1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Debian Edu interview: George Bredberg
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
9 Jul
2012 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>The
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu /
15 Skolelinux
</a
> project have users all over the globe, but until
16 recently we have not known about any users in Norway
's neighbour
17 country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March
18 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
19 to adjust and scale the just released
20 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Debian Edu
21 Wheezy
</a
> setup to his liking. He granted me an interview, and I am
22 happy to share his answers with you here.
</p
>
24 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
26 <p
>I
'm a
44 year old country guy that have been working
12 years at
27 the same school as
50% IT-manager and
50% Teacher. My educational
28 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
29 "folkhighschool
" teacher, that is, for teaching grownups. In
30 Norwegian I believe it
's called
"Vuxenupplaring
". I also have a master
31 in
"Technology and social change
". So I
'm not really a tech guy, I
32 just like to study how humans and technology interact and that is my
33 perspective when working with IT.
</p
>
35 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
36 project?
</strong
></p
>
38 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
39 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
40 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
41 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
42 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
43 seriously into Skolelinux instead.
45 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
46 Edu?
</strong
></p
>
48 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
49 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
50 integration tools and so forth already configured, saving an
51 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
52 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
53 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
54 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
55 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
56 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
57 same. In our VNC-based solution you had to
"beat around the bush
" by
58 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
59 workstations, because they will be different from the ones used on the
60 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
61 convenient since a school today often need to use a class room
62 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
63 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
64 have only two installs to update and configure. One for the thin
65 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our
66 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
67 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
68 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
69 such as Gimp), leaving us with a bit
"oldish
" applications. Debian is
72 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
73 Edu?
</strong
></p
>
75 <p
>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
76 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
77 year (
2012) the updates you get from the repositories has stopped
78 sound from working with them. It
's a kernel/ALSA issue. So you have
79 to be more careful properly testing the updates before you run them in
80 a production environment. This has never happened with CentOS.
</p
>
82 <p
>I also would like to be able to set my own domain-settings at
83 install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the
84 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
85 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
86 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
87 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
88 support for single-sign on. That will make the transition to free
89 software easier, because you can keep the applications you really
90 need. No support will make it impossible if you work in a school where
91 some applications can
't be open source. As for us we really need to
92 run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist
93 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
94 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our
95 education gives the pupils the right of membership there, once they
96 are done. This is important if you want to get a job.
</p
>
98 <p
>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
99 magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there
100 market to Adobe. The only
"equivalent
" to InDesign in the opensource
101 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
102 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
103 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
104 edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not
105 there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.
</p
>
107 <p
>We used even a windows program for sound editing when it comes to
108 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
109 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
110 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
111 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
112 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
113 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
114 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those
115 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
116 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
117 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
118 one channel to another, which is a thing that you do frequently
119 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
120 sound file.
</p
>
122 <p
>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
123 will try. The problem is the students have certain expectations when
124 they start an education towards a profession. So the programs has to
125 look and feel professional. Good thing with radio, there are many
126 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
127 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
128 program they learn, because once they start working they still have to
129 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
130 the editing part without to much focus on a specific software.
</p
>
132 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
134 <p
>Myself I
'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost
135 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
136 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
139 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
140 get schools to use free software?
</strong
></p
>
142 <p
>To get schools to use free software there has to be good open
143 source software that are windows based, to ease the transition. But
144 it
's also very important that the multimedia support is working
145 flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
146 will create problems when it comes to both teachers and
147 students. Economy are also important for schools, so using thin
148 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
149 idea. It
's also important that the open source software works even for
150 the administration. It
's hard to convince the teachers to stick with
151 open source, if the principal has to run Windows. It also creates a
152 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
153 will create a difference in
"status
" between classes, so a good
154 support for running windows applications via the thin client (Linux)
155 desktop is essential. At least at our school, where we have mixed
156 level of educations, from high-school to journalist-school.
