blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a></div>
  24       <div class="date"> 1st October 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Som jeg
  26 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
  27 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
  28 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
  29 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
  30 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
  31
  32 <p>I går kveld fikk vi i <ahref="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
  33 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
  34 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
  35 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
  36 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
  37 dag.</p>
  38 </div>
  39       <div class="tags">
  40
  41
  42         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  43
  44
  45       </div>
  46     </div>
  47     <div class="padding"></div>
  48
  49     <div class="entry">
  50       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
  51       <div class="date">24th September 2012</div>
  52       <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
  53 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
  54 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
  55 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
  56 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
  57 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
  58 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
  59 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
  60 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
  61
  62 <ul>
  63
  64 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
  65 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
  66 2012-09-21</li>
  67
  68 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
  69 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
  70 2012-09-22, basert på
  71 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
  72
  73 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
  74   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  75   2012-09-22.</li>
  76
  77 </ul>
  78
  79 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
  80 vi vet hvor vi skal fly.</p>
  81 </div>
  82       <div class="tags">
  83
  84
  85         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  86
  87
  88       </div>
  89     </div>
  90     <div class="padding"></div>
  91
  92     <div class="entry">
  93       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
  94       <div class="date">23rd September 2012</div>
  95       <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
  96 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
  97 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
  98 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
  99 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
 100 those that are reluctant do read an English book.
 101
 102 When I started, I
 103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 104 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
 105 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
 106 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
 107 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
 108 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
 109 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
 110
 111 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 112
 113 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
 114 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
 115 the project files currently available from
 116 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 117
 118 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 119 the updated
 120 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 121 and
 122 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 123 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 124 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 125 saw no point in linking to that version.</p>
 126 </div>
 127       <div class="tags">
 128
 129
 130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 131
 132
 133       </div>
 134     </div>
 135     <div class="padding"></div>
 136
 137     <div class="entry">
 138       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
 139       <div class="date">20th September 2012</div>
 140       <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 141 Cabinet Office i England ved navn
 142 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 143 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 144 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 145 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 146 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 147 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 148 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 149 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 150 fra starten av rapporten:</p>
 151
 152 <blockquote>
 153 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 154   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 155   international development, medicine, and business to identify which
 156   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 157   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 158
 159 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 160   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 161 </blockquote>
 162
 163 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 164 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 165 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 166 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 167 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 168 </div>
 169       <div class="tags">
 170
 171
 172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 173
 174
 175       </div>
 176     </div>
 177     <div class="padding"></div>
 178
 179     <div class="entry">
 180       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
 181       <div class="date">17th September 2012</div>
 182       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
 183 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 184 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 185 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 186 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 187 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 188 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 189
 190 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 191
 192 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 193 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 194 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 195 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 196 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 197 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 198 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 199 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 200 training is anyway very important</p>
 201
 202 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 203 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 204 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 205 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 206 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 207
 208 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 209 project?</strong></p>
 210
 211 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 212 already several years ago. But since the system was still not
 213 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 214 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 215 next school year, since the squeeze release solved this security
 216 hole.</p>
 217
 218 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 219 Edu?</strong></p>
 220
 221 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 222 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 223 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 224 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 225 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 226 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 227 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 228 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 229 hassle.</p>
 230
 231 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 232 Edu?</strong></p>
 233
 234 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 235 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 236 there are many reasons that force for another choice. For example the
 237 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 238 devices that have specific software packages for another specific
 239 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 240 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 241 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 242
 243 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 244
 245 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 246 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 247 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 248 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 249 has the same...</p>
 250
 251 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 252 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 253 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 254 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 255
 256 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 257 get schools to use free software?</strong></p>
 258
 259 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 260 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 261 just because they are normally not open to change.</p>
 262
 263 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 264 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 265 don't.</p>
 266
 267 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 268 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 269 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 270 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 271 reduced to zero, since people installs almost only from official
 272 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 273 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 274 </div>
 275       <div class="tags">
 276
 277
 278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 279
 280
 281       </div>
 282     </div>
 283     <div class="padding"></div>
 284
 285     <div class="entry">
 286       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 287       <div class="date">16th September 2012</div>
 288       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 289 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 290 Akershus</a> bruker kart fra
 291 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 292 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 293 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 294 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 295 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 296 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 297 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 298 det.</p>
 299
 300 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 301 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 302 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 303 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 304 </div>
 305       <div class="tags">
 306
 307
 308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 309
 310
 311       </div>
 312     </div>
 313     <div class="padding"></div>
 314
 315     <div class="entry">
 316       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 317       <div class="date">15th September 2012</div>
 318       <div class="body"><p>After the
 319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 320 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 321 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 322 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 323 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 324 area.  A non-"working group" mailing list
 325 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 326 was
 327 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 328 formal working group should be formed.</p>
 329
 330 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 331 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 332 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 333 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 334 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 335 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 336 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 337 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 338
 339 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 340 join this work to standardise a royalty free video codec within
 341 IETF.</p>
 342 </div>
 343       <div class="tags">
 344
 345
 346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 347
 348
 349       </div>
 350     </div>
 351     <div class="padding"></div>
 352
 353     <div class="entry">
 354       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 355       <div class="date">12th September 2012</div>
 356       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 357 publication of of
 358 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 359 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 360 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 361 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 362 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 363 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 364 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 365 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 366 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 367 multimedia content on the Internet.</p>
 368
 369 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 370 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 371 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 372 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 373
 374 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 375 you want to learn more about the solution.</p>
 376 </div>
 377       <div class="tags">
 378
 379
 380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 381
 382
 383       </div>
 384     </div>
 385     <div class="padding"></div>
 386
 387     <div class="entry">
 388       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 389       <div class="date">11th September 2012</div>
 390       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 391 ute på høring, og
 392 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 393 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 394 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 395 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 396 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 397 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 398 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 399 kan ha valg over Internet.</p>
