blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         20th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  32 Cabinet Office i England ved navn
  33 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
  34 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  35 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  36 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  37 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
  38 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  39 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  40 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  41 fra starten av rapporten:</p>
  42
  43 <blockquote>
  44 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  45   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  46   international development, medicine, and business to identify which
  47   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  48   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
  49
  50 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
  51   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
  52 </blockquote>
  53
  54 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
  55 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
  56 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
  57 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
  58 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
  59
  60       </div>
  61       <div class="tags">
  62
  63
  64         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  65
  66
  67       </div>
  68     </div>
  69     <div class="padding"></div>
  70
  71     <div class="entry">
  72       <div class="title">
  73         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
  74       </div>
  75       <div class="date">
  76         16th September 2012
  77       </div>
  78       <div class="body">
  79         <p>Veldig morsomt å se at
  80 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
  81 Akershus</a> bruker kart fra
  82 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
  83 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
  84 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
  85 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
  86 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
  87 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
  88 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
  89 det.</p>
  90
  91 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
  92 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
  93 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
  94 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
  95
  96       </div>
  97       <div class="tags">
  98
  99
 100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 101
 102
 103       </div>
 104     </div>
 105     <div class="padding"></div>
 106
 107     <div class="entry">
 108       <div class="title">
 109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 110       </div>
 111       <div class="date">
 112         11th September 2012
 113       </div>
 114       <div class="body">
 115         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 116 ute på høring, og
 117 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 118 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 119 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 120 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 121 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 122 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 123 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 124 kan ha valg over Internet.</p>
 125
 126 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 127 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 128 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 129 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 130 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 131 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 132
 133 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 134 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 135 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 136
 137 <blockquote>
 138 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 139 stemmegivning</strong></p>
 140
 141 <p>Petter Reinholdtsen
 142 <br>Leder i foreningen NUUG
 143 <br>2006-09-30</p>
 144
 145 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 146 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 147 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 148 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 149 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 150
 151 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 152 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 153 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 154 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 155 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 156
 157 <ul>
 158
 159 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 160 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 161 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 162 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 163 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 164 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 165 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 166 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 167
 168 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 169 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 170 gang.</li>
 171
 172 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 173 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 174 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 175 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 176 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 177 måte.</li>
 178
 179 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 180 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 181
 182 </ul>
 183
 184 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 185 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 186
 187 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 188 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 189 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 190 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 191 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 192 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 193 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 194 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 195 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 196 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 197 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 198 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 199 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 200 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 201 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 202 kontrolleres på nytt.</p>
 203
 204 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 205 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 206 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 207 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 208 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 209 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 210 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 211 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 212 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 213 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 214 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 215 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 216 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 217 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 218 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 219 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 220 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 221 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 222 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 223 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 224 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 225 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 226
 227 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 228
 229 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 230 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 231 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 232 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 233 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 234 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 235 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 236 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 237 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 238 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 239 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 240 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 241
 242 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 243 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 244 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 245 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 246 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 247
 248 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 249
 250 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 251 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 252 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 253 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 254 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 255 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 256 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 257 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 258 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 259 USA.</p>
 260
 261 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 262 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 263 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 264 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 265 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 266 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 267 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 268 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 269 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 270 problemene.</p>
 271
 272 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 273
 274 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 275 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 276 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 277 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 278 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 279 fri programvare.</p>
 280
 281 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 282 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 283 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 284 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 285 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 286 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 287 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 288 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 289 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 290 et fri programvaresystem.</p>
 291
 292 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 293 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 294 bør vurderes nøye.</p>
 295
 296 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 297 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 298 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 299 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 300 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 301 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 302 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 303 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 304 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 305 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 306 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 307 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 308 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 309 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 310 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 311
 312 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 313 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 314 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 315 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 316 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 317 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 318
 319 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 320 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 321 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 322 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 323
 324 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 325 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 326 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 327 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 328 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 329 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 330 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 331 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 332 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 333 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 334 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 335 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 336 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 337 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 338
 339 <p><strong>Referanser</strong></p>
 340
 341 <ul>
 342
 343 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 344 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 345 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 346 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 347
 348 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 349 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 350
 351 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 352 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 353
 354 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 355 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 356
 357 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 358 elektroniske valgsystemer må være
 359 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 360
 361 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 362 elektronisk stemmegivingssystem
 363 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 364
 365 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 366 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 367
 368 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 369 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 370 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 371 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 372
 373 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 374 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 375
 376 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 377 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 378 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 379 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 380
 381 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 382 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 383 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 384
 385 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 386
 387 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 388
 389 </ul>
 390 </blockquote>
 391
 392 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 393 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 394 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 395 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 396 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 397 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 398
 399       </div>
 400       <div class="tags">
 401
 402
 403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 404
 405
 406       </div>
 407     </div>
 408     <div class="padding"></div>
 409
 410     <div class="entry">
 411       <div class="title">
 412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 413       </div>
 414       <div class="date">
 415         24th August 2012
 416       </div>
 417       <div class="body">
 418         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 419 Piratparti er
 420 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 421 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 422 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 423 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 424 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 425 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 426
 427 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 428 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 429 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 430 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 431 har laget og publisert
 432 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 433 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 434 i.</p>
 435
 436 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 437 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 438 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 439 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 440 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 441 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 442 haster med å få gjort.</p>
 443
 444 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 445 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 446 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 447 andre til å signere er det
 448 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 449 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 450 bare å sette igang!</p>
 451
 452       </div>
 453       <div class="tags">
 454
 455
 456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 457
 458
 459       </div>
 460     </div>
 461     <div class="padding"></div>
 462
 463     <div class="entry">
 464       <div class="title">
 465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 466       </div>
 467       <div class="date">
 468         16th August 2012
 469       </div>
 470       <div class="body">
 471         <p>I dag fyller
 472 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 473 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 474 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 475
 476       </div>
 477       <div class="tags">
 478
 479
 480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 481
 482
 483       </div>
 484     </div>
 485     <div class="padding"></div>
 486
 487     <div class="entry">
 488       <div class="title">
 489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 490       </div>
 491       <div class="date">
 492         15th August 2012
 493       </div>
 494       <div class="body">
 495         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 496 et flott oppslag om bruken av
 497 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 498 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 499 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 500 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 501 vært vellykket.</p>
 502
 503 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 504 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 505 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 506 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 507
 508 <blockquote>
 509 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 510   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 511   Fedreheim."
 512 </blockquote>
 513
 514 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 515 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 516 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 517
 518 <blockquote>
 519
 520 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 521 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 522 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 523 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 524 i nord."
 525
 526 </blockquote>
 527
 528 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 529
 530 <blockquote>
 531 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 532   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 533   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 534   grønn IT, miljøvennlig IT."
 535 </blockquote>
 536
 537 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 538 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 539 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 540 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 541 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 542 via
 543 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 544
 545 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 546 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 547 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 548 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 549
 550       </div>
 551       <div class="tags">
 552
 553
 554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 555
 556
 557       </div>
 558     </div>
 559     <div class="padding"></div>
 560
 561     <div class="entry">
 562       <div class="title">
 563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 564       </div>
 565       <div class="date">
 566         25th July 2012
 567       </div>
 568       <div class="body">
 569         <p>DIFI har
 570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 571 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 572 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 573 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 574 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 575 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 576 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 577 frie og åpne standarder.</p>
 578
 579 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 580 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 581 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 582 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 583 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 584 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 585 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 586 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 587
 588 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 589 kommentaren er oppdatert) i følge
 590 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 591 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 592 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 593 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 594 selv, men ser at
 595 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 596 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 597 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 598 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 599 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 600 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 601 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 602 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 603 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 604
 605       </div>
 606       <div class="tags">
 607
 608
 609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 610
 611
 612       </div>
 613     </div>
 614     <div class="padding"></div>
 615
 616     <div class="entry">
 617       <div class="title">
 618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 619       </div>
 620       <div class="date">
 621         19th July 2012
 622       </div>
 623       <div class="body">
 624         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 625 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 626 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 627 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 628
 629 <p><blockquote>
 630 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 631 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 632 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 633 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 634 medlemsforeningen
 635 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 636 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 637 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 638 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 639 epostlisten
 640 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 641 (og debian-edu-announce) og
 642 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 643 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 644 planlegges
 645 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 646 i august</a> og utover høsten.</p>
 647
 648 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 649 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 650
 651 <p>Jeg antar du har funnet
 652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 653 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 654 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 655 Skolelinux</a>.</p>
 656
 657 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 658 å finne...</p>
 659 </blockquote></p>
 660 <p>Herved gjort. :)</p>
 661
 662       </div>
 663       <div class="tags">
 664
 665
 666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 667
 668
 669       </div>
 670     </div>
 671     <div class="padding"></div>
 672
 673     <div class="entry">
 674       <div class="title">
 675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 676       </div>
 677       <div class="date">
 678         15th July 2012
 679       </div>
 680       <div class="body">
 681         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 682 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 683 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 684 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 685 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 686 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 687 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 689 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 690 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 691 oversettelse.</p>
 692
 693 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 694 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 695 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 696 "fri bar"».</p>
 697
 698 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 699
 700 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 701 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 702 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 703 lille folder om temaet</a>.</p>
 704
 705       </div>
 706       <div class="tags">
 707
 708
 709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 710
 711
 712       </div>
 713     </div>
 714     <div class="padding"></div>
 715
 716     <div class="entry">
 717       <div class="title">
 718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 719       </div>
 720       <div class="date">
 721         11th July 2012
 722       </div>
 723       <div class="body">
 724         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 725 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 726 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 727 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 728 representanter fikk en norsk utgave av boken
 729 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 730 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 731 prioritere utvikling i
 732 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 733 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 734 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 735 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 736 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 737 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 738 i debatten.</p>
 739
 740 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 741 trykking med en av de mange
 742 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 743 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 744 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 745 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 746 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 747 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 748 Newth</a> og
 749 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 750 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 751 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 752 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 753 trykketjenester til prosjektet.</p>
 754
 755 <p>Jeg har satt opp
 756 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 757 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 758 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 759 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 760 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 761 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 762 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 763 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 764 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 765 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 766 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 767 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 768 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 769 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 770 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 771 gjennomføre oversettelsen.</p>
 772
 773 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 774 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 775 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 776 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 777 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 778 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 779 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 780 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 781 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 782 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 783
 784 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 785 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 786 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 787
 788       </div>
 789       <div class="tags">
 790
 791
 792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 793
 794
 795       </div>
 796     </div>
 797     <div class="padding"></div>
 798
 799     <div class="entry">
 800       <div class="title">
 801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 802       </div>
 803       <div class="date">
 804          5th July 2012
 805       </div>
 806       <div class="body">
 807         <p>I føljetongen om H.264
 808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 809 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 810 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 811 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 812 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 813
 814 <p><blockquote>
 815 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 816 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 817 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 818 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 819 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 820
 821 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 822
 823 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 824 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 825
 826 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 827 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 828 the License is provided as a convenience and for informational
 829 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 830 provided by MPEG LA may be used.</p>
 831
 832 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 833 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 834 is very easy to search.</p>
 835
 836 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 837 assistance, please let me know.</p>
 838
 839 <p>Kind regards,</p>
 840
 841 <p>Sidney A. Wolf
 842 <br>Manager, Global Licensing
 843 <br>MPEG LA</p>
 844 </blockquote></p>
 845
 846 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 847 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 848 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 849 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 850 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 851
 852 <p><blockquote>
 853 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 854 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 855 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 856 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 857 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 858
 859 <p>Thank you for your reply.</p>
 860
 861 <p>[Sidney Wolf]
 862 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 863 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 864 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 865 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 866 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 867
 868 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 869 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 870 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 871 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 872 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 873 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 874 others to read?</p>
 875
 876 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 877 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 878 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 879
 880 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 881 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 882 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 883 Norwegian ones on that list.</p>
 884
 885 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 886 <br>&gt; please let me know.</p>
 887
 888 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 889
 890 <p>--
 891 <br>Happy hacking
 892 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 893 </blockquote></p>
 894
 895 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 896 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 897 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 898
 899 <p><blockquote>
 900 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 901 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 902 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 903 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 904 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 905
 906 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 907
 908 <p>Thank you for your reply.</p>
 909
 910 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 911 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 912 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 913 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 914 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 915 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 916 their further reference.</p>
 917
 918 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 919 standing on our website according to each program. Due to the large
 920 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 921 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 922 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 923
 924 <p>Kind regards,</p>
 925
 926 <p>Sidney A. Wolf
 927 <br>Manager, Global Licensing
 928 <br>MPEG LA</p>
 929 </blockquote></p>
 930
 931 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 932 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 933 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 934 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 935 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 936 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 937 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 938 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 939 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 940
 941 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 942 MPEG-LA.</p>
 943
 944 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 945 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 946 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 947 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 948 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 949
 950       </div>
 951       <div class="tags">
 952
 953
 954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 955
 956
 957       </div>
 958     </div>
 959     <div class="padding"></div>
 960
 961     <div class="entry">
 962       <div class="title">
 963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 964       </div>
 965       <div class="date">
 966          5th July 2012
 967       </div>
 968       <div class="body">
 969         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 971 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 972 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 973 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 974 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 975 Postjournal</a>.
