1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
18 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
19 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
20 oppsummering:
</p
>
23 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
24 to look at the security, both for the user and for the system owner to
25 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
26 the RFID standards and it is important to see how the old standards
27 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
28 RFID systems that are already in use, which is especially close to
30 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
31 in many public transportation systems as ticket and in contactless
32 access cards. Another example is
33 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
34 passports
</a
> which uses a standard which is included in
35 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
36 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
39 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
40 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
41 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
42 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
43 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
44 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
49 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
50 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
51 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
52 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
54 <p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
55 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
56 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
57 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
59 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
61 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
62 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
63 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
64 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
65 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
66 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
69 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
71 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
72 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
73 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
74 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
75 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
76 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
78 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
80 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
81 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
82 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
83 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
84 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
85 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
86 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
87 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
88 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
89 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
90 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
91 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
93 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
95 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
96 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
97 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
98 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
99 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
100 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
101 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
102 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
103 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
104 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
105 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
106 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
108 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
110 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
111 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
112 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
113 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
114 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
115 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
116 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
117 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
118 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
119 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
120 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
121 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
123 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
124 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
126 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
127 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
128 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
129 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
130 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
131 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
132 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
133 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
134 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
135 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
136 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
137 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
138 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
139 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
140 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
141 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
143 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
144 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
149 <title>Radiomerking med RFID
</title>
150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
152 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
154 <p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
155 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
156 følge med på hvor de beveger seg.
157 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
158 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
159 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
160 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
161 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
162 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
163 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
164 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
165 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
166 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
168 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
169 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
170 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
172 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
173 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
174 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
176 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
177 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
178 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
179 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
180 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
181 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
182 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
183 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
184 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
185 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
187 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
188 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
189 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
190 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
191 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
192 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
195 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
196 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
197 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
198 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
199 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
200 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
201 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
202 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
207 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
210 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
212 <p
>The video format struggle on the web continues, and the three
213 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
214 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
215 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
216 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
217 the Wikipedia article on
218 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
219 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
220 different browsers there. The format supported by most browsers is
221 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
222 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
223 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
224 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
225 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
226 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
227 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
228 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
229 Safari can install plugins to get it.
</p
>
231 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
232 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
233 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
234 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
235 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
236 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
237 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
238 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
239 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
240 from last week
</a
>.
</p
>
242 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
243 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
244 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
245 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
246 was without royalties and license terms, check out
247 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
248 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
250 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
252 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
253 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
254 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
256 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
257 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
258 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
259 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
264 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
267 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
269 <p
>Today I discovered
270 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
271 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
272 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
273 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
274 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
275 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
276 to use, I recommend having a look at the essay
277 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
278 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
279 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
280 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
281 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
282 on the Google announcement is available from
283 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
284 A good read. :)
</p
>
286 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
287 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
288 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
289 standards, which is only possible if the web browsers provide support
290 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
291 camps in the web browser world when it come to video support. Some
292 browsers support H
.264, and others support
293 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
294 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
295 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
296 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
297 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
298 H
.264 to not reach all potential viewers.
299 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
300 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
302 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
303 promoting H
.264, and John Gruber
304 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
305 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
306 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
307 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
308 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
310 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
311 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
312 argument was covered by Simon Phipps in
313 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
314 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
315 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
316 browser while still allowing plugins.
</p
>
318 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
319 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
320 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
321 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
322 of money has been invested in hardware based on the belief that they
323 could use the same video format for both broadcasting and web
324 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
326 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
327 presented argument might be true enough, I believe Google would only
328 present the argument if the change make sense from a business
329 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
330 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
331 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
332 Google Video would improve the negotiation position of Google.
333 Another reason might be that Google want to save money by not having
334 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
335 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
336 that the Chrome development team simply want to avoid the
337 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
338 I guess time will tell.
</p
>
340 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
341 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
342 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
347 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
350 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
352 <p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
353 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
354 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
355 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
357 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
358 FRISK
</a
>.
</p
>
360 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
362 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
363 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
364 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
365 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
366 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
367 Joomla-installasjoner.
</p
>
369 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
371 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
372 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
374 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
375 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
376 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
377 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
379 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
380 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
381 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
382 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
383 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
384 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
385 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
386 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
387 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
388 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
391 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
393 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
394 enn for andre systemer.
</p
>
396 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
398 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
399 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
402 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
403 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
405 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
406 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
407 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
408 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
410 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
412 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
413 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
419 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
422 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
424 <p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
425 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
426 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
427 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
428 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
429 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
430 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
431 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
433 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
434 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
435 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
436 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
439 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
440 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
441 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
443 <p
><blockquote
><pre
>
444 Fra: Petter Reinholdtsen
445 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
446 Til: info (at) stortinget.no
447 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
449 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
450 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
456 </pre
></blockquote
></p
>
458 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
460 <p
><blockquote
><pre
>
461 From: Postmottak Informasjonshjornet
462 To: Petter Reinholdtsen
463 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
464 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
467 Takk for henvendelsen.
469 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
470 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
471 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
473 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
475 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
476 har vært behandlet i Stortinget.
478 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
479 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
483 Elin B. Relander Tømte
484 Stortingets Informasjonsseksjon
489 </pre
></blockquote
></p
>
491 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
492 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
493 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
494 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
495 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
496 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
501 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
502 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
503 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
504 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
506 <p
>Inspirert av
507 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
508 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
509 lyst til å gjøre det samme med folk i
510 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
511 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
512 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
513 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
514 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
516 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
517 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
518 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
519 alltid flere medlemmer, så
520 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
521 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
523 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
525 <p
>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
526 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
527 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
528 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
529 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
530 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
531 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
532 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
533 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
534 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
536 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
538 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
539 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
540 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
543 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
544 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
547 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
548 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
549 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
550 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
551 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
552 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
553 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
555 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
557 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
558 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
559 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
560 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
561 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
563 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
565 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
566 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
568 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
570 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
571 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
572 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
573 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
575 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
576 Thunderbird og Evolution til e-post,
578 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
580 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
581 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
582 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
583 å bli hektet :)
</p
>
588 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
591 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
593 <p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
594 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
595 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
596 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
597 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
598 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
599 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
601 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
602 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
603 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
604 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
605 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
606 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
607 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
608 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
610 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
615 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
616 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
617 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
618 deg å gjøre det samme
</li
>
620 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
621 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
622 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
623 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
624 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
625 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
627 <li
>Stopp DLD har fått et
628 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
629 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
630 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
631 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
632 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
634 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
635 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
636 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
637 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
638 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
641 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
642 grunnloven i Tyskland, og
643 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
644 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
645 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
646 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
647 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
648 tyske grunnloven, men ikke den norske.
650 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
651 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
652 liste
</a
> er tilgjengelig fra
653 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
654 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
656 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
657 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
658 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
659 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
660 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
661 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
662 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
663 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
664 datatilsynets sider
</a
>.
666 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
667 jeg at du tar en titt på
668 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
669 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
676 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
</link>
678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
</guid>
679 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
681 <p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
682 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
683 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
684 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
685 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
686 kameraet tar opp. :)
</p
>
688 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
689 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
690 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
691 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
692 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
693 se hva det er som sendes ut.
</p
>
695 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
697 <blockquote
><pre
>
699 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
706 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
711 </pre
></blockquote
>
713 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
714 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
715 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
716 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
717 kraftigere scanner. :)
</p
>
projects / homepage.git / blob