 400
 401 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 402 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 403 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 404 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 405 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 406 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 407
 408 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 409 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 410 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 411
 412 <blockquote>
 413 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 414 stemmegivning</strong></p>
 415
 416 <p>Petter Reinholdtsen
 417 <br>Leder i foreningen NUUG
 418 <br>2006-09-30</p>
 419
 420 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 421 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 422 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 423 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 424 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 425
 426 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 427 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 428 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 429 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 430 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 431
 432 <ul>
 433
 434 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 435 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 436 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 437 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 438 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 439 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 440 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 441 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 442
 443 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 444 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 445 gang.</li>
 446
 447 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 448 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 449 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 450 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 451 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 452 måte.</li>
 453
 454 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 455 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 456
 457 </ul>
 458
 459 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 460 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 461
 462 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 463 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 464 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 465 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 466 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 467 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 468 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 469 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 470 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 471 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 472 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 473 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 474 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 475 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 476 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 477 kontrolleres på nytt.</p>
 478
 479 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 480 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 481 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 482 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 483 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 484 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 485 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 486 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 487 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 488 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 489 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 490 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 491 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 492 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 493 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 494 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 495 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 496 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 497 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 498 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 499 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 500 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 501
 502 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 503
 504 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 505 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 506 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 507 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 508 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 509 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 510 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 511 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 512 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 513 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 514 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 515 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 516
 517 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 518 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 519 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 520 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 521 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 522
 523 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 524
 525 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 526 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 527 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 528 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 529 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 530 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 531 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 532 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 533 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 534 USA.</p>
 535
 536 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 537 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 538 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 539 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 540 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 541 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 542 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 543 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 544 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 545 problemene.</p>
 546
 547 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 548
 549 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 550 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 551 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 552 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 553 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 554 fri programvare.</p>
 555
 556 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 557 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 558 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 559 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 560 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 561 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 562 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 563 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 564 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 565 et fri programvaresystem.</p>
 566
 567 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 568 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 569 bør vurderes nøye.</p>
 570
 571 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 572 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 573 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 574 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 575 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 576 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 577 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 578 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 579 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 580 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 581 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 582 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 583 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 584 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 585 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 586
 587 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 588 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 589 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 590 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 591 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 592 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 593
 594 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 595 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 596 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 597 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 598
 599 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 600 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 601 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 602 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 603 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 604 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 605 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 606 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 607 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 608 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 609 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 610 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 611 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 612 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 613
 614 <p><strong>Referanser</strong></p>
 615
 616 <ul>
 617
 618 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 619 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 620 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 621 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 622
 623 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 624 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 625
 626 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 627 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 628
 629 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 630 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 631
 632 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 633 elektroniske valgsystemer må være
 634 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 635
 636 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 637 elektronisk stemmegivingssystem
 638 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 639
 640 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 641 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 642
 643 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 644 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 645 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 646 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 647
 648 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 649 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 650
 651 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 652 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 653 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 654 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 655
 656 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 657 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 658 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 659
 660 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 661
 662 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 663
 664 </ul>
 665 </blockquote>
 666
 667 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 668 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 669 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 670 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 671 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 672 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 673 </div>
 674       <div class="tags">
 675
 676
 677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 678
 679
 680       </div>
 681     </div>
 682     <div class="padding"></div>
 683
 684     <div class="entry">
 685       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 686       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 687       <div class="body"><p>As I
 688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 689 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 690 years ago, and today I finally found time to create a public
 691 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 692 repository for the project</a>.</p>
 693
 694 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 695 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 696 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 697 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 698
 699 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 700 PostScript formats at
 701 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 702 Science Songbook</a>.</p>
 703 </div>
 704       <div class="tags">
 705
 706
 707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 708
 709
 710       </div>
 711     </div>
 712     <div class="padding"></div>
 713
 714     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 715     <div id="sidebar">
 716
 717
 718
 719 <h2>Archive</h2>
 720 <ul>
 721
 722 <li>2012
 723 <ul>
 724
 725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 726
 727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 728
 729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (1)</a></li>
 744
 745 </ul></li>
 746
 747 <li>2011
 748 <ul>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 751
 752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 773
 774 </ul></li>
 775
 776 <li>2010
 777 <ul>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 802
 803 </ul></li>
 804
 805 <li>2009
 806 <ul>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 831
 832 </ul></li>
 833
 834 <li>2008
 835 <ul>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 840
 841 </ul></li>
 842
 843 </ul>
 844
 845
 846
 847 <h2>Tags</h2>
 848 <ul>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (198)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 941
 942 </ul>
 943
 944
 945     </div>
 946     <p style="text-align: right">
 947  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 948 </p>
 949
 950   </body>
 951 </html>