blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
  27 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
  28 med tittelen
  29 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
  30 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
  31 oppsummering:</p>
  32
  33 <blockquote>
  34 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
  35 to look at the security, both for the user and for the system owner to
  36 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
  37 the RFID standards and it is important to see how the old standards
  38 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
  39 RFID systems that are already in use, which is especially close to
  40 NFC. For example is
  41 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
  42 in many public transportation systems as ticket and in contactless
  43 access cards. Another example is
  44 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
  45 passports</a> which uses a standard which is included in
  46 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
  47 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
  48 </blockquote>
  49
  50 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
  51 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
  52 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
  53 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
  54 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
  55 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
  56 </div>
  57   <div class="tags">
  58
  59
  60
  61    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
  62
  63   </div>
  64  </div>
  65  <div class="padding"></div>
  66
  67  <div class="entry">
  68   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
  69   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
  70   <div class="body">
  71 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
  72 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
  73 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
  74 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
  75
  76 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  77
  78 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
  79 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
  80 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
  81 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
  82 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
  83 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
  84 på skolen.</p>
  85
  86 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  87
  88 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
  89 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
  90 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
  91 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
  92 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
  93 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
  94
  95 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  96
  97 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
  98 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
  99 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 100 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 101 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 102 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 103 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 104 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 105 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 106 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 107 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 108 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 109
 110 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 111
 112 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 113 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 114 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 115 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 116 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 117 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 118 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 119 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 120 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 121 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 122 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 123 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 124
 125 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 126
 127 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 128 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 129 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 130 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 131 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 132 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 133 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 134 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 135 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 136 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 137 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 138 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 139
 140 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 141 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 142
 143 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 144 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 145 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 146 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 147 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 148 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 149 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 150 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 151 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 152 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 153 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 154 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 155 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 156 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 157 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 158 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 159
 160 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 161 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 162 </div>
 163   <div class="tags">
 164
 165
 166
 167    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 168
 169   </div>
 170  </div>
 171  <div class="padding"></div>
 172
 173  <div class="entry">
 174   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 175   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 176   <div class="body">
 177 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 178 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 179 følge med på hvor de beveger seg.
 180 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 181 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 182 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 183 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 184 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 185 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 186 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 187 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 188 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 189 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 190
 191 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 192 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 193 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 194
 195 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 196 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 197 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 198 at Ruter sitt
 199 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 200 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 201 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 202 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 203 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 204 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 205 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 206 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 207 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 208 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 209
 210 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 211 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 212 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 213 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 214 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 215 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 216 avstand.</p>
 217
 218 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 219 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 220 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 221 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 222 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 223 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 224 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 225 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 226 </div>
 227   <div class="tags">
 228
 229
 230
 231    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 232
 233   </div>
 234  </div>
 235  <div class="padding"></div>
 236
 237  <div class="entry">
 238   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 239   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 240   <div class="body">
 241 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 242 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 243 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 244 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 245 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 246 the Wikipedia article on
 247 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 248 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 249 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 250 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 251 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 252 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 253 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 254 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 255 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 256 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 257 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 258 Safari can install plugins to get it.</p>
 259
 260 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 261 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 262 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 263 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 264 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 265 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 266 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 267 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 268 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 269 from last week</a>.</p>
 270
 271 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 272 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 273 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 274 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 275 was without royalties and license terms, check out
 276 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 277 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 278
 279 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 280 available from
 281 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 282 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 283 similar list for WebM nor H.264.</p>
 284
 285 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 286 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 287 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 288 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 289 </div>
 290   <div class="tags">
 291
 292
 293
 294    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 295
 296   </div>
 297  </div>
 298  <div class="padding"></div>
 299
 300  <div class="entry">
 301   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 302   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 303   <div class="body">
 304 <p>Today I discovered
 305 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 306 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 307 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 308 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 309 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 310 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 311 to use, I recommend having a look at the essay
 312 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 313 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 314 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 315 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 316 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 317 on the Google announcement is available from
 318 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 319 A good read. :)</p>
 320
 321 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 322 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 323 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 324 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 325 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 326 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 327 browsers support H.264, and others support
 328 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 329 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 330 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 331 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 332 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 333 H.264 to not reach all potential viewers.