 976 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 977 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 978 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 979
 980 <table border="1">
 981 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 982 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 983 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 984 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 985 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 986 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 987 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 988 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 989 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 990 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 991 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 992 </table>
 993
 994 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 995 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 996 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 997 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 998 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 999
1000 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1001
1002 <p><blockquote>
1003 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1004 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1005
1006 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1007 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1008 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1009 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1010
1011 <hr/>
1012
1013 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1014 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1015
1016 <p>Hei</p>
1017
1018 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1019 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1020 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1021 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1022 </blockquote></p>
1023
1024 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1025 <p><blockquote>
1026 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1027 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1028
1029 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1030 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1031 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1032 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1033 leveringfrekvens?</p>
1034
1035 <hr>
1036 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1037 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1038
1039 <p>Hei!</p>
1040
1041 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1042 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1043 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1044 leveringsfrekvens.</p>
1045 </blockquote></p>
1046
1047 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1048 <p><blockquote>
1049 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1050 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1051
1052 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1053 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1054 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1055 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1056 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1057
1058 <hr/>
1059
1060 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1061 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1062
1063 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1064 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1065 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1066 gikk tapt.</p>
1067
1068 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1069
1070 <hr/>
1071 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1072 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1073
1074 <p>Hei!</p>
1075
1076 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1077 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1078 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1079 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1080 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1081 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1082 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1083 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1084 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1085 plass de manglende journalene.</p>
1086
1087 </blockquote></p>
1088
1089
1090 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1091 <p><blockquote>
1092 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1093 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1094
1095 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1096 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1097 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1098 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1099 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1100
1101 <hr/>
1102
1103 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1104 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1105
1106 <p>Hei,</p>
1107
1108 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1109 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1110 </blockquote></p>
1111
1112 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1113 <p><blockquote>
1114 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1115 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1116
1117
1118 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1119 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1120 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1121 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1122 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1123 leveringfrekvens?</p>
1124
1125 <hr>
1126
1127 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1128 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1129
1130 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1131
1132 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1133
1134 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1135 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1136 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1137
1138 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1139 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1140 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1141 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1142 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1143
1144 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1145 </blockquote></p>
1146
1147 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1148 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1149 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1150 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1151
1152       </div>
1153       <div class="tags">
1154
1155
1156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1157
1158
1159       </div>
1160     </div>
1161     <div class="padding"></div>
1162
1163     <div class="entry">
1164       <div class="title">
1165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1166       </div>
1167       <div class="date">
1168          4th July 2012
1169       </div>
1170       <div class="body">
1171         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1172 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1173 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1174
1175 <p><blockquote>
1176 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1177 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1178 <br>To: Petter Reinholdtsen
1179 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1180    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1181 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1182
1183 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1184 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1185 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1186
1187 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1188 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1189 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1190 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1191 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1192 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1193 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1194 konsesjonen.</p>
1195
1196 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1197 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1198 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1199 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1200
1201 <p>Mvh</p>
1202
1203 <p>Arve Lindboe</p>
1204
1205 <p>rådgiver,
1206 <br>Medietilsynet</p>
1207 </blockquote></p>
1208
1209 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1210 krypteringen av Frikanalen.</p>
1211
1212       </div>
1213       <div class="tags">
1214
1215
1216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1217
1218
1219       </div>
1220     </div>
1221     <div class="padding"></div>
1222
1223     <div class="entry">
1224       <div class="title">
1225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1226       </div>
1227       <div class="date">
1228          3rd July 2012
1229       </div>
1230       <div class="body">
1231         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1232 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1233 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1234 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1235 forteller historien:</p>
1236
1237 <p><ul>
1238
1239 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1240   sjokoladepåstander</a></li>
1241
1242 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1243   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1244
1245 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1246   det helse i hver bit?</a></li>
1247
1248 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1249   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1250
1251 </ul></p>
1252
1253 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1254 Streisand-effekten</p>
1255
1256       </div>
1257       <div class="tags">
1258
1259
1260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1261
1262
1263       </div>
1264     </div>
1265     <div class="padding"></div>
1266
1267     <div class="entry">
1268       <div class="title">
1269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1270       </div>
1271       <div class="date">
1272          2nd July 2012
1273       </div>
1274       <div class="body">
1275         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1276 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1277 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1278 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1279 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1280 Bitfactorys
1281 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1282 og Dinsides
1283 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1284 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1285 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1286 2012:</p>
1287
1288 <p><table border="1">
1289 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1290 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1291 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1292 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1293 <table></p>
1294
1295 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1296 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1297 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1298 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1299 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1300 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1301 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1302 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1303
1304 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1305 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1306 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1307 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1308 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1309 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1310 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1311 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1312 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1313 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1314 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1315
1316       </div>
1317       <div class="tags">
1318
1319
1320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1321
1322
1323       </div>
1324     </div>
1325     <div class="padding"></div>
1326
1327     <div class="entry">
1328       <div class="title">
1329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1330       </div>
1331       <div class="date">
1332          1st July 2012
1333       </div>
1334       <div class="body">
1335         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1336 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1337 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1338 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1339 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1340 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1341 til å lansere en
1342 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1343 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1344 som er basert på Silverlight.</p>
1345
1346 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1347 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1348 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1349 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1350 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1351 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1352 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1353 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1354 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1355 langt.</p>
1356
1357 <p><blockquote>
1358
1359 <p>From: Petter Reinholdtsen
1360 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1361 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1362 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1363 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1364
1365 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1366 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1367 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1368 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1369 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1370 gratis.</p>
1371
1372 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1373
1374 <p><blockquote>
1375   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1376   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1377   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1378   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1379   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1380   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1381   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1382   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1383   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1384   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1385   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1386   vil gjelde fram til midten av 2010.
1387 </blockquote></p>
1388
1389 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1390 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1391 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1392 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1393 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1394
1395 <p>--
1396 <br>Vennlig hilsen
1397 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1398 </blockquote></p>
1399
1400 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1401 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1402
1403 <p><blockquote>
1404 <p>From: post (at) rikstv.no
1405 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1406 <br>To: Petter Reinholdtsen
1407 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1408
1409 <p>Takk for din henvendelse</p>
1410
1411 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1412 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1413 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1414 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1415
1416 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1417 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1418 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1419 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1420
1421 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1422 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1423
1424 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1425
1426 <p>Ha en fin dag.</p>
1427
1428 <p>Med vennlig hilsen
1429 <br>Thomas Eikeland
1430 <br>RiksTV AS
1431 <br>Kundeservice
1432 <br>Telefonnummer: 09595
1433 <br>www.rikstv.no</p>
1434 </blockquote></p>
1435
1436 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1437 fulgte opp med en ny epost:</p>
1438
1439 <p><blockquote>
1440 <p>From: Petter Reinholdtsen
1441 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1442 <br>To: post (at) rikstv.no
1443 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1444
1445 <p>[Thomas Eikeland]
1446 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1447
1448 <p>Takk for svaret.</p>
1449
1450 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1451 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1452 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1453 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1454 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1455
1456 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1457 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1458
1459 <ul>
1460
1461 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1462    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1463    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1464
1465 </ul>
1466
1467 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1468 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1469 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1470 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1471 <br>&gt;
1472 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1473 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1474
1475 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1476 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1477 etter 2010.</p>
1478
1479 <p>--
1480 <br>Vennlig hilsen
1481 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1482 </blockquote></p>
1483
1484 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1485
1486 <p><blockquote>
1487 <p>From: Arthur Garnes
1488 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1489 <br>To: Petter Reinholdtsen
1490 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1491
1492 <p>Hei,</p>
1493
1494 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1495 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1496
1497 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1498 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1499 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1500 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1501 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1502 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1503 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1504 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1505 kostnadene.</p>
1506
1507 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1508 kontakt.</p>
1509
1510 <p>Med vennlig hilsen
1511 <br>Arthur Garnes
1512 <br>Product Manager</p>
1513
1514 <p>Mobil:     +47 98234224
1515 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1516 <br>RiksTV AS
1517 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1518 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1519
1520 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1521
1522 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1523 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1524 it contains is confidential and intended only for the right
1525 addressee.</p>
1526 </blockquote></p>
1527
1528 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1529 opp.</p>
1530
1531       </div>
1532       <div class="tags">
1533
1534
1535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1536
1537
1538       </div>
1539     </div>
1540     <div class="padding"></div>
1541
1542     <div class="entry">
1543       <div class="title">
1544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1545       </div>
1546       <div class="date">
1547         30th June 2012
1548       </div>
1549       <div class="body">
1550         <p>Tidligere leder av
1551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1552 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1553 i media og
1554 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1555 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1556 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1557 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1558 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1559 noen måneder etter at
1560 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1561 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1562
1563 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1564
1565 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1566 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1567 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1568 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1569 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1570 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1571
1572 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1573
1574 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1575 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1576 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1577 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1578 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1579 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1580 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1581 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1582 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1583 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1584 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1585 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1586 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1587 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1588 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1589 Windows.</p>
1590
1591 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1592
1593 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1594 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1595 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1596 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1597 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1598 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1599 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1600 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1601 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1602 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1603
1604 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1605
1606 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1607 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1608 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1609 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1610
1611 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1612
1613 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1614 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1615 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1616 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1617 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1618 flere år finansiert et prosjekt som heter
1619 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1620 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1621 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1622
1623 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1624 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1625
1626 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1627 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1628 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1629 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1630 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1631 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1632 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1633 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1634
1635       </div>
1636       <div class="tags">
1637
1638
1639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1640
1641
1642       </div>
1643     </div>
1644     <div class="padding"></div>
1645
1646     <div class="entry">
1647       <div class="title">
1648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1649       </div>
1650       <div class="date">
1651         29th June 2012
1652       </div>
1653       <div class="body">
1654         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1655 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1656 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1657 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1658 for hele teksten.</p>
1659
1660 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1661
1662 <p><blockquote>
1663 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1664
1665 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1666 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1667 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1668 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1669 hele offentlig sektor i
1670 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1671 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1672 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1673 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1674 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1675 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1676
1677 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1678 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1679 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1680 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1681 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1682 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1683 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1684 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1685 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1686 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1687 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1688 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1689 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1690 best.</p>
1691
1692 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1693 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1694
1695 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1696 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1697 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1698 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1699 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1700 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1701 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1702 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1703 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1704 </blockquote></p>
1705
1706 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1707 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1708 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1709 høringsuttalelser til høringen.</p>
1710
1711 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1713 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1714 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1715
1716
1717       </div>
1718       <div class="tags">
1719
1720
1721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1722
1723
1724       </div>
1725     </div>
1726     <div class="padding"></div>
1727
1728     <div class="entry">
1729       <div class="title">
1730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1731       </div>
1732       <div class="date">
1733         29th June 2012
1734       </div>
1735       <div class="body">
1736         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1737 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1738 (DSS) på
1739 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1740 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1741 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1742
1743 <p><blockquote>
1744
1745 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1746 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1747 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1748 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1749 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1750
1751 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1752 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1753 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1754 vår avtale med Smartcom.</p>
1755
1756 <p>Vennlig hilsen</p>
1757
1758 <p>Mette Haga Nielsen
1759 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1760
1761 <p>Departementenes servicesenter</p>
1762
1763 <p>Informasjonsforvaltning
1764
1765 <p>Mobil 93 09 83 51
1766 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1767 </blockquote></p>
1768
1769 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1770 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1771 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1772 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1773 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1774
1775 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1776 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1777 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1778 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1779 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1780
1781       </div>
1782       <div class="tags">
1783
1784
1785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1786
1787
1788       </div>
1789     </div>
1790     <div class="padding"></div>
1791
1792     <div class="entry">
1793       <div class="title">
1794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1795       </div>
1796       <div class="date">
1797         28th June 2012
1798       </div>
1799       <div class="body">
1800         <p>Etter at NRK
1801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1802 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1803 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1804 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1805 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1806 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1807 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1808 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1809 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1810 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1811 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1812 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1813 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1814 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1815 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1816 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1817 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1818 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1819 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1820
1821 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1822 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1823 MPEG-LA.</p>
1824
1825 <p><blockquote>
1826 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1827 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1828 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1829 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1830
1831 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1832 ask.</p>
1833
1834 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1835 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1836 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1837 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1838
1839 <p>The postal address is</p>
1840
1841 <p><blockquote>
1842   NRK
1843   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1844   <br>0340 Oslo
1845   <br>Norway
1846 </blockquote></p>
1847
1848 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1849
1850 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1851 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1852
1853 <p>--
1854 <br>Happy hacking
1855 <br>Petter Reinholdtsen
1856 </blockquote></p>
1857
1858 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1859
1860 <p><blockquote>
1861 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1862 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1863 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1864 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1865 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1866
1867 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1868
1869 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1870 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1871
1872 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1873 technology in your message below, as this technology is commonly used
1874 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1875 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1876 License.</p>
1877
1878 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1879 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1880 party offering such end products and video to End Users concludes the
1881 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1882 associated with the end products/video they offer.</p>
1883
1884 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1885 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1886 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1887 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1888 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1889 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1890 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1891
1892 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1893 License for your review.  You should receive the License document
1894 within the next few days.</p>
1895
1896 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1897 can be found under the "Licensees" header within the respective
1898 portion of our website.  For example, you may find our list of
1899 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1900 our website,
1901 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1902
1903 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1904 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1905 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1906 soon.</p>
1907
1908 <p>Best regards,</p>
1909
1910 <p>Ryan</p>
1911
1912 <p>Ryan M. Rodriguez
1913 <br>Licensing Associate
1914 <br>MPEG LA
1915 <br>5425 Wisconsin Avenue
1916 <br>Suite 801
1917 <br>Chevy Chase, MD 20815
1918 <br>U.S.A.
