blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>In the
  27 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
  28 package in Debian, there is a script to report useful information
  29 about the running hardware for use when people report missing
  30 information.  One part of this script that I find very useful when
  31 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
  32 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
  33 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
  34 the output, make sure discover-data is installed and run
  35 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
  36 one of my machines like this:</p>
  37
  38 <pre>
  39 loaded modules:
  40 10de:03eb i2c_nforce2
  41 10de:03f1 ohci_hcd
  42 10de:03f2 ehci_hcd
  43 10de:03f0 snd_hda_intel
  44 10de:03ec pata_amd
  45 10de:03f6 sata_nv
  46 1022:1103 k8temp
  47 109e:036e bttv
  48 109e:0878 snd_bt87x
  49 11ab:4364 sky2
  50 </pre>
  51
  52 <p>The code in question look like this, slightly modified for
  53 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
  54
  55 <pre>
  56 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
  57     echo loaded pci modules:
  58     (
  59         cd /sys/bus/pci/devices/
  60         for address in * ; do
  61             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
  62                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
  63                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
  64                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
  65                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
  66                     echo "$id $module"
  67                 fi
  68             fi
  69         done
  70     )
  71     echo
  72 fi
  73 </pre>
  74
  75 <p>Similar code could be used to extract USB device module
  76 mappings:</p>
  77
  78 <pre>
  79 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
  80     echo loaded usb modules:
  81     (
  82         cd /sys/bus/usb/devices/
  83         for address in * ; do
  84             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
  85                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
  86                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
  87                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
  88                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
  89                     if [ "$id" ] ; then
  90                         echo "$id $module"
  91                     fi
  92                 fi
  93             fi
  94         done
  95     )
  96     echo
  97 fi
  98 </pre>
  99
 100 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 101 well.</p>
 102 </div>
 103   <div class="tags">
 104
 105
 106
 107    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 108
 109   </div>
 110  </div>
 111  <div class="padding"></div>
 112
 113  <div class="entry">
 114   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 115   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 116   <div class="body">
 117 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 118 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 119 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 120 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 121 Florø.</p>
 122
 123 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 124
 125 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 126 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 127 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 128 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 129 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 130 Universitetet i Oslo.</p>
 131
 132 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 133
 134 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 135 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 136 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 137 Skulelinux for alvor.</p>
 138
 139 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 140 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 141 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 142 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 143 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 144 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 145 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 146 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 147 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 148 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 149 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 150 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 151 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 152 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 153 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 154
 155 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 156 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 157 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 158
 159 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 160
 161 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 162
 163 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 164 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 165 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 166 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 167 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 168 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 169
 170 <ul>
 171
 172 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 173 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 174 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 175 og det er lett å utvide med fleire.
 176
 177 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 178 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 179 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 180 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 181 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 182 krav til kraftigare tenar heller.
 183
 184 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 185 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 186 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 187 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 188
 189 </ul>
 190
 191 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 192 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 193 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 194 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 195 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 196
 197 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 198
 199 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 200 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 201 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 202 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 203 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 204
 205 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 206
 207 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 208 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 209 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 210 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 211 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 212
 213 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 214 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 215
 216 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 217 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 218 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 219 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 220 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 221 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 222 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 223
 224 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 225 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 226 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 227 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 228 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 229 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 230 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 231 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 232 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 233 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 234 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 235 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 236 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 237 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 238 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 239 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 240 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 241 </div>
 242   <div class="tags">
 243
 244
 245
 246    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 247
 248   </div>
 249  </div>
 250  <div class="padding"></div>
 251
 252  <div class="entry">
 253   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 254   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 255   <div class="body">
 256 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 257 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 258 med tittelen
 259 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 260 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 261 oppsummering:</p>
 262
 263 <blockquote>
 264 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 265 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 266 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 267 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 268 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 269 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 270 NFC. For example is
 271 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 272 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 273 access cards. Another example is
 274 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 275 passports</a> which uses a standard which is included in
 276 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 277 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 278 </blockquote>
 279
 280 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 281 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 282 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 283 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 284 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 285 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 286 </div>
 287   <div class="tags">
 288
 289
 290
 291    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 292
 293   </div>
 294  </div>
 295  <div class="padding"></div>
 296
 297  <div class="entry">
 298   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 299   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 300   <div class="body">
 301 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 302 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 303 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 304 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 305
 306 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 307
 308 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 309 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 310 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 311 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 312 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 313 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 314 på skolen.</p>
 315
 316 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 317
 318 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 319 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 320 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 321 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 322 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 323 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 324
 325 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 326
 327 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 328 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 329 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 330 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 331 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 332 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 333 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 334 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 335 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 336 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 337 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 338 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 339
 340 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 341
 342 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 343 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 344 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 345 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 346 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 347 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 348 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 349 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 350 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 351 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 352 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 353 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 354
 355 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 356
 357 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 358 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 359 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 360 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 361 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 362 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 363 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 364 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 365 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 366 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 367 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 368 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 369
 370 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 371 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 372
 373 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 374 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 375 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 376 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 377 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 378 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 379 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 380 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 381 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 382 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 383 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 384 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 385 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 386 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 387 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 388 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 389
 390 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 391 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 392 </div>
 393   <div class="tags">
 394
 395
 396
 397    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 398
 399   </div>
 400  </div>
 401  <div class="padding"></div>
 402
 403  <div class="entry">
 404   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 405   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 406   <div class="body">
 407 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 408 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 409 følge med på hvor de beveger seg.
