1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
16 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
17 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
18 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
20 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
22 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
23 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
24 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
25 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
26 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
27 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
30 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
32 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
33 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
34 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
35 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
36 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
37 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
39 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
41 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
42 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
43 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
44 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
45 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
46 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
47 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
48 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
49 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
50 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
51 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
52 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
54 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
56 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
57 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
58 problematisk med kommandoer i terminalen.
61 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
63 <p
>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
64 at jeg er klar over det :-)
</p
>
66 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
67 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
69 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
70 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
71 er slik konkurrentene gjør det.
</p
>
76 <title>Radiomerking med RFID
</title>
77 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
78 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
79 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
81 <p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
82 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
83 følge med på hvor de beveger seg.
84 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
85 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
86 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
87 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
88 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
89 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
90 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
91 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
92 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
93 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
95 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
96 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
97 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
99 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
100 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
101 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
103 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
104 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
105 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
106 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
107 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
108 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
109 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
110 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
111 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
112 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
114 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
115 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
116 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
117 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
118 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
119 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
122 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
123 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
124 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
125 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
126 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
127 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
128 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
129 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
134 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
137 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
139 <p
>The video format struggle on the web continues, and the three
140 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
141 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
142 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
143 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
144 the Wikipedia article on
145 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
146 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
147 different browsers there. The format supported by most browsers is
148 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
149 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
150 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
151 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
152 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
153 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
154 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
155 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
156 Safari can install plugins to get it.
</p
>
158 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
159 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
160 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
161 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
162 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
163 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
164 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
165 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
166 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
167 from last week
</a
>.
</p
>
169 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
170 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
171 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
172 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
173 was without royalties and license terms, check out
174 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
175 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
177 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
179 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
180 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
181 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
183 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
184 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
185 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
186 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
191 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
194 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
196 <p
>Today I discovered
197 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
198 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
199 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
200 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
201 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
202 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
203 to use, I recommend having a look at the essay
204 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
205 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
206 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
207 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
208 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
209 on the Google announcement is available from
210 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
211 A good read. :)
</p
>
213 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
214 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
215 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
216 standards, which is only possible if the web browsers provide support
217 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
218 camps in the web browser world when it come to video support. Some
219 browsers support H
.264, and others support
220 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
221 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
222 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
223 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
224 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
225 H
.264 to not reach all potential viewers.
226 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
227 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
229 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
230 promoting H
.264, and John Gruber
231 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
232 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
233 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
234 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
235 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
237 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
238 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
239 argument was covered by Simon Phipps in
240 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
241 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
242 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
243 browser while still allowing plugins.
</p
>
245 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
246 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
247 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
248 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
249 of money has been invested in hardware based on the belief that they
250 could use the same video format for both broadcasting and web
251 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
253 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
254 presented argument might be true enough, I believe Google would only
255 present the argument if the change make sense from a business
256 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
257 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
258 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
259 Google Video would improve the negotiation position of Google.
260 Another reason might be that Google want to save money by not having
261 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
262 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
263 that the Chrome development team simply want to avoid the
264 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
265 I guess time will tell.
</p
>
267 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
268 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
269 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
274 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
277 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
279 <p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
280 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
281 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
282 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
284 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
285 FRISK
</a
>.
</p
>
287 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
289 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
290 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
291 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
292 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
293 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
294 Joomla-installasjoner.
</p
>
296 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
298 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
299 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
301 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
302 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
303 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
304 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
306 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
307 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
308 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
309 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
310 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
311 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
312 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
313 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
314 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
315 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
318 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
320 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
321 enn for andre systemer.
</p
>
323 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
325 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
326 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
329 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
330 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
332 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
333 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
334 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
335 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
337 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
339 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
340 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
346 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
349 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
351 <p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
352 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
353 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
354 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
355 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
356 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
357 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
358 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
360 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
361 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
362 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
363 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
366 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
367 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
368 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
370 <p
><blockquote
><pre
>
371 Fra: Petter Reinholdtsen
372 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
373 Til: info (at) stortinget.no
374 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
376 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
377 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
383 </pre
></blockquote
></p
>
385 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
387 <p
><blockquote
><pre
>
388 From: Postmottak Informasjonshjornet
389 To: Petter Reinholdtsen
390 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
391 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
394 Takk for henvendelsen.
396 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
397 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
398 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
400 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
402 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
403 har vært behandlet i Stortinget.
