blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a></div>
  24   <div class="date">2009-02-03 13:30</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
  27 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
  28 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
  29 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
  30 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
  31 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
  32 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
  33 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
  34
  35 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
  36 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
  37 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
  38 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
  39 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
  40 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
  41
  42 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
  43 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
  44 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
  45
  46 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
  47 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
  48 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
  49 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
  50 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
  51
  52 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
  53 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
  54 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
  55 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
  56 arbeidet.</p>
  57 </div>
  58   <div class="tags">
  59
  60
  61
  62    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
  63
  64   </div>
  65  </div>
  66  <div class="padding"></div>
  67
  68  <div class="entry">
  69   <div class="title"><a href="Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a></div>
  70   <div class="date">2009-02-01 18:35</div>
  71   <div class="body">
  72 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
  73 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
  74 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
  75 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
  76 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
  77 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
  78 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
  79 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
  80 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
  81 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
  82 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
  83 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
  84 nå får vi se om noen er enig.</p>
  85 </div>
  86   <div class="tags">
  87
  88
  89
  90    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  91
  92   </div>
  93  </div>
  94  <div class="padding"></div>
  95
  96  <div class="entry">
  97   <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
  98   <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
  99   <div class="body">
 100 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 101 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 102 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 103 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 104 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 105 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 106 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 107 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 108
 109 <p>I dag kom jeg over
 110 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 111 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 112 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 113 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 114 forteller videre at noen jobber med å skrive
 115 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 116 tittel Intellectual Property</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 117 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 118 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 119 forretningshemmeligheter framover.</p>
 120 </div>
 121   <div class="tags">
 122
 123
 124
 125    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 126
 127   </div>
 128  </div>
 129  <div class="padding"></div>
 130
 131  <div class="entry">
 132   <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
 133   <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
 134   <div class="body">
 135 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 136 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 137 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 138 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 139 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 140 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 141 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
 142
 143 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 144 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 145 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 146 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 147 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 148 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 149
 150 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 151 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 152 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 153 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 154 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 155 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 156 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 157 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 158
 159 <blockquote>
 160 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 161
 162 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 163 som følger:</p>
 164 <ul>
 165 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 166 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 167 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 168 tid.</li>
 169 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 170 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 171 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 172 å delta.</li>
 173 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 174 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 175 bruke den uten begresninger.</li>
 176 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 177 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 178 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 179 </ul>
 180 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 181 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 182 produkter basert på standarden.</p>
 183 </blockquote>
 184
 185 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 186 </div>
 187   <div class="tags">
 188
 189
 190
 191    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 192
 193   </div>
 194  </div>
 195  <div class="padding"></div>
 196
 197  <div class="entry">
 198   <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
 199   <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
 200   <div class="body">
 201 <p>Kom over
 202 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 203 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 204 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 205 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 206 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 207 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 208 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 209 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 210
 211 <p>Innlegget minner meg på
 212 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 213 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 214 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 215 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 216 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 217 og
 218 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 219 oppløsning.</p>
 220 </div>
 221   <div class="tags">
 222
 223
 224
 225    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 226
 227   </div>
 228  </div>
 229  <div class="padding"></div>
 230
 231  <div class="entry">
 232   <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
 233   <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
 234   <div class="body">
 235 <p>I går publiserte
 236 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 237 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 238 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 239 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 240 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 241 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 242 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 243
 244 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 245 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 246 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 247 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 248 </div>
 249   <div class="tags">
 250
 251
 252
 253    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 254
 255   </div>
 256  </div>
 257  <div class="padding"></div>
 258
 259  <div class="entry">
 260   <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
 261   <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
 262   <div class="body">
 263 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 264 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 265 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 266 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 267 var involvert i
 268 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 269 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 270 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 271 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 272 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 273 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 274 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 275 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 276 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 277 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 278 opphavsrettsloven.</p>
 279
 280 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 281 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 282 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 283 slike lesere.</p>
 284
 285 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 286 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 287 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 288 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 289 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 290 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 291 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 292 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 293 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 294 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 295 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 296 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 297 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 298
