]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Klart.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
13 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
15 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
16 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
17 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
18 De siste dagene har
19 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
20 (16. juni),
21 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
22 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
23 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
24 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
25 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
26 (22. juni) og
27 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
28 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
29 en kopi av den Østeriske
30 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
31 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
32 Hong Kong (i følge VG). Til og med
33 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
34 har hatt en sak i dag i tillegg til en
35 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
36 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
37
38 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
39 Norges del er hus i en by beskyttet i
40 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
41 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
421 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
43 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
44 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
45 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
46
47 &lt;p&gt;Hallstatt står på
48 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
49 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
50 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
51 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
52 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
53 vil.&lt;/p&gt;
54 </description>
55 </item>
56
57 <item>
58 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
59 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
60 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
61 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
62 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
63 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
64 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
65 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
66 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
67 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
68 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
69 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
70 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
71 nødvendig, så har store aktører som
72 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
73 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
74 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
75 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
76 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
77 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
78 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
79 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
80 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
81
82 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
83
84 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
85 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
86 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
87 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
88
89 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
90 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
91 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
92 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
93
94 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
95 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
96 via Adobe Flash. MPEG-LA, &amp;lt;URL:
97 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
98 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
99 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
100 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
101
102 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
103 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
104 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
105
106 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
107 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
108 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
109
110 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
111
112 &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
113 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
114 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
115 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
116 WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
117 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
118 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
119 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
120 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
121 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
122 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
123
124 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
125
126 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
127 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
128
129 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
130 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
131 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
132 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
133
134 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
135
136 &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
137 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
138 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
139 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
140 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
141 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
142 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
143 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
144 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
145 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
146 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
147 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
148
149 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
150 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
151 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
152 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
153
154 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
155 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
156 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
157 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
158
159 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
160 her.&lt;/p&gt;
161 </description>
162 </item>
163
164 <item>
165 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
167 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
168 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
169 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
170 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
171 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
172 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
173 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
174 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
175 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
176 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
177 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
178 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
179 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
180 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at &quot;rumerene&quot;
181 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
182 artikkel om at selgerne av
183 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
184 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
185 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
186 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
187
188 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
189 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
190 referanser om temaet, fant jeg et
191 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
192 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
193 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
194 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
195 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
196 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
197 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
198 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
199 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
200 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
201 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
202 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
203 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
204
205 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
206 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
207 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
208 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
209 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
210 </description>
211 </item>
212
213 <item>
214 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
216 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
217 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
218 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
219 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
220 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
221 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
222 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
223 lager en
224 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
225 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
226 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
227 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
228 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
229 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
230 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
231 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
232
233 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
234 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
235 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
236 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
237
238 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
239
240 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
241
242 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
243 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
244 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
245 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
246 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
247
248 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
249
250 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
251 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
252 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
253 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
254 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
255 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
256 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
257 </description>
258 </item>
259
260 <item>
261 <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
262 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
263 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
264 <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
265 <description>&lt;p&gt;During my work on
266 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html&quot;&gt;Debian Edu
267 based on Squeeze&lt;/a&gt;, I came across some issues that should be
268 addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
269 notes and provide quick summary of what I found, with a bit
270 explanation.&lt;/p&gt;
271
272 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
273
274 &lt;li&gt;We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
275 changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
276 with dependencies like our education-* packages), and our installation
277 system depend on tasksel tasks in
278 /usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
279 installation.&lt;/li&gt;
280
281 &lt;li&gt;Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
282 foundation in place, we should use it to get single sign on with more
283 services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
284 at least try to enable it for these services:
285 &lt;ul&gt;
286
287 &lt;li&gt;CUPS for admins to add/configure printers and users when using
288 quotas.&lt;/li&gt;
289 &lt;li&gt;Nagios for admins checking the system status.&lt;/li&gt;
290 &lt;li&gt;GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.&lt;/li&gt;
291 &lt;li&gt;LDAP for admins updating LDAP.&lt;/li&gt;
292 &lt;li&gt;Squid for users when exam mode / filtering is active.&lt;/li&gt;
293 &lt;li&gt;ssh for admins and users to save a password prompt.&lt;/li&gt;
294
295 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
296
297 &lt;li&gt;When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
298 authenticate users, we should try to block or at least limit access to
299 use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
300 is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind&lt;/li&gt;
301
302 &lt;li&gt;Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
303 sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
304 inconvenience when we update the debconf preseeding values.&lt;/li&gt;
305
306 &lt;li&gt;Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
307 touching the disk if the disk is too small. This is
308 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/653305&quot;&gt;BTS report #653305&lt;/a&gt; and the
309 d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
310 it and upload. After this is done we need to adjust
311 debian-edu-install to use this new hook.&lt;/li&gt;
312
313 &lt;li&gt;Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
314 time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
315 packages and update the configuration is most likely not going to work
316 in Wheezy.
