1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: entries from January
2011</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"01.rss" type=
"application/rss+xml" />
15 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
22 <h3>Entries from January
2011.
</h3>
26 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
</a>
32 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
33 issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
34 it should be possible to use the information about security issues
35 available on the Internet, and check our locally
36 maintained/distributed software against this information. It should
37 allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
38 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
39 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
40 the testing security team, I believed it should be possible to figure
41 out which security holes were present in our free software
44 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
45 building block is to be able to name software packages in a unique and
46 consistent way across data sources. I considered several ways to do
47 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
48 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
49 existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
50 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
51 solution. Enter the
<a href=
"http://cpe.mitre.org/index.html">Common
52 Platform Enumeration
</a> dictionary, a vocabulary for referring to
53 software, hardware and other platform components. The CPE ids are
54 mapped to CVEs in the
<a href=
"http://web.nvd.nist.gov/">National
55 Vulnerability Database
</a>, allowing me to look up know security
56 issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
57 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
58 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
59 NVD entry if a CVE for the package exist).
</p>
61 <p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
62 name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version
1.3.3 was the package to
63 check out, one could look up
64 <a href=
"http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:
1.3.3
65 in NVD
</a> and get a list of
6 security holes with public CVE entries.
66 The most recent one is
67 <a href=
"http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-
2010-
0001</a>,
68 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
69 list of affected versions is provided.
</p>
71 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
72 for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
73 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
74 affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
75 with version numbers as specified above and get a list of open
76 security issues out.
</p>
78 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
79 information need to be high. For that to happen, I believe as many as
80 possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
82 <a href=
"https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
83 map from CVE to CPE
</a>, indicating that they are using the CPE
84 information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.
</p>
86 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
87 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
88 the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
89 some inconsistencies in NVD (same software package having several
90 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
91 Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
92 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
93 someone maintaining it. So far my three emails with questions and
94 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
97 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
98 mapping. It would be useful to know which packages in for example
99 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
100 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
101 for their packages.
</p>
107 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
112 <div class=
"padding"></div>
116 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
122 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
123 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
124 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
125 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
127 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
129 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
130 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
131 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
132 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
133 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
134 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
135 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
136 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
138 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
140 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
141 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
143 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
144 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
145 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
146 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
148 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
150 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
151 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
152 elevene skal jobbe.
</p>
154 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
156 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
157 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
158 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
159 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
160 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
161 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
162 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
165 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
167 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
168 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
169 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
170 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
171 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
174 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
175 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
177 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
178 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
179 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
180 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
181 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
187 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
192 <div class=
"padding"></div>
196 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?
</a>
203 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data
</a>
204 package in Debian, there is a script to report useful information
205 about the running hardware for use when people report missing
206 information. One part of this script that I find very useful when
207 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
208 to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
209 module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
210 the output, make sure discover-data is installed and run
211 <tt>/usr/share/bug/discover-data
3>&
1</tt>. The relevant output on
212 one of my machines like this:
</p>
216 10de:
03eb i2c_nforce2
219 10de:
03f0 snd_hda_intel
228 <p>The code in question look like this, slightly modified for
229 readability and to drop the output to file descriptor
3:
</p>
232 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
233 echo loaded pci modules:
235 cd /sys/bus/pci/devices/
236 for address in * ; do
237 if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
238 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
239 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
240 address=$(echo $address |sed s/
0000://)
241 id=`lspci -n -s $address | tail -n
1 | awk '{print $
3}'`
251 <p>Similar code could be used to extract USB device module
255 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
256 echo loaded usb modules:
258 cd /sys/bus/usb/devices/
259 for address in * ; do
260 if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
261 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
262 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
263 address=$(echo $address |sed s/
0000://)
264 id=$(lsusb -s $address | tail -n
1 | awk '{print $
6}')
276 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
283 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>.