405 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
406 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
410 Elin B. Relander Tømte
411 Stortingets Informasjonsseksjon
416 </pre
></blockquote
></p
>
418 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
419 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
420 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
421 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
422 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
423 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
428 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
431 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
433 <p
>Inspirert av
434 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
435 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
436 lyst til å gjøre det samme med folk i
437 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
438 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
439 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
440 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
441 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
443 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
444 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
445 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
446 alltid flere medlemmer, så
447 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
448 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
450 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
452 <p
>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
453 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
454 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
455 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
456 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
457 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
458 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
459 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
460 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
461 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
463 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
465 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
466 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
467 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
470 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
471 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
474 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
475 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
476 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
477 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
478 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
479 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
480 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
482 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
484 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
485 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
486 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
487 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
488 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
490 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
492 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
493 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
495 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
497 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
498 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
499 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
500 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
502 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
503 Thunderbird og Evolution til e-post,
505 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
507 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
508 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
509 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
510 å bli hektet :)
</p
>
515 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
518 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
520 <p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
521 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
522 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
523 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
524 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
525 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
526 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
528 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
529 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
530 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
531 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
532 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
533 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
534 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
535 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
537 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
542 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
543 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
544 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
545 deg å gjøre det samme
</li
>
547 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
548 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
549 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
550 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
551 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
552 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
554 <li
>Stopp DLD har fått et
555 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
556 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
557 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
558 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
559 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
561 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
562 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
563 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
564 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
565 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
568 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
569 grunnloven i Tyskland, og
570 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
571 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
572 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
573 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
574 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
575 tyske grunnloven, men ikke den norske.
577 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
578 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
579 liste
</a
> er tilgjengelig fra
580 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
581 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
583 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
584 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
585 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
586 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
587 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
588 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
589 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
590 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
591 datatilsynets sider
</a
>.
593 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
594 jeg at du tar en titt på
595 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
596 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
603 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
</link>
605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
</guid>
606 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
608 <p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
609 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
610 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
611 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
612 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
613 kameraet tar opp. :)
</p
>
615 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
616 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
617 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
618 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
619 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
620 se hva det er som sendes ut.
</p
>
622 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
624 <blockquote
><pre
>
626 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
633 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
638 </pre
></blockquote
>
640 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
641 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
642 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
643 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
644 kraftigere scanner. :)
</p
>
649 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
652 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
654 <p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
655 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
656 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
657 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
658 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
659 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
662 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
663 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
665 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
666 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
667 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
668 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
672 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
673 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
674 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
675 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
676 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
677 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
678 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
679 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
680 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
681 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
682 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
683 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
684 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
685 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
687 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
688 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
689 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
690 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
692 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
693 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
694 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
696 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
697 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
702 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
703 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
704 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
705 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
706 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
707 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
708 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
712 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
713 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
714 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
716 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
717 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
720 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
721 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
722 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
723 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
725 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
726 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
727 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
728 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
730 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
734 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
735 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
736 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
737 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
738 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
739 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
741 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
742 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
743 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
744 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
745 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
746 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
747 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
748 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
749 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
750 tilsidesette.
</p
>
752 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
753 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
754 systematisk motarbeidet.
</p
>
756 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
757 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
762 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
763 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
766 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
767 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
768 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
771 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
772 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
777 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
778 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
779 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
780 rutine her nå.
</p
>
784 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
785 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
786 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
787 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
788 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
789 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
790 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
791 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
795 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
797 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
798 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
801 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
804 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
805 <br
>av captain_obvious
</p
>
807 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
808 historien videre?
</p
>
810 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
811 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
812 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
813 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
816 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
819 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
820 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
822 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
823 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
824 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
825 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
826 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
827 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
828 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
829 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
831 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
832 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
833 det vil bare rote til igjen.
</p
>
835 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
836 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
837 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
838 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
839 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
840 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
841 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
842 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
843 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
844 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
848 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
849 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
850 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
851 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
852 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
853 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
854 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
855 bare en bonus.
</li
>
857 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
858 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
859 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
860 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
861 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
862 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
863 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
864 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
865 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
866 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
867 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
868 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
869 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
870 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
871 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
872 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
873 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
874 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
875 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
876 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
877 beste læremester.
</li
>
881 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
882 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
883 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
884 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
887 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
888 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
889 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
890 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
891 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
892 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
893 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
894 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
895 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
896 jeg da lære?
"</p
>
900 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
901 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
902 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
projects / homepage.git / blob