 334 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 335 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 336
 337 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 338 promoting H.264, and John Gruber
 339 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 340 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 341 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 342 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 343 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 344
 345 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 346 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 347 argument was covered by Simon Phipps in
 348 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 349 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 350 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 351 browser while still allowing plugins.</p>
 352
 353 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 354 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 355 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 356 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 357 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 358 could use the same video format for both broadcasting and web
 359 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 360
 361 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 362 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 363 present the argument if the change make sense from a business
 364 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 365 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 366 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 367 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 368 Another reason might be that Google want to save money by not having
 369 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 370 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 371 that the Chrome development team simply want to avoid the
 372 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 373 I guess time will tell.</p>
 374
 375 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 376 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 377 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 378 </div>
 379   <div class="tags">
 380
 381
 382
 383    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 384
 385   </div>
 386  </div>
 387  <div class="padding"></div>
 388
 389  <div class="entry">
 390   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 391   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 392   <div class="body">
 393 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 394 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 395 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 396 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 397 Han er styremedlem i
 398 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 399 FRISK</a>.</p>
 400
 401 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 402
 403 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 404 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 405 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 406 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 407 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 408 Joomla-installasjoner.</p>
 409
 410 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 411
 412 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 413 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 414
 415 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 416 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 417 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 418 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 419
 420 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 421 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 422 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 423 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 424 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 425 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 426 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 427 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 428 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 429 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 430 Kubuntu.</p>
 431
 432 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 433
 434 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 435 enn for andre systemer.</p>
 436
 437 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 438
 439 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 440 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 441 plasser.</p>
 442
 443 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 444 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 445
 446 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 447 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 448 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 449 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 450
 451 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 452
 453 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 454 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 455 servere.</p>
 456 </div>
 457   <div class="tags">
 458
 459
 460
 461    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 462
 463   </div>
 464  </div>
 465  <div class="padding"></div>
 466
 467  <div class="entry">
 468   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 469   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 470   <div class="body">
 471 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 472 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 473 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 474 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 475 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 476 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 477 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 478 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 479
 480 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 481 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 482 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 483 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 484 ansvarlig.</p>
 485
 486 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 487 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 488 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 489
 490 <p><blockquote><pre>
 491 Fra: Petter Reinholdtsen
 492 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 493 Til: info (at) stortinget.no
 494 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 495
 496 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 497 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 498 Stortinget?
 499
 500 Vennlig hilsen,
 501 --
 502 Petter Reinholdtsen
 503 </pre></blockquote></p>
 504
 505 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 506
 507 <p><blockquote><pre>
 508 From: Postmottak Informasjonshjornet
 509 To: Petter Reinholdtsen
 510 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 511 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 512
 513 Hei.
 514 Takk for henvendelsen.
 515
 516 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 517 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 518 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 519 funksjon.
 520 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 521
 522 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 523 har vært behandlet i Stortinget.
 524
 525 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 526 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 527 utskrift.