288 <div class=
"padding"></div>
292 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
298 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
299 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
300 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
301 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
304 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
306 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
307 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
308 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
309 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
310 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
311 Universitetet i Oslo.
</p>
313 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
315 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
316 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
317 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
318 Skulelinux for alvor.
</p>
320 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
321 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
322 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
323 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
324 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
325 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
326 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
327 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
328 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
329 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
330 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
331 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
332 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
333 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
334 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
336 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
337 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
338 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
340 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
342 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
344 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
345 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
346 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
347 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
348 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
349 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
353 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
354 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
355 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
356 og det er lett å utvide med fleire.
358 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
359 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
360 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
361 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
362 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
363 krav til kraftigare tenar heller.
365 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
366 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
367 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
368 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
372 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
373 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
374 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
375 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
376 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
378 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
380 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
381 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
382 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
383 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
384 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
386 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
388 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
389 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
390 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
391 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
392 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
394 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
395 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
397 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
398 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
399 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
400 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
401 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
402 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
403 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
405 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
406 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
407 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
408 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
409 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
410 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
411 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
412 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
413 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
414 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
415 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
416 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
417 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
418 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
419 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
420 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
421 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
427 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
432 <div class=
"padding"></div>
436 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
442 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
443 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
445 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
446 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
450 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
451 to look at the security, both for the user and for the system owner to
452 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
453 the RFID standards and it is important to see how the old standards
454 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
455 RFID systems that are already in use, which is especially close to
457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
458 in many public transportation systems as ticket and in contactless
459 access cards. Another example is
460 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
461 passports</a> which uses a standard which is included in
462 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
463 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
466 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
467 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
468 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
469 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
470 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
471 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
473 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
474 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
480 Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
485 <div class="padding
"></div>
489 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
495 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
496 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
497 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
498 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
500 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
502 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
503 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
504 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
505 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
506 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
507 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
510 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
512 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
513 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
514 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
515 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
516 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
517 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
519 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
521 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
522 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
523 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
524 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
525 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
526 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
527 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
528 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
529 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
530 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
531 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
532 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
534 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
536 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
537 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
538 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
539 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
540 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
541 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
542 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
543 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
544 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
545 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
546 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
547 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
549 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
551 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
552 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
553 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
554 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
555 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
556 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
557 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
558 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
559 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
560 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
561 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
562 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
564 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
565 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
567 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
568 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
569 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
570 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
571 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
572 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
573 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
574 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
575 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
576 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
577 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
578 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
579 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
580 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
581 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
582 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
584 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
585 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
591 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
596 <div class=
"padding"></div>
600 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
606 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
607 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
608 følge med på hvor de beveger seg.
609 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
610 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
611 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
612 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
613 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
614 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
615 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
616 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
617 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
618 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
620 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
621 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
622 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
624 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
625 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
626 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
628 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
629 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
630 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
631 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
632 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
633 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
634 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
635 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
636 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
637 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
639 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
640 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
641 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
642 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
643 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
644 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
647 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
648 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
649 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
650 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
651 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
652 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
653 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
654 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
660 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
665 <div class=
"padding"></div>
669 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?
</a>
675 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
676 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
677 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
678 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
679 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
680 the Wikipedia article on
681 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video
</a>,
682 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
683 different browsers there. The format supported by most browsers is
684 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
685 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
686 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
687 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
688 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
689 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
690 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
691 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
692 Safari can install plugins to get it.
</p>
694 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
695 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
696 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
697 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
698 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>, we provide first fallback to a
699 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
700 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
701 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
702 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
703 from last week
</a>.
</p>
705 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
706 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
707 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
708 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
709 was without royalties and license terms, check out
710 "
<a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 – Not The Kind Of
711 Free That Matters
</a>" by Simon Phipps.</p>
713 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
715 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
716 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
717 similar list for WebM nor H.264.</p>
719 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
720 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
721 <video> tag support in browsers and not the video support
722 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
728 Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
733 <div class="padding
"></div>
737 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video></a>
743 <p>Today I discovered
744 <a href="http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
745 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
746 <a href="http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
747 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in
748 the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
749 open" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
750 to use, I recommend having a look at the essay
751 "
<a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 – Not The Kind Of
752 Free That Matters
</a>". It is not free of cost for creators of video
753 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
754 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
755 licensing the patents needed for H.264. Some background information
756 on the Google announcement is available from
757 <a href="http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews</a>.