1919 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1920 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1921 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1922
1923 </blockquote></p>
1924
1925 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1926 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1927 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1928
1929 <p><blockquote>
1930
1931 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1932 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1933 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1934 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1935 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1936
1937 <p>[Ryan Rodriguez]
1938 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1939
1940 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1941
1942 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1943 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1944 <br>&gt; within the next few days.</p>
1945
1946 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1947 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1948 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1949 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1950 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1951
1952 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1953 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1954 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1955 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1956 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1957
1958 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1959
1960 <p>--
1961 <br>Happy hacking
1962 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1963 </blockquote></p>
1964
1965 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1966 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1967 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1968 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1969 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1970 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1971 min epost tidsnok.</p>
1972
1973 <p><blockquote>
1974
1975 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1976 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1977 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1978 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1979
1980 <p>Thank you for your message.</p>
1981
1982 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1983 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1984 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1985 mpegla.com)</p>
1986
1987 <p>Best regards,</p>
1988
1989 <p>Ryan</p>
1990
1991 <p>Ryan M. Rodriguez
1992 <br>Licensing Associate
1993 <br>MPEG LA</p>
1994
1995 </blockquote></p>
1996
1997 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1998 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1999 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2000
2001       </div>
2002       <div class="tags">
2003
2004
2005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2006
2007
2008       </div>
2009     </div>
2010     <div class="padding"></div>
2011
2012     <div class="entry">
2013       <div class="title">
2014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2015       </div>
2016       <div class="date">
2017         27th June 2012
2018       </div>
2019       <div class="body">
2020         <p>Den norske
2021 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2022 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2023 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2024 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2025 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2026 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2027 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2028 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2029 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2030 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2031 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2032 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2033 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2034 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2035 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2036 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2037 forespørsel.</p>
2038
2039 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2040 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2041 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2042 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2043 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2044 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2045 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2046 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2047 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2048 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2049 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2050 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2051 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2052 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2053 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2054 stor grad ikke skjer.</p>
2055
2056 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2057 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2058 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2059 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2060 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2061 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2062 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2063 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2064 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2065 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2066 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2067 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2068 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2069 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2070 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2071 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2072 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2073 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2074 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2075
2076 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2077 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2078 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2079 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2080 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2081 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2082 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2083 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2084
2085 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2086 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2087 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2088 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2089 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2090 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2091 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2092 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2093 trengs det programører. :)</p>
2094
2095 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2096 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2097 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2098 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2099 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2100
2101       </div>
2102       <div class="tags">
2103
2104
2105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2106
2107
2108       </div>
2109     </div>
2110     <div class="padding"></div>
2111
2112     <div class="entry">
2113       <div class="title">
2114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2115       </div>
2116       <div class="date">
2117         25th June 2012
2118       </div>
2119       <div class="body">
2120         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2122 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2123 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2124 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2125
2126 <p><blockquote>
2127
2128 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2129 avtaler</strong></p>
2130
2131 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2132 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2133 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2134 H.264».</p>
2135
2136 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2137 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2138 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2139 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2140 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2141 står følgende:</p>
2142
2143 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2144 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2145 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2146 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2147 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2148 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2149 til dato, partar eller liknande.»</p>
2150
2151 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2152 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2153
2154 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2155 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2156 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2157 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2158
2159 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2160
2161 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2162 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2163 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2164 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2165 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2166 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2167 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2168 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2169 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2170 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2171
2172 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2173 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2174 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2175 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2176 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2177 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2178 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2179 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2180 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2181
2182 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2183 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2184 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2185 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2186
2187 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2188 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2189 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2190 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2191 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2192
2193 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2194 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2195 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2196 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2197 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2198 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2199
2200 <p>Med hilsen
2201 <br>Dokumentarkivet i NRK
2202 <br>v/ Elin Brandsrud
2203 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2204 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2205 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2206
2207 </blockquote></p>
2208
2209 <p>Svaret kom
2210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2211 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2212 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2213 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2214 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2215 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2216 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2217 MPEG-LA eller ikke...</p>
2218
2219 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2220 sendte meg til postjournalen for
2221 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2222 og
2223 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2224 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2225 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2226 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2227 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2228 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2229 Sourcing Service, også omtalt på
2230 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2231 Tenders</a> og
2232 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2233 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2234 forespørsel.</p>
2235
2236 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2237 miljøet rundt
2238 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2239 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2240 MPEG-LA er
2241 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2242 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2243 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2244 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2245 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2246
2247       </div>
2248       <div class="tags">
2249
2250
2251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2252
2253
2254       </div>
2255     </div>
2256     <div class="padding"></div>
2257
2258     <div class="entry">
2259       <div class="title">
2260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2261       </div>
2262       <div class="date">
2263         23rd June 2012
2264       </div>
2265       <div class="body">
2266         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2267 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2268 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2269 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2270 De siste dagene har
2271 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2272 (16. juni),
2273 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2274 Utenriks</a> (11. juni),
2275 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2276 Reise</a> (22. juni),
2277 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2278 (22. juni) og
2279 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2280 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2281 en kopi av den Østeriske
2282 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2283 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2284 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2285 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2286 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2287 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2288 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2289
2290 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2291 Norges del er hus i en by beskyttet i
2292 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2293 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2294 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2295 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2296 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2297 åndsverkloven.</p>
2298
2299 <p>Hallstatt står på
2300 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2301 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2302 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2303 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2304 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2305 vil.</p>
2306
2307       </div>
2308       <div class="tags">
2309
2310
2311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2312
2313
2314       </div>
2315     </div>
2316     <div class="padding"></div>
2317
2318     <div class="entry">
2319       <div class="title">
2320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2321       </div>
2322       <div class="date">
2323         21st June 2012
2324       </div>
2325       <div class="body">
2326         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2327 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2328 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2329 fri og åpen standard</a> i henhold til
2330 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2331 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2332 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2333 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2334 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2335 nødvendig, så har store aktører som
2336 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2337 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2338 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2339 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2340 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2341 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2342 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2343 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2344 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2345
2346 <p><blockquote>
2347
2348 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2349 <br>From: Petter Reinholdtsen
2350 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2351 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2352
2353 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2354 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2355 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2356 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2357
2358 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2359 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2360 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2361 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2362 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2363 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2364 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2365
2366 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2367 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2368 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2369
2370 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2371 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2372 &gt;:</p>
2373
2374 <p><blockquote>
2375
2376   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2377   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2378   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2379   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2380   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2381   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2382   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2383   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2384   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2385   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2386   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2387
2388 </blockquote></p>
2389
2390 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2391 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2392
2393 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2394 følgende klausul i følge &lt;URL:
2395 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2396 &gt;:</p>
2397
2398 <p><blockquote>
2399
2400   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2401   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2402   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2403   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2404   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2405   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2406   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2407   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2408   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2409   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2410   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2411 </blockquote></p>
2412
2413 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2414 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2415 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2416 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2417
2418 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2419 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2420 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2421 </blockquote></p>
2422
2423 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2424 her.</p>
2425
2426       </div>
2427       <div class="tags">
2428
2429
2430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2431
2432
2433       </div>
2434     </div>
2435     <div class="padding"></div>
2436
2437     <div class="entry">
2438       <div class="title">
2439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2440       </div>
2441       <div class="date">
2442         19th June 2012
2443       </div>
2444       <div class="body">
2445         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2446 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2447 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2448 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2449 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2450 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2451 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2452 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2453 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2454 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2455 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2456 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2457 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2458 artikkel om at selgerne av
2459 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2460 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2461 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2462 utenlandske selgere</a>.</p>
2463
2464 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2465 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2466 referanser om temaet, fant jeg et
2467 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2468 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2469 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2470 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2471 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2472 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2473 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2474 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2475 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2476 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2477 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2478 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2479 Norge ekskluderes.</p>
2480
2481 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2482 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2483 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2484 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2485 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2486
2487       </div>
2488       <div class="tags">
2489
2490
2491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2492
2493
2494       </div>
2495     </div>
2496     <div class="padding"></div>
2497
2498     <div class="entry">
2499       <div class="title">
2500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2501       </div>
2502       <div class="date">
2503         15th June 2012
2504       </div>
2505       <div class="body">
2506         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2507 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2508 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2509 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2510 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2511 lager en
2512 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2513 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2514 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2515 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2516 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2517 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2518 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2519 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2520
2521 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2522 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2523 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2524 Doffin</a> følgende:</p>
2525
2526 <p><blockquote>
2527
2528 <p>Opphavsrett mv</p>
2529
2530 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2531 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2532 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2533 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2534 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2535
2536 </blockquote></p>
2537
2538 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2539 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2540 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2541 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2542 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2543 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2544 informasjonen allerede er publisert.</p>
2545
2546       </div>
2547       <div class="tags">
2548
2549
2550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2551
2552
2553       </div>
2554     </div>
2555     <div class="padding"></div>
2556
2557     <div class="entry">
2558       <div class="title">
2559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2560       </div>
2561       <div class="date">
2562         10th June 2012
2563       </div>
2564       <div class="body">
2565         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2566 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2567 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2568 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2569 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2570 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2571 etater.</p>
2572
2573 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2574 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2575 opp</a> ved hjelp av
2576 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2577 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2578 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2579
2580 <p><table border="1">
2581 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2582 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2583 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2584 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2585 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2586 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2587 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2588 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2589 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2590 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2591 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2592 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2593 </table></p>
2594
2595 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2596 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2597 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2598 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2599 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2600 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2601 dag beregnet fra
2602 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2603 Scraperwiki-database</a>:</p>
2604
2605 <p><table border="1">
2606
2607 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2608 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2609 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2610 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2611 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2612 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2613 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2614 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2615 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2616 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2617 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2618 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2619 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2620 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2621 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2622
2623 </table></p>
2624
2625 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2626 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2627 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2628 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2629
2630 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2631 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2632 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2633 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2634
2635       </div>
2636       <div class="tags">
2637
2638
2639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2640
2641
2642       </div>
2643     </div>
2644     <div class="padding"></div>
2645
2646     <div class="entry">
2647       <div class="title">
2648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2649       </div>
2650       <div class="date">
2651          2nd June 2012
2652       </div>
2653       <div class="body">
2654         <p>Jeg oppdaget nylig en
2655 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2656 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2657 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2658 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2659 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2660
2661 <p><blockquote>
2662
2663 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2664 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2665
2666 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2667 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2668 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2669 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2670 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2671 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2672 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2673 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2674 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2675 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2676 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2677 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2678 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2679 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2680 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2681 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2682 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2683 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2684 forvaltningslovens krav.</p>
2685
2686 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2687 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2688 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2689 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2690 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2691
2692 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2693
2694 </blockquote></p>
2695
2696 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2697 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2698
2699       </div>
2700       <div class="tags">
2701
2702
2703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2704
2705
2706       </div>
2707     </div>
2708     <div class="padding"></div>
2709
2710     <div class="entry">
2711       <div class="title">
2712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2713       </div>
2714       <div class="date">
2715          1st June 2012
2716       </div>
2717       <div class="body">
2718         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2719 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2720 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2721 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2722 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2723 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2724 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2725
2726 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2727 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2728 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2729 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2730 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2731 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2732 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2733 det).</p>
2734
2735 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2736 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2737 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2738 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2739 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2740 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2741 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2742
2743 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2744 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2745 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2746 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2747 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2748 med får en kopi.</p>
2749
2750       </div>
2751       <div class="tags">
2752
2753
2754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2755
2756
2757       </div>
2758     </div>
2759     <div class="padding"></div>
2760
2761     <div class="entry">
2762       <div class="title">
2763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2764       </div>
2765       <div class="date">
2766         31st May 2012
2767       </div>
2768       <div class="body">
2769         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2770 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2771 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2772 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2773 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2774 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2775 dag.</p>
2776
2777 <dl>
2778
2779 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2780
2781 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2782 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2783 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2784 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2785 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2786 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2787 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2788 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2789 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2790 området 10-35, og jeg har startet på
2791 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2792 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2793
2794 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2795
2796 <dd>I fjor lanserte
2797 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2798 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2799 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2800 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2801 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2802 kan hentes ut ved hjelp av et
2803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2804 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2805 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2806 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2807
2808
2809
2810 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2811
2812 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2813 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2814 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2815 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2816 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2817 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2818
2819 <dt>bensinpris.net</dt>
2820
2821 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2822 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2823 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2824 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2825 tiden.</dd>
2826
2827 </dl>
2828
2829 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2830 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2831 inn driftstoffpriser hver måned og
2832 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2833 PDF-format</a>.</p>
2834
2835 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2836 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2837 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2838 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2839 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2840 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2841 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2842 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2843 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2844 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2845 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2846 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2847
2848 <table>
2849
2850 <tr>
2851 <th>Tjeneste</th>
2852 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2853 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2854 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2855 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2856 <th>Publisert alle priser</th>
2857 <th>Publisert database</th>
2858 <th>Lands-dekkende</th>
2859 </tr>
2860
2861 <tr>
2862 <td>Dinside</td>
2863 <td>(ja)</td>
2864 <td>nei</td>
2865 <td>nei</td>
2866 <td>nei</td>
2867 <td>ja</td>
2868 <td>(ja)</td>
2869 <td>ja</td>
2870 </tr>
2871
2872 <tr>
2873 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2874 <td>nei</td>
2875 <td>ja</td>
2876 <td>(ja)</td>
2877 <td>(ja)</td>
2878 <td>nei</td>
2879 <td>nei</td>
2880 <td>ja</td>
2881 </tr>
2882
2883 <tr>
2884 <td>drivstoffpriser.no</td>
2885 <td>ja</td>
2886 <td>ja</td>
2887 <td>nei</td>
2888 <td>nei</td>
2889 <td>nei</td>
2890 <td>nei</td>
2891 <td>ja</td>
2892 </tr>
2893
2894 <tr>
2895 <td>bensinpris.net</td>
2896 <td>ja</td>
2897 <td>nei</td>
2898 <td>nei</td>
2899 <td>nei</td>
2900 <td>nei</td>
2901 <td>nei</td>
2902 <td>nei</td>
2903 </tr>
2904
2905 </table>
2906
2907 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2908 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2909 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2910 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2911 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2912 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2913 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2914
2915 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2916 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2917 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2918 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2919
2920       </div>
2921       <div class="tags">
2922
2923
2924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2925
2926
2927       </div>
2928     </div>
2929     <div class="padding"></div>
2930
2931     <div class="entry">
2932       <div class="title">
2933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2934       </div>
2935       <div class="date">
2936         30th May 2012
2937       </div>
2938       <div class="body">
2939         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2940 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2941 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2942 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2943 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2944 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2945 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2946 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2947 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2948 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2949 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2950 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2951 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2952 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2953 titt på
2954 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2955 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2956 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2957 bensinprisene i Norge
2958 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2959 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2960 bensinstasjoner.</p>
2961
2962 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2963 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2964 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2965 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2966 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2967 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2968 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2969 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2970 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2971
2972       </div>
2973       <div class="tags">
2974
2975
2976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2977
2978
2979       </div>
2980     </div>
2981     <div class="padding"></div>
2982
2983     <div class="entry">
2984       <div class="title">
2985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2986       </div>
2987       <div class="date">
2988         28th May 2012
2989       </div>
2990       <div class="body">
2991         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2992 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2993 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2994 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2995 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2996 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2997 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2998 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2999 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3000 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3001 API-dokumentasjon.</p>
3002
3003 <p>Utrolig nok er det i følge
3004 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
3005 Næringsliv</a> og
3006 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
3007 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3008 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3009 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3010 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3011 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
3012 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3013 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3014 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
3015
3016 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3017 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3018 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3019 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3020 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3021 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3022 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
3023
3024 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
3025
3026 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
3027
3028 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3029 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3030 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3031 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3032 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3033 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
3034 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
3035 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
3036 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
3037
3038 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
3039
3040 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
3041
3042 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3043 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3044 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3045 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3046 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3047 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3048
3049 <p><pre>
3050 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3051 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3052 &lt;STASJON&gt;
3053 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3054 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3055 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3056 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3057 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3058 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3059 &lt;/STASJON&gt;
3060 &lt;STASJON&gt;
3061 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3062 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3063 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3064 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3065 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3066 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3067 &lt;/STASJON&gt;
3068 [...]