 410 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 411 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 412 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 413 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 414 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 415 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 416 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 417 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 418 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 419 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 420
 421 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 422 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 423 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 424
 425 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 426 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 427 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 428 at Ruter sitt
 429 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 430 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 431 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 432 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 433 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 434 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 435 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 436 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 437 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 438 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 439
 440 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 441 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 442 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 443 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 444 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 445 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 446 avstand.</p>
 447
 448 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 449 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 450 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 451 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 452 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 453 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 454 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 455 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 456 </div>
 457   <div class="tags">
 458
 459
 460
 461    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 462
 463   </div>
 464  </div>
 465  <div class="padding"></div>
 466
 467  <div class="entry">
 468   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 469   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 470   <div class="body">
 471 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 472 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 473 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 474 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 475 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 476 the Wikipedia article on
 477 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 478 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 479 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 480 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 481 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 482 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 483 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 484 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 485 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 486 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 487 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 488 Safari can install plugins to get it.</p>
 489
 490 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 491 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 492 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 493 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 494 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 495 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 496 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 497 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 498 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 499 from last week</a>.</p>
 500
 501 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 502 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 503 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 504 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 505 was without royalties and license terms, check out
 506 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 507 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 508
 509 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 510 available from
 511 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 512 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 513 similar list for WebM nor H.264.</p>
 514
 515 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 516 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 517 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 518 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 519 </div>
 520   <div class="tags">
 521
 522
 523
 524    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 525
 526   </div>
 527  </div>
 528  <div class="padding"></div>
 529
 530  <div class="entry">
 531   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 532   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 533   <div class="body">
 534 <p>Today I discovered
 535 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 536 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 537 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 538 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 539 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 540 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 541 to use, I recommend having a look at the essay
 542 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 543 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 544 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 545 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 546 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 547 on the Google announcement is available from
 548 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 549 A good read. :)</p>
 550
 551 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 552 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 553 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 554 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 555 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 556 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 557 browsers support H.264, and others support
 558 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 559 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 560 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 561 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 562 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 563 H.264 to not reach all potential viewers.
 564 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 565 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 566
 567 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 568 promoting H.264, and John Gruber
 569 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 570 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 571 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 572 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 573 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 574
 575 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 576 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 577 argument was covered by Simon Phipps in
 578 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 579 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 580 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 581 browser while still allowing plugins.</p>
 582
 583 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 584 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 585 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 586 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 587 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 588 could use the same video format for both broadcasting and web
 589 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 590
 591 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 592 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 593 present the argument if the change make sense from a business
 594 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 595 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 596 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 597 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 598 Another reason might be that Google want to save money by not having
 599 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 600 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 601 that the Chrome development team simply want to avoid the
 602 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 603 I guess time will tell.</p>
 604
 605 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 606 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 607 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 608 </div>
 609   <div class="tags">
 610
 611
 612
 613    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 614
 615   </div>
 616  </div>
 617  <div class="padding"></div>
 618
 619  <div class="entry">
 620   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 621   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 622   <div class="body">
 623 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 624 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 625 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 626 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 627 Han er styremedlem i
 628 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 629 FRISK</a>.</p>
 630
 631 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 632
 633 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 634 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 635 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 636 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 637 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 638 Joomla-installasjoner.</p>
 639
 640 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 641
 642 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 643 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 644
 645 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 646 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 647 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 648 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 649
 650 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 651 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 652 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 653 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 654 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 655 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 656 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 657 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 658 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 659 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 660 Kubuntu.</p>
 661
 662 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 663
 664 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 665 enn for andre systemer.</p>
 666
 667 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 668
 669 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 670 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 671 plasser.</p>
 672
 673 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 674 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 675
 676 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 677 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 678 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 679 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 680
 681 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 682
 683 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 684 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 685 servere.</p>
 686 </div>
 687   <div class="tags">
 688
 689
 690
 691    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 692
 693   </div>
 694  </div>
 695  <div class="padding"></div>
 696
 697  <div class="entry">
 698   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 699   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 700   <div class="body">
 701 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 702 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 703 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 704 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 705 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 706 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 707 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 708 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 709
 710 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 711 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 712 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 713 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 714 ansvarlig.</p>
 715
 716 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 717 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 718 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 719
 720 <p><blockquote><pre>
 721 Fra: Petter Reinholdtsen
 722 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 723 Til: info (at) stortinget.no
 724 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 725
 726 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 727 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 728 Stortinget?