760 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
761 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
762 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
763 standards, which is only possible if the web browsers provide support
764 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
765 camps in the web browser world when it come to video support. Some
766 browsers support H.264, and others support
767 <a href="http://www.theora.org/
">Ogg Theora</a> and
768 <a href="http://www.webmproject.org/
">WebM</a>
769 (<a href="http://www.diracvideo.org/
">Dirac</a> is not really an option
770 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
771 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
772 H.264 to not reach all potential viewers.
773 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
774 updated summary</a> of the current browser support.</p>
776 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
777 promoting H.264, and John Gruber
778 <a href="http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
779 the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
780 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
781 <a href="http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
782 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
784 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
785 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
786 argument was covered by Simon Phipps in
787 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
788 blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
789 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
790 browser while still allowing plugins.</p>
792 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
793 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
794 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
795 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
796 of money has been invested in hardware based on the belief that they
797 could use the same video format for both broadcasting and web
798 publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
800 <p>An interesting question is why Google is doing this. While the
801 presented argument might be true enough, I believe Google would only
802 present the argument if the change make sense from a business
803 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
804 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
805 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
806 Google Video would improve the negotiation position of Google.
807 Another reason might be that Google want to save money by not having
808 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
809 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
810 that the Chrome development team simply want to avoid the
811 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
812 I guess time will tell.</p>
814 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
815 <a href="http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
816 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
822 Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
827 <div class="padding
"></div>
831 <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
837 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
838 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
839 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
840 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
842 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
845 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
847 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
848 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
849 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
850 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
851 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
852 Joomla-installasjoner.</p>
854 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
856 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
857 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
859 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
860 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
861 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
862 ny jobb i Narvik kommune.</p>
864 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
865 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
866 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
867 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
868 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
869 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
870 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
871 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
872 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
873 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
876 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
878 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
879 enn for andre systemer.
</p>
881 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
883 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
884 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
887 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
888 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
890 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
891 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
892 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
893 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
895 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
897 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
898 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
905 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
910 <div class=
"padding"></div>
914 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
920 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
921 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
922 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
923 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
924 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
925 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
926 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
927 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
929 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
930 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
931 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
932 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
935 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
936 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
937 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
940 Fra: Petter Reinholdtsen
941 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
942 Til: info (at) stortinget.no
943 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
945 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
946 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
952 </pre></blockquote></p>
954 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
957 From: Postmottak Informasjonshjornet
958 To: Petter Reinholdtsen
959 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
960 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
963 Takk for henvendelsen.
965 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
966 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
967 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
969 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
971 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
972 har vært behandlet i Stortinget.
