blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
  15 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
  16 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
  17 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
  18 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
  19 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
  20 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
  21
  22 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
  23 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
  24 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
  25 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
  26 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
  27 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
  28 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
  29 det).&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
  32 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
  33 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
  34 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
  35 informasjon på som åpne data.  Jeg har
  36 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
  37 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
  40 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
  41 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
  42 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
  43 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
  44 med får en kopi.&lt;/p&gt;
  45 </description>
  46         </item>
  47
  48         <item>
  49                 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
  50                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
  51                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
  52                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
  53                 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
  54 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
  55 mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
  56 running Debian Squeeze, where
  57 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
  58 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
  59 I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
  60 just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
  61 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
  62 another day.&lt;/p&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;After calibration, I get a
  65 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
  66 profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
  67 tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
  68 for command line tools to use to load the color profile into X.
  69 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
  70 monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
  71 attached, it was unable to load the color profile for the correct
  72 monitor.  After searching a bit, I
  73 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
  74 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
  75 and a simple&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  78 dispwin -d 1 profile.icc
  79 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  80
  81 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
  82 result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
  83 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
  84 enough for now.&lt;/p&gt;
  85 </description>
  86         </item>
  87
  88         <item>
  89                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
  90                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
  91                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
  92                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
  93                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
  94 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
  95 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
  96 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
  97 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
  98 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
  99 dag.&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;dl&gt;
 102
 103 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
 104
 105 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
 106 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
 107 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
 108 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
 109 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
 110 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
 111 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
 112 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
 113 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
 114 området 10-35, og jeg har startet på
 115 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
 116 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
 117
 118 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
 119
 120 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
 121 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
 122 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
 123 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
 124 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
 125 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
 126 kan hentes ut ved hjelp av et
 127 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
 128 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
 129 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
 130 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
 131
 132
 133
 134 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
 135
 136 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
 137 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
 138 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
 139 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
 140 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
 141 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
 142
 143 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
 144
 145 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
 146 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
 147 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
 148 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
 149 tiden.&lt;/dd&gt;
 150
 151 &lt;/dl&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
 154 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
 155 inn driftstoffpriser hver måned og
 156 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
 157 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
 160 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
 161 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
 162 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
 163 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
 164 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
 165 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
 166 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
 167 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 168 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 169 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 170 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;table&gt;
 173
 174 &lt;tr&gt;
 175 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
 176 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
 177 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
 178 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 179 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 180 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 181 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 182 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 183 &lt;/tr&gt;
 184
 185 &lt;tr&gt;
 186 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 187 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 188 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 189 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 190 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 191 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 192 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 193 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 194 &lt;/tr&gt;
 195
 196 &lt;tr&gt;
 197 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 198 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 199 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 200 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 201 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 202 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 203 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 204 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 205 &lt;/tr&gt;
 206
 207 &lt;tr&gt;
 208 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 209 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 210 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 211 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 212 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 213 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 214 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 215 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 216 &lt;/tr&gt;
 217
 218 &lt;tr&gt;
 219 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 220 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 221 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 222 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 223 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 224 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 225 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 226 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 227 &lt;/tr&gt;
 228
 229 &lt;/table&gt;
 230
 231 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 232 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 233 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 234 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 235 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 236 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 237 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 240 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 241 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 242 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 243 </description>
 244         </item>
 245
 246         <item>
 247                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 250                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 251                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 252 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 253 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 254 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 255 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 256 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 257 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 258 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 259 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 260 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 261 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 262 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 263 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 264 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 265 titt på
 266 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 267 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 268 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 269 bensinprisene i Norge
 270 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 271 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 272 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 273
 274 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 275 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 276 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 277 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 278 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 279 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 280 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 281 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 282 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 283 </description>
 284         </item>
 285
 286         <item>
 287                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
 288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
 289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
 290                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
 291                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
 292 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
 293 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
 294 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 295 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 296 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 297 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 298 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 299 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 300 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 301 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
 304 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
 305 Næringsliv&lt;/a&gt; og
 306 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
 307 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 308 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 309 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 310 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 311 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
 312 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 313 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 314 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 317 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 318 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 319 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 320 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 321 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 322 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 325
 326 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 327
 328 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 329 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 330 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 331 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 332 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 333 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
 334 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
 335 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
 336 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 337
 338 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 339
 340 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 341
 342 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 343 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 344 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 345 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 346 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 347 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 348
 349 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 350 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 351 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 352 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 353 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 354 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 355 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 356 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 357 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 358 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 359 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 360 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 361 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 362 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 363 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 364 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 365 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 366 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 367 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 368 [...]
