Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;

&lt;p&gt;One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
Debian Edu Squeeze.  The video is embedded here in quarter size, and
also available from &lt;a href=&quot;http://vimeo.com/37675399&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt; and
download as a
&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot;&gt;Ogg
Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;gosa-mass-user-create-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
    &lt;p&gt;Download video as
      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
&lt;/video&gt;
&lt;script&gt;
  var v = document.getElementById(&quot;gosa-mass-user-create-movie&quot;);
  v.onclick = function() {
    if (v.paused) {
      v.play();
    } else {
      v.pause();
    }
  };
&lt;/script&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
                <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the third release
candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement is
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
from the project announcement list.  Check it out if you
need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
                <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Many years ago, the &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux
/ Debian Edu project&lt;/a&gt; initiated a student project to create a tool
for making stop motion movies.  The proposal came from a teacher
needing such tool on Skolelinux.  The project, called &quot;stopmotion&quot;,
was manned by two extraordinary students and won a school award and a
national aware with this great project.  The project was initiated and
mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
and Fredrik Berg Kjølstad.  They got in touch with people at Aardman
Animation studio and received feedback on how professionals would like
such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
animators around the globe.  But as is usual after studying, both got
jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
project, and it has been lingering for a few years now.  Until last
year...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Last year some of the users got together with Herman, and moved the
project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
name,
&lt;a href=&quot;http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/&quot;&gt;linuxstopmotion&lt;/a&gt;.
The name change was done to make it possible to find the project using
Internet search engines (try to search for &#39;stopmotion&#39; to see what I
mean). I&#39;ve been following
&lt;a href=&quot;https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community&quot;&gt;the
mailing list&lt;/a&gt; and the improvement already in place and planned for
the future is encouraging.  If you want to make stop motion movies.
Check it out. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
overraske over at den så ut til å kjøre
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
I følge Wikipedia og
&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
løsninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
under dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
reason not make it the project announcement list, but is
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
from the Debian development announcement list.  Check it out if you
need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
høre fra nyvalgt leder i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
på like vilkår.  Nå er det
&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
PC-er.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
Foundation.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
støttetjenester.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
selges til kommuner.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
wrap up and publish the first release candidate for
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
on Squeeze.  The full announcement is
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
on the project announcement list.  Check it out if you need a software
solution for your school.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
familien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>