</p
>
158 <p
>Update
2012-
07-
09 08:
30: Paul Wise tipped me on IRC about three
159 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
160 article
<a href=
"https://lwn.net/Articles/
481607/
">Radio station
161 management with Airtime
</a
>,
162 <a href=
"http://www.sourcefabric.org/en/airtime/
">Airtime
</a
> which
163 claim to be a Free open source radio automation software and
164 <a href=
"http://www.rivendellaudio.org/
">Rivendell
</a
> which claim to
165 be complete radio broadcast automation solution. All of them seem
166 useful to the aspiring radio producer.
</p
>
171 <title>Why do schools waste money on IT?
</title>
172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html
</link>
173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html
</guid>
174 <pubDate>Sun,
8 Jul
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
175 <description><p
>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one
176 of the major blockers for the project success is the purchasing skills
177 in schools and municipalities. We provide what the happy users of
178 Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the
179 alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I
180 was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom
181 Steinberg in his blog post
182 "<a href=
"http://www.mysociety.org/
2012/
06/
19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/
">Can
183 you recognize the million pound chair?
</a
>". Read it and weep for the
184 spending of your tax money.
</p
>
186 <p
>Of course there are other factors involved as well, like our
187 projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation
188 causing worry with the people on the outside, so we as a project need
189 to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when
190 public decision makers are unable to understand computer system
196 <title>Free Timetabling Software - nice free software
</title>
197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html
</link>
198 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html
</guid>
199 <pubDate>Sat,
7 Jul
2012 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
200 <description><p
>Included in
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu /
201 Skolelinux
</a
> is a large collection of end user and school specific
202 software. It is one of the packages not installed by default but
203 provided in the Debian archive for schools to install if they want to,
204 is a system to automatically plan the school time table using
205 information about available teachers, classes and rooms, combined with
206 the list of required courses and how many hours each topic should
207 receive. The software is
209 <a href=
"http://lalescu.ro/liviu/fet/
">named FET
</a
>, and it provide a
210 graphical user interface to input the required information, save the
211 result in a fairly simple XML format, and generate time tables for
212 both teachers and students. It is available both for
213 <a href=
"http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html
">Linux, MacOSX and
214 Windows
</a
>.
</p
>
216 <p
>This is
<a href=
"http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html
">the
217 feature list
</a
>, liftet from the project web site:
</p
>
221 <li
>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later.
222 You can freely use, copy, modify and redistribute it
</li
>
224 <li
>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca
225 (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa
226 (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu
227 (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk
228 (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR
229 (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala),
230 sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz
231 (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages)
234 <li
>Fully automatic generation algorithm, allowing also
235 semi-automatic or manual allocation
</li
>
237 <li
>Platform independent implementation, allowing running on
238 GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
</li
>
240 <li
>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing
241 with an XML editor or by hand (besides FET interface)
</li
>
243 <li
>Import/export from CSV format
</li
>
245 <li
>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV
248 <li
>Flexible students structure, organized into sets: years, groups
249 and subgroups. FET allows overlapping years and groups and
250 non-overlapping subgroups. You can even define individual students
251 (as separate sets)
</li
>
253 <li
>Each constraint has a weight percentage, from
0.0% to
100.0%
254 (but some special constraints are allowed to have only
100% weight
255 percentage)
</li
>
257 <li
>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on
258 demand, as a custom version, because this would require a bit more
261 <li
>Maximum total number of hours (periods) per day:
60</li
>
262 <li
>Maximum number of working days per week:
35</li
>
263 <li
>Maximum total number of teachers:
