blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
  27 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
  28 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
  29 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
  30
  31 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  32
  33 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
  34 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
  35 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
  36 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
  37 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
  38 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
  39 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
  40 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
  41
  42 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  43
  44 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
  45 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
  46
  47 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
  48 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
  49 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
  50 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
  51
  52 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  53
  54 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
  55 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
  56 elevene skal jobbe.</p>
  57
  58 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  59
  60 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
  61 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
  62 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
  63 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
  64 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
  65 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
  66 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
  67 og det er synd.</p>
  68
  69 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  70
  71 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
  72 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
  73 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
  74 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
  75 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
  76 av maskinvaren.</p>
  77
  78 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  79 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  80
  81 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
  82 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
  83 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
  84 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
  85 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
  86 </div>
  87   <div class="tags">
  88
  89
  90
  91    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  92
  93   </div>
  94  </div>
  95  <div class="padding"></div>
  96
  97  <div class="entry">
  98   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
  99   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 100   <div class="body">
 101 <p>In the
 102 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 103 package in Debian, there is a script to report useful information
 104 about the running hardware for use when people report missing
 105 information.  One part of this script that I find very useful when
 106 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 107 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 108 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 109 the output, make sure discover-data is installed and run
 110 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 111 one of my machines like this:</p>
 112
 113 <pre>
 114 loaded modules:
 115 10de:03eb i2c_nforce2
 116 10de:03f1 ohci_hcd
 117 10de:03f2 ehci_hcd
 118 10de:03f0 snd_hda_intel
 119 10de:03ec pata_amd
 120 10de:03f6 sata_nv
 121 1022:1103 k8temp
 122 109e:036e bttv
 123 109e:0878 snd_bt87x
 124 11ab:4364 sky2
 125 </pre>
 126
 127 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 128 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 129
 130 <pre>
 131 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 132     echo loaded pci modules:
 133     (
 134         cd /sys/bus/pci/devices/
 135         for address in * ; do
 136             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 137                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 138                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 139                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 140                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 141                     echo "$id $module"
 142                 fi
 143             fi
 144         done
 145     )
 146     echo
 147 fi
 148 </pre>
 149
 150 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 151 mappings:</p>
 152
 153 <pre>
 154 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 155     echo loaded usb modules:
 156     (
 157         cd /sys/bus/usb/devices/
 158         for address in * ; do
 159             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 160                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 161                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 162                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 163                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 164                     if [ "$id" ] ; then
 165                         echo "$id $module"
 166                     fi
 167                 fi
 168             fi
 169         done
 170     )
 171     echo
 172 fi
 173 </pre>
 174
 175 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 176 well.</p>
 177 </div>
 178   <div class="tags">
 179
 180
 181
 182    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 183
 184   </div>
 185  </div>
 186  <div class="padding"></div>
 187
 188  <div class="entry">
 189   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 190   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 191   <div class="body">
 192 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 193 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 194 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 195 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 196 Florø.</p>
 197
 198 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 199
 200 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 201 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 202 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 203 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 204 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 205 Universitetet i Oslo.</p>
 206
 207 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 208
 209 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 210 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 211 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 212 Skulelinux for alvor.</p>
 213
 214 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 215 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 216 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 217 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 218 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 219 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 220 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 221 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 222 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 223 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 224 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 225 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 226 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 227 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 228 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 229
 230 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 231 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 232 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 233
 234 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 235
 236 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 237
 238 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 239 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 240 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 241 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 242 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 243 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 244
 245 <ul>
 246
 247 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 248 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 249 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 250 og det er lett å utvide med fleire.
 251
 252 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 253 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 254 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 255 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 256 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 257 krav til kraftigare tenar heller.
