blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
  27 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
  28 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
  29 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
  30
  31 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  32
  33 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
  34 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
  35 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
  36 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
  37 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
  38 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
  39 på skolen.</p>
  40
  41 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  42
  43 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
  44 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
  45 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
  46 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
  47 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
  48 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
  49
  50 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  51
  52 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
  53 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
  54 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
  55 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
  56 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
  57 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
  58 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
  59 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
  60 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
  61 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
  62 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
  63 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
  64
  65 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  66
  67 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
  68 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
  69 problematisk med kommandoer i terminalen.
  70 </p>
  71
  72 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  73
  74 <p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
  75 at jeg er klar over det :-) </p>
  76
  77 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  78 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  79
  80 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
  81 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
  82 er slik konkurrentene gjør det.</p>
  83 </div>
  84   <div class="tags">
  85
  86
  87
  88    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  89
  90   </div>
  91  </div>
  92  <div class="padding"></div>
  93
  94  <div class="entry">
  95   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
  96   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
  97   <div class="body">
  98 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
  99 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 100 følge med på hvor de beveger seg.
 101 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 102 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 103 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 104 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 105 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 106 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 107 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 108 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 109 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 110 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 111
 112 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 113 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 114 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 115
 116 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 117 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 118 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 119 at Ruter sitt
 120 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 121 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 122 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 123 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 124 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 125 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 126 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 127 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 128 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 129 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 130
 131 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 132 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 133 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 134 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 135 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 136 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 137 avstand.</p>
 138
 139 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 140 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 141 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 142 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 143 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 144 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 146 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 147 </div>
 148   <div class="tags">
 149
 150
 151
 152    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 153
 154   </div>
 155  </div>
 156  <div class="padding"></div>
 157
 158  <div class="entry">
 159   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 160   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 161   <div class="body">
 162 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 163 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 164 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 165 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 166 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 167 the Wikipedia article on
 168 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 169 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 170 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 171 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 172 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 173 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 174 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 175 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 176 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 177 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 178 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 179 Safari can install plugins to get it.</p>
 180
 181 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 182 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 183 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 184 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 185 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 186 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 187 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 188 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 189 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 190 from last week</a>.</p>
 191
 192 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 193 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 194 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 195 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 196 was without royalties and license terms, check out
 197 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 198 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 199
 200 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 201 available from
 202 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 203 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 204 similar list for WebM nor H.264.</p>
 205
 206 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 207 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 208 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 209 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 210 </div>
 211   <div class="tags">
 212
 213
 214
 215    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 216
 217   </div>
 218  </div>
 219  <div class="padding"></div>
 220
 221  <div class="entry">
 222   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 223   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 224   <div class="body">
 225 <p>Today I discovered
 226 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 227 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 228 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 229 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 230 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 231 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 232 to use, I recommend having a look at the essay
 233 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 234 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 235 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 236 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 237 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 238 on the Google announcement is available from
 239 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 240 A good read. :)</p>
 241
 242 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 243 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 244 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 245 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 246 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 247 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 248 browsers support H.264, and others support
 249 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 250 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 251 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 252 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 253 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 254 H.264 to not reach all potential viewers.