6000</li
>
264 <li
>Maximum total number of sets of students:
30000</li
>
265 <li
>Maximum total number of subjects:
6000</li
>
266 <li
>Virtually unlimited number of activity tags
</li
>
267 <li
>Maximum number of activities:
30000</li
>
268 <li
>Maximum number of rooms:
6000</li
>
269 <li
>Maximum number of buildings:
6000</li
>
270 <li
>Possibility of adding multiple teachers and
271 students sets for each activity. (it is possible
272 also to have no teachers or no students sets for an
274 <li
>Virtually unlimited number of time constraints
</li
>
275 <li
>Virtually unlimited number of space constraints
</li
>
276 </ul
></li
>
278 <li
>A large and flexible palette of time constraints:
280 <li
>Break periods
</li
>
281 <li
>For teacher(s):
283 <li
>Not available periods
</li
>
284 <li
>Max/min days per week
</li
>
285 <li
>Max gaps per day/week
</li
>
286 <li
>Max hours daily/continuously
</li
>
287 <li
>Min hours daily
</li
>
288 <li
>Max hours daily/continuously with an activity tag
</li
>
290 <li
>Respect working in an hourly interval a max number of
291 days per week
</li
>
292 </ul
></li
>
293 <li
>For students (sets):
295 <li
>Not available periods
</li
>
296 <li
>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
</li
>
297 <li
>Max gaps per day/week
</li
>
298 <li
>Max hours daily/continuously
</li
>
299 <li
>Min hours daily
</li
>
300 <li
>Max hours daily/continuously with an activity tag
</li
>
302 <li
>Respect working in an hourly interval a max number of
303 days per week
</li
>
304 </ul
></li
>
305 <li
>For an activity or a set of activities/subactivities:
307 <li
>A single preferred starting time
</li
>
308 <li
>A set of preferred starting times
</li
>
309 <li
>A set of preferred time slots
</li
>
310 <li
>Min/max days between them
</li
>
311 <li
>End(s) students day
</li
>
312 <li
>Same starting time/day/hour
</li
>
313 <li
>Occupy max time slots from selection (a complex and
314 flexible constraint, useful in many situations)
</li
>
315 <li
>Consecutive, ordered, grouped (for
2 or
3 (sub)activities)
</li
>
316 <li
>Not overlapping
</li
>
317 <li
>Max simultaneous in selected time slots
</li
>
318 <li
>Min gaps between a set of (sub)activities
</li
>
319 </ul
></li
>
320 </ul
></li
>
322 <li
>A large and flexible palette of space constraints:
324 <li
>Room not available periods
</li
>
325 <li
>For teacher(s):
327 <li
>Home room(s)
</li
>
328 <li
>Max building changes per day/week
</li
>
329 <li
>Min gaps between building changes
</li
>
333 <li
>For students (sets):
335 <li
>Home room(s)
</li
>
336 <li
>Max building changes per day/week
</li
>
337 <li
>Min gaps between building changes
</li
>
340 <li
>Preferred room(s):
342 <li
>For a subject
</li
>
343 <li
>For an activity tag
</li
>
344 <li
>For a subject and an activity tag
</li
>
345 <li
>Individually for a (sub)activity
</li
>
349 <li
>For a set of activities:
351 <li
>Occupy a maximum number of different rooms
</li
>
356 </ul
></p
>
358 <p
>I have not used it myself, as I am not involved in time table
359 planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you
360 need to set up your schools time table, and is tired of doing it
361 manually, check it out.
363 A quick summary on how to use it can be found in
364 <a href=
"http://marvelsoft.co.in/wp/
2012/
03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/
">a
365 blog post from MarvelSoft
</a
>. If you find FET useful, please provide
366 a recipe for the Debian Edu project in the
367 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos
">Debian Edu HowTo
368 section
</a
>.
</p
>
373 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
376 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
377 <description><p
>I føljetongen om H
.264
378 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
379 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
380 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
381 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
382 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
384 <p
><blockquote
>
385 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
386 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
387 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
388 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
389 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
391 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
393 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
394 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
396 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
397 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
398 the License is provided as a convenience and for informational
399 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
400 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
402 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
403 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
404 is very easy to search.
</p
>
406 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
407 assistance, please let me know.
