]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
13 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
15 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
16 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
17 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
18 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
19 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
20
21 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
22
23 &lt;p&gt;My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
24 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
25 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
26 by Angela).&lt;/p&gt;
27
28 &lt;p&gt;During the day I am part-time employed as a system administrator
29 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
30 touches free software topics wherever and whenever possible. During
31 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
32 becoming an osteopath.&lt;/p&gt;
33
34 &lt;p&gt;Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
35 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
36 introducing free software into schools. The project&#39;s name is
37 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; (IT future for schools). The project links IT
38 skills with communication skills.&lt;/p&gt;
39
40 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
41 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
42
43 &lt;p&gt;While preparing our own customised Linux distribution for
44 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; we were repeatedly asked if we really wanted to
45 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
46 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
47 distributions that target being used for school networks.&lt;/p&gt;
48
49 &lt;p&gt;At the end we short-listed two approaches and compared them: a
50 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
51 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
52 went to several events and met people being responsible for marketing
53 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
54 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
55 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
56 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
57 the developmental branch of the Debian Edu project itself.&lt;/p&gt;
58
59 &lt;p&gt;In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
60 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
61 protection experts, other IT professionals.&lt;/p&gt;
62
63 &lt;p&gt;We came to two conclusions:&lt;/p&gt;
64
65 &lt;p&gt;First, a technical conclusion: What schools need is available in
66 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
67 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
68 whereas most of each school&#39;s requirements could mapped by a standard
69 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
70 customisability, so that individual adaptations here and there are
71 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
72 standardised IT system for schools (a system that is still to some
73 degree customisable) there is still a lot of work to do here
74 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
75 point.&lt;/p&gt;
76
77 &lt;p&gt;Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
78 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
79 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
80 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
81 of people into using IT and teaching with IT. &quot;IT-Zukunft Schule&quot;
82 tries to provide an approach for this.&lt;/p&gt;
83
84 &lt;p&gt;Only some schools have some sort of a media concept which explains,
85 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
86 Northern Germany do not have an IT service provider, the school&#39;s IT
87 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
88 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
89 spare time.&lt;/p&gt;
90
91 &lt;p&gt;We were surprised that only a very few admin teachers were
92 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
93 here around has its individual approach of providing IT equipment to
94 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
95 non-existent until 2010/2011.&lt;/p&gt;
96
97 &lt;p&gt;Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
98 class as a learning medium completely. Several reasons for this
99 avoidance do exist.&lt;/p&gt;
100
101 &lt;p&gt;We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
102 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
103 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
104 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
105 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
106 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
107 and probably a gain for all.&lt;/p&gt;
108
109 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
110 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
111
112 &lt;p&gt;There is a list of advantages: international context, openness to
113 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
114 the different installation scenarios possible (from stand-alone
115 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
116 project communication, honest communication within the group of
117 developers, etc.&lt;/p&gt;
118
119 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
120 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
121
122 &lt;p&gt;Every coin has two sides:&lt;/p&gt;
123
124 &lt;p&gt;Technically: &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/311188&quot;&gt;BTS issue
125 #311188&lt;/a&gt;, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
126 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
127 should become possible sometime in the near future, one could think
128 about splitting the very complex package debian-edu-config into
129 several portions (to make it easier for new developers to
130 contribute).&lt;/p&gt;
131
132 &lt;p&gt;Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
133 find out more about the network of people who do the marketing for
134 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
135 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
136 there other groups like that in other countries? How can we bring
137 these marketing people together (marketing group A with group B and
138 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
139 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
140 there being rather disconnected from the development department of
141 Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
142
143 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
144
145 &lt;p&gt;For my daily business, I do not use commercial software at all.&lt;/p&gt;
146
147 &lt;p&gt;For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
148 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
149 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.&lt;/p&gt;
150
151 &lt;p&gt;I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
152 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
153 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
154 is being integrated in Ubuntu&#39;s software center.&lt;/p&gt;
155
156 &lt;p&gt;For communications I have my own Kolab server running using Horde
157 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
158 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
159 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
160 whiteboard.&lt;/p&gt;
161
162 &lt;p&gt;My favourite terminal emulator is KDE&#39;s Yakuake.&lt;/p&gt;
163
164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
165 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
166
167 &lt;p&gt;Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
168 enrol people.&lt;/p&gt;
169 </description>
170 </item>
171
172 <item>
173 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
175 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
176 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
177 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
178 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
179 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers. Recently
180 I have learned from colleges here at the
181 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
182 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
183 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
184 readable information about the support status. This perl code
185 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
186
187 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
188 use strict;
189 use warnings;
190 use SOAP::Lite;
191 use Data::Dumper;
192 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
193 my $App = &#39;test&#39;;
194 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
195 my ($deal, $latest, @dates);
196 my $s = SOAP::Lite
197 -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
198 -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
199 -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
200 ;
201 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
202 SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
203 SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
204 SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
205 );
206 print Dumper($a -&gt; result) ;
207 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
208
209 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
210
211 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
212 $VAR1 = {
213 &#39;Asset&#39; =&gt; {
214 &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
215 &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
216 {
217 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
218 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
219 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
220 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
221 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
222 },
223 {
224 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
225 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
226 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
227 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
228 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
229 },
230 {
231 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
232 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
233 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
234 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
235 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
236 }
237 ]
238 },
239 &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
240 &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
241 &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
242 &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
243 &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
244 &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
245 &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
246 &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
247 }
248 }
249 };
250 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
251
252 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
253 service outside the
254 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
255 documentation&lt;/a&gt;, and according to
256 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
257 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
258 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
259
260 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
261 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
262 </description>
263 </item>
264
265 <item>
266 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
267 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
268 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
269 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
270 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
271 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
272 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
273 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data. Del og skap
274 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
275 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
276 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
277
278 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
279 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
280 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
281 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
282 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
283 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
284 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
285 det).&lt;/p&gt;
286
287 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
288 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
289 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
290 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
291 informasjon på som åpne data. Jeg har
292 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
293 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
294
295 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
296 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
297 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
298 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
299 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
300 med får en kopi.&lt;/p&gt;
301 </description>
302 </item>
303
304 <item>
305 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
307 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
308 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
309 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
310 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
311 mail, and I&#39;ve had a few days to test it. As all my machines are
312 running Debian Squeeze, where
313 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
314 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
315 I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
316 just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
