blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         20th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  33 Cabinet Office i England ved navn
  34 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
  35 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  36 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  37 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  38 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
  39 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  40 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  41 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  42 fra starten av rapporten:</p>
  43
  44 <blockquote>
  45 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  46   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  47   international development, medicine, and business to identify which
  48   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  49   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
  50
  51 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
  52   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
  53 </blockquote>
  54
  55 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
  56 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
  57 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
  58 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
  59 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
  60
  61       </div>
  62       <div class="tags">
  63
  64
  65         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  66
  67
  68       </div>
  69     </div>
  70     <div class="padding"></div>
  71
  72     <div class="entry">
  73       <div class="title">
  74         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
  75       </div>
  76       <div class="date">
  77         17th September 2012
  78       </div>
  79       <div class="body">
  80         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
  81 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  82 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
  83 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
  84 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
  85 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
  86 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
  87
  88 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  89
  90 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
  91 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
  92 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
  93 Management Service server and slowly I got more and more involved with
  94 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
  95 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
  96 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
  97 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
  98 training is anyway very important</p>
  99
 100 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 101 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 102 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 103 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 104 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 105
 106 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 107 project?</strong></p>
 108
 109 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 110 already several years ago. But since the system was still not
 111 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 112 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 113 next school year, since the squeeze release solved this security
 114 hole.</p>
 115
 116 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 117 Edu?</strong></p>
 118
 119 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 120 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 121 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 122 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 123 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 124 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 125 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 126 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 127 hassle.</p>
 128
 129 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 130 Edu?</strong></p>
 131
 132 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 133 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 134 there are many reasons that force for another choice. For example the
 135 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 136 devices that have specific software packages for another specific
 137 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 138 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 139 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 140
 141 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 142
 143 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 144 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 145 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 146 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 147 has the same...</p>
 148
 149 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 150 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 151 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 152 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 153
 154 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 155 get schools to use free software?</strong></p>
 156
 157 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 158 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 159 just because they are normally not open to change.</p>
 160
 161 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 162 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 163 don't.</p>
 164
 165 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 166 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 167 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 168 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 169 reduced to zero, since people installs almost only from official
 170 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 171 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 172
 173       </div>
 174       <div class="tags">
 175
 176
 177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 178
 179
 180       </div>
 181     </div>
 182     <div class="padding"></div>
 183
 184     <div class="entry">
 185       <div class="title">
 186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 187       </div>
 188       <div class="date">
 189         16th September 2012
 190       </div>
 191       <div class="body">
 192         <p>Veldig morsomt å se at
 193 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 194 Akershus</a> bruker kart fra
 195 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 196 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 197 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 198 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 199 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 200 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 201 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 202 det.</p>
 203
 204 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 205 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 206 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 207 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 208
 209       </div>
 210       <div class="tags">
 211
 212
 213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 214
 215
 216       </div>
 217     </div>
 218     <div class="padding"></div>
 219
 220     <div class="entry">
 221       <div class="title">
 222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a>
 223       </div>
 224       <div class="date">
 225         15th September 2012
 226       </div>
 227       <div class="body">
 228         <p>After the
 229 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 230 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 231 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 232 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 233 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 234 area.  A non-"working group" mailing list
 235 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 236 was
 237 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 238 formal working group should be formed.</p>
 239
 240 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 241 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 242 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 243 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 244 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 245 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 246 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 247 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 248
 249 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 250 join this work to standardise a royalty free video codec within
 251 IETF.</p>
 252
 253       </div>
 254       <div class="tags">
 255
 256
 257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 258
 259
 260       </div>
 261     </div>
 262     <div class="padding"></div>
 263
 264     <div class="entry">
 265       <div class="title">
 266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
 267       </div>
 268       <div class="date">
 269         12th September 2012
 270       </div>
 271       <div class="body">
 272         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 273 publication of of
 274 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 275 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 276 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 277 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 278 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 279 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 280 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 281 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 282 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 283 multimedia content on the Internet.</p>
 284
 285 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 286 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 287 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 288 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 289
 290 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 291 you want to learn more about the solution.</p>
 292
 293       </div>
 294       <div class="tags">
 295
 296
 297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 298
 299
 300       </div>
 301     </div>
 302     <div class="padding"></div>
 303
 304     <div class="entry">
 305       <div class="title">
 306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 307       </div>
 308       <div class="date">
 309         11th September 2012
 310       </div>
 311       <div class="body">
 312         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 313 ute på høring, og
 314 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 315 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 316 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 317 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 318 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 319 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 320 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 321 kan ha valg over Internet.</p>
 322
 323 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 324 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 325 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 326 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 327 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 328 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 329
 330 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 331 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 332 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 333
 334 <blockquote>
 335 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 336 stemmegivning</strong></p>
 337
 338 <p>Petter Reinholdtsen
 339 <br>Leder i foreningen NUUG
 340 <br>2006-09-30</p>
 341
 342 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 343 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 344 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 345 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 346 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 347
 348 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 349 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 350 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 351 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 352 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 353
 354 <ul>
 355
 356 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 357 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 358 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 359 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 360 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 361 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 362 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 363 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 364
 365 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 366 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 367 gang.</li>
 368
 369 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 370 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 371 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 372 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 373 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 374 måte.</li>
 375
 376 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 377 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 378
 379 </ul>
 380
 381 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 382 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 383
 384 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 385 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 386 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 387 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 388 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 389 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 390 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 391 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 392 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 393 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 394 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 395 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 396 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 397 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 398 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 399 kontrolleres på nytt.</p>
 400