974 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
975 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
979 Elin B. Relander Tømte
980 Stortingets Informasjonsseksjon
985 </pre></blockquote></p>
987 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
988 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
989 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
990 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
991 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
992 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
998 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
1003 <div class=
"padding"></div>
1007 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
1014 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
1015 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
1016 lyst til å gjøre det samme med folk i
1017 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
1018 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
1019 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
1020 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
1021 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
1023 <p>Først ut er nyvalgt leder i
1024 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
1025 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
1026 alltid flere medlemmer, så
1027 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
1028 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
1030 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
1032 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
1033 for tiden bor Trondheim. -->
1034 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
1036 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
1037 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
1038 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
1039 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
1040 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
1041 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
1042 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
1043 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
1044 FRISK sin hjemmeside.
</p>
1046 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
1048 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
1049 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
1050 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
1053 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
1054 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
1057 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
1058 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
1059 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
1060 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
1061 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
1062 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
1063 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
1065 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
1067 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
1068 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
1069 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
1070 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
1071 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
1073 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
1075 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
1076 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
1078 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
1080 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
1081 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
1082 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
1083 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
1085 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
1086 Thunderbird og Evolution til e-post,
1088 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
1090 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
1091 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
1092 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
1099 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1104 <div class=
"padding"></div>
1108 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
1114 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
1115 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
1116 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
1117 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
1118 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
1119 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
1120 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
1122 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
1123 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
1124 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
1125 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
1126 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
1127 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
1128 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
1129 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
1131 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
1136 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
1137 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
1138 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
1139 deg å gjøre det samme
</li>
1141 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
1142 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
1143 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
1144 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
1145 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
1146 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
1148 <li>Stopp DLD har fått et
1149 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
1150 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
1151 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
1152 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
1153 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
1155 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
1156 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
1157 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
1158 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
1159 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
1162 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
1163 grunnloven i Tyskland, og
1164 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
1165 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
1166 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
1167 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
1168 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
1169 tyske grunnloven, men ikke den norske.
1171 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
1172 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
1173 liste
</a> er tilgjengelig fra
1174 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
1175 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
1177 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
1178 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
1179 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
1180 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
1181 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
1182 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
1183 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
1184 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
1185 datatilsynets sider
</a>.
1187 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
1188 jeg at du tar en titt på
1189 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
1190 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
1198 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1203 <div class=
"padding"></div>
1207 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
1213 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
1214 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
1215 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
1216 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
1217 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
1218 kameraet tar opp. :)
</p>
1220 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
1221 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
1222 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
1223 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
1224 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
1225 se hva det er som sendes ut.
</p>
1227 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
1231 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
1238 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
1245 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
1246 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
1247 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
1248 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
1249 kraftigere scanner. :)
</p>
1255 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1260 <div class=
"padding"></div>
1264 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
1270 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
1271 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
1272 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
1273 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
1274 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
1275 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
1278 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
1279 <br>av Inspektør Siri (gjest)
1281 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
1282 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
1283 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
1284 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
1288 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
1289 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
1290 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
1291 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
1292 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
1293 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
1294 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
1295 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
1296 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
1297 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
1298 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
1299 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
1300 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
1301 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
1303 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
1304 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
1305 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
1306 som er mulig å fjernstyre.
</li>
1308 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
1309 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
1310 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
1312 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
1313 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
1318 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
1319 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
1320 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
1321 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
1322 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
1323 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
1324 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
1328 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
1329 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
1330 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
1332 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
1333 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
1336 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
1337 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
1338 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
1339 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
1341 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
1342 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
1343 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
1344 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
1346 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
1350 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
1351 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
1352 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
1353 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
1354 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
1355 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
1357 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
1358 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
1359 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
1360 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
1361 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
1362 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
1363 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
1364 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
1365 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
1368 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
1369 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
1370 systematisk motarbeidet.
</p>
1372 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
1373 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
1378 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
1379 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
1382 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
1383 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
1384 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
1387 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
1388 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
1393 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
1394 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
1395 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
1400 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
1401 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
1402 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
1403 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
1404 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
1405 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
1406 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
1407 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
1411 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
1413 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
1414 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
1417 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
1420 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
1421 <br>av captain_obvious
</p>
1423 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
1424 historien videre?
</p>
1426 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
1427 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
1428 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
1429 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
1432 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
1435 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
1436 <br>av Inspektør Siri (gjest)
1438 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
1439 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
1440 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
1441 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
1442 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
1443 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
1444 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
1445 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
1447 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
1448 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
1449 det vil bare rote til igjen.
</p>
1451 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
1452 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
1453 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
1454 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
1455 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
1456 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
1457 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
1458 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
1459 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
1460 utrolig hva som kommer fram.
</p>
1464 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
1465 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
1466 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
1467 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
1468 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
1469 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
1470 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
1471 bare en bonus.