 528
 529 Med vennlig hilsen
 530 Elin B. Relander Tømte
 531 Stortingets Informasjonsseksjon
 532 tlf 23313596
 533
 534 www.stortinget.no
 535 www.tinget.no
 536 </pre></blockquote></p>
 537
 538 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 539 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 540 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 541 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 542 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 543 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 544 </div>
 545   <div class="tags">
 546
 547
 548
 549    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 550
 551   </div>
 552  </div>
 553  <div class="padding"></div>
 554
 555  <div class="entry">
 556   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
 557   <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
 558   <div class="body">
 559 <p>Inspirert av
 560 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 561 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 562 lyst til å gjøre det samme med folk i
 563 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 564 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 565 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 566 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 567 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 568
 569 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 570 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 571 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 572 alltid flere medlemmer, så
 573 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 574 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 575
 576 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 577
 578 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 579 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 580 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 581 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 582 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 583 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 584 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 585 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 586 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 587 FRISK sin hjemmeside.</p>
 588
 589 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 590
 591 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 592 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 593 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 594 2003.</p>
 595
 596 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 597 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 598 det selv.</p>
 599
 600 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 601 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 602 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 603 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 604 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 605 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 606 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 607
 608 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 609
 610 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 611 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 612 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 613 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 614 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 615
 616 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 617
 618 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 619 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 620
 621 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 622
 623 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 624 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 625 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 626 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 627
 628 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 629 Thunderbird og Evolution til e-post,
 630
 631 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 632
 633 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 634 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 635 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 636 å bli hektet :)</p>
 637 </div>
 638   <div class="tags">
 639
 640
 641
 642    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 643
 644   </div>
 645  </div>
 646  <div class="padding"></div>
 647
 648  <div class="entry">
 649   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
 650   <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
 651   <div class="body">
 652 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 653 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 654 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 655 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 656 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 657 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 658 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 659
 660 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 661 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 662 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 663 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 664 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 665 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 666 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 667 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 668
 669 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 670 mer.</p>
 671
 672 <ul>
 673
 674 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 675   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 676   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 677   deg å gjøre det samme</li>
 678
 679 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 680   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 681   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 682   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 683   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 684   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 685
 686 <li>Stopp DLD har fått et
 687   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 688   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 689   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 690   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 691   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 692
 693 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 694   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 695   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 696   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 697   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 698   feil.</li>
 699
 700 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 701   grunnloven i Tyskland, og
 702   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 703   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 704   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 705   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 706   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 707   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 708
 709 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 710   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 711   liste</a> er tilgjengelig fra
 712   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 713   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 714
 715 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 716   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 717   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 718   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 719   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 720   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 721   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 722   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 723   datatilsynets sider</a>.
 724
 725 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 726   jeg at du tar en titt på
 727   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 728   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 729
 730 </ul>
 731 </div>
 732   <div class="tags">
 733
 734
 735
 736    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 737
 738   </div>
 739  </div>
 740  <div class="padding"></div>
 741
 742  <div class="entry">
 743   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a></div>
 744   <div class="date">2011-01-05 18:30</div>
 745   <div class="body">
 746 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
 747 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
 748 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
 749 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
 750 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
 751 kameraet tar opp. :)</p>
 752
 753 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
 754 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
 755 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
 756 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
 757 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
 758 se hva det er som sendes ut.</p>
 759
 760 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
 761
 762 <blockquote><pre>
 763 SupraLink
 764 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 765
 766 default channel [ ]
 767   identity code [ ]
 768
 769 VTQ Videotronik
 770 06268 Querfurt
 771 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
 772 Made in Germany
 773
 774 AC 230V   [strekkode]
 775 max 10W   84230936
 776 </pre></blockquote>
 777
 778 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
 779 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
 780 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
 781 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
 782 kraftigere scanner. :)</p>
 783 </div>
 784   <div class="tags">
 785
 786
 787
 788    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 789
 790   </div>
 791  </div>
 792  <div class="padding"></div>
 793
 794  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 795
 796 <div id="sidebar">
 797
 798
 799
 800
 801
 802 <h2>Archive</h2>
 803 <ul>
 804
 805 <li>2011
 806 <ul>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (12)</a></li>
 809
 810 </ul></li>
 811
 812 <li>2010
 813 <ul>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 818
 819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 820
 821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 822
 823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 824
 825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 826
 827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 828
 829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 830
 831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 832
 833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 838
 839 </ul></li>
 840
 841 <li>2009
 842 <ul>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 845
 846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 847
 848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 849
 850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 851
 852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 853
 854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 855
 856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 857
 858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 859
 860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 861
 862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 865
 866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 867
 868 </ul></li>
 869
 870 <li>2008
 871 <ul>
 872
 873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 874
 875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 876
 877 </ul></li>
 878
 879 </ul>
 880
 881
 882
 883 <h2>Tags</h2>
 884 <ul>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (57)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (84)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (3)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (104)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 951
 952 </ul>
 953
 954 </div>
 955
 956 <p style="text-align: right">
 957 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 958 </p>
 959 </body>
 960 </html>