 258
 259 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 260 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 261 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 262 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 263
 264 </ul>
 265
 266 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 267 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 268 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 269 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 270 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 271
 272 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 273
 274 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 275 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 276 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 277 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 278 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 279
 280 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 281
 282 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 283 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 284 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 285 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 286 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 287
 288 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 289 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 290
 291 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 292 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 293 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 294 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 295 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 296 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 297 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 298
 299 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 300 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 301 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 302 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 303 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 304 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 305 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 306 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 307 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 308 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 309 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 310 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 311 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 312 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 313 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 314 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 315 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 316 </div>
 317   <div class="tags">
 318
 319
 320
 321    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 322
 323   </div>
 324  </div>
 325  <div class="padding"></div>
 326
 327  <div class="entry">
 328   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 329   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 330   <div class="body">
 331 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 332 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 333 med tittelen
 334 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 335 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 336 oppsummering:</p>
 337
 338 <blockquote>
 339 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 340 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 341 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 342 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 343 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 344 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 345 NFC. For example is
 346 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 347 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 348 access cards. Another example is
 349 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 350 passports</a> which uses a standard which is included in
 351 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 352 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 353 </blockquote>
 354
 355 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 356 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 357 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 358 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 359 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 360 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 361 </div>
 362   <div class="tags">
 363
 364
 365
 366    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 367
 368   </div>
 369  </div>
 370  <div class="padding"></div>
 371
 372  <div class="entry">
 373   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 374   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 375   <div class="body">
 376 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 377 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 378 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 379 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 380
 381 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 382
 383 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 384 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 385 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 386 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 387 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 388 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 389 på skolen.</p>
 390
 391 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 392
 393 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 394 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 395 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 396 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 397 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 398 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 399
 400 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 401
 402 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 403 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 404 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 405 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 406 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 407 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 408 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 409 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 410 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 411 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 412 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 413 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 414
 415 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 416
 417 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 418 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 419 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 420 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 421 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 422 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 423 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 424 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 425 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 426 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 427 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 428 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 429
 430 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 431
 432 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 433 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 434 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 435 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 436 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 437 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 438 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 439 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 440 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 441 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 442 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 443 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 444
 445 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 446 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 447
 448 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 449 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 450 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 451 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 452 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 453 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 454 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 455 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 456 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 457 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 458 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 459 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 460 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 461 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 462 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 463 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 464
 465 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 466 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 467 </div>
 468   <div class="tags">
 469
 470
 471
 472    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 473
 474   </div>
 475  </div>
 476  <div class="padding"></div>
 477
 478  <div class="entry">
 479   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 480   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 481   <div class="body">
 482 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 483 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 484 følge med på hvor de beveger seg.
 485 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 486 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 487 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 488 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 489 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 490 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 491 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 492 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 493 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 494 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 495
 496 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 497 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 498 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 499
 500 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 501 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 502 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 503 at Ruter sitt
 504 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 505 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 506 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 507 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 508 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 509 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 510 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 511 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 512 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 513 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 514
 515 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 516 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 517 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 518 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 519 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 520 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 521 avstand.</p>
 522
 523 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 524 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 525 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 526 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 527 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 528 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 529 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 530 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 531 </div>
 532   <div class="tags">
 533
 534
 535
 536    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 537
 538   </div>
 539  </div>
 540  <div class="padding"></div>
 541
 542  <div class="entry">
 543   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 544   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 545   <div class="body">
 546 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 547 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 548 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 549 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 550 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 551 the Wikipedia article on
 552 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 553 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 554 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 555 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 556 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 557 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 558 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 559 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 560 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 561 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 562 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 563 Safari can install plugins to get it.</p>
 564
 565 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 566 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 567 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 568 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 569 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 570 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 571 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 572 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 573 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 574 from last week</a>.</p>
 575
 576 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 577 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 578 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 579 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 580 was without royalties and license terms, check out
 581 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 582 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 583
 584 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 585 available from
 586 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 587 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 588 similar list for WebM nor H.264.</p>
 589
 590 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 591 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 592 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 593 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 594 </div>
 595   <div class="tags">
 596
 597
 598
 599    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 600
 601   </div>
 602  </div>
 603  <div class="padding"></div>
 604
 605  <div class="entry">
 606   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 607   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 608   <div class="body">
 609 <p>Today I discovered
 610 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 611 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 612 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 613 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 614 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 615 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 616 to use, I recommend having a look at the essay
 617 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 618 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 619 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 620 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 621 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 622 on the Google announcement is available from
 623 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 624 A good read. :)</p>
 625
 626 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 627 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 628 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 629 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 630 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 631 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 632 browsers support H.264, and others support
 633 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 634 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 635 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 636 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 637 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 638 H.264 to not reach all potential viewers.