</li>
1473 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
1474 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
1475 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
1476 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
1477 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
1478 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
1479 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
1480 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
1481 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
1482 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
1483 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
1484 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
1485 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
1486 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
1487 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
1488 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
1489 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
1490 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
1491 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
1492 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
1493 beste læremester.
</li>
1497 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
1498 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
1499 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
1500 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
1503 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
1504 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
1505 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
1506 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
1507 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
1508 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
1509 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
1510 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
1511 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
1516 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
1517 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
1518 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
1524 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1529 <div class=
"padding"></div>
1533 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
1539 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
1540 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
1541 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
1542 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
1543 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
1544 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
1545 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
1547 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
1548 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
1549 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
1556 Tags:
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1561 <div class=
"padding"></div>
1563 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"01.rss"><img src=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
1574 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2024/01/">January (
1)
</a></li>
1576 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2024/02/">February (
1)
</a></li>
1578 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2024/03/">March (
2)
</a></li>
1580 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2024/04/">April (
3)
</a></li>
1587 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/01/">January (
3)
</a></li>
1589 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/02/">February (
1)
</a></li>
1591 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/04/">April (
2)
</a></li>
1593 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/05/">May (
3)
</a></li>
1595 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/06/">June (
1)
</a></li>
1597 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/08/">August (
1)
</a></li>
1599 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/09/">September (
1)
</a></li>
1601 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/10/">October (
1)
</a></li>
1603 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/11/">November (
4)
</a></li>
1605 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/12/">December (
1)
</a></li>
1612 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/02/">February (
1)
</a></li>
1614 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/03/">March (
3)
</a></li>
1616 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/04/">April (
2)
</a></li>
1618 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/06/">June (
2)
</a></li>
1620 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/07/">July (
1)
</a></li>
1622 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/09/">September (
1)
</a></li>
1624 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/10/">October (
1)
</a></li>
1626 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/12/">December (
1)
</a></li>
1633 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/01/">January (
2)
</a></li>
1635 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/02/">February (
1)
</a></li>
1637 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/05/">May (
1)
</a></li>
1639 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/06/">June (
1)
</a></li>
1641 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/07/">July (
3)
</a></li>
1643 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/08/">August (
1)
</a></li>
1645 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/09/">September (
1)
</a></li>
1647 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/10/">October (
1)
</a></li>
1649 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/12/">December (
1)
</a></li>
1656 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (
2)
</a></li>
1658 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (
2)
</a></li>
1660 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/04/">April (
2)
</a></li>
1662 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/05/">May (
3)
</a></li>
1664 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/06/">June (
2)
</a></li>
1666 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/07/">July (
1)
</a></li>
1668 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/09/">September (
1)
</a></li>
1670 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/10/">October (
1)
</a></li>
1672 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/11/">November (
1)
</a></li>
1679 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (
4)
</a></li>
1681 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (
3)
</a></li>
1683 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (
3)
</a></li>
1685 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (
2)
</a></li>
1687 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (
5)
</a></li>
1689 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (
2)
</a></li>
1691 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (
1)
</a></li>
1693 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (
1)
</a></li>
1695 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (
1)
</a></li>
1697 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (
4)
</a></li>
1704 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (
1)
</a></li>
1706 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (
5)
</a></li>
1708 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (
5)
</a></li>
1710 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (
3)
</a></li>
1712 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (
2)
</a></li>
1714 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (
5)
</a></li>
1716 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (
3)
</a></li>
1718 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (
3)
</a></li>
1720 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (
5)
</a></li>
1722 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (
2)
</a></li>
1724 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (
4)
</a></li>
1731 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (
4)
</a></li>
1733 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (
3)
</a></li>
1735 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (
5)
</a></li>
1737 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (
2)
</a></li>
1739 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (
5)
</a></li>
1741 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (
1)
</a></li>
1743 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (
1)
</a></li>
1745 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (
3)
</a></li>
1747 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (
5)
</a></li>
1749 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (
3)
</a></li>
1751 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (
4)
</a></li>
1758 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (
3)
</a></li>
1760 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (
2)
</a></li>
1762 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (
3)
</a></li>
1764 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (
8)
</a></li>
1766 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (
8)
</a></li>
1768 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (
2)
</a></li>
1770 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (
2)
</a></li>
1772 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (
5)
</a></li>
1774 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (
2)
</a></li>
1776 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (
3)
</a></li>
1778 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (
8)
</a></li>
1780 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (
5)
</a></li>
1787 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