 255 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 256 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 257
 258 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 259 promoting H.264, and John Gruber
 260 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 261 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 262 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 263 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 264 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 265
 266 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 267 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 268 argument was covered by Simon Phipps in
 269 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 270 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 271 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 272 browser while still allowing plugins.</p>
 273
 274 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 275 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 276 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 277 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 278 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 279 could use the same video format for both broadcasting and web
 280 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 281
 282 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 283 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 284 present the argument if the change make sense from a business
 285 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 286 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 287 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 288 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 289 Another reason might be that Google want to save money by not having
 290 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 291 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 292 that the Chrome development team simply want to avoid the
 293 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 294 I guess time will tell.</p>
 295
 296 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 297 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 298 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 299 </div>
 300   <div class="tags">
 301
 302
 303
 304    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 305
 306   </div>
 307  </div>
 308  <div class="padding"></div>
 309
 310  <div class="entry">
 311   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 312   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 313   <div class="body">
 314 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 315 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 316 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 317 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 318 Han er styremedlem i
 319 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 320 FRISK</a>.</p>
 321
 322 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 323
 324 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 325 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 326 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 327 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 328 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 329 Joomla-installasjoner.</p>
 330
 331 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 332
 333 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 334 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 335
 336 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 337 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 338 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 339 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 340
 341 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 342 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 343 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 344 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 345 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 346 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 347 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 348 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 349 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 350 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 351 Kubuntu.</p>
 352
 353 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 354
 355 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 356 enn for andre systemer.</p>
 357
 358 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 359
 360 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 361 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 362 plasser.</p>
 363
 364 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 365 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 366
 367 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 368 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 369 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 370 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 371
 372 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 373
 374 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 375 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 376 servere.</p>
 377 </div>
 378   <div class="tags">
 379
 380
 381
 382    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 383
 384   </div>
 385  </div>
 386  <div class="padding"></div>
 387
 388  <div class="entry">
 389   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 390   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 391   <div class="body">
 392 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 393 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 394 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 395 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 396 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 397 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 398 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 399 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 400
 401 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 402 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 403 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 404 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 405 ansvarlig.</p>
 406
 407 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 408 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 409 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 410
 411 <p><blockquote><pre>
 412 Fra: Petter Reinholdtsen
 413 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 414 Til: info (at) stortinget.no
 415 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 416
 417 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 418 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 419 Stortinget?
 420
 421 Vennlig hilsen,
 422 --
 423 Petter Reinholdtsen
 424 </pre></blockquote></p>
 425
 426 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 427
 428 <p><blockquote><pre>
 429 From: Postmottak Informasjonshjornet
 430 To: Petter Reinholdtsen
 431 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 432 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 433
 434 Hei.
 435 Takk for henvendelsen.
 436
 437 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 438 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 439 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 440 funksjon.
 441 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 442
 443 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 444 har vært behandlet i Stortinget.
 445
 446 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 447 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 448 utskrift.
 449
 450 Med vennlig hilsen
 451 Elin B. Relander Tømte
 452 Stortingets Informasjonsseksjon
 453 tlf 23313596
 454
 455 www.stortinget.no
 456 www.tinget.no
 457 </pre></blockquote></p>
 458
 459 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 460 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 461 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 462 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 463 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 464 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 465 </div>
 466   <div class="tags">
 467
 468
 469
 470    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 471
 472   </div>
 473  </div>
 474  <div class="padding"></div>
 475
 476  <div class="entry">
 477   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
 478   <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
 479   <div class="body">
 480 <p>Inspirert av
 481 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 482 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 483 lyst til å gjøre det samme med folk i
 484 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 485 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 486 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 487 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 488 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 489
 490 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 491 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 492 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 493 alltid flere medlemmer, så
 494 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 495 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 496
 497 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 498
 499 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 500 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 501 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 502 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 503 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 504 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 505 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 506 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 507 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 508 FRISK sin hjemmeside.</p>
 509
 510 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 511
 512 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 513 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 514 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 515 2003.</p>
 516
 517 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 518 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 519 det selv.</p>
 520
 521 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 522 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 523 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 524 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 525 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 526 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 527 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 528
 529 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 530
 531 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 532 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 533 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 534 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 535 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 536
 537 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 538
 539 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 540 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 541
 542 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 543
 544 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 545 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 546 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 547 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 548
 549 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 550 Thunderbird og Evolution til e-post,
 551
 552 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 553
 554 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 555 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 556 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 557 å bli hektet :)</p>
 558 </div>
 559   <div class="tags">
 560
 561
 562
 563    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 564
 565   </div>
 566  </div>
 567  <div class="padding"></div>
 568
 569  <div class="entry">
 570   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
 571   <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
 572   <div class="body">
 573 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 574 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 575 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 576 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 577 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 578 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 579 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 580
 581 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 582 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 583 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 584 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 585 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 586 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 587 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 588 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 589
 590 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 591 mer.</p>
 592
 593 <ul>
 594
 595 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 596   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 597   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 598   deg å gjøre det samme</li>
 599
 600 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 601   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 602   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 603   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 604   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 605   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 606
 607 <li>Stopp DLD har fått et
 608   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 609   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 610   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 611   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 612   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 613
 614 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 615   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 616   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 617   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 618   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 619   feil.</li>
 620
 621 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 622   grunnloven i Tyskland, og
 623   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 624   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 625   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 626   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 627   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 628   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 629
 630 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 631   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 632   liste</a> er tilgjengelig fra
 633   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 634   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 635
 636 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 637   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 638   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 639   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 640   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 641   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 642   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 643   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 644   datatilsynets sider</a>.