 401 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 402 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 403 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 404 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 405 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 406 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 407 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 408 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 409 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 410 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 411 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 412 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 413 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 414 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 415 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 416 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 417 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 418 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 419 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 420 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 421 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 422 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 423
 424 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 425
 426 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 427 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 428 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 429 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 430 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 431 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 432 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 433 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 434 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 435 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 436 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 437 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 438
 439 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 440 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 441 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 442 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 443 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 444
 445 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 446
 447 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 448 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 449 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 450 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 451 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 452 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 453 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 454 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 455 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 456 USA.</p>
 457
 458 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 459 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 460 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 461 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 462 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 463 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 464 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 465 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 466 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 467 problemene.</p>
 468
 469 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 470
 471 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 472 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 473 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 474 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 475 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 476 fri programvare.</p>
 477
 478 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 479 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 480 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 481 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 482 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 483 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 484 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 485 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 486 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 487 et fri programvaresystem.</p>
 488
 489 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 490 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 491 bør vurderes nøye.</p>
 492
 493 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 494 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 495 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 496 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 497 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 498 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 499 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 500 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 501 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 502 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 503 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 504 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 505 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 506 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 507 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 508
 509 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 510 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 511 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 512 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 513 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 514 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 515
 516 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 517 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 518 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 519 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 520
 521 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 522 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 523 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 524 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 525 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 526 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 527 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 528 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 529 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 530 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 531 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 532 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 533 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 534 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 535
 536 <p><strong>Referanser</strong></p>
 537
 538 <ul>
 539
 540 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 541 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 542 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 543 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 544
 545 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 546 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 547
 548 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 549 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 550
 551 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 552 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 553
 554 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 555 elektroniske valgsystemer må være
 556 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 557
 558 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 559 elektronisk stemmegivingssystem
 560 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 561
 562 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 563 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 564
 565 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 566 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 567 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 568 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 569
 570 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 571 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 572
 573 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 574 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 575 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 576 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 577
 578 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 579 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 580 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 581
 582 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 583
 584 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 585
 586 </ul>
 587 </blockquote>
 588
 589 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 590 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 591 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 592 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 593 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 594 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 595
 596       </div>
 597       <div class="tags">
 598
 599
 600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 601
 602
 603       </div>
 604     </div>
 605     <div class="padding"></div>
 606
 607     <div class="entry">
 608       <div class="title">
 609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 610       </div>
 611       <div class="date">
 612          7th September 2012
 613       </div>
 614       <div class="body">
 615         <p>As I
 616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 617 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 618 years ago, and today I finally found time to create a public
 619 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 620 repository for the project</a>.</p>
 621
 622 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 623 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 624 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 625 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 626
 627 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 628 PostScript formats at
 629 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 630 Science Songbook</a>.</p>
 631
 632       </div>
 633       <div class="tags">
 634
 635
 636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 637
 638
 639       </div>
 640     </div>
 641     <div class="padding"></div>
 642
 643     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 644     <div id="sidebar">
 645
 646
 647
 648 <h2>Archive</h2>
 649 <ul>
 650
 651 <li>2012
 652 <ul>
 653
 654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 655
 656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 657
 658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 659
 660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 661
 662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 663
 664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 665
 666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 667
 668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 669
 670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (7)</a></li>
 671
 672 </ul></li>
 673
 674 <li>2011
 675 <ul>
 676
 677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 678
 679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 680
 681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 696
 697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 698
 699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 700
 701 </ul></li>
 702
 703 <li>2010
 704 <ul>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 707
 708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 723
 724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 725
 726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 727
 728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 729
 730 </ul></li>
 731
 732 <li>2009
 733 <ul>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 758
 759 </ul></li>
 760
 761 <li>2008
 762 <ul>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 767
 768 </ul></li>
 769
 770 </ul>
 771
 772
 773
 774 <h2>Tags</h2>
 775 <ul>
 776
 777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 778
 779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 780
 781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 782
 783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 784
 785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 786
 787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 788
 789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 790
 791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 792
 793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 794
 795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 796
 797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 798
 799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
 800
 801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 802
 803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 804
 805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 806
 807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 808
 809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 810
 811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 812
 813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 814
 815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 816
 817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 818
 819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 820
 821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (196)</a></li>
 822
 823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 824
 825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 826
 827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 828
 829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 830
 831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 832
 833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 834
 835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 836
 837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 838
 839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 840
 841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 842
 843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 844
 845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 846
 847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 848
 849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 850
 851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 852
 853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 854
 855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 856
 857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 858
 859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 860
 861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 862
 863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 864
 865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (2)</a></li>
 866
 867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 868
 869 </ul>
 870
 871
 872     </div>
 873     <p style="text-align: right">
 874  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 875 </p>
 876
 877   </body>
 878 </html>