317
318 &lt;li&gt;Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
319 the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
320 up KDE login on slow networks.&lt;/li&gt;
321
322 &lt;li&gt;Make it possible to create expired user passwords that need to
323 change on first login. This is useful when handing out password on
324 paper, to make sure only the user know the password. This require
325 fixes to the PAM handling of kdm and gdm.&lt;/li&gt;
326
327 &lt;li&gt;Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
328 The current command line script is not very friendly to people most
329 familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
330 have it available where the admin will be looking for it..&lt;/li&gt;
331
332 &lt;li&gt;We should find way for Nagios to check that the DHCP service
333 actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
334 Nagios checks I have found so far have been working for me.&lt;/li&gt;
335
336 &lt;li&gt;We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
337 using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
338 packages to configure and consistent setup across all profiles.&lt;/li&gt;
339
340 &lt;li&gt;We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
341 when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
342 requested in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/588968&quot;&gt;BTS report
343 #588968&lt;/a&gt; and is now available in Wheezy. We might need to write a
344 MIT Kerberos plugin in C to get this.&lt;/li&gt;
345
346 &lt;li&gt;We should clean up the set of applications installed by default.
347 &lt;ul&gt;
348
349 &lt;li&gt;reduce the number of chemistry visualisers&lt;/li&gt;
350 &lt;li&gt;consider dropping xpaint&lt;/li&gt;
351 &lt;li&gt;and probably more?&lt;/li&gt;
352 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
353
354 &lt;li&gt;Some hardware need external firmware to work properly. This is
355 mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
356 examples too. For popular laptops to work out of the box, such
357 firmware need to be installed from non-free, and we should provide
358 some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
359 could consider using their packages. At the moment we have some
360 command line script to do this (one for the running system, another
361 for the LTSP chroot).&lt;/li&gt;
362
363
364 &lt;li&gt;In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
365 should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
366 install several and allow the admin or the user to select which one to
367 use.&lt;/li&gt;
368
369 &lt;li&gt;The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
370 interesting educational packages. We should work on the package
371 tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
372 packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
373 new applications with a simple mouse click.&lt;/li&gt;
374
375 &lt;li&gt;The Squeeze version got half a exam solution already in place,
376 with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
377 be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
378 filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
379 implement a way to easily enable this for the schools that want it,
380 instead of the &quot;it is documented&quot; method of today.&lt;/li&gt;
381
382 &lt;li&gt;A feature used in several schools is the ability for a teacher to
383 &quot;take over&quot; the desktop of individual or all computers in the room.
384 There are at least three implementations,
385 &lt;a href=&quot;italc.sourceforge.net/&quot;&gt;italc&lt;/a&gt;,
386 &lt;a href=&quot;http://www.itais.net/help/en/&quot;&gt;controlaula&lt;/a&gt; og
387 &lt;a href=&quot;http://www.epoptes.org/&quot;&gt;epoptes&lt;/a&gt; and we should pick one of
388 them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
389 how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
390 and how to set up which machine/user can control the machines in a
391 given room.&lt;/li&gt;
392
393 &lt;li&gt;Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
394 should look into providing a good solution for integrating these into
395 the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
396 provide a installation profile with better touch screen support for
397 them, or add some sync services to allow them to exchange
398 configuration and data with the central server. This should be
399 investigated.&lt;/li&gt;
400
401 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
402
403 &lt;p&gt;I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
404 version.&lt;/p&gt;
405 </description>
406 </item>
407
408 <item>
409 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
411 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
412 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
413 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
414 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
415 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
416 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
417 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
418 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
419 etater.&lt;/p&gt;
420
421 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
422 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
423 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
424 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
425 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
426 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
427
428 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
429 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
430 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
431 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
432 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
433 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
434 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
438 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
441 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
442
443 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
444 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
445 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
446 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
447 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
448 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
449 dag beregnet fra
450 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
451 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
452
453 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
454
455 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
456 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
457 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
458 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
459 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
460 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
461 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
462 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
463 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
464 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
465 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
466 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
467 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
468 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
469 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
470
471 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
472
473 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
474 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
475 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
476 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
477
478 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
479 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
480 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
481 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
482 </description>
483 </item>
484
485 <item>
486 <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
488 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
489 <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
490 <description>&lt;p&gt;Slashdot got a story about Intel planning a
491 &lt;a href=&quot;http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year&quot;&gt;TV
492 with face recognition&lt;/a&gt; to recognise the viewer, and it occurred to
493 me that it would be more interesting to turn it around, and do face
494 recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
495 is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
496 company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
497 evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
498 be willing to pay for.&lt;/p&gt;
499
500 &lt;p&gt;I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
501 household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
502 It is the telescreen idea fetched straight out of the book
503 &lt;a href=&quot;http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt&quot;&gt;1984 by George
504 Orwell&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
505 </description>
506 </item>
507
508 <item>
509 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
511 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
512 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
513 <description>&lt;p&gt;A few days ago
514 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
515 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
516 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
517 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
518 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;. Combined with my web scraping
519 code for HP, Dell and IBM
520 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
521 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
522 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
523 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
524 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
525
526 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
527 output:
528
529 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
530 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
531 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
532 %
533 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
534
535 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
536 support for other vendors. The python source is available on