3069 &lt;STASJON&gt;
3070 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3071 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3072 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3073 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3074 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3075 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3076 &lt;/STASJON&gt;
3077 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3078 </pre></p>
3079
3080 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3081
3082 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3083
3084 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3085 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3086 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3087 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3088 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3089 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3090 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3091 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3092
3093 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3094
3095 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3096
3097 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3098 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3099 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3100 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3101 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3102 det skal hentes ut informasjon.</p>
3103
3104 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3105 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3106 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3107
3108 <p><table>
3109 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3110 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3111 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3112 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3113 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3114 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3115 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3116 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3117 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3118 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3119 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3120 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3121 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3122 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3123 </table></p>
3124
3125 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3126 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3127 disel.</p>
3128
3129 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3130
3131 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3132
3133 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3134 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3135 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3136 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3137
3138 <p><b>AllePriser</b></p>
3139
3140 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3141
3142 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3143 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3144 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3145 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3146 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3147
3148       </div>
3149       <div class="tags">
3150
3151
3152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3153
3154
3155       </div>
3156     </div>
3157     <div class="padding"></div>
3158
3159     <div class="entry">
3160       <div class="title">
3161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3162       </div>
3163       <div class="date">
3164         21st May 2012
3165       </div>
3166       <div class="body">
3167         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3168 standardkatalog v3.1 blitt
3169 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3170 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3171 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3172 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3173 er
3174 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3175 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3176 med sin blinde kone blant annet
3177 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3178 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3179
3180 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3181 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3182 grunnlag:</p>
3183
3184 <p><blockquote>
3185 <p>Bruk av fri programvare
3186
3187 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3188 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3189 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3190 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3191 universelt utformet."</p>
3192
3193 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3194 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3195 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3196 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3197 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3198 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3199
3200 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3201 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3202 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3203 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3204 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3205 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3206 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3207 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3208 programvareleverandør/produsent.</p>
3209
3210 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3211 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3212 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3213
3214 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3215 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3216 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3217 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3218 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3219 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3220 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3221
3222 </blockquote></p>
3223
3224 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3225 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3226 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3227 fungerer fint også for blinde.</p>
3228
3229 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3230 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3231 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3232 utmerket for blinde.</p>
3233
3234       </div>
3235       <div class="tags">
3236
3237
3238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3239
3240
3241       </div>
3242     </div>
3243     <div class="padding"></div>
3244
3245     <div class="entry">
3246       <div class="title">
3247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3248       </div>
3249       <div class="date">
3250         20th May 2012
3251       </div>
3252       <div class="body">
3253         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3254 musiker og mannen bak
3255 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3256 i Rosegarden</a>
3257 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3258 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3259 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3260 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3261 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3262 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3263
3264 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3265
3266 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3267 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3268 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3269 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3270 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3271 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3272 musikkundervisning.</p>
3273
3274 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3275 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3276
3277 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3278 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3279 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3280 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3281 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3282 dette operativsystemet.</p>
3283
3284 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3285
3286 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3287 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3288 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3289 Skolelinuxprosjektet.</p>
3290
3291 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3292
3293 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3294 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3295 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3296 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3297 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3298
3299 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3300
3301 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3302 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3303 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3304
3305 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3306 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3307 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3308 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3309 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3310 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3311 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3312 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3313 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3314 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3315 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3316 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3317
3318 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3319 fullført en ønsket oppgave.</p>
3320
3321 <p>Eksempel:</p>
3322
3323 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3324 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3325 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3326 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3327 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3328 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3329
3330 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3331 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3332 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3333
3334 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3335 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3336 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3337
3338 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3339 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3340 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3341 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3342 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3343 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3344 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3345 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3346
3347 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3348
3349 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3350 k3b, openttd og libreoffice.
3351
3352 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3353 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3354
3355 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3356 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3357 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3358 alternativer.
3359
3360       </div>
3361       <div class="tags">
3362
3363
3364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3365
3366
3367       </div>
3368     </div>
3369     <div class="padding"></div>
3370
3371     <div class="entry">
3372       <div class="title">
3373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3374       </div>
3375       <div class="date">
3376         15th May 2012
3377       </div>
3378       <div class="body">
3379         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3380 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3381 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3382 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3383 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3384 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3385 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3386 = uinteressant"</a>.</p>
3387
3388 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3389 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3390 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3391 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3392 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3393
3394 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3395 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3396 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3397 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3398 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3399 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3400 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3401 har i dag fokus på Linux.</p>
3402
3403       </div>
3404       <div class="tags">
3405
3406
3407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3408
3409
3410       </div>
3411     </div>
3412     <div class="padding"></div>
3413
3414     <div class="entry">
3415       <div class="title">
3416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3417       </div>
3418       <div class="date">
3419         11th May 2012
3420       </div>
3421       <div class="body">
3422         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3423 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3424 jeg hadde noen kommentarer til
3425 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3426 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3427 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3428 sitater i
3429 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3430 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3431
3432 <p><blockquote>
3433 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3434
3435 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3436 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3437 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3438 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3439 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3440
3441 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3442 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3443 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3444 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3445 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3446 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3447 tillatelse fra det offentlige.</p>
3448
3449 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3450 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3451 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3452 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3453 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3454 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3455 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3456 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3457 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3458 </blockquote></p>
3459
3460       </div>
3461       <div class="tags">
3462
3463
3464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3465
3466
3467       </div>
3468     </div>
3469     <div class="padding"></div>
3470
3471     <div class="entry">
3472       <div class="title">
3473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3474       </div>
3475       <div class="date">
3476         27th April 2012
3477       </div>
3478       <div class="body">
3479         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3480 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3481 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3482 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3483 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3484 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3485 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3486 sider med innspill</a>.</p>
3487
3488       </div>
3489       <div class="tags">
3490
3491
3492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3493
3494
3495       </div>
3496     </div>
3497     <div class="padding"></div>
3498
3499     <div class="entry">
3500       <div class="title">
3501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3502       </div>
3503       <div class="date">
3504         22nd April 2012
3505       </div>
3506       <div class="body">
3507         <p>I
3508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3509 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3510 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3511 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3512 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3513 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3514
3515 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3516 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3517 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3518 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3519 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3520 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3521 git</a>.</p>
3522
3523 <p>På
3524 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3525 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3526 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3527 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3528 til å ta en sniktitt.</p>
3529
3530       </div>
3531       <div class="tags">
3532
3533
3534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3535
3536
3537       </div>
3538     </div>
3539     <div class="padding"></div>
3540
3541     <div class="entry">
3542       <div class="title">
3543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3544       </div>
3545       <div class="date">
3546         15th April 2012
3547       </div>
3548       <div class="body">
3549         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3550 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3551 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3552 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3553 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3554
3555 <p><blockquote>
3556
3557 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3558 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3559 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3560 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3561 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3562 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3563 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3564
3565 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3566 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3567 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3568 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3569 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3570 er:</p>
3571
3572 <ul>
3573 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3574 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3575 </ul>
3576
3577 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3578 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3579 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3580 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3581 dialog med informantene.</p>
3582
3583 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3584 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3585 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3586 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3587 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3588 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3589 OpenOffice.org.</p>
3590
3591 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3592 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3593 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3594 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3595 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3596 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3597 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3598 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3599 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3600 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3601 formater.</p>
3602
3603 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3604 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3605 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3606 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3607 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3608 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3609 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3610 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3611 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3612 </blockquote></p>
3613
3614 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3615 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3616 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3617 til DUO...</p>
3618
3619
3620       </div>
3621       <div class="tags">
3622
3623
3624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3625
3626
3627       </div>
3628     </div>
3629     <div class="padding"></div>
3630
3631     <div class="entry">
3632       <div class="title">
3633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3634       </div>
3635       <div class="date">
3636         13th April 2012
3637       </div>
3638       <div class="body">
3639         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3640 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3641 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3642 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3643 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3644
3645       </div>
3646       <div class="tags">
3647
3648
3649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3650
3651
3652       </div>
3653     </div>
3654     <div class="padding"></div>
3655
3656     <div class="entry">
3657       <div class="title">
3658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3659       </div>
3660       <div class="date">
3661         30th March 2012
3662       </div>
3663       <div class="body">
3664         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3665 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3666 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3667 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3668 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3669 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3670 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3671 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3672 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3673 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3674 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3675 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3676
3677 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3678 FiksGataMi.</p>
3679
3680       </div>
3681       <div class="tags">
3682
3683
3684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3685
3686
3687       </div>
3688     </div>
3689     <div class="padding"></div>
3690
3691     <div class="entry">
3692       <div class="title">
3693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3694       </div>
3695       <div class="date">
3696         30th March 2012
3697       </div>
3698       <div class="body">
3699         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3700 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3701 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3702
3703 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3704 landsgjennomsnittet</strong></p>
3705
3706 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3707
3708 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3709 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3710 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3711 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3712 dårligere enn snittet i landet.</p>
3713
3714 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3715 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3716 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3717 Nord-Odal:</p>
3718
3719 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3720 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3721 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3722 pengene."</blockquote></p>
3723
3724 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3725 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3726 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3727 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3728 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3729 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3730 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3731 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3732
3733 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3734
3735 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3736 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3737 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3738 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3739 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3740 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3741 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3742 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3743
3744 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3745 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3746 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3747 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3748 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3749 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3750 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3751 Norge og verden.</p>
3752
3753 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3754
3755 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3756 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3757
3758 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3759
3760 <p>Knut Yrvin</p>
3761
3762 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3763
3764 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3765 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3766
3767 <p><strong>Referanser</strong></p>
3768
3769 <p><ul>
3770
3771  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3772  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3773  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3774  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3775  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3777  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3778
3779 </ul></p>
3780
3781       </div>
3782       <div class="tags">
3783
3784
3785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3786
3787
3788       </div>
3789     </div>
3790     <div class="padding"></div>
3791
3792     <div class="entry">
3793       <div class="title">
3794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3795       </div>
3796       <div class="date">
3797         28th March 2012
3798       </div>
3799       <div class="body">
3800         <p>I serien med intervjuer av folk i
3801 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3802 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3803 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3804
3805 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3806
3807 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3808 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3809 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3810 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3811
3812 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3813 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3814 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3815 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3816 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3817 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3818 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3819 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3820
3821 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3822 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3823
3824 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3825 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3826 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3827 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3828 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3829 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3830 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3831 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3832 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3833 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3834 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3835 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3836 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3837 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3838 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3839 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3840 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3841 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3842 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3843 logistikkproblemer.</p>
3844
3845 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3846
3847 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3848 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3849 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3850 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3851 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3852 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3853 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3854 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3855 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3856 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3857 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3858 samarbeid med andre.