 369 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 370 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 371 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 372 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 373 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 374 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 375 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 376 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 377 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 378 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 379
 380 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 381
 382 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 383
 384 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 385 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 386 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 387 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 388 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 389 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 390 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 391 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 396
 397 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 398 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 399 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 400 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 401 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 402 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 403
 404 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 405 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 406 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 407
 408 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 409 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 410 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 411 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 412 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 413 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 414 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 415 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 416 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 417 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 418 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 419 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 420 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 421 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 422 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 423 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 424
 425 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 426 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 427 disel.&lt;/p&gt;
 428
 429 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 430
 431 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 432
 433 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 434 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 435 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 436 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 439
 440 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 443 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 444 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 445 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 446 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 447 </description>
 448         </item>
 449
 450         <item>
 451                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 454                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 455                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 456 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 457 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 458 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 459 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 460 since then, helping to make sure the
 461 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 462 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 463
 464 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 465
 466 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 467 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 468 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 469 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 470 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 471 our computer network.&lt;/p&gt;
 472
 473 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 474 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 475 (4 months).&lt;/p&gt;
 476
 477 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 478 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 479
 480 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 481 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 482 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 483 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 484 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 485 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 486 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 487 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 488 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 489 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 490 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 491 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 492 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 493 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 496 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 497
 498 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 499 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 500 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 501 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 502 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 503 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 504 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 505 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 506
 507 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 508 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 509
 510 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 511 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 512 budget might buy new hardware with components that are not yet
 513 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 514 office packages or desktop environments.  These schools have the
 515 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 516 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 517 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 518 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 519 within the new setting of the version to come. During this process,
 520 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 521 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 522
 523 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 526 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 527 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 528
 529 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 530 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 531
 532 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 533
 534 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 535 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 536 difference between proprietary software products, and free software
 537 developing.&lt;/li&gt;
 538
 539 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 540 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 541 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 542 privilege is left to private schools which have consequently a large
 543 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 544
 545 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 546 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 547 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 548
 549 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 550 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 551 general concept should get expanded to free educational content to be
 552 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 553
 554 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 555 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 556 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 557
 558 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 559
 560 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 561 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 562 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 563 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 564
 565 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 566 </description>
 567         </item>
 568
 569         <item>
 570                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 571                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 572                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 573                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 574                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 575 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 576 government.  I just sent him an email to let him know that his
 577 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 578 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 579
 580 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 581 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 582 comment:&lt;/p&gt;
 583
 584 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 585 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 586 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 587 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 588 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 589 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 590
 591 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 592 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 593 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 594 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 595 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 596 existing document need to be converted from one of the MS Office
 597 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 598 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 599 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 600 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 601 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 602 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 603 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 604
 605 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 606 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 607 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 608
 609 &lt;p&gt;See
 610 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 611 and
 612 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 613 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 614 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 615 </description>
 616         </item>
 617
 618         <item>
 619                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 620                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 621                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 622                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 623                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 624 standardkatalog v3.1 blitt
 625 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 626 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 627 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 628 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 629 er
 630 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 631 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 632 med sin blinde kone blant annet
 633 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 634 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 637 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 638 grunnlag:&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 641 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 642
 643 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 644 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 645 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 646 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 647 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 650 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 651 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 652 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 653 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 654 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 655
 656 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 657 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 658 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 659 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 660 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 661 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 662 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 663 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 664 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 667 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 668 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 671 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 672 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 673 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 674 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 675 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 676 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 677
 678 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 681 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 682 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 683 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 684
 685 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 686 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 687 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 688 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 689 </description>
 690         </item>
 691
 692         <item>
 693                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 696                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 697                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 698 musiker og mannen bak
 699 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 700 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 701 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 702 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 703 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 704 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 705 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 706 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 707
 708 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 711 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 712 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 713 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 714 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 715 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 716 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 717
 718 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 719 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 720
 721 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 722 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 723 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 724 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 725 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 726 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 729
 730 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 731 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 732 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 733 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 734
 735 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 738 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 739 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 740 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 741 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 742
 743 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 744
 745 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 746 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 747 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 748
 749 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 750 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 751 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 752 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 753 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 754 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 755 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 756 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 757 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 758 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 759 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 760 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 761
 762 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 763 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 764
 765 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 766
 767 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 768 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 769 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 770 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 771 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 772 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 773
 774 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 775 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 776 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 777
 778 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 779 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 780 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 781
 782 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 783 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 784 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 785 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 786 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 787 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 788 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 789 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 790
 791 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 792
 793 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 794 k3b, openttd og libreoffice.
 795
 796 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 797 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 798
 799 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 800 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 801 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 802 alternativer.
 803 </description>
 804         </item>
 805
 806         <item>
 807                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 808                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 809                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 810                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 811                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 812 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 813 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 814 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 815 the color on a computer screen.  The software required is
 816 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 817 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 818 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 819 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 820 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 821 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 822
 823 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 824 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 825 drivers. :)&lt;/p&gt;
 826 </description>
 827         </item>
 828
 829         </channel>
 830 </rss>