1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
5 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
6 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
7 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type=
"application/rss+xml">
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
23 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</a></div>
24 <div class=
"date">2011-
01-
16 12:
00</div>
26 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
27 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a> er
28 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
29 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p>
31 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
33 <p>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
34 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
35 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
36 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
37 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
38 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
41 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
43 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
44 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
45 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
46 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
47 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
48 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p>
50 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
52 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
53 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
54 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
55 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
56 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
57 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
58 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
59 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
60 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
61 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
62 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
63 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
65 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
67 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
68 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
69 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
70 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
71 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
72 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
73 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
74 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
75 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
76 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
77 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
78 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
80 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
82 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
83 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
84 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
85 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
86 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
87 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
88 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
89 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
90 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
91 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
92 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
93 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
95 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
96 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
98 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
99 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
100 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
101 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
102 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
103 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
104 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
105 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
106 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
107 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
108 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
109 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
110 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
111 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
112 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
113 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
115 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
116 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
122 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
126 <div class=
"padding"></div>
129 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a></div>
130 <div class=
"date">2011-
01-
16 11:
40</div>
132 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
133 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
134 følge med på hvor de beveger seg.
135 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
136 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
137 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
138 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
139 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
140 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
141 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
142 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
143 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
144 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
146 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
147 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
148 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
150 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
151 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
152 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
154 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
155 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
156 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
157 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
158 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
159 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
160 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
161 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
162 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
163 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
165 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
166 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
167 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
168 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
169 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
170 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
173 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
174 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
175 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
176 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
177 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
178 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
179 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
180 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
186 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
190 <div class=
"padding"></div>
193 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?
</a></div>
194 <div class=
"date">2011-
01-
16 00:
20</div>
196 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
197 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
198 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
199 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
200 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
201 the Wikipedia article on
202 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video
</a>,
203 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
204 different browsers there. The format supported by most browsers is
205 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
206 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
207 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
208 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
209 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
210 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
211 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
212 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
213 Safari can install plugins to get it.
</p>
215 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
216 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
217 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
218 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
219 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>, we provide first fallback to a
220 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
221 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
222 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
223 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
224 from last week
</a>.
</p>
226 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
227 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
228 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
229 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
230 was without royalties and license terms, check out
231 "
<a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 – Not The Kind Of
232 Free That Matters
</a>" by Simon Phipps.</p>
234 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
236 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
237 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
238 similar list for WebM nor H.264.</p>
240 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
241 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
242 <video> tag support in browsers and not the video support
243 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
249 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
253 <div class="padding
"></div>
256 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video></a></div>
257 <div class="date
">2011-01-12 22:10</div>
259 <p>Today I discovered
260 <a href="http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
261 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
262 <a href="http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
263 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in
264 the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
265 open" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
266 to use, I recommend having a look at the essay
267 "
<a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 – Not The Kind Of
268 Free That Matters
</a>". It is not free of cost for creators of video
269 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
270 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
271 licensing the patents needed for H.264. Some background information
272 on the Google announcement is available from
273 <a href="http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews</a>.