317 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
318 another day.&lt;/p&gt;
319
320 &lt;p&gt;After calibration, I get a
321 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
322 profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
323 tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
324 for command line tools to use to load the color profile into X.
325 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
326 monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
327 attached, it was unable to load the color profile for the correct
328 monitor. After searching a bit, I
329 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
330 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
331 and a simple&lt;/p&gt;
332
333 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
334 dispwin -d 1 profile.icc
335 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
336
337 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
338 result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
339 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
340 enough for now.&lt;/p&gt;
341 </description>
342 </item>
343
344 <item>
345 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
347 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
348 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
349 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
350 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
351 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
352 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
353 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
354 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
355 dag.&lt;/p&gt;
356
357 &lt;dl&gt;
358
359 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
360
361 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
362 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
363 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
364 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
365 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
366 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
367 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
368 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
369 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
370 området 10-35, og jeg har startet på
371 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
372 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
373
374 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
375
376 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
377 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
378 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
379 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
380 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
381 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
382 kan hentes ut ved hjelp av et
383 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
384 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;. Stasjonslisten
385 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
386 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
387
388
389
390 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
391
392 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
393 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
394 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
395 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
396 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
397 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
398
399 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
400
401 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
402 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
403 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
404 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
405 tiden.&lt;/dd&gt;
406
407 &lt;/dl&gt;
408
409 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
410 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
411 inn driftstoffpriser hver måned og
412 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
413 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
414
415 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
416 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
417 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
418 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
419 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
420 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
421 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
422 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
423 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
424 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
425 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
426 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
427
428 &lt;table&gt;
429
430 &lt;tr&gt;
431 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
432 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
433 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
434 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
435 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
436 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
437 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
438 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
439 &lt;/tr&gt;
440
441 &lt;tr&gt;
442 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
443 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
444 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
445 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
446 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
447 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
448 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
449 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
450 &lt;/tr&gt;
451
452 &lt;tr&gt;
453 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
454 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
455 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
456 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
457 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
458 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
459 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
460 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
461 &lt;/tr&gt;
462
463 &lt;tr&gt;
464 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
465 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
466 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
467 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
468 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
469 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
470 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
471 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
472 &lt;/tr&gt;
473
474 &lt;tr&gt;
475 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
476 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
477 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
478 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
479 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
480 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
481 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
482 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
483 &lt;/tr&gt;
484
485 &lt;/table&gt;
486
487 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
488 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
489 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
490 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
491 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
492 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
493 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
494
495 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
496 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
497 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
498 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
499 </description>
500 </item>
501
502 <item>
503 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
505 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
506 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
507 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
508 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
509 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
510 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
511 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
512 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
513 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
514 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
515 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
516 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
517 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
518 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
519 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
520 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
521 titt på
522 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
523 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser. Den henter ned priser fra
524 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
525 bensinprisene i Norge
526 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
527 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
528 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
529
530 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
531 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
532 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
533 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
534 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
535 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
536 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
537 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
538 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
539 </description>
540 </item>
541
542 <item>
543 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
545 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
546 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
547 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
548 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
549 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
550 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
551 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
552 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
553 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
554 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
555 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
556 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
557 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
558
559 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
560 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
561 Næringsliv&lt;/a&gt; og
562 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
563 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
564 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
565 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
566 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
567 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
568 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
569 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
570 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
571
572 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
573 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
574 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
575 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
576 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
577 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
578 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
579
580 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
581
582 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
583
584 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
585 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
586 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
587 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
588 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
589 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
590 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;. Den første verdien
591 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
592 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
593
594 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
595
596 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
597
598 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
599 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
600 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
601 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
602 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
603 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
604
605 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
606 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
607 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
608 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
609 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
610 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
611 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
612 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
613 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
614 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
615 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
616 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
617 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
618 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
619 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
620 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
621 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
622 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
623 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
624 [...]
