 248 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
 249 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
 250 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
 251 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
 252 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
 253 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
 254 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
 255 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
 256 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
 257 utrolig hva som kommer fram. </p>
 258
 259 <ul>
 260
 261 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
 262 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
 263 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
 264 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
 265 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
 266 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
 267 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
 268 bare en bonus. </li>
 269
 270 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
 271 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
 272 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
 273 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
 274 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
 275 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
 276 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
 277 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
 278 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
 279 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
 280 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
 281 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
 282 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
 283 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
 284 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
 285 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
 286 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
 287 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
 288 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
 289 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
 290 beste læremester. </li>
 291
 292 </ul>
 293
 294 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
 295 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
 296 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
 297 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
 298 ettertid.</p>
 299
 300 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
 301 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
 302 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
 303 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
 304 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
 305 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
 306 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
 307 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
 308 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
 309 jeg da lære?"</p>
 310
 311 </blockquote>
 312
 313 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
 314 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
 315 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
 316
 317  </div>
 318  <div class="tags">
 319
 320
 321
 322   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 323
 324  </div>
 325 </div>
 326  <div class="padding"></div>
 327
 328 <div class="entry">
 329  <div class="title">
 330  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
 331  </div>
 332  <div class="date">
 333   2011-01-05 18:30
 334  </div>
 335
 336  <div class="body">
 337
 338 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
 339 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
 340 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
 341 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
 342 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
 343 kameraet tar opp. :)</p>
 344
 345 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
 346 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
 347 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
 348 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
 349 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
 350 se hva det er som sendes ut.</p>
 351
 352 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
 353
 354 <blockquote><pre>
 355 SupraLink
 356 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 357
 358 default channel [ ]
 359   identity code [ ]
 360
 361 VTQ Videotronik
 362 06268 Querfurt
 363 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
 364 Made in Germany
 365
 366 AC 230V   [strekkode]
 367 max 10W   84230936
 368 </pre></blockquote>
 369
 370 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
 371 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
 372 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
 373 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
 374 kraftigere scanner. :)</p>
 375
 376  </div>
 377  <div class="tags">
 378
 379
 380
 381   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 382
 383  </div>
 384 </div>
 385  <div class="padding"></div>
 386
 387 <div class="entry">
 388  <div class="title">
 389  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
 390  </div>
 391  <div class="date">
 392   2011-01-09 01:10
 393  </div>
 394
 395  <div class="body">
 396
 397 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 398 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 399 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 400 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 401 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 402 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 403 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 404
 405 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 406 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 407 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 408 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 409 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 410 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 411 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 412 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 413
 414 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 415 mer.</p>
 416
 417 <ul>
 418
 419 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 420   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 421   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 422   deg å gjøre det samme</li>
 423
 424 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 425   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 426   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 427   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 428   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 429   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 430
 431 <li>Stopp DLD har fått et
 432   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 433   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 434   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 435   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 436   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 437
 438 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 439   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 440   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 441   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 442   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 443   feil.</li>
 444
 445 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 446   grunnloven i Tyskland, og
 447   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 448   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 449   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 450   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 451   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 452   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 453
 454 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 455   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 456   liste</a> er tilgjengelig fra
 457   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 458   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 459
 460 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 461   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 462   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 463   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 464   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 465   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 466   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 467   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 468   datatilsynets sider</a>.
 469
 470 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 471   jeg at du tar en titt på
 472   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 473   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 474
 475 </ul>
 476
 477  </div>
 478  <div class="tags">
 479
 480
 481
 482   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 483
 484  </div>
 485 </div>
 486  <div class="padding"></div>
 487
 488 <div class="entry">
 489  <div class="title">
 490  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
 491  </div>
 492  <div class="date">
 493   2011-01-09 12:00
 494  </div>
 495
 496  <div class="body">
 497
 498 <p>Inspirert av
 499 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 500 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 501 lyst til å gjøre det samme med folk i
 502 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 503 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 504 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 505 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 506 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 507
 508 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 509 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 510 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 511 alltid flere medlemmer, så
 512 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 513 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 514
 515 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 516
 517 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 518 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 519 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 520 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 521 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 522 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 523 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 524 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 525 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 526 FRISK sin hjemmeside.</p>
 527
 528 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 529
 530 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 531 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 532 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 533 2003.</p>
 534
 535 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 536 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 537 det selv.</p>
 538
 539 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 540 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 541 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 542 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 543 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 544 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 545 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 546
 547 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 548
 549 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 550 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 551 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 552 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 553 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 554
 555 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 556
 557 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 558 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 559
 560 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 561
 562 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 563 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 564 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 565 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 566
 567 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 568 Thunderbird og Evolution til e-post,
 569
 570 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 571
 572 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 573 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 574 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 575 å bli hektet :)</p>
 576
 577  </div>
 578  <div class="tags">
 579
 580
 581
 582   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 583
 584  </div>
 585 </div>
 586  <div class="padding"></div>
 587
 588 <div class="entry">
 589  <div class="title">
 590  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
 591  </div>
 592  <div class="date">
 593   2011-01-11 14:25
 594  </div>
 595
 596  <div class="body">
 597
 598 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 599 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 600 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 601 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 602 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 603 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 604 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 605 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 606
 607 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 608 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 609 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 610 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 611 ansvarlig.</p>
 612
 613 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 614 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 615 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 616
 617 <p><blockquote><pre>
 618 Fra: Petter Reinholdtsen
 619 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 620 Til: info (at) stortinget.no
 621 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 622
 623 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 624 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 625 Stortinget?