 645
 646 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 647   jeg at du tar en titt på
 648   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 649   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 650
 651 </ul>
 652 </div>
 653   <div class="tags">
 654
 655
 656
 657    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 658
 659   </div>
 660  </div>
 661  <div class="padding"></div>
 662
 663  <div class="entry">
 664   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a></div>
 665   <div class="date">2011-01-05 18:30</div>
 666   <div class="body">
 667 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
 668 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
 669 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
 670 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
 671 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
 672 kameraet tar opp. :)</p>
 673
 674 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
 675 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
 676 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
 677 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
 678 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
 679 se hva det er som sendes ut.</p>
 680
 681 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
 682
 683 <blockquote><pre>
 684 SupraLink
 685 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 686
 687 default channel [ ]
 688   identity code [ ]
 689
 690 VTQ Videotronik
 691 06268 Querfurt
 692 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
 693 Made in Germany
 694
 695 AC 230V   [strekkode]
 696 max 10W   84230936
 697 </pre></blockquote>
 698
 699 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
 700 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
 701 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
 702 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
 703 kraftigere scanner. :)</p>
 704 </div>
 705   <div class="tags">
 706
 707
 708
 709    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 710
 711   </div>
 712  </div>
 713  <div class="padding"></div>
 714
 715  <div class="entry">
 716   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a></div>
 717   <div class="date">2011-01-04 07:50</div>
 718   <div class="body">
 719 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
 720 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
 721 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
 722 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
 723 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
 724 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
 725
 726 <blockquote>
 727 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 728 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 729
 730 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
 731 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
 732 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
 733 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
 734
 735 <ul>
 736
 737 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
 738 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
 739 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
 740 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
 741 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
 742 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
 743 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
 744 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
 745 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
 746 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
 747 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
 748 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
 749 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
 750 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
 751
 752 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
 753 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
 754 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
 755 som er mulig å fjernstyre.</li>
 756
 757 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
 758 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
 759 bærbare PCer til lærere osv.</li>
 760
 761 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
 762 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
 763 om.</li>
 764
 765 </ul>
 766
 767 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
 768 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
 769 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
 770 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
 771 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
 772 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
 773 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
 774
 775 <ul>
 776
 777 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
 778 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
 779 de horrible tingene begynner å skje. </li>
 780
 781 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
 782 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
 783 dette.</li>
 784
 785 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
 786 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
 787 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
 788 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
 789
 790 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
 791 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
 792 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
 793 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
 794
 795 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
 796
 797 </ul>
 798
 799 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
 800 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
 801 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
 802 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
 803 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
 804 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
 805
 806 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
 807 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
 808 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
 809 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
 810 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
 811 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
 812 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
 813 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
 814 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
 815 tilsidesette. </p>
 816
 817 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
 818 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
 819 systematisk motarbeidet. </p>
 820
 821 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
 822 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
 823 her. </p>
 824
 825 <ul>
 826
 827 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
 828 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
 829 mulig.</li>
 830
 831 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
 832 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
 833 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
 834 skolene.</li>
 835
 836 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
 837 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
 838 perioder.</li>
 839
 840 </ul>
 841
 842 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
 843 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
 844 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
 845 rutine her nå. </p>
 846
 847 <ul>
 848
 849 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
 850 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
 851 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
 852 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
 853 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
 854 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
 855 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
 856 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
 857
 858 </ul>
 859
 860 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
 861
 862 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
 863 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
 864 </blockquote>
 865
 866 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
 867
 868 <blockquote>
 869 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 870 <br>av captain_obvious</p>
 871
 872 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
 873 historien videre?</p>
 874
 875 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
 876 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