3859
3860 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3861 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3862 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3863
3864 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3865
3866 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3867 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3868 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3869 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3870 dette for enhver pris.</p>
3871
3872 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3873 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3874 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3875 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3876 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3877 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3878 sliter med uansett OS.</p>
3879
3880 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3881 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3882 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3883 skrivere og annen daglig drift.</p>
3884
3885 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3886 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3887 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3888 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3889 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3890 mer som krydder å regne.</p>
3891
3892 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3893 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3894 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3895 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3896 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3897 en jungel å bevege seg i.</p>
3898
3899 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3900 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3901 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3902 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3903 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3904 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3905 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3906 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3907 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3908 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3909
3910 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3911
3912 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3913 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3914 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3915 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3916 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3917 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3918 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3919 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3920 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3921 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3922 Bill G sine produkter.
3923
3924 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3925 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3926
3927 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3928 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3929 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3930 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3931 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3932 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3933 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3934 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3935 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3936
3937       </div>
3938       <div class="tags">
3939
3940
3941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3942
3943
3944       </div>
3945     </div>
3946     <div class="padding"></div>
3947
3948     <div class="entry">
3949       <div class="title">
3950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3951       </div>
3952       <div class="date">
3953         27th March 2012
3954       </div>
3955       <div class="body">
3956         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3957 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3958 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3959
3960 <p><blockquote>
3961 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3962 større hest”
3963 </blockquote></p>
3964
3965 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3966 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3967 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3968 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3969 men raskere hester.</p>
3970
3971 <p>I følge
3972 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3973 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3974 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3975 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3976 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3977 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3978 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3979
3980 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3981 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3982 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3983
3984       </div>
3985       <div class="tags">
3986
3987
3988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3989
3990
3991       </div>
3992     </div>
3993     <div class="padding"></div>
3994
3995     <div class="entry">
3996       <div class="title">
3997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3998       </div>
3999       <div class="date">
4000         19th March 2012
4001       </div>
4002       <div class="body">
4003         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4004 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4005 Et eksempel er
4006 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
4007 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4008 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4009 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4010 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
4011 2011</a>, som bruker informasjon fra
4012 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
4013 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4014 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4015 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4016 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4017 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4018 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
4019
4020 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4021 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4022 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4023 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4024 bekreftet med offentlige kilder.</p>
4025
4026 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
4027 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4028 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4029 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4030 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4031 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4032 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4033 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
4034
4035 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4036 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4037 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
4038
4039 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4040 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4041 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4042 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
4043
4044 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4045 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
4046
4047       </div>
4048       <div class="tags">
4049
4050
4051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4052
4053
4054       </div>
4055     </div>
4056     <div class="padding"></div>
4057
4058     <div class="entry">
4059       <div class="title">
4060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4061       </div>
4062       <div class="date">
4063         13th March 2012
4064       </div>
4065       <div class="body">
4066         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4067 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4068 er tilgjengelige allerede og
4069 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4070 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4071 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4072 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4073 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4074 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4075 likevel.</p>
4076
4077       </div>
4078       <div class="tags">
4079
4080
4081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4082
4083
4084       </div>
4085     </div>
4086     <div class="padding"></div>
4087
4088     <div class="entry">
4089       <div class="title">
4090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4091       </div>
4092       <div class="date">
4093         12th March 2012
4094       </div>
4095       <div class="body">
4096         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4097 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4098 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4099 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4100 styremedlem i foreningen
4101 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4102 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4103 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4104 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4105 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4106 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4107 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4108 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4109 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4110 veien.</p>
4111
4112 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4113
4114 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4115 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4116 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4117 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4118 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4119 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4120 slutten.</p>
4121
4122 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4123
4124 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4125 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4126 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4127 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4128 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4129 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4130 admin-siden).</p>
4131
4132 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4133
4134 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4135 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4136 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4137 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4138 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4139 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4140
4141 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4142
4143 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4144 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4145 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4146 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4147 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4148 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4149 sette slike krav til leverandørene.</p>
4150
4151 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4152
4153 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4154 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4155 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4156 alle programarkivene som finnes.</p>
4157
4158 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4159 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4160
4161 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4162 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4163 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4164 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4165 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4166 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4167 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4168 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4169 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4170 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4171 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4172 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4173 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4174 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4175 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4176 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4177 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4178 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4179
4180       </div>
4181       <div class="tags">
4182
4183
4184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4185
4186
4187       </div>
4188     </div>
4189     <div class="padding"></div>
4190
4191     <div class="entry">
4192       <div class="title">
4193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4194       </div>
4195       <div class="date">
4196          5th March 2012
4197       </div>
4198       <div class="body">
4199         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4200 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4201 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4202 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4203 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4204 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4205 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4206 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4207 for folkene i Hamar kommune!</p>
4208
4209 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4210 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4211
4212 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4213 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4214
4215 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4216 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4217 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4218 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4219 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4220
4221       </div>
4222       <div class="tags">
4223
4224
4225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4226
4227
4228       </div>
4229     </div>
4230     <div class="padding"></div>
4231
4232     <div class="entry">
4233       <div class="title">
4234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4235       </div>
4236       <div class="date">
4237          2nd March 2012
4238       </div>
4239       <div class="body">
4240         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4241 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4242 overraske over at den så ut til å kjøre
4243 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4244 Professional</a>.</p>
4245
4246 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4247
4248 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4249 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4250 I følge Wikipedia og
4251 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4252 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4253 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4254 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4255
4256 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4257 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4258 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4259
4260       </div>
4261       <div class="tags">
4262
4263
4264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4265
4266
4267       </div>
4268     </div>
4269     <div class="padding"></div>
4270
4271     <div class="entry">
4272       <div class="title">
4273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4274       </div>
4275       <div class="date">
4276         27th February 2012
4277       </div>
4278       <div class="body">
4279         <p>I serien med intervjuer av folk i
4280 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4281 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4282 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4283 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4284
4285 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4286
4287 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4288 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4289 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4290
4291 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4292
4293 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4294 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4295 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4296 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4297
4298 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4299 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4300
4301 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4302 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4303
4304 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4305
4306 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4307 løsninger.</p>
4308
4309 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4310 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4311
4312 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4313 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4314 under dette.</p>
4315
4316       </div>
4317       <div class="tags">
4318
4319
4320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4321
4322
4323       </div>
4324     </div>
4325     <div class="padding"></div>
4326
4327     <div class="entry">
4328       <div class="title">
4329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4330       </div>
4331       <div class="date">
4332         21st February 2012
4333       </div>
4334       <div class="body">
4335         <p>I serien med intervjuer av folk i
4336 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4337 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4338 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4339 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4340
4341 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4342
4343 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4344 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4345 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4346 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4347 på like vilkår.  Nå er det
4348 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4349 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4350 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4351
4352 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4353
4354 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4355 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4356 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4357 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4358 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4359 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4360 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4361 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4362 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4363
4364 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4365 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4366 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4367 en periode på 5-6 år.</p>
4368
4369 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4370 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4371 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4372 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4373 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4374 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4375 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4376 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4377 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4378 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4379
4380 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4381
4382 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4383 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4384 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4385 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4386
4387 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4388 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4389 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4390 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4391 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4392 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4393 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4394 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4395
4396 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4397 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4398 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4399 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4400 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4401 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4402 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4403 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4404 PC-er.</p>
4405
4406 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4407
4408 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4409 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4410 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4411 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4412 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4413 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4414 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4415 Foundation.</p>
4416
4417 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4418 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4419 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4420 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4421 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4422 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4423 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4424 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4425
4426 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4427 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4428 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4429 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4430 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4431 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4432 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4433 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4434
4435 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4436 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4437 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4438 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4439 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4440 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4441 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4442 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4443 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4444 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4445
4446 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4447
4448 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4449 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4450 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4451 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4452 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4453 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4454
4455 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4456 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4457
4458 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4459 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4460 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4461 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4462 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4463 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4464 støttetjenester.</p>
4465
4466 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4467 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4468 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4469 selges til kommuner.</p>
4470
4471       </div>
4472       <div class="tags">
4473
4474
4475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4476
4477
4478       </div>
4479     </div>
4480     <div class="padding"></div>
4481
4482     <div class="entry">
4483       <div class="title">
4484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4485       </div>
4486       <div class="date">
4487         18th February 2012
4488       </div>
4489       <div class="body">
4490         <p>I serien med intervjuer av folk i
4491 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4492 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4493 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4494 Skolen</a>.</p>
4495
4496 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4497
4498 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4499 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4500 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4501
4502 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4503
4504 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4505 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4506 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4507 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4508 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4509 familien.</p>
4510
4511 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4512
4513 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4514 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4515 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4516 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4517 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4518
4519 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4520
4521 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4522 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4523 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4524 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4525
4526 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4527
4528 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4529 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4530 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4531 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4532 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4533 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4534 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4535 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4536
4537 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4538 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4539
4540 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4541 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4542 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4543 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4544 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4545 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4546 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4547 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4548 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4549 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4550
4551       </div>
4552       <div class="tags">
4553
4554
4555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4556
4557
4558       </div>
4559     </div>
4560     <div class="padding"></div>
4561
4562     <div class="entry">
4563       <div class="title">
4564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4565       </div>
4566       <div class="date">
4567          7th February 2012
4568       </div>
4569       <div class="body">
4570         <p>I serien med intervjuer av folk i
4571 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4572 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4573
4574 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4575
4576 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4577 mere.</p>
4578
4579 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4580
4581 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4582 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4583 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4584 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4585
4586 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4587 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4588 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4589 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4590 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4591 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4592
4593 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4594
4595 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4596 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4597 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4598 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4599 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4600
4601 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4602
4603 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4604 versjoner.</p>
4605
4606 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4607 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4608 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4609 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4610 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4611 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4612 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4613
4614 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4615
4616 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4617 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4618 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4619
4620 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4621 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4622 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4623 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4624 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4625 også.</p>
4626
4627 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4628 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4629
4630 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4631 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4632 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4633 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4634 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4635 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4636 bruker.</p>
4637
4638 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4639 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4640 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4641 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4642 vil ha det.</p>
4643
4644       </div>
4645       <div class="tags">
4646
4647
4648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4649
4650
4651       </div>
4652     </div>
4653     <div class="padding"></div>
4654
4655     <div class="entry">
4656       <div class="title">
4657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4658       </div>
4659       <div class="date">
4660         26th January 2012
4661       </div>
4662       <div class="body">
4663         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4664 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4665 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4666
4667 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4668 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4669 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4670 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4671 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4672 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4673
4674 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4675 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4676 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4677 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4678
4679 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4680 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4683 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4685 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4687 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4688 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4689 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4690 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4694 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4695 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4696 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4697 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4698 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4699 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4701
4702       </div>
4703       <div class="tags">
4704
4705
4706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4707
4708
4709       </div>
4710     </div>
4711     <div class="padding"></div>
4712
4713     <div class="entry">
4714       <div class="title">
4715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4716       </div>
4717       <div class="date">
4718         18th January 2012
4719       </div>
4720       <div class="body">
4721         <p>I serien med intervjuer av folk i
4722 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4723 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4724 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4725 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4726 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4727
4728 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4729
4730 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4731 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4732 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4733 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4734 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4735 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4736 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4737 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4738 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4739 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4740
4741 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4742
4743 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4744 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4745 dette ble levert.</p>
4746
4747 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4748
4749 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4750 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4751 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4752 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4753 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4754
4755 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4756 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4757 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4758 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4759 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4760 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4761 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4762
4763 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4764 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4765 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4766 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4767 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4768 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4769 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4770
4771 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4772 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4773 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4774 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4775 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4776 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4777 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4778 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4779 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4780 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4781 nå.</p>
4782
4783 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4784 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4785 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4786 oss.</p>
4787
4788 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4789 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4790 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4791 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4792
4793 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4794
4795 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4796 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4797 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4798 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4799 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4800 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4801
4802 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4803 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4804 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4805 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4806 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4807 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4808 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4809 på hvilket OS man bruker.</p>
4810
4811 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4812 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4813
4814 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4815
4816 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4817 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4818 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4819 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4820 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4821
4822 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4823 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4824
4825 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4826 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4827 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4828 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4829 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4830 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4831 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4832 hjemme.</p>
4833
4834       </div>
4835       <div class="tags">
4836
4837
4838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4839
4840
4841       </div>
4842     </div>
4843     <div class="padding"></div>
4844
4845     <div class="entry">
4846       <div class="title">
4847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4848       </div>
4849       <div class="date">
4850         11th December 2011
4851       </div>
4852       <div class="body">
4853         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4854 intervjuer av
4855 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4856
4857 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4858 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4859 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4860
4861 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4862
4863 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4864 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4865 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4866 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4867 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4868
4869 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4870
4871 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4872 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4873 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4874 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4875 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4876
4877 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4878
4879 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4880 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4881 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4882 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4883 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4884 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4885 og foreldre.</p>
4886
4887 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4888
4889 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4890 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4891 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4892 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4893
4894 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4895
4896 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4897 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4898 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4899 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4900 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4901 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4902 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4903 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4904 på
4905 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4906
4907 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4908 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4909 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4910 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4911
4912 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4913 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4914
4915 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4916 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4917
4918 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4919 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4920 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4921 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4922 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4923 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4924 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4925 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4926 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4927 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4928 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4929 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4930 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4931 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4932
4933       </div>
4934       <div class="tags">
4935
4936
4937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4938
4939
4940       </div>
4941     </div>
4942     <div class="padding"></div>
4943
4944     <div class="entry">
4945       <div class="title">
4946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4947       </div>
4948       <div class="date">
4949          9th November 2011
4950       </div>
4951       <div class="body">
4952         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4953 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4954 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4955 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4956 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4957 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4958 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4959 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4960 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4961 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4962
4963 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4964 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4965 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4966 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4967 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4968
4969 <p>Besøk
4970 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4971 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4972 bidra.</p>
4973
4974 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4975 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4976 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4977
4978 <ul>
4979
4980 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4981   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4982   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4983
4984 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4985   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4986
4987 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4988   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4989
4990 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4991   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4992   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4993
4994 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4995   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4996
4997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4998   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4999   blogg</li>
5000
5001 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
5002   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
5003
5004 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
5005   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
5006
5007 </ul>
5008
5009       </div>
5010       <div class="tags">
5011
5012
5013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5014
5015
5016       </div>
5017     </div>
5018     <div class="padding"></div>
5019
5020     <div class="entry">
5021       <div class="title">
5022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
5023       </div>
5024       <div class="date">
5025          5th November 2011
5026       </div>
5027       <div class="body">
5028         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5029 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5030 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5031 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5032 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
5033
5034 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5035 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
5036 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
5037 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
5038 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
5039 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
5040 episodene i en serie.</p>
5041
5042 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
5043 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5044 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5045 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5046 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5048 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5049 meningsløs.</p>
5050
5051       </div>
5052       <div class="tags">
5053
5054
5055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5056
5057
5058       </div>
5059     </div>
5060     <div class="padding"></div>
5061
5062     <div class="entry">
5063       <div class="title">
5064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5065       </div>
5066       <div class="date">
5067         28th October 2011
5068       </div>
5069       <div class="body">
5070         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5071 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5072 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5073 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5074 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5075 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5076 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5077 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5078 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5079 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5080
5081 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5082 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5083 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5084 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5085 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5086 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5087 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5088 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5089 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5090 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5091 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5092 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5093
5094 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5095 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5096 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5097
5098 <p><blockquote>
5099 <pre>
5100 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5101 To: kontakt@min.kommune.no
5102
5103 Hei,
5104
5105 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5106 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5107 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5108 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5109 kommune-siden.