625 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
626 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
627 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
628 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
629 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
630 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
631 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
632 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
633 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
634 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
635
636 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
637
638 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
639
640 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
641 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
642 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
643 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
644 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
645 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er &#39;NO&#39;
646 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
647 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
648
649 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
650
651 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
652
653 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
654 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
655 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
656 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
657 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
658 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
659
660 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
661 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
662 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
663
664 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
665 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
666 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
667 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
668 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
669 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
670 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
671 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
672 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
673 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
674 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
675 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
676 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
677 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
678 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
679 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
680
681 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
682 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
683 disel.&lt;/p&gt;
684
685 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
686
687 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
688
689 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
690 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
691 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
692 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
693
694 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
695
696 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
697
698 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
699 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
700 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom. Ellers returnerer den en
701 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
702 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
703 </description>
704 </item>
705
706 <item>
707 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
709 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
710 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
711 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
712 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
713 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
714 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
715 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
716 since then, helping to make sure the
717 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
718 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
719
720 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
721
722 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
723 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
724 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
725 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
726 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;). For quite as long, I&#39;ve been taking care of
727 our computer network.&lt;/p&gt;
728
729 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
730 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
731 (4 months).&lt;/p&gt;
732
733 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
734 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
735
736 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
737 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
738 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
739 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
740 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
741 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
742 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
743 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
744 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
745 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
746 locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
747 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
748 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
749 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
750
751 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
752 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
753
754 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
755 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
756 the network layout, you can easily roll out an entire educational
757 computer infrastructure, from just one installation media. As only
758 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
759 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
760 labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
761 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
762
763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
764 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
765
766 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
767 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
768 budget might buy new hardware with components that are not yet
769 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
770 office packages or desktop environments. These schools have the
771 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
772 capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
773 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
774 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
775 within the new setting of the version to come. During this process,
776 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
777 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
778
779 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
780
781 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
782 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
783 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
784
785 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
786 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
787
788 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
789
790 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
791 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
792 difference between proprietary software products, and free software
793 developing.&lt;/li&gt;
794
795 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
796 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
797 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
798 privilege is left to private schools which have consequently a large
799 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
800
801 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
802 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
803 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
804
805 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
806 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
807 general concept should get expanded to free educational content to be
808 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
809
810 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
811 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
812 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
813
814 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
815
816 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
817 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
818 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
819 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
820
821 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
822 </description>
823 </item>
824
825 <item>
826 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
828 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
829 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
830 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
831 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
832 government. I just sent him an email to let him know that his
833 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
834 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
835
836 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
837 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
838 comment:&lt;/p&gt;
839
840 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
841 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
842 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
843 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
844 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
845 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
846
847 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
848 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
849 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
850 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
851 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
852 existing document need to be converted from one of the MS Office
853 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
854 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
855 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
856 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
857 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
858 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
859 of wasted effort.&lt;/p&gt;
860
861 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
862 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
863 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
864
865 &lt;p&gt;See
866 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
867 and
868 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
869 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
870 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
871 </description>
872 </item>
873
874 <item>
875 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
877 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
878 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
879 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
880 standardkatalog v3.1 blitt
881 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
882 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
883 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
884 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
885 er
886 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
887 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
888 med sin blinde kone blant annet
889 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
890 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
891
892 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
893 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
894 grunnlag:&lt;/p&gt;
895
896 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
897 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
898
899 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
900 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
901 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
902 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
903 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
904
905 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
906 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
907 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
908 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
909 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
910 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
911
912 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
913 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
914 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
915 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
916 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
917 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
918 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
919 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
920 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
921
922 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
923 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
924 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
925
926 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
927 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
928 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
929 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
930 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
931 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
932 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
933
934 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
935
936 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
937 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
938 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
939 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
940
941 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
942 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
943 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
944 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
945 </description>
946 </item>
947
948 </channel>
949 </rss>