 877 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
 878 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
 879 </blockquote>
 880
 881 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
 882
 883 <blockquote>
 884 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 885 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 886
 887 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
 888 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
 889 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
 890 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
 891 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
 892 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
 893 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
 894 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
 895
 896 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
 897 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
 898 det vil bare rote til igjen. </p>
 899
 900 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
 901 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
 902 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
 903 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
 904 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
 905 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
 906 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
 907 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
 908 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
 909 utrolig hva som kommer fram. </p>
 910
 911 <ul>
 912
 913 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
 914 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
 915 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
 916 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
 917 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
 918 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
 919 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
 920 bare en bonus. </li>
 921
 922 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
 923 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
 924 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
 925 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
 926 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
 927 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
 928 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
 929 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
 930 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
 931 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
 932 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
 933 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
 934 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
 935 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
 936 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
 937 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
 938 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
 939 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
 940 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
 941 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
 942 beste læremester. </li>
 943
 944 </ul>
 945
 946 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
 947 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
 948 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
 949 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
 950 ettertid.</p>
 951
 952 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
 953 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
 954 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
 955 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
 956 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
 957 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
 958 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
 959 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
 960 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
 961 jeg da lære?"</p>
 962
 963 </blockquote>
 964
 965 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
 966 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
 967 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
 968 </div>
 969   <div class="tags">
 970
 971
 972
 973    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 974
 975   </div>
 976  </div>
 977  <div class="padding"></div>
 978
 979  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 980
 981 <div id="sidebar">
 982
 983
 984
 985
 986
 987 <h2>Archive</h2>
 988 <ul>
 989
 990 <li>2011
 991 <ul>
 992
 993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (11)</a></li>
 994
 995 </ul></li>
 996
 997 <li>2010
 998 <ul>
 999
1000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1001
1002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1003
1004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1005
1006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1007
1008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1009
1010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1011
1012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1013
1014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1015
1016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1017
1018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1019
1020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1021
1022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1023
1024 </ul></li>
1025
1026 <li>2009
1027 <ul>
1028
1029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1030
1031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1032
1033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1034
1035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1036
1037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1038
1039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1040
1041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1042
1043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1044
1045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1046
1047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1048
1049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1050
1051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1052
1053 </ul></li>
1054
1055 <li>2008
1056 <ul>
1057
1058 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1059
1060 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1061
1062 </ul></li>
1063
1064 </ul>
1065
1066
1067
1068 <h2>Tags</h2>
1069 <ul>
1070
1071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1072
1073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1074
1075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1076
1077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1078
1079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
1080
1081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
1082
1083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (57)</a></li>
1084
1085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1086
1087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (84)</a></li>
1088
1089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
1090
1091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
1092
1093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (3)</a></li>
1094
1095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
1096
1097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1098
1099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1100
1101  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1102
1103  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1104
1105  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (103)</a></li>
1106
1107  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1108
1109  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
1110
1111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (34)</a></li>
1112
1113  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1114
1115  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1116
1117  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1118
1119  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
1120
1121  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1122
1123  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
1124
1125  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1126
1127  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1128
1129  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1130
1131  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1132
1133  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1134
1135 </ul>
1136
1137 </div>
1138
1139 <p style="text-align: right">
1140 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1141 </p>
1142 </body>
1143 </html>