537 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
538 </description>
539 </item>
540
541 <item>
542 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
544 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
545 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
546 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
547 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
548 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
549 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
550 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
551 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
552
553 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
554
555 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
556 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
557
558 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
559 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
560 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
561 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
562 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
563 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
564 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
565 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
566 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
567 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
568 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
569 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
570 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
571 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
572 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
573 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
574 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
575 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
576 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
577
578 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
579 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
580 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
581 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
582 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
583
584 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
585
586 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
587
588 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
589 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
590 </description>
591 </item>
592
593 <item>
594 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
596 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
597 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
598 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
599 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
600 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
601 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
602 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
603 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
604
605 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
606
607 &lt;p&gt;My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
608 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
609 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
610 by Angela).&lt;/p&gt;
611
612 &lt;p&gt;During the day I am part-time employed as a system administrator
613 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
614 touches free software topics wherever and whenever possible. During
615 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
616 becoming an osteopath.&lt;/p&gt;
617
618 &lt;p&gt;Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
619 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
620 introducing free software into schools. The project&#39;s name is
621 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; (IT future for schools). The project links IT
622 skills with communication skills.&lt;/p&gt;
623
624 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
625 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
626
627 &lt;p&gt;While preparing our own customised Linux distribution for
628 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; we were repeatedly asked if we really wanted to
629 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
630 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
631 distributions that target being used for school networks.&lt;/p&gt;
632
633 &lt;p&gt;At the end we short-listed two approaches and compared them: a
634 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
635 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
636 went to several events and met people being responsible for marketing
637 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
638 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
639 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
640 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
641 the developmental branch of the Debian Edu project itself.&lt;/p&gt;
642
643 &lt;p&gt;In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
644 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
645 protection experts, other IT professionals.&lt;/p&gt;
646
647 &lt;p&gt;We came to two conclusions:&lt;/p&gt;
648
649 &lt;p&gt;First, a technical conclusion: What schools need is available in
650 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
651 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
652 whereas most of each school&#39;s requirements could mapped by a standard
653 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
654 customisability, so that individual adaptations here and there are
655 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
656 standardised IT system for schools (a system that is still to some
657 degree customisable) there is still a lot of work to do here
658 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
659 point.&lt;/p&gt;
660
661 &lt;p&gt;Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
662 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
663 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
664 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
665 of people into using IT and teaching with IT. &quot;IT-Zukunft Schule&quot;
666 tries to provide an approach for this.&lt;/p&gt;
667
668 &lt;p&gt;Only some schools have some sort of a media concept which explains,
669 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
670 Northern Germany do not have an IT service provider, the school&#39;s IT
671 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
672 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
673 spare time.&lt;/p&gt;
674
675 &lt;p&gt;We were surprised that only a very few admin teachers were
676 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
677 here around has its individual approach of providing IT equipment to
678 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
679 non-existent until 2010/2011.&lt;/p&gt;
680
681 &lt;p&gt;Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
682 class as a learning medium completely. Several reasons for this
683 avoidance do exist.&lt;/p&gt;
684
685 &lt;p&gt;We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
686 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
687 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
688 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
689 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
690 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
691 and probably a gain for all.&lt;/p&gt;
692
693 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
694 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
695
696 &lt;p&gt;There is a list of advantages: international context, openness to
697 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
698 the different installation scenarios possible (from stand-alone
699 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
700 project communication, honest communication within the group of
701 developers, etc.&lt;/p&gt;
702
703 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
704 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
705
706 &lt;p&gt;Every coin has two sides:&lt;/p&gt;
707
708 &lt;p&gt;Technically: &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/311188&quot;&gt;BTS issue
709 #311188&lt;/a&gt;, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
710 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
711 should become possible sometime in the near future, one could think
712 about splitting the very complex package debian-edu-config into
713 several portions (to make it easier for new developers to
714 contribute).&lt;/p&gt;
715
716 &lt;p&gt;Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
717 find out more about the network of people who do the marketing for
718 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
719 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
720 there other groups like that in other countries? How can we bring
721 these marketing people together (marketing group A with group B and
722 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
723 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
724 there being rather disconnected from the development department of
725 Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
726
727 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
728
729 &lt;p&gt;For my daily business, I do not use commercial software at all.&lt;/p&gt;
730
731 &lt;p&gt;For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
732 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
733 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.&lt;/p&gt;
734
735 &lt;p&gt;I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
736 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
737 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
738 is being integrated in Ubuntu&#39;s software center.&lt;/p&gt;
739
740 &lt;p&gt;For communications I have my own Kolab server running using Horde
741 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
742 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
743 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
744 whiteboard.&lt;/p&gt;
745
746 &lt;p&gt;My favourite terminal emulator is KDE&#39;s Yakuake.&lt;/p&gt;
747
748 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
749 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
750
751 &lt;p&gt;Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
752 enrol people.&lt;/p&gt;
753 </description>
754 </item>
755
756 </channel>
757 </rss>