5110
5111 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5112 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5113 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5114
5115 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5116 andre kommuner og fiksgatami.
5117 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5118 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5119 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5120
5121 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5122 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5123
5124 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5125 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5126
5127    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5128    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5129    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5130    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5131    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5132    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5133    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5134    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5135    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5136   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5137   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5138   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5139   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5140   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5141   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5142   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5143   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5144   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5145   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5146   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5147   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5148   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5149   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5150   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5151   25. Nissedal kommune,
5152       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5153   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5154   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5155   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5156   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5157   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5158   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5159   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5160   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5161   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5162   35. Ullensvang Herad,
5163       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5164   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5165   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5166   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5167   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5168   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5169 </pre>
5170 </blockquote></p>
5171
5172 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5173 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5174 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5175 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5176 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5177 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5178 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5179 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5180 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5181 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5182
5183       </div>
5184       <div class="tags">
5185
5186
5187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5188
5189
5190       </div>
5191     </div>
5192     <div class="padding"></div>
5193
5194     <div class="entry">
5195       <div class="title">
5196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5197       </div>
5198       <div class="date">
5199         14th September 2011
5200       </div>
5201       <div class="body">
5202         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5203 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5204 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5205 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5206 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5207 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5208 valgsystemet.</p>
5209
5210       </div>
5211       <div class="tags">
5212
5213
5214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5215
5216
5217       </div>
5218     </div>
5219     <div class="padding"></div>
5220
5221     <div class="entry">
5222       <div class="title">
5223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5224       </div>
5225       <div class="date">
5226         13th September 2011
5227       </div>
5228       <div class="body">
5229         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5230 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5231 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5232 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5233 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5234 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5235 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5236 hemmelige valg.</p>
5237
5238 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5239 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5240 meg:</p>
5241
5242 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5243 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5244 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5245 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5246 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5247 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5248 stemmer.</p>
5249
5250 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5251 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5252 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5253 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5254 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5255 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5256 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5257 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5258 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5259 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5260 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5261 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5262 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5263
5264 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5265 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5266 hindre dette.</p>
5267
5268 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5269 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5270 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5271 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5272
5273 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5274 County, California hvordan
5275 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5276 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5277 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5278 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5279 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5280 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5281 programvare, og tilgjengelig fra
5282 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5283
5284       </div>
5285       <div class="tags">
5286
5287
5288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5289
5290
5291       </div>
5292     </div>
5293     <div class="padding"></div>
5294
5295     <div class="entry">
5296       <div class="title">
5297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5298       </div>
5299       <div class="date">
5300          9th September 2011
5301       </div>
5302       <div class="body">
5303         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5304 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5305 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5306 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5307 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5308 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5309 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5310 nettsted</a>.</p>
5311
5312 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5313 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5314 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5315 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5316 og
5317 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5318
5319 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5320 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5321 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5322
5323 <p><ul>
5324
5325 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5326   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5327
5328 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5329 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5330
5331 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5332   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5333
5334 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5335
5336 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5337   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5338
5339 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5340   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5341   2006.</li>
5342
5343 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5344   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5345
5346 </ul></p>
5347
5348 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5349 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5350 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5351 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5352 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5353
5354       </div>
5355       <div class="tags">
5356
5357
5358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5359
5360
5361       </div>
5362     </div>
5363     <div class="padding"></div>
5364
5365     <div class="entry">
5366       <div class="title">
5367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5368       </div>
5369       <div class="date">
5370         23rd August 2011
5371       </div>
5372       <div class="body">
5373         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5374 vi ble brått eier av et hus og skal
5375 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5376 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5377 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5378 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5379 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5380 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5381 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5382
5383       </div>
5384       <div class="tags">
5385
5386
5387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5388
5389
5390       </div>
5391     </div>
5392     <div class="padding"></div>
5393
5394     <div class="entry">
5395       <div class="title">
5396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5397       </div>
5398       <div class="date">
5399          7th August 2011
5400       </div>
5401       <div class="body">
5402         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5403 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5404 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5405
5406 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5407 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5408 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5409 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5410 nettleser over Internet.  Slike valg
5411 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5412 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5413 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5414 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5415
5416 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5417 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5418 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5419 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5420 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5421 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5422 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5423 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5424 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5425 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5426 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5427 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5428 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5429 kunde/husstand.</p>
5430
5431 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5432 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5433 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5434 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5435 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5436 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5437 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5438 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5439 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5440 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5441 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5442 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5443
5444 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5445 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5446 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5447 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5448 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5449 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5450 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5451 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5452 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5453 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5454 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5455 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5456 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5457 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5458 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5459 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5460
5461       </div>
5462       <div class="tags">
5463
5464
5465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5466
5467
5468       </div>
5469     </div>
5470     <div class="padding"></div>
5471
5472     <div class="entry">
5473       <div class="title">
5474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5475       </div>
5476       <div class="date">
5477          6th August 2011
5478       </div>
5479       <div class="body">
5480         <p>Via
5481 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5482 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5483 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5484 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5485 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5486 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5487 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5488 en befinner seg.</p>
5489
5490 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5491 NUUG en
5492 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5493 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5494
5495       </div>
5496       <div class="tags">
5497
5498
5499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5500
5501
5502       </div>
5503     </div>
5504     <div class="padding"></div>
5505
5506     <div class="entry">
5507       <div class="title">
5508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5509       </div>
5510       <div class="date">
5511          2nd August 2011
5512       </div>
5513       <div class="body">
5514         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5515 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5516 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5517 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5518 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5519 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5520 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5521 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5522 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5523 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5524
5525 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5526 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5527 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5528 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5529 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5530
5531       </div>
5532       <div class="tags">
5533
5534
5535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5536
5537
5538       </div>
5539     </div>
5540     <div class="padding"></div>
5541
5542     <div class="entry">
5543       <div class="title">
5544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5545       </div>
5546       <div class="date">
5547          1st August 2011
5548       </div>
5549       <div class="body">
5550         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5551 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5552 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5553 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5554 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5555 registrerer at det i Danmark
5556 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5557 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5558 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5559 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5560 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5561 innføres.</p>
5562
5563 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5564 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5565 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5566 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5567 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5568 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5569 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5570 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5571 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5572 og bør aldri glemmes.</p>
5573
5574       </div>
5575       <div class="tags">
5576
5577
5578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5579
5580
5581       </div>
5582     </div>
5583     <div class="padding"></div>
5584
5585     <div class="entry">
5586       <div class="title">
5587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5588       </div>
5589       <div class="date">
5590         27th July 2011
5591       </div>
5592       <div class="body">
5593         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5594 personer er en tidligere styreleder i
5595 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5596 fra starten av
5597 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5598
5599 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5600
5601 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5602 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5603 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5604 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5605 helhet.</p>
5606
5607 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5608
5609 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5610 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5611 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5612
5613 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5614
5615 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5616 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5617 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5618 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5619 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5620 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5621
5622 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5623
5624 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5625 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5626 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5627 utfordringer.</p>
5628
5629 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5630 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5631 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5632 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5633 løsningen.</p>
5634
5635 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5636 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5637 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5638 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5639 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5640 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5641 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5642
5643 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5644 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5645 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5646 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5647 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5648 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5649 utfordring også for andre plattformer.</p>
5650
5651 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5652 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5653 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5654 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5655 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5656 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5657 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5658 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5659 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5660 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5661 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5662 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5663 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5664 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5665 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5666 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5667
5668 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5669
5670 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5671 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5672 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5673 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5674 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5675 Kontact, Kopete, Amarok,
5676 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5677 rsync, backuppc m.m.</p>
5678
5679 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5680 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5681
5682 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5683
5684 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5685 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5686 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5687 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5688 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5689 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5690
5691 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5692 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5693 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5694
5695 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5696 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5697 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5698 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5699 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5700 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5701 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5702 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5703 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5704 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5705 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5706 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5707 sidelinjen.</p>
5708
5709       </div>
5710       <div class="tags">
5711
5712
5713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5714
5715
5716       </div>
5717     </div>
5718     <div class="padding"></div>
5719
5720     <div class="entry">
5721       <div class="title">
5722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5723       </div>
5724       <div class="date">
5725         23rd July 2011
5726       </div>
5727       <div class="body">
5728         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5729 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5730 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5731 jeg kjenner har klart seg.</p>
5732
5733 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5734 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5735 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5736 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5737 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5738 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5739 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5740 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5741 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5742 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5743 kriminelt).</p>
5744
5745 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5746 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5747 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5748 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5749 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5750 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5751 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5752 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5753 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5754 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5755
5756       </div>
5757       <div class="tags">
5758
5759
5760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5761
5762
5763       </div>
5764     </div>
5765     <div class="padding"></div>
5766
5767     <div class="entry">
5768       <div class="title">
5769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5770       </div>
5771       <div class="date">
5772         22nd July 2011
5773       </div>
5774       <div class="body">
5775         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5776 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5777 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5778 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5779 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5780 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5781 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5782 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5783 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5784
5785       </div>
5786       <div class="tags">
5787
5788
5789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5790
5791
5792       </div>
5793     </div>
5794     <div class="padding"></div>
5795
5796     <div class="entry">
5797       <div class="title">
5798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5799       </div>
5800       <div class="date">
5801         21st July 2011
5802       </div>
5803       <div class="body">
5804         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5805 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5806 siden
5807 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5808 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5809 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5810 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5811 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5812
5813 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5814 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5815 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5816 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5817 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5818 datasettene kan brukes.</p>
5819
5820 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5821 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5822 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5823 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5824 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5825 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5826 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5827 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5828 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5829 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5830 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5831 men har ikke funnet tid til det.</p>
5832
5833 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5834 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5835 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5836 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5837 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5838
5839       </div>
5840       <div class="tags">
5841
5842
5843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5844
5845
5846       </div>
5847     </div>
5848     <div class="padding"></div>
5849
5850     <div class="entry">
5851       <div class="title">
5852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5853       </div>
5854       <div class="date">
5855         18th June 2011
5856       </div>
5857       <div class="body">
5858         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5859 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5860 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5861 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5862 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5863 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5864 eiendommen.</p>
5865
5866 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5867 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5868 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5869 å gjøre et geometrisk søk.
5870
5871 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5872 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5873
5874 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5875 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5876
5877 <blockquote><pre>
5878 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5879 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5880 %
5881 </pre></blockquote>
5882
5883 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5884 eiendom basert på koordinat:</p>
5885
5886 <blockquote><pre>
5887 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5888 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5889 %
5890 </pre></blockquote>
5891
5892 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5893 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5894 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5895 en HTML-side med informasjon:</p>
5896
5897 <blockquote><pre>
5898 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5899 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5900 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5901     &lt;head>
5902         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5903 [...]
5904 </pre></blockquote>
5905
5906 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5907 dokumentert og tilgjengelig på
5908 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5909 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5910 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5911 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5912
5913 <blockquote><pre>
5914 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5915   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5916 [...]
5917 %
5918 </pre></blockquote>
5919
5920 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5921 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5922 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5923 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5924 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5925 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5926 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5927 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5928 form.</p>
5929
5930 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5931 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5932 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5933
5934 <blockquote><pre>
5935 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5936 [...]