1789 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
1791 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
1793 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
1795 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
1797 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (
4)
</a></li>
1799 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (
6)
</a></li>
1801 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (
2)
</a></li>
1803 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (
2)
</a></li>
1805 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (
9)
</a></li>
1807 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (
6)
</a></li>
1809 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (
3)
</a></li>
1816 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
1818 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
1820 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
1822 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
1824 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
1826 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
1828 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
1830 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
1832 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
1834 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
1836 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
1838 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
1845 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
1847 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
1849 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
1851 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
1853 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
1855 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
1857 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
1859 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
1861 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
1863 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
1865 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
1867 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
1874 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
1876 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
1878 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
1880 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
1882 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
1884 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
1886 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
1888 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
1890 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
1892 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
1894 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
1896 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
1903 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
1905 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
1907 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
1909 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
1911 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
1913 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
1915 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
1917 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
1919 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
1921 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
1923 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
1925 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
1932 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
1934 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
1936 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
1938 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
1940 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
1942 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
1944 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
1946 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
1948 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
1950 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
1952 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
1954 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
1961 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
1963 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
1965 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
1967 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
1969 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
1971 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
1973 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
1975 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
1977 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
1979 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
1981 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
1983 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
1990 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
1992 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
2003 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
19)
</a></li>
2005 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
2007 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
2009 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
2011 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (
9)
</a></li>
2013 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
13)
</a></li>
2015 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
17)
</a></li>
2017 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
2019 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
3)
</a></li>
2021 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
199)
</a></li>
2023 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
159)
</a></li>
2025 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (
9)
</a></li>
2027 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
11)
</a></li>
2029 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
18)
</a></li>
2031 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
32)
</a></li>
2033 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
2035 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
461)
</a></li>
2037 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
2039 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
14)
</a></li>
2041 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
34)
</a></li>
2043 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
2045 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
20)
</a></li>
2047 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (
20)
</a></li>
2049 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
43)
</a></li>
2051 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
18)
</a></li>
2053 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
23)
</a></li>
2055 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (
6)
</a></li>
2057 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
2059 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (
5)
</a></li>
2061 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
2063 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/linuxcnc">linuxcnc (
5)
</a></li>
2065 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
2067 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
2069 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/madewithcc">madewithcc (
3)
</a></li>
2071 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
2073 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
46)
</a></li>
2075 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (
15)
</a></li>
2077 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (
25)
</a></li>
2079 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
324)
</a></li>
2081 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
199)
</a></li>
2083 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
41)
</a></li>
2085 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
2087 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opensnitch">opensnitch (
4)
</a></li>
2089 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
76)
</a></li>
2091 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
114)
</a></li>
2093 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
4)
</a></li>
2095 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
2097 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
2099 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
2101 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
17)
</a></li>
2103 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
2105 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
7)
</a></li>
2107 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
2109 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
60)
</a></li>
2111 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
2113 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
5)
</a></li>
2115 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
76)
</a></li>
2117 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
7)
</a></li>
2119 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
14)
</a></li>
2121 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
65)
</a></li>
2123 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
5)
</a></li>
2125 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
2127 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
9)
</a></li>
2129 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (
22)
</a></li>
2131 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
80)
</a></li>
2133 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
2135 <li><a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
42)
</a></li>
2141 <p style=
"text-align: right">
2142 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>