276 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
277 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
278 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
279 standards, which is only possible if the web browsers provide support
280 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
281 camps in the web browser world when it come to video support. Some
282 browsers support H.264, and others support
283 <a href="http://www.theora.org/
">Ogg Theora</a> and
284 <a href="http://www.webmproject.org/
">WebM</a>
285 (<a href="http://www.diracvideo.org/
">Dirac</a> is not really an option
286 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
287 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
288 H.264 to not reach all potential viewers.
289 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
290 updated summary</a> of the current browser support.</p>
292 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
293 promoting H.264, and John Gruber
294 <a href="http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
295 the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
296 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
297 <a href="http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
298 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
300 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
301 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
302 argument was covered by Simon Phipps in
303 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
304 blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
305 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
306 browser while still allowing plugins.</p>
308 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
309 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
310 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
311 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
312 of money has been invested in hardware based on the belief that they
313 could use the same video format for both broadcasting and web
314 publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
316 <p>An interesting question is why Google is doing this. While the
317 presented argument might be true enough, I believe Google would only
318 present the argument if the change make sense from a business
319 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
320 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
321 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
322 Google Video would improve the negotiation position of Google.
323 Another reason might be that Google want to save money by not having
324 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
325 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
326 that the Chrome development team simply want to avoid the
327 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
328 I guess time will tell.</p>
330 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
331 <a href="http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
332 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
338 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
342 <div class="padding
"></div>
345 <div class="title
"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
346 <div class="date
">2011-01-12 12:00</div>
348 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
349 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
350 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
351 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
353 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
356 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
358 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
359 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
360 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
361 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
362 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
363 Joomla-installasjoner.</p>
365 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
367 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
368 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
370 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
371 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
372 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
373 ny jobb i Narvik kommune.</p>
375 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
376 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
377 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
378 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
379 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
380 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
381 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
382 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
383 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
384 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
387 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
389 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
390 enn for andre systemer.
</p>
392 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
394 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
395 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
398 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
399 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
401 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
402 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
403 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
404 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
406 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
408 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
409 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
416 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
420 <div class=
"padding"></div>
423 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a></div>
424 <div class=
"date">2011-
01-
11 14:
25</div>
426 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
427 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
428 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
429 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
430 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
431 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
432 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
433 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
435 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
436 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
437 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
438 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
441 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
442 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
443 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
446 Fra: Petter Reinholdtsen
447 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
448 Til: info (at) stortinget.no
449 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
451 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
452 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
458 </pre></blockquote></p>
460 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
463 From: Postmottak Informasjonshjornet
464 To: Petter Reinholdtsen
465 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
466 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
469 Takk for henvendelsen.
471 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
472 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
473 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
475 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
477 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
478 har vært behandlet i Stortinget.
480 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
481 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
485 Elin B. Relander Tømte
486 Stortingets Informasjonsseksjon
491 </pre></blockquote></p>
493 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
494 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
495 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
496 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
497 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
498 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
504 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
508 <div class=
"padding"></div>
511 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a></div>
512 <div class=
"date">2011-
01-
09 12:
00</div>
515 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
516 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
517 lyst til å gjøre det samme med folk i
518 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
519 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
520 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
521 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
522 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
524 <p>Først ut er nyvalgt leder i
525 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
526 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
527 alltid flere medlemmer, så
528 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
529 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
531 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
533 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
534 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
535 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
536 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
537 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
538 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
539 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
540 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
541 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
542 FRISK sin hjemmeside.
</p>
544 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
546 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
547 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
548 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
551 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
552 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
555 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
556 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
557 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
558 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
559 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
560 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
561 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
563 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
565 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
566 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
567 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
568 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
569 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
571 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
573 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
574 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
576 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
578 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
579 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
580 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
581 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
583 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
584 Thunderbird og Evolution til e-post,
586 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
588 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
589 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
590 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
597 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
601 <div class=
"padding"></div>
604 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a></div>
605 <div class=
"date">2011-
01-
09 01:
10</div>
607 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
608 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
609 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
610 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
611 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
612 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
613 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
615 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
616 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
617 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
618 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
619 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
620 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
621 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
622 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
624 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
629 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
630 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
631 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
632 deg å gjøre det samme
</li>
634 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
635 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
636 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
637 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
638 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
639 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
641 <li>Stopp DLD har fått et
642 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
643 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
644 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
645 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
646 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
648 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
649 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
650 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
651 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
652 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
655 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
656 grunnloven i Tyskland, og
657 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
658 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
659 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
660 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
661 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
662 tyske grunnloven, men ikke den norske.
664 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
665 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
666 liste
</a> er tilgjengelig fra
667 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
668 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
670 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
671 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
672 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
673 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
674 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
675 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
676 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
677 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
678 datatilsynets sider
</a>.
680 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
681 jeg at du tar en titt på
682 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
683 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
691 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
695 <div class=
"padding"></div>
698 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a></div>
699 <div class=
"date">2011-
01-
05 18:
30</div>
701 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
702 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
703 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
704 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
705 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
706 kameraet tar opp. :)
</p>
708 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
709 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
710 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
711 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
712 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
713 se hva det er som sendes ut.