</p
>
409 <p
>Kind regards,
</p
>
411 <p
>Sidney A. Wolf
412 <br
>Manager, Global Licensing
413 <br
>MPEG LA
</p
>
414 </blockquote
></p
>
416 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
417 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
418 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
419 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
420 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
422 <p
><blockquote
>
423 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
424 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
425 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
426 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
427 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
429 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
431 <p
>[Sidney Wolf]
432 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
433 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
434 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
435 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
436 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
438 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
439 Internet address of the licensing document was to ensure I could
440 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
441 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
442 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
443 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
444 others to read?
</p
>
446 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
447 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
448 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
450 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
451 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
452 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
453 Norwegian ones on that list.
</p
>
455 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
456 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
458 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
461 <br
>Happy hacking
462 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
463 </blockquote
></p
>
465 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
466 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
467 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
469 <p
><blockquote
>
470 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
471 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
472 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
473 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
474 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
476 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
478 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
480 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
481 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
482 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
483 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
484 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
485 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
486 their further reference.
</p
>
488 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
489 standing on our website according to each program. Due to the large
490 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
491 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
492 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
494 <p
>Kind regards,
</p
>
496 <p
>Sidney A. Wolf
497 <br
>Manager, Global Licensing
498 <br
>MPEG LA
</p
>
499 </blockquote
></p
>
501 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
502 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
503 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
504 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
505 og lokalisere en kopi fra
2007 av
506 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
507 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
508 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
509 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
511 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
514 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
515 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
516 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
517 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
518 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
523 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
526 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
527 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
528 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
529 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
530 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
531 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
532 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
533 Postjournal
</a
>.
534 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
535 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
536 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
538 <table border=
"1">
539 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
540 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
541 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
542 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
543 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
544 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
545 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
546 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
547 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
548 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
549 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
552 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
553 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
554 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
555 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
556 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
558 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
560 <p
><blockquote
>
561 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
562 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
564 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
565 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
566 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
567 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
571 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
572 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
574 <p
>Hei
</p
>
576 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
577 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
578 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
579 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
580 </blockquote
></p
>
582 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
583 <p
><blockquote
>
584 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
585 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
587 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
588 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
589 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
590 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
591 leveringfrekvens?
</p
>
594 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
595 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
597 <p
>Hei!
</p
>
599 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
600 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
601 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
602 leveringsfrekvens.
</p
>
603 </blockquote
></p
>
605 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
606 <p
><blockquote
>
607 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
608 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
610 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
611 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
612 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
613 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
614 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
618 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
619 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
621 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
622 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
623 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
626 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
629 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
630 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
632 <p
>Hei!
</p
>
634 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
635 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
636 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
637 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
638 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
639 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
640 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
641 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
642 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
643 plass de manglende journalene.
</p
>
645 </blockquote
></p
>
648 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
649 <p
><blockquote
>
650 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
651 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
653 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
654 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
655 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
656 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
657 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
661 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
662 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
664 <p
>Hei,
</p
>
666 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
667 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
668 </blockquote
></p
>
670 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
671 <p
><blockquote
>
672 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
673 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
676 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
677 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
678 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
679 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
680 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
681 leveringfrekvens?
</p
>
685 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
686 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
688 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
690 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
692 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
693 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
694 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
696 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
697 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
698 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
699 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
700 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
702 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
703 </blockquote
></p
>
705 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
706 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
707 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
708 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
713 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
716 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
717 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
718 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
719 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
721 <p
><blockquote
>
722 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
723 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
724 <br
>To: Petter Reinholdtsen
725 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
726 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
727 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
729 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
730 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
731 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
733 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
734 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
735 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
736 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
737 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
738 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
739 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
740 konsesjonen.
</p
>
742 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
743 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
744 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
745 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
747 <p
>Mvh
</p
>
749 <p
>Arve Lindboe
</p
>
752 <br
>Medietilsynet
</p
>
753 </blockquote
></p
>
755 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
756 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
761 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
764 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
765 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
766 project (Norwegian version of
767 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
768 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
769 a problem with the municipalities using
770 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
771 problem report to the government, the email From: address is set to
772 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
773 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
774 sure the municipality send any replies to the person reporting the
775 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
776 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
777 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
778 send an automatic reply to report that the message has been received,
779 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
780 the From: header.