5937 %
5938 </pre></blockquote>
5939
5940 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5941 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5942 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5943 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5944
5945
5946       </div>
5947       <div class="tags">
5948
5949
5950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5951
5952
5953       </div>
5954     </div>
5955     <div class="padding"></div>
5956
5957     <div class="entry">
5958       <div class="title">
5959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5960       </div>
5961       <div class="date">
5962         21st May 2011
5963       </div>
5964       <div class="body">
5965         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5966 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5967 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5968 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5969 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5970 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5971 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5972 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5973 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5974 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5975 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5976 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5977 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5978 kortene.</p>
5979
5980 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5981 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5982 offentlige bør skrinlegges.</p>
5983
5984       </div>
5985       <div class="tags">
5986
5987
5988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5989
5990
5991       </div>
5992     </div>
5993     <div class="padding"></div>
5994
5995     <div class="entry">
5996       <div class="title">
5997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5998       </div>
5999       <div class="date">
6000         20th May 2011
6001       </div>
6002       <div class="body">
6003         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6004 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
6005 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
6006 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6007 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6008 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6009 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6010 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6011 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6012 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6013 med FiksGataMi.</p>
6014
6015 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6016 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6017 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6018 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6019 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6020 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6021 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6022 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
6023
6024 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6025 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6026 skrapeprosjektet
6027 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
6028 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6029 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6030 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6031 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6032 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6033 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6034 relevant informasjon er
6035 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
6036 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6037 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6038 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6039 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
6040
6041 <p>Første
6042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
6043 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6044 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6045 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6046 forannevnte, eller den polske
6047 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6048
6049 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6050 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6051 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6052 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6053 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6054
6055       </div>
6056       <div class="tags">
6057
6058
6059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6060
6061
6062       </div>
6063     </div>
6064     <div class="padding"></div>
6065
6066     <div class="entry">
6067       <div class="title">
6068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6069       </div>
6070       <div class="date">
6071          4th May 2011
6072       </div>
6073       <div class="body">
6074         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6075 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6076 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6077 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6078 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6079 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6080
6081 <p><blockquote>
6082 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6083 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6084 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6085 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6086 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6087 ikke ble varslet.</p>
6088 </blockquote>
6089
6090 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6091 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6092 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6093 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6094 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6095 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6096 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6097 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6098 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6099 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6100 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6101 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6102 trenger den.</p>
6103
6104 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6105 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6106 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6107 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6108 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6109 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6110 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6111 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6112 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6113 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6114
6115 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6116 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6117 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6118 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6119 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6120 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6121 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6122 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6123
6124       </div>
6125       <div class="tags">
6126
6127
6128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6129
6130
6131       </div>
6132     </div>
6133     <div class="padding"></div>
6134
6135     <div class="entry">
6136       <div class="title">
6137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6138       </div>
6139       <div class="date">
6140         15th April 2011
6141       </div>
6142       <div class="body">
6143         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6144 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6145 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6146 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6147 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6148
6149 <ul>
6150
6151   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6152   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6153   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6154   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6155   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6156   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6157   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6158   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6159   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6160   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6161   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6162   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6163   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6164   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6165   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6166   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6167   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6168   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6169   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6170
6171 </ul>
6172
6173 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6174 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6175 tjenesten.</p>
6176
6177 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6178 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6179
6180       </div>
6181       <div class="tags">
6182
6183
6184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6185
6186
6187       </div>
6188     </div>
6189     <div class="padding"></div>
6190
6191     <div class="entry">
6192       <div class="title">
6193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6194       </div>
6195       <div class="date">
6196         10th April 2011
6197       </div>
6198       <div class="body">
6199         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6200 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6201 bidragsyter i
6202 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6203
6204 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6205
6206 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6207 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6208 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6209 jeg har noe å bidra med.</p>
6210
6211 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6212
6213 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6214 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6215 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6216 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6217 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6218 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6219 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6220 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6221
6222 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6223
6224 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6225 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6226 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6227 maskinvare for god ytelse.</p>
6228
6229 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6230
6231 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6232 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6233 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6234 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6235 distribusjoner i tillegg?</p>
6236
6237 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6238
6239 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6240 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6241 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6242 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6243 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6244 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6245 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6246
6247 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6248 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6249
6250 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6251 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6252 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6253 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6254 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6255 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6256 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6257 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6258 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6259 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6260 av.</p>
6261
6262       </div>
6263       <div class="tags">
6264
6265
6266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6267
6268
6269       </div>
6270     </div>
6271     <div class="padding"></div>
6272
6273     <div class="entry">
6274       <div class="title">
6275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6276       </div>
6277       <div class="date">
6278          4th April 2011
6279       </div>
6280       <div class="body">
6281         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6282 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6283 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6284 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6285 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6286 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6287 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6288
6289 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6290 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6291 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6292 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6293 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6294
6295 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6296 likegodt
6297 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6298 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6299
6300 <p><blockquote>
6301
6302 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6303 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6304 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6305
6306 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6307 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6308 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6309 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6310 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6311 lommen.</p>
6312
6313 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6314 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6315
6316 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6317 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6318 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6319 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6320
6321 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6322 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6323 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6324 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6325 noe galt.</p>
6326
6327 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6328 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6329 som følger etter og overvåker oss.</p>
6330
6331 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6332 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6333 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6334 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6335 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6336 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6337 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6338 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6339 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6340
6341 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6342 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6343 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6344 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6345 i disse dager.</p>
6346 </blockquote></p>
6347
6348 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6349 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6350
6351 <p><ul>
6352
6353 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6354   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6355   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6356   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6357   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6358   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6359   uten offentlige debatt.</li>
6360
6361 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6362   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6363   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6364   datalagringsarkiv.</li>
6365
6366 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6367   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6368   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6369   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6370   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6371
6372 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6373   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6374   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6375   datalagringsdirektivet.</li>
6376
6377 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6378   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6379   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6380   personvernet.</li>
6381
6382 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6383   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6384   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6385   innføre datalagringdirektivet.</li>
6386
6387 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6388   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6389   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6390   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6391   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6392   snakkes om konsekvensen.
6393
6394 </ul></p>
6395
6396       </div>
6397       <div class="tags">
6398
6399
6400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6401
6402
6403       </div>
6404     </div>
6405     <div class="padding"></div>
6406
6407     <div class="entry">
6408       <div class="title">
6409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6410       </div>
6411       <div class="date">
6412         30th March 2011
6413       </div>
6414       <div class="body">
6415         <p>I 2005 fortalte
6416 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6417 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6418 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6419 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6420 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6421 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6422 2005 enn i dag.</p>
6423
6424 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6425 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6426 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6427 samfunnet.</p>
6428
6429 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6430 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6431
6432 <ul>
6433
6434 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6435    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6436    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6437
6438 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6439   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6440   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6441   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6442   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6443
6444 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6445   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6446   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6447
6448 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6449   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6450   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6451   dag.</li>
6452
6453 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6454   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6455   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6456   situasjon.</li>
6457
6458 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6459   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6460   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6461   demokratiet.</li>
6462
6463 </ul>
6464
6465 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6466 i dag.  Ta en titt på
6467 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6468 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6469
6470       </div>
6471       <div class="tags">
6472
6473
6474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6475
6476
6477       </div>
6478     </div>
6479     <div class="padding"></div>
6480
6481     <div class="entry">
6482       <div class="title">
6483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6484       </div>
6485       <div class="date">
6486         28th March 2011
6487       </div>
6488       <div class="body">
6489         <p>Høyre har i dag annonsert at
6490 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6491 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6492 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6493 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6494 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6495 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6496 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6497 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6498
6499 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6500 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6501 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6502 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6503 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6504 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6505 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6506
6507 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6508 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6509 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6510 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6511 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6512 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6513 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6514
6515 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6516 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6517 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6518 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6519 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6520 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6521 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6522
6523 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6524 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6525 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6526 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6527 offentlige rom.</p>
6528
6529 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6530 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6531 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6532 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6533 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6534 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6535
6536       </div>
6537       <div class="tags">
6538
6539
6540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6541
6542
6543       </div>
6544     </div>
6545     <div class="padding"></div>
6546
6547     <div class="entry">
6548       <div class="title">
6549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6550       </div>
6551       <div class="date">
6552         28th March 2011
6553       </div>
6554       <div class="body">
6555         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6556 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6557 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6558 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6559 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6560 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6561 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6562
6563 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6564
6565 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6566 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6567 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6568
6569 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6570
6571 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6572 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6573 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6574 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6575 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6576 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6577 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6578 klientsiden.</p>
6579
6580 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6581 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6582 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6583 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6584 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6585 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6586
6587 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6588 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6589
6590 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6591 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6592 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6593 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6594 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6595 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6596 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6597 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6598 fra ErgoGroup).</p>
6599
6600 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6601 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6602 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6603 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6604 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6605 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6606 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6607 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6608
6609 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6610
6611 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6612 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6613 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6614 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6615 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6616 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6617 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6618 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6619 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6620
6621 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6622 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6623 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6624 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6625 det!</p>
6626
6627 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6628 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6629 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6630 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6631 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6632 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6633 interessert i en liten del av den.</p>
6634
6635 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6636 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6637 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6638 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6639 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6640 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6641
6642 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6643
6644 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6645 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6646 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6647 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6648 f.eks. AskiRaski.</p>
6649
6650 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6651 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6652 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6653
6654 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6655
6656 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6657 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6658 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6659 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6660 sluttbrukerprogrammer.</p>
6661
6662 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6663 osv.</p>
6664
6665 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6666 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6667 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6668
6669 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6670 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6671
6672 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6673 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6674 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6675 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6676 skvettbillig.</p>
6677
6678 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6679 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6680 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6681 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6682 Microsoft-løsning.</p>
6683
6684 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6685 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6686 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6687 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6688 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6689
6690 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6691 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6692 å gjøre det ;-)</p>
6693
6694       </div>
6695       <div class="tags">
6696
6697
6698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6699
6700
6701       </div>
6702     </div>
6703     <div class="padding"></div>
6704
6705     <div class="entry">
6706       <div class="title">
6707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6708       </div>
6709       <div class="date">
6710         24th March 2011
6711       </div>
6712       <div class="body">
6713         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6714 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6715 Jeg la inn to kommentarer på
6716 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6717 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6718
6719 <blockquote>
6720
6721 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6722 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6723 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6724 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6725 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6726
6727 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6728 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6729 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6730 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6731 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6732 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6733 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6734 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6735 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6736 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6737 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6738
6739 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6740 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6741 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6742 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6743 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6744 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6745 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6746 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6747 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6748 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6749 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6750 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6751 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6752
6753 </blockquote>
6754
6755 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6756 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6757 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6758 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6759 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6760 gjenbruk av offentlige data.</p>
6761
6762       </div>
6763       <div class="tags">
6764
6765
6766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6767
6768
6769       </div>
6770     </div>
6771     <div class="padding"></div>
6772
6773     <div class="entry">
6774       <div class="title">
6775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6776       </div>
6777       <div class="date">
6778          9th March 2011
6779       </div>
6780       <div class="body">
6781         <p>Etter mandagens lansering av
6782 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6783 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6784 saker er allerede løst, og responstiden til
6785 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6786 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6787 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6788
6789 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6790 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6791 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6792 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6793 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6794 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6795 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6796 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6797 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6798 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6799
6800 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6801 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6802 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6803 så vidt jeg kan se
6804 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6805 til dem!</p>
6806
6807 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6808 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6809 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6810 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6811 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6812 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6813 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6814 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6815 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6816 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6817
6818       </div>
6819       <div class="tags">
6820
6821
6822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6823
6824
6825       </div>
6826     </div>
6827     <div class="padding"></div>
6828
6829     <div class="entry">
6830       <div class="title">
6831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6832       </div>
6833       <div class="date">
6834          8th March 2011
6835       </div>
6836       <div class="body">
6837         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6838 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6839 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6840 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6841 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6842 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6843 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6844 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6845 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6846 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6847 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6848
6849 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6850 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6851 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6852 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6853 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6854 via FiksGatami så langt.</p>
6855
6856 <table>
6857 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6858 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6859 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6860 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6861 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6862 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6863 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6864 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6865 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6866 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6867 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6868 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6869 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6870 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6871 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6872 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6873 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6874 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6875 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6876 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6877 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6878 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6879 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6880 </table>
6881
6882 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6883 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6884 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6885 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6886
6887 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6888 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6889 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6890 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6891
6892 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6893 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6894 ses kanskje der?</p>
6895
6896       </div>
6897       <div class="tags">
6898
6899
6900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6901
6902
6903       </div>
6904     </div>
6905     <div class="padding"></div>
6906
6907     <div class="entry">
6908       <div class="title">
6909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6910       </div>
6911       <div class="date">
6912         27th February 2011
6913       </div>
6914       <div class="body">
6915         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6916 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6917 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6918 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6919
6920 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6921
6922 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6923 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6924 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6925 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6926
6927 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6928 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6929 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6930 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6931
6932 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6933 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6934
6935 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6936
6937 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6938 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6939 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6940 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6941 etc.</p>
6942
6943 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6944
6945 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6946 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6947 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6948 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6949 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6950 Skolelinux.</p>
6951
6952 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6953
6954 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6955 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6956 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6957 Linux.</p>
6958
6959 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6960 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6961 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6962 departement en jobb å gjøre.</p>
6963
6964 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6965