</p>
715 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
719 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
726 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
733 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
734 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
735 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
736 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
737 kraftigere scanner. :)
</p>
743 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
747 <div class=
"padding"></div>
750 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a></div>
751 <div class=
"date">2011-
01-
04 07:
50</div>
753 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
754 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
755 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
756 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
757 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
758 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
761 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
762 <br>av Inspektør Siri (gjest)
764 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
765 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
766 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
767 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
771 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
772 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
773 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
774 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
775 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
776 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
777 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
778 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
779 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
780 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
781 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
782 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
783 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
784 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
786 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
787 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
788 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
789 som er mulig å fjernstyre.
</li>
791 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
792 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
793 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
795 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
796 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
801 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
802 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
803 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
804 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
805 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
806 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
807 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
811 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
812 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
813 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
815 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
816 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
819 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
820 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
821 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
822 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
824 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
825 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
826 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
827 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
829 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
833 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
834 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
835 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
836 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
837 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
838 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
840 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
841 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
842 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
843 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
844 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
845 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
846 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
847 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
848 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
851 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
852 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
853 systematisk motarbeidet.
</p>
855 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
856 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
861 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
862 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
865 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
866 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
867 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
870 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
871 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
876 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
877 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
878 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
883 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
884 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
885 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
886 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
887 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
888 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
889 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
890 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
894 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
896 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
897 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
900 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
903 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
904 <br>av captain_obvious
</p>
906 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
907 historien videre?
</p>
909 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
910 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
911 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
912 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
915 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
918 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
919 <br>av Inspektør Siri (gjest)
921 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
922 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
923 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
924 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
925 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
926 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
927 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
928 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
930 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
931 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
932 det vil bare rote til igjen.
</p>
934 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
935 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
936 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
937 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
938 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
939 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
940 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
941 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
942 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
943 utrolig hva som kommer fram.
</p>
947 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
948 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
949 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
950 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
951 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
952 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
953 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
956 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
957 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
958 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
959 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
960 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
961 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
962 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
963 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
964 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
965 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
966 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
967 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
968 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
969 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
970 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
971 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
972 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
973 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
974 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
975 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
976 beste læremester.
</li>
980 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
981 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
982 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
983 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
986 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
987 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
988 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
989 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
990 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
991 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
992 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
993 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
994 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
999 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
1000 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
1001 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
1007 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1011 <div class=
"padding"></div>
1013 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"index.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS feed" width=
"36" height=
"14"></a></p>
1027 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
11)
</a></li>
1034 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
1036 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
1038 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
1040 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
1042 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
1044 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
1046 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
1048 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
1050 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
1052 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
1054 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
1056 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
1063 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
1065 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
1067 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
1069 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
1071 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
1073 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
1075 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
1077 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
1079 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
1081 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
1083 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
1085 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
1092 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
1094 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
1105 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
1107 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
1109 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
1111 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
2)
</a></li>
1113 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
10)
</a></li>
1115 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
46)
</a></li>
1117 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
57)
</a></li>
1119 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
7)
</a></li>
1121 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
84)
</a></li>
1123 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
1)
</a></li>
1125 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
11)
</a></li>
1127 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
3)
</a></li>
1129 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
5)
</a></li>
1131 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
1133 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
1135 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
1137 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
11)
</a></li>
1139 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
103)
</a></li>
1141 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
116)
</a></li>
1143 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
18)
</a></li>
1145 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
34)
</a></li>
1147 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
1149 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
1151 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
1153 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
22)
</a></li>
1155 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
3)
</a></li>
1157 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
23)
</a></li>
1159 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
1)
</a></li>
1161 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
7)
</a></li>
1163 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
19)
</a></li>
1165 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
1)
</a></li>
1167 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
14)
</a></li>
1173 <p style=
"text-align: right">
1174 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2
</a>
projects / homepage.git / blob