 626
 627 Vennlig hilsen,
 628 --
 629 Petter Reinholdtsen
 630 </pre></blockquote></p>
 631
 632 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 633
 634 <p><blockquote><pre>
 635 From: Postmottak Informasjonshjornet
 636 To: Petter Reinholdtsen
 637 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 638 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 639
 640 Hei.
 641 Takk for henvendelsen.
 642
 643 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 644 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 645 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 646 funksjon.
 647 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 648
 649 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 650 har vært behandlet i Stortinget.
 651
 652 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 653 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 654 utskrift.
 655
 656 Med vennlig hilsen
 657 Elin B. Relander Tømte
 658 Stortingets Informasjonsseksjon
 659 tlf 23313596
 660
 661 www.stortinget.no
 662 www.tinget.no
 663 </pre></blockquote></p>
 664
 665 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 666 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 667 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 668 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 669 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 670 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 671
 672  </div>
 673  <div class="tags">
 674
 675
 676
 677   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 678
 679  </div>
 680 </div>
 681  <div class="padding"></div>
 682
 683 <div class="entry">
 684  <div class="title">
 685  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 686  </div>
 687  <div class="date">
 688   2011-01-12 12:00
 689  </div>
 690
 691  <div class="body">
 692
 693 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 694 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 695 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 696 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 697 Han er styremedlem i
 698 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 699 FRISK</a>.</p>
 700
 701 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 702
 703 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 704 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 705 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 706 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 707 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 708 Joomla-installasjoner.</p>
 709
 710 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 711
 712 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 713 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 714
 715 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 716 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 717 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 718 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 719
 720 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 721 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 722 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 723 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 724 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 725 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 726 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 727 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 728 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 729 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 730 Kubuntu.</p>
 731
 732 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 733
 734 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 735 enn for andre systemer.</p>
 736
 737 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 738
 739 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 740 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 741 plasser.</p>
 742
 743 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 744 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 745
 746 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 747 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 748 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 749 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 750
 751 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 752
 753 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 754 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 755 servere.</p>
 756
 757  </div>
 758  <div class="tags">
 759
 760
 761
 762   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 763
 764  </div>
 765 </div>
 766  <div class="padding"></div>
 767
 768 <div class="entry">
 769  <div class="title">
 770  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
 771  </div>
 772  <div class="date">
 773   2011-01-12 22:10
 774  </div>
 775
 776  <div class="body">
 777
 778 <p>Today I discovered
 779 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 780 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 781 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 782 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 783 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 784 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 785 to use, I recommend having a look at the essay
 786 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 787 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 788 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 789 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 790 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 791 on the Google announcement is available from
 792 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 793 A good read. :)</p>
 794
 795 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 796 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 797 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 798 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 799 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 800 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 801 browsers support H.264, and others support
 802 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 803 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 804 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 805 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 806 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 807 H.264 to not reach all potential viewers.