6966 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6967 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6968 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6969 og Joomla som hjemmeside.<p>
6970
6971 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6972 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6973
6974 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6975 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6976
6977 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6978 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6979 er en god strategi å bruke.</p>
6980
6981       </div>
6982       <div class="tags">
6983
6984
6985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6986
6987
6988       </div>
6989     </div>
6990     <div class="padding"></div>
6991
6992     <div class="entry">
6993       <div class="title">
6994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6995       </div>
6996       <div class="date">
6997         27th February 2011
6998       </div>
6999       <div class="body">
7000         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7001 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
7002 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7003 med at ideen om
7004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
7005 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
7006 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7007 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7008 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7009 kategoriarbeidet.</p>
7010
7011 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7012 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7013 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7014 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7015 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
7016 (at) nuug.no</a>.</p>
7017
7018 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7019 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7020 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
7021 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7022 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
7023
7024 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7025 med:</p>
7026
7027 <ul>
7028
7029   <li>Hull i veien</li>
7030   <li>Gater/Veier</li>
7031   <li>Fortau/gangstier</li>
7032   <li>Veinavn-skilt</li>
7033   <li>Sykkelvei</li>
7034   <li>Glatt vei</li>
7035   <li>Snøbrøyting</li>
7036   <li>Gatelys</li>
7037   <li>Dumpet skrot</li>
7038   <li>Forsøpling</li>
7039   <li>Parkering</li>
7040   <li>Grafitti/tagging</li>
7041   <li>Hundedritt</li>
7042   <li>Gaterydding</li>
7043   <li>Trafikkskilter</li>
7044   <li>Forlatte kjøretøy</li>
7045   <li>Trær</li>
7046   <li>Trafikklys</li>
7047   <li>Park/landskap</li>
7048   <li>Ulovlige oppslag</li>
7049   <li>Buss- og togstopp</li>
7050   <li>Offentlige toalett</li>
7051   <li>Vannforsyning</li>
7052   <li>Tett avløpsrist</li>
7053   <li>Oljesøl</li>
7054   <li>Annet</li>
7055
7056 </ul>
7057
7058 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7059 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7060 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7061 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7062 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7063
7064
7065       </div>
7066       <div class="tags">
7067
7068
7069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7070
7071
7072       </div>
7073     </div>
7074     <div class="padding"></div>
7075
7076     <div class="entry">
7077       <div class="title">
7078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7079       </div>
7080       <div class="date">
7081         22nd February 2011
7082       </div>
7083       <div class="body">
7084         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7085 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7086 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7087 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7088 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7089 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7090 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7091 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7092 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7093 hvor kommunegrensa går.</p>
7094
7095 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7096 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7097 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7098 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7099 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7100 stemmer.</p
7101
7102 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7103 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7104 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7105 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7106 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7107 informasjon til riktig kommune.<p>
7108
7109 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7110 og
7111 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7112 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7113 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7114 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7115 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7116 fortsettelsen.</p>
7117
7118       </div>
7119       <div class="tags">
7120
7121
7122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7123
7124
7125       </div>
7126     </div>
7127     <div class="padding"></div>
7128
7129     <div class="entry">
7130       <div class="title">
7131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7132       </div>
7133       <div class="date">
7134         16th February 2011
7135       </div>
7136       <div class="body">
7137         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7138 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7139 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7140 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7141
7142 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7143
7144 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7145 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7146 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7147 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7148 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7149 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7150 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7151 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7152 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7153 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7154
7155 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7156
7157 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7158 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7159 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7160 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7161
7162 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7163
7164 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7165 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7166 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7167 på.</p>
7168
7169 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7170 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7171 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7172 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7173 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7174 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7175 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7176 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7177 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7178 samhandling på tvers av grenser.</p>
7179
7180 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7181 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7182 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7183 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7184 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7185 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7186 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7187 som burde fokuseres mer på.</p>
7188
7189 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7190
7191 <p>De største ulempene er:</p>
7192
7193 <ul>
7194 <li>Mangel på kompetanse</li>
7195 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7196   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7197   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7198 </ul>
7199
7200 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7201 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7202 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7203 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7204 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7205 måte.</p>
7206
7207 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7208
7209 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7210 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7211 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7212 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7213
7214 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7215 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7216
7217 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7218 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7219 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7220 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7221
7222       </div>
7223       <div class="tags">
7224
7225
7226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7227
7228
7229       </div>
7230     </div>
7231     <div class="padding"></div>
7232
7233     <div class="entry">
7234       <div class="title">
7235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7236       </div>
7237       <div class="date">
7238         13th February 2011
7239       </div>
7240       <div class="body">
7241         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7242 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7243 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7244 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7245 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7246 testing.</p>
7247
7248 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7249 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7250 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7251 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7252 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7253 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7254 tittet også på
7255 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7256 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7257
7258 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7259 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7260 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7261 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7262 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7263
7264 <table>
7265 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7266 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7267 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7268 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7269 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7270 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7271 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7272 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7273 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7274 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7275 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7276 </table>
7277
7278 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7279 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7280 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7281 eller via post.</p>
7282
7283 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7284 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7285 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7286 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7287 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7288
7289       </div>
7290       <div class="tags">
7291
7292
7293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7294
7295
7296       </div>
7297     </div>
7298     <div class="padding"></div>
7299
7300     <div class="entry">
7301       <div class="title">
7302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7303       </div>
7304       <div class="date">
7305          7th February 2011
7306       </div>
7307       <div class="body">
7308         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7309 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7310 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7311 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7312 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7313 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7314 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7315 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7316 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7317 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7318 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7319 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7320 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7321 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7322
7323 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7324 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7325 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7326 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7327 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7328 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7329 for Oslogrensa.</p>
7330
7331 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7332 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7333 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7334 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7335 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7336 etc.</p>
7337
7338 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7339 kartet tilgjengelig fra
7340 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7341 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7342 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7343 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7344 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7345 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7346 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7347 gang.<p>
7348
7349 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7350 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7351 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7352 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7353 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7354 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7355 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7356
7357 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7358 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7359 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7360 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7361 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7362 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7363 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7364 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7365
7366 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7367 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7368 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7369 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7370 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7371 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7372 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7373 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7374 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7375 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7376 bedre. :)</p>
7377
7378 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7379 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7380 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7381 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7382 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7383 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7384 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7385 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7386 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7387 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7388 informasjon.</p>
7389
7390       </div>
7391       <div class="tags">
7392
7393
7394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7395
7396
7397       </div>
7398     </div>
7399     <div class="padding"></div>
7400
7401     <div class="entry">
7402       <div class="title">
7403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7404       </div>
7405       <div class="date">
7406         23rd January 2011
7407       </div>
7408       <div class="body">
7409         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7410 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7411 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7412 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7413
7414 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7415
7416 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7417 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7418 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7419 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7420 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7421 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7422 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7423 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7424
7425 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7426
7427 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7428 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7429
7430 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7431 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7432 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7433 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7434
7435 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7436
7437 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7438 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7439 elevene skal jobbe.</p>
7440
7441 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7442
7443 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7444 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7445 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7446 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7447 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7448 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7449 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7450 og det er synd.</p>
7451
7452 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7453
7454 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7455 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7456 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7457 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7458 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7459 av maskinvaren.</p>
7460
7461 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7462 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7463
7464 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7465 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7466 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7467 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7468 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7469
7470       </div>
7471       <div class="tags">
7472
7473
7474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7475
7476
7477       </div>
7478     </div>
7479     <div class="padding"></div>
7480
7481     <div class="entry">
7482       <div class="title">
7483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7484       </div>
7485       <div class="date">
7486         19th January 2011
7487       </div>
7488       <div class="body">
7489         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7490 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7491 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7492 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7493 Florø.</p>
7494
7495 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7496
7497 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7498 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7499 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7500 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7501 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7502 Universitetet i Oslo.</p>
7503
7504 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7505
7506 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7507 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7508 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7509 Skulelinux for alvor.</p>
7510
7511 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7512 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7513 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7514 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7515 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7516 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7517 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7518 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7519 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7520 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7521 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7522 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7523 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7524 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7525 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7526
7527 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7528 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7529 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7530
7531 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7532
7533 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7534
7535 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7536 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7537 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7538 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7539 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7540 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7541
7542 <ul>
7543
7544 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7545 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7546 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7547 og det er lett å utvide med fleire.
7548
7549 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7550 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7551 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7552 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7553 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7554 krav til kraftigare tenar heller.
7555
7556 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7557 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7558 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7559 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7560
7561 </ul>
7562
7563 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7564 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7565 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7566 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7567 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7568
7569 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7570
7571 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7572 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7573 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7574 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7575 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7576
7577 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7578
7579 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7580 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7581 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7582 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7583 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7584
7585 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7586 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7587
7588 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7589 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7590 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7591 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7592 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7593 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7594 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7595
7596 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7597 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7598 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7599 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7600 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7601 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7602 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7603 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7604 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7605 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7606 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7607 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7608 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7609 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7610 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7611 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7612 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7613
7614       </div>
7615       <div class="tags">
7616
7617
7618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7619
7620
7621       </div>
7622     </div>
7623     <div class="padding"></div>
7624
7625     <div class="entry">
7626       <div class="title">
7627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7628       </div>
7629       <div class="date">
7630         18th January 2011
7631       </div>
7632       <div class="body">
7633         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7634 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7635 med tittelen
7636 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7637 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7638 oppsummering:</p>
7639
7640 <blockquote>
7641 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7642 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7643 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7644 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7645 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7646 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7647 NFC. For example is
7648 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7649 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7650 access cards. Another example is
7651 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7652 passports</a> which uses a standard which is included in
7653 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7654 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7655 </blockquote>
7656
7657 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7658 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7659 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7660 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7661 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7662 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7663
7664       </div>
7665       <div class="tags">
7666
7667
7668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7669
7670
7671       </div>
7672     </div>
7673     <div class="padding"></div>
7674
7675     <div class="entry">
7676       <div class="title">
7677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7678       </div>
7679       <div class="date">
7680         16th January 2011
7681       </div>
7682       <div class="body">
7683         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7684 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7685 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7686 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7687
7688 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7689
7690 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7691 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7692 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7693 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7694 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7695 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7696 på skolen.</p>
7697
7698 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7699
7700 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7701 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7702 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7703 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7704 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7705 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7706
7707 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7708
7709 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7710 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7711 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7712 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7713 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7714 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7715 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7716 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7717 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7718 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7719 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7720 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7721
7722 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7723
7724 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7725 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7726 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7727 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7728 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7729 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7730 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7731 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7732 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7733 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7734 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7735 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7736
7737 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7738
7739 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7740 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7741 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7742 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7743 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7744 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7745 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7746 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7747 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7748 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7749 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7750 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7751
7752 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7753 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7754
7755 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7756 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7757 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7758 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7759 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7760 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7761 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7762 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7763 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7764 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7765 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7766 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7767 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7768 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7769 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7770 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7771
7772 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7773 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7774
7775       </div>
7776       <div class="tags">
7777
7778
7779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7780
7781
7782       </div>
7783     </div>
7784     <div class="padding"></div>
7785
7786     <div class="entry">
7787       <div class="title">
7788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7789       </div>
7790       <div class="date">
7791         16th January 2011
7792       </div>
7793       <div class="body">
7794         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7795 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7796 følge med på hvor de beveger seg.
7797 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7798 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7799 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7800 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7801 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7802 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7803 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7804 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7805 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7806 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7807
7808 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7809 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7810 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7811
7812 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7813 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7814 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7815 at Ruter sitt
7816 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7817 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7818 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7819 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7820 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7821 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7822 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7823 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7824 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7825 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7826
7827 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7828 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7829 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7830 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7831 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7832 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7833 avstand.</p>
7834
7835 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7836 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7837 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7838 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7839 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7840 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7841 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7842 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7843
7844       </div>
7845       <div class="tags">
7846
7847
7848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7849
7850
7851       </div>
7852     </div>
7853     <div class="padding"></div>
7854
7855     <div class="entry">
7856       <div class="title">
7857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7858       </div>
7859       <div class="date">
7860         12th January 2011
7861       </div>
7862       <div class="body">
7863         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7864 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7865 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7866 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7867 Han er styremedlem i
7868 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7869 FRISK</a>.</p>
7870
7871 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7872
7873 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7874 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7875 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7876 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7877 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7878 Joomla-installasjoner.</p>
7879
7880 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7881
7882 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7883 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7884
7885 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7886 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7887 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7888 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7889
7890 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7891 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7892 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7893 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7894 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7895 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7896 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7897 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7898 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7899 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7900 Kubuntu.</p>
7901
7902 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7903
7904 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7905 enn for andre systemer.</p>
7906
7907 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7908
7909 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7910 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7911 plasser.</p>
7912
7913 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7914 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7915
7916 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7917 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7918 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7919 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7920
7921 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7922
7923 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7924 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7925 servere.</p>
7926
7927       </div>
7928       <div class="tags">
7929
7930
7931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7932
7933
7934       </div>
7935     </div>
7936     <div class="padding"></div>
7937
7938     <div class="entry">
7939       <div class="title">
7940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7941       </div>
7942       <div class="date">
7943         11th January 2011
7944       </div>
7945       <div class="body">
7946         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7947 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7948 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7949 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7950 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7951 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7952 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7953 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7954
7955 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7956 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7957 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7958 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7959 ansvarlig.</p>
7960
7961 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7962 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7963 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7964
7965 <p><blockquote><pre>
7966 Fra: Petter Reinholdtsen
7967 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7968 Til: info (at) stortinget.no
7969 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7970
7971 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7972 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7973 Stortinget?
7974
7975 Vennlig hilsen,
7976 --
7977 Petter Reinholdtsen
7978 </pre></blockquote></p>
7979
7980 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7981
7982 <p><blockquote><pre>
7983 From: Postmottak Informasjonshjornet
7984 To: Petter Reinholdtsen
7985 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7986 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7987
7988 Hei.
7989 Takk for henvendelsen.
7990
7991 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7992 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7993 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7994 funksjon.
7995 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7996
7997 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7998 har vært behandlet i Stortinget.
7999
8000 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8001 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8002 utskrift.
8003
8004 Med vennlig hilsen
8005 Elin B. Relander Tømte
8006 Stortingets Informasjonsseksjon
8007 tlf 23313596
8008
8