 299 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 300 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 301 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 302 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 303 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 304 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 305 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 306 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 307 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 308 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 309 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 310 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 311 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 312 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 313 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 314 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 315 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 316
 317 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 318 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 319 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 320 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 321 innholdet hvis de endres):</p>
 322
 323 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 324 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 325 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 326 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 327 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 328 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 329 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 330 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 331 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 332 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 333 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 334 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 335 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 336 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 337 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 338 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 339
 340 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 341 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 342 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 343 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 344 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 345 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 346 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 347 strid med kriteriene for Free Software
 348 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 349 av FSF</a>,
 350 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 351 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 352 publisert i
 353 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 354 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 355 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 356 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 357 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 358 og endrer på betingelsene.</p>
 359 </div>
 360   <div class="tags">
 361
 362
 363
 364    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 365
 366   </div>
 367  </div>
 368  <div class="padding"></div>
 369
 370  <div class="entry">
 371   <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
 372   <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
 373   <div class="body">
 374 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
 375 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 376 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 377 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 378 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 379 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
 380 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 381 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 382 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 383 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 384 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 385 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
 386 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 387 finding the best options is a major challenge.</p>
 388
 389 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
 390 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
 391 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 392 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 393 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 394 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 395 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 396 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 397 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 398 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 399 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 400 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
 401 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 402 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 403 test version of Opera, and that future implementations of the
 404 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 405 playing when the download is done.</p>
 406
 407 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
 408 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
 409 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
 410 too.</p>
 411
 412 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 413 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 414 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 415 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
 416 </div>
 417   <div class="tags">
 418
 419
 420
 421    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 422
 423   </div>
 424  </div>
 425  <div class="padding"></div>
 426
 427  <div class="entry">
 428   <div class="title"><a href="Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a></div>
 429   <div class="date">2009-01-15 23:15</div>
 430   <div class="body">
 431 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 432 med en norsk utgave av
 433 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 434 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 435 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 436 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 437 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 438 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 439 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 440 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 441 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 442 til ny funksjonalitet.
 443 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 444 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 445 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 446 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 447 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 448 med dem.  Dette blir bra.</p>
 449 </div>
 450   <div class="tags">
 451
 452
 453
 454    Tags: <a href="tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 455
 456   </div>
 457  </div>
 458  <div class="padding"></div>
 459
 460  <div class="entry">
 461   <div class="title"><a href="Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a></div>
 462   <div class="date">2009-01-08 11:20</div>
 463   <div class="body">
 464 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 465 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 466 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 467 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 468 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 469 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 470 er skammelig.</p>
 471
 472 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 473 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 474 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 475 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 476 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 477 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 478 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 479 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 480 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 481 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 482 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 483 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 484 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 485 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 486
 487 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 488 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 489 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 490 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 491 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 492 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 493 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 494 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 495 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 496 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 497 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 498 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 499 motsatte er bevist.</p>
 500
 501 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 502 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 503 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 504 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 505 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 506 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 507 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 508 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 509 gangen.</p>
 510
 511 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 512 kontanter for noen dager siden.</p>
 513 </div>
 514   <div class="tags">
 515
 516
 517
 518    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 519
 520   </div>
 521  </div>
 522  <div class="padding"></div>
 523
 524  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 525
 526 <div id="sidebar">
 527
 528
 529
 530
 531
 532 <h2>Archive</h2>
 533 <ul>
 534
 535 <li>2009
 536 <ul>
 537
 538 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 539
 540 <li><a href="archive/2009/02/">February (3)</a></li>
 541
 542 </ul></li>
 543
 544 <li>2008
 545 <ul>
 546
 547 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 548
 549 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 550
 551 </ul></li>
 552
 553 </ul>
 554
 555
 556
 557 <h2>Tags</h2>
 558 <ul>
 559
 560  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (7)</a></li>
 561
 562  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 563
 564  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 565
 566  <li><a href="tags/debian">debian (2)</a></li>
 567
 568  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (3)</a></li>
 569
 570  <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
 571
 572  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 573
 574  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 575
 576  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 577
 578  <li><a href="tags/norsk">norsk (19)</a></li>
 579
 580  <li><a href="tags/nuug">nuug (17)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/personvern">personvern (2)</a></li>
 583
 584  <li><a href="tags/reprap">reprap (7)</a></li>
 585
 586  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 587
 588  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 589
 590  <li><a href="tags/video">video (2)</a></li>
 591
 592  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 593
 594 </ul>
 595
 596 </div>
 597
 598 <p style="text-align: right">
 599 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
 600 </p>
 601 </body>
 602 </html>