 808 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 809 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 810
 811 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 812 promoting H.264, and John Gruber
 813 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 814 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 815 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 816 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 817 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 818
 819 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 820 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 821 argument was covered by Simon Phipps in
 822 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 823 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 824 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 825 browser while still allowing plugins.</p>
 826
 827 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 828 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 829 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 830 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 831 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 832 could use the same video format for both broadcasting and web
 833 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 834
 835 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 836 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 837 present the argument if the change make sense from a business
 838 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 839 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 840 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 841 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 842 Another reason might be that Google want to save money by not having
 843 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 844 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 845 that the Chrome development team simply want to avoid the
 846 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 847 I guess time will tell.</p>
 848
 849 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 850 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 851 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 852
 853  </div>
 854  <div class="tags">
 855
 856
 857
 858   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 859
 860  </div>
 861 </div>
 862  <div class="padding"></div>
 863
 864 <div class="entry">
 865  <div class="title">
 866  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
 867  </div>
 868  <div class="date">
 869   2011-01-16 00:20
 870  </div>
 871
 872  <div class="body">
 873
 874 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 875 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 876 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 877 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 878 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 879 the Wikipedia article on
 880 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 881 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 882 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 883 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 884 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 885 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 886 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 887 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 888 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 889 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 890 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 891 Safari can install plugins to get it.</p>
 892
 893 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 894 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 895 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 896 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 897 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 898 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 899 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 900 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 901 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 902 from last week</a>.</p>
 903
 904 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 905 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 906 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 907 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 908 was without royalties and license terms, check out
 909 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 910 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 911
 912 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 913 available from
 914 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 915 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 916 similar list for WebM nor H.264.</p>
 917
 918 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 919 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 920 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 921 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 922
 923  </div>
 924  <div class="tags">
 925
 926
 927
 928   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 929
 930  </div>
 931 </div>
 932  <div class="padding"></div>
 933
 934 <div class="entry">
 935  <div class="title">
 936  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
 937  </div>
 938  <div class="date">
 939   2011-01-16 11:40
 940  </div>
 941
 942  <div class="body">
 943
 944 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 945 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 946 følge med på hvor de beveger seg.
 947 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 948 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 949 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 950 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 951 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 952 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 953 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 954 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 955 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 956 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 957
 958 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 959 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 960 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 961
 962 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 963 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 964 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 965 at Ruter sitt
 966 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 967 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 968 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 969 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 970 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 971 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 972 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 973 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 974 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 975 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 976
 977 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 978 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 979 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 980 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 981 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 982 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 983 avstand.</p>
 984
 985 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 986 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 987 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 988 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 989 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 990 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 991 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 992 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 993
 994  </div>
 995  <div class="tags">
 996
 997
 998
 999   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
1000
1001  </div>
1002 </div>
1003  <div class="padding"></div>
1004
1005 <div class="entry">
1006  <div class="title">
1007  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
1008  </div>
1009  <div class="date">
1010   2011-01-16 12:00
1011  </div>
1012
1013  <div class="body">
1014
1015 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
1016 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
1017 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
1018 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
1019
1020 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1021
1022 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
1023 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
1024 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
1025 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
1026 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
1027 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
1028 på skolen.</p>
1029
1030 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1031
1032 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
1033 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
1034 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
1035 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
1036 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
1037 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
1038
1039 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1040
1041 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
1042 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
1043 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
1044 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
1045 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
1046 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
1047 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
1048 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
1049 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
1050 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
1051 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
1052 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
1053
1054 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1055
1056 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
1057 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
1058 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
1059 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
1060 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
1061 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
1062 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
1063 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
1064 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
1065 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
1066 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
1067 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
1068
1069 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1070
1071 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
1072 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
1073 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
1074 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
1075 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
1076 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
1077 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
1078 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
1079 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
1080 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
1081 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
1082 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
1083
1084 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1085 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1086
1087 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
1088 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
1089 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
1090 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
1091 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
1092 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
1093 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
1094 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
1095 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
1096 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
1097 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
1098 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
1099 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
1100 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
1101 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
1102 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
1103
1104 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
1105 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
1106
1107  </div>
1108  <div class="tags">
1109
1110
1111
1112   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1113
1114  </div>
1115 </div>
1116  <div class="padding"></div>
1117
1118 <div class="entry">
1119  <div class="title">
1120  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
1121  </div>
1122  <div class="date">
1123   2011-01-18 15:10
1124  </div>
1125
1126  <div class="body">
1127
1128 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
1129 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
1130 med tittelen
1131 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
1132 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
1133 oppsummering:</p>
1134
1135 <blockquote>
1136 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
1137 to look at the security, both for the user and for the system owner to
1138 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
1139 the RFID standards and it is important to see how the old standards
1140 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
1141 RFID systems that are already in use, which is especially close to
1142 NFC. For example is
1143 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
1144 in many public transportation systems as ticket and in contactless
1145 access cards. Another example is
1146 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
1147 passports</a> which uses a standard which is included in
1148 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
1149 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
1150 </blockquote>
1151
1152 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
1153 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
1154 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
1155 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
1156 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
1157 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
1158
1159  </div>
1160  <div class="tags">
1161
1162
1163
1164   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
1165
1166  </div>
1167 </div>
1168  <div class="padding"></div>
1169
1170 <div class="entry">
1171  <div class="title">
1172  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
1173  </div>
1174  <div class="date">
1175   2011-01-19 12:00
1176  </div>
1177
1178  <div class="body">
1179
1180 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
1181 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
1182 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
1183 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
1184 Florø.</p>
1185
1186 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1187
1188 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
1189 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
1190 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
1191 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
1192 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
1193 Universitetet i Oslo.</p>
1194
1195 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1196
1197 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
1198 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
1199 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
1200 Skulelinux for alvor.</p>
1201
1202 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
1203 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
1204 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
1205 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
1206 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
1207 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
1208 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
1209 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
1210 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
1211 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
1212 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
1213 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
1214 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
1215 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
1216 skulle få levert med Skulelinux.</p>
1217
1218 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
1219 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
1220 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
1221
1222 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1223
1224 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
1225
1226 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
1227 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
1228 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
1229 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
1230 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
1231 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
1232
1233 <ul>
1234
1235 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
1236 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
1237 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
1238 og det er lett å utvide med fleire.