 639 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 640 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 641
 642 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 643 promoting H.264, and John Gruber
 644 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 645 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 646 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 647 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 648 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 649
 650 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 651 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 652 argument was covered by Simon Phipps in
 653 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 654 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 655 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 656 browser while still allowing plugins.</p>
 657
 658 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 659 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 660 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 661 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 662 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 663 could use the same video format for both broadcasting and web
 664 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 665
 666 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 667 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 668 present the argument if the change make sense from a business
 669 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 670 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 671 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 672 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 673 Another reason might be that Google want to save money by not having
 674 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 675 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 676 that the Chrome development team simply want to avoid the
 677 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 678 I guess time will tell.</p>
 679
 680 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 681 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 682 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 683 </div>
 684   <div class="tags">
 685
 686
 687
 688    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 689
 690   </div>
 691  </div>
 692  <div class="padding"></div>
 693
 694  <div class="entry">
 695   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
 696   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
 697   <div class="body">
 698 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 699 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 700 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 701 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 702 Han er styremedlem i
 703 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 704 FRISK</a>.</p>
 705
 706 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 707
 708 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 709 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 710 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 711 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 712 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 713 Joomla-installasjoner.</p>
 714
 715 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 716
 717 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 718 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 719
 720 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 721 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 722 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 723 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 724
 725 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 726 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 727 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 728 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 729 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 730 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 731 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 732 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 733 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 734 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 735 Kubuntu.</p>
 736
 737 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 738
 739 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 740 enn for andre systemer.</p>
 741
 742 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 743
 744 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 745 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 746 plasser.</p>
 747
 748 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 749 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 750
 751 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 752 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 753 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 754 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 755
 756 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 757
 758 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 759 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 760 servere.</p>
 761 </div>
 762   <div class="tags">
 763
 764
 765
 766    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 767
 768   </div>
 769  </div>
 770  <div class="padding"></div>
 771
 772  <div class="entry">
 773   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 774   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 775   <div class="body">
 776 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 777 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 778 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 779 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 780 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 781 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 782 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 783 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 784
 785 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 786 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 787 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 788 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 789 ansvarlig.</p>
 790
 791 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 792 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 793 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 794
 795 <p><blockquote><pre>
 796 Fra: Petter Reinholdtsen
 797 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 798 Til: info (at) stortinget.no
 799 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 800
 801 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 802 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 803 Stortinget?
 804
 805 Vennlig hilsen,
 806 --
 807 Petter Reinholdtsen
 808 </pre></blockquote></p>
 809
 810 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 811
 812 <p><blockquote><pre>
 813 From: Postmottak Informasjonshjornet
 814 To: Petter Reinholdtsen
 815 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 816 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 817
 818 Hei.
 819 Takk for henvendelsen.
 820
 821 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 822 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 823 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 824 funksjon.
 825 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 826
 827 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 828 har vært behandlet i Stortinget.
 829
 830 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 831 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 832 utskrift.
 833
 834 Med vennlig hilsen
 835 Elin B. Relander Tømte
 836 Stortingets Informasjonsseksjon
 837 tlf 23313596
 838
 839 www.stortinget.no
 840 www.tinget.no
 841 </pre></blockquote></p>
 842
 843 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 844 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 845 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 846 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 847 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 848 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 849 </div>
 850   <div class="tags">
 851
 852
 853
 854    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 855
 856   </div>
 857  </div>
 858  <div class="padding"></div>
 859
 860  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 861
 862 <div id="sidebar">
 863
 864
 865
 866
 867
 868 <h2>Archive</h2>
 869 <ul>
 870
 871 <li>2011
 872 <ul>
 873
 874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (15)</a></li>
 875
 876 </ul></li>
 877
 878 <li>2010
 879 <ul>
 880
 881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 882
 883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 884
 885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 886
 887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 888
 889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 890
 891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 892
 893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 894
 895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 896
 897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 898
 899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 900
 901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 902
 903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 904
 905 </ul></li>
 906
 907 <li>2009
 908 <ul>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 917
 918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 921
 922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 923
 924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 925
 926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 927
 928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 929
 930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 931
 932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 933
 934 </ul></li>
 935
 936 <li>2008
 937 <ul>
 938
 939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 940
 941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 942
 943 </ul></li>
 944
 945 </ul>
 946
 947
 948
 949 <h2>Tags</h2>
 950 <ul>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 959
 960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (47)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (85)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (106)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1017
1018 </ul>
1019
1020 </div>
1021
1022 <p style="text-align: right">
1023 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1024 </p>
1025 </body>
1026 </html>