 729
 730 Vennlig hilsen,
 731 --
 732 Petter Reinholdtsen
 733 </pre></blockquote></p>
 734
 735 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 736
 737 <p><blockquote><pre>
 738 From: Postmottak Informasjonshjornet
 739 To: Petter Reinholdtsen
 740 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 741 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 742
 743 Hei.
 744 Takk for henvendelsen.
 745
 746 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 747 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 748 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 749 funksjon.
 750 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 751
 752 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 753 har vært behandlet i Stortinget.
 754
 755 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 756 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 757 utskrift.
 758
 759 Med vennlig hilsen
 760 Elin B. Relander Tømte
 761 Stortingets Informasjonsseksjon
 762 tlf 23313596
 763
 764 www.stortinget.no
 765 www.tinget.no
 766 </pre></blockquote></p>
 767
 768 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 769 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 770 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 771 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 772 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 773 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 774 </div>
 775   <div class="tags">
 776
 777
 778
 779    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 780
 781   </div>
 782  </div>
 783  <div class="padding"></div>
 784
 785  <div class="entry">
 786   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
 787   <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
 788   <div class="body">
 789 <p>Inspirert av
 790 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 791 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 792 lyst til å gjøre det samme med folk i
 793 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 794 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 795 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 796 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 797 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 798
 799 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 800 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 801 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 802 alltid flere medlemmer, så
 803 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 804 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 805
 806 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 807
 808 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 809 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 810 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 811 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 812 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 813 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 814 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 815 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 816 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 817 FRISK sin hjemmeside.</p>
 818
 819 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 820
 821 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 822 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 823 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 824 2003.</p>
 825
 826 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 827 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 828 det selv.</p>
 829
 830 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 831 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 832 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 833 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 834 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 835 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 836 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 837
 838 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 839
 840 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 841 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 842 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 843 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 844 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 845
 846 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 847
 848 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 849 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 850
 851 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 852
 853 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 854 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 855 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 856 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 857
 858 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 859 Thunderbird og Evolution til e-post,
 860
 861 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 862
 863 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 864 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 865 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 866 å bli hektet :)</p>
 867 </div>
 868   <div class="tags">
 869
 870
 871
 872    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 873
 874   </div>
 875  </div>
 876  <div class="padding"></div>
 877
 878  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 879
 880 <div id="sidebar">
 881
 882
 883
 884
 885
 886 <h2>Archive</h2>
 887 <ul>
 888
 889 <li>2011
 890 <ul>
 891
 892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (14)</a></li>
 893
 894 </ul></li>
 895
 896 <li>2010
 897 <ul>
 898
 899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 900
 901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 902
 903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 904
 905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 906
 907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 914
 915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 916
 917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 918
 919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 920
 921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 922
 923 </ul></li>
 924
 925 <li>2009
 926 <ul>
 927
 928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 929
 930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 931
 932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 933
 934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 935
 936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 937
 938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 939
 940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 941
 942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 943
 944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 945
 946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 947
 948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 949
 950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 951
 952 </ul></li>
 953
 954 <li>2008
 955 <ul>
 956
 957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 958
 959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 960
 961 </ul></li>
 962
 963 </ul>
 964
 965
 966
 967 <h2>Tags</h2>
 968 <ul>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (47)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (58)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (85)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (4)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (105)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1017
1018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1019
1020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
1021
1022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
1025
1026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1027
1028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1029
1030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1031
1032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1033
1034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1035
1036 </ul>
1037
1038 </div>
1039
1040 <p style="text-align: right">
1041 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1042 </p>
1043 </body>
1044 </html>