1239
1240 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
1241 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
1242 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
1243 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
1244 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
1245 krav til kraftigare tenar heller.
1246
1247 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
1248 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
1249 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
1250 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
1251
1252 </ul>
1253
1254 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
1255 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
1256 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
1257 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
1258 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
1259
1260 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1261
1262 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
1263 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
1264 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
1265 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
1266 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
1267
1268 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1269
1270 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
1271 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
1272 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
1273 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
1274 som passar best til kvar del av jobben.</p>
1275
1276 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1277 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1278
1279 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
1280 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
1281 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
1282 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
1283 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
1284 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
1285 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
1286
1287 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
1288 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
1289 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
1290 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
1291 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
1292 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
1293 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
1294 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
1295 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
1296 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
1297 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
1298 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
1299 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
1300 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
1301 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
1302 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
1303 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
1304
1305  </div>
1306  <div class="tags">
1307
1308
1309
1310   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1311
1312  </div>
1313 </div>
1314  <div class="padding"></div>
1315
1316 <div class="entry">
1317  <div class="title">
1318  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a>
1319  </div>
1320  <div class="date">
1321   2011-01-23 00:20
1322  </div>
1323
1324  <div class="body">
1325
1326 <p>In the
1327 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
1328 package in Debian, there is a script to report useful information
1329 about the running hardware for use when people report missing
1330 information.  One part of this script that I find very useful when
1331 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
1332 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
1333 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
1334 the output, make sure discover-data is installed and run
1335 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
1336 one of my machines like this:</p>
1337
1338 <pre>
1339 loaded modules:
1340 10de:03eb i2c_nforce2
1341 10de:03f1 ohci_hcd
1342 10de:03f2 ehci_hcd
1343 10de:03f0 snd_hda_intel
1344 10de:03ec pata_amd
1345 10de:03f6 sata_nv
1346 1022:1103 k8temp
1347 109e:036e bttv
1348 109e:0878 snd_bt87x
1349 11ab:4364 sky2
1350 </pre>
1351
1352 <p>The code in question look like this, slightly modified for
1353 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
1354
1355 <pre>
1356 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
1357     echo loaded pci modules:
1358     (
1359         cd /sys/bus/pci/devices/
1360         for address in * ; do
1361             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
1362                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
1363                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
1364                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
1365                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
1366                     echo "$id $module"
1367                 fi
1368             fi
1369         done
1370     )
1371     echo
1372 fi
1373 </pre>
1374
1375 <p>Similar code could be used to extract USB device module
1376 mappings:</p>
1377
1378 <pre>
1379 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
1380     echo loaded usb modules:
1381     (
1382         cd /sys/bus/usb/devices/
1383         for address in * ; do
1384             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
1385                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
1386                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
1387                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
1388                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
1389                     if [ "$id" ] ; then
1390                         echo "$id $module"
1391                     fi
1392                 fi
1393             fi
1394         done
1395     )
1396     echo
1397 fi
1398 </pre>
1399
1400 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
1401 well.</p>
1402
1403  </div>
1404  <div class="tags">
1405
1406
1407
1408   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
1409
1410  </div>
1411 </div>
1412  <div class="padding"></div>
1413
1414 <div class="entry">
1415  <div class="title">
1416  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
1417  </div>
1418  <div class="date">
1419   2011-01-23 12:00
1420  </div>
1421
1422  <div class="body">
1423
1424 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
1425 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
1426 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
1427 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
1428
1429 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1430
1431 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
1432 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
1433 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
1434 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
1435 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
1436 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
1437 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
1438 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
1439
1440 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1441
1442 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
1443 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
1444
1445 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
1446 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
1447 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
1448 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
1449
1450 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1451
1452 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
1453 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
1454 elevene skal jobbe.</p>
1455
1456 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1457
1458 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
1459 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
1460 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
1461 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
1462 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
1463 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
1464 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
1465 og det er synd.</p>
1466
1467 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1468
1469 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
1470 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
1471 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
1472 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
1473 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
1474 av maskinvaren.</p>
1475
1476 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1477 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1478
1479 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
1480 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
1481 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
1482 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
1483 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
1484
1485  </div>
1486  <div class="tags">
1487
1488
1489
1490   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1491
1492  </div>
1493 </div>
1494  <div class="padding"></div>
1495
1496 <div class="entry">
1497  <div class="title">
1498  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a>
1499  </div>
1500  <div class="date">
1501   2011-01-28 15:40
1502  </div>
1503
1504  <div class="body">
1505
1506 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
1507 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
1508 it should be possible to use the information about security issues
1509 available on the Internet, and check our locally
1510 maintained/distributed software against this information.  It should
1511 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
1512 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
1513 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
1514 the testing security team, I believed it should be possible to figure
1515 out which security holes were present in our free software
1516 collection.</p>
1517
1518 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
1519 building block is to be able to name software packages in a unique and
1520 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
1521 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
1522 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
1523 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
1524 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
1525 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
1526 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
1527 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
1528 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
1529 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
1530 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
1531 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
1532 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
1533 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
1534
1535 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
1536 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
1537 check out, one could look up
1538 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
1539 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
1540 The most recent one is
1541 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
1542 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
1543 list of affected versions is provided.</p>
1544
1545 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
1546 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
1547 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
1548 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
1549 with version numbers as specified above and get a list of open
1550 security issues out.</p>
1551
1552 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
1553 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
1554 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
1555 RHEL is providing
1556 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
1557 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
1558 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
1559
1560 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
1561 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
1562 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
1563 some inconsistencies in NVD (same software package having several
1564 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
1565 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
1566 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
1567 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
1568 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
1569 established soon.</p>
1570
1571 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
1572 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
1573 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
1574 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
1575 for their packages.</p>
1576
1577  </div>
1578  <div class="tags">
1579
1580
1581
1582   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1583
1584  </div>
1585 </div>
1586  <div class="padding"></div>
1587
1588  <p style="text-align: right;"><a href="01.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
1589
1590
1591
1592 <div id="sidebar">
1593
1594 <h2>Archive</h2>
1595 <ul>
1596
1597 <li>2011
1598 <ul>
1599
1600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1601
1602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1603
1604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1605
1606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1607
1608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1609
1610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1611
1612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1613
1614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (5)</a></li>
1615
1616 </ul></li>
1617
1618 <li>2010
1619 <ul>
1620
1621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1622
1623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1624
1625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1626
1627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1628
1629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1630
1631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1632
1633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1634
1635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1636
1637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1638
1639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1640
1641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1642
1643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1644
1645 </ul></li>
1646
1647 <li>2009
1648 <ul>
1649
1650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1651
1652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1653
1654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1655
1656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1657
1658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1659
1660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1661
1662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1663
1664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1665
1666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1667
1668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1669
1670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1671
1672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1673
1674 </ul></li>
1675
1676 <li>2008
1677 <ul>
1678
1679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1680
1681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1682
1683 </ul></li>
1684
1685 </ul>
1686
1687
1688
1689 <h2>Tags</h2>
1690 <ul>
1691
1692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1693
1694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1695
1696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1697
1698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1699
1700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1701
1702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
1703
1704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
1705
1706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1707
1708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
1709
1710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
1711
1712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
1713
1714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
1715
1716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
1717
1718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1719
1720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1721
1722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1723
1724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
1725
1726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (133)</a></li>
1727
1728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
1729
1730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1731
1732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
1733
1734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (43)</a></li>
1735
1736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1737
1738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1739
1740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1741
1742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1743
1744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1745
1746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1747
1748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1749
1750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1751
1752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
1753
1754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1755
1756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
1757
1758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1759
1760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
1761
1762 </ul>
1763
1764 </div>
1765 </body>
1766 </html>