</p
>
782 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
783 request-tracker instance instead of to the person reporting the
784 problem. We can not really change the envelope sender address, as
785 this would make it impossible for us to discover when there are
786 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
787 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
788 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
791 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
792 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
793 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
794 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
795 differently. Anyone know? Please let us know at
796 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
797 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
802 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
805 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
806 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
807 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
808 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
809 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
810 forteller historien:
</p
>
814 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
815 sjokoladepåstander
</a
></li
>
817 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
818 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
820 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
821 det helse i hver bit?
</a
></li
>
823 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
824 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
826 </ul
></p
>
828 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
829 Streisand-effekten
</p
>
834 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
837 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
838 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
839 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
840 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
841 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
842 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
844 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
846 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
847 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
848 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
851 <p
><table border=
"1">
852 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
853 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
854 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
855 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
856 <table
></p
>
858 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
859 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
860 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
861 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
862 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
863 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
864 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
865 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
867 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
868 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
869 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
870 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
871 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
872 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
873 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
874 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
875 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
876 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
877 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
882 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
885 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
886 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
887 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
888 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
889 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
890 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
891 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
893 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
894 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
895 som er basert på Silverlight.
</p
>
897 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
898 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
899 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
900 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
901 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
902 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
903 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
904 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
905 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
908 <p
><blockquote
>
910 <p
>From: Petter Reinholdtsen
911 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
912 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
913 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
914 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
916 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
917 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
918 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
919 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
920 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
923 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
925 <p
><blockquote
>
926 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
927 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
928 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
929 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
930 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
931 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
932 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
933 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
934 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
935 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
936 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
937 vil gjelde fram til midten av
2010.
938 </blockquote
></p
>
940 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
941 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
942 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
943 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
944 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
947 <br
>Vennlig hilsen
948 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
949 </blockquote
></p
>
951 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
952 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
954 <p
><blockquote
>
955 <p
>From: post (at) rikstv.no
956 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
957 <br
>To: Petter Reinholdtsen
958 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
960 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
962 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
963 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
964 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
965 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
967 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
968 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
969 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
970 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
972 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
973 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
975 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
977 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
979 <p
>Med vennlig hilsen
980 <br
>Thomas Eikeland
982 <br
>Kundeservice
983 <br
>Telefonnummer:
09595
984 <br
>www.rikstv.no
</p
>
985 </blockquote
></p
>
987 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
988 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
990 <p
><blockquote
>
991 <p
>From: Petter Reinholdtsen
992 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
993 <br
>To: post (at) rikstv.no
994 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
996 <p
>[Thomas Eikeland]
997 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
999 <p
>Takk for svaret.
</p
>
1001 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1002 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
1003 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1004 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
1005 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
1007 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1008 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
1012 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1013 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1014 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
1018 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1019 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1020 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1021 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1023 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1024 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
1026 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1027 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1028 etter
2010.
</p
>
1031 <br
>Vennlig hilsen
1032 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1033 </blockquote
></p
>
1035 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
1037 <p
><blockquote
>
1038 <p
>From: Arthur Garnes
1039 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1040 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1041 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
1043 <p
>Hei,
</p
>
1045 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
1046 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
1048 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1049 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1050 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1051 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1052 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1053 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1054 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1055 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1056 kostnadene.
</p
>
1058 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1061 <p
>Med vennlig hilsen
1062 <br
>Arthur Garnes
1063 <br
>Product Manager
</p
>
1065 <p
>Mobil: +
47 98234224
1066 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
1068 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
1069 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
1071 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
1073 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1074 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
1075 it contains is confidential and intended only for the right
1076 addressee.
</p
>
1077 </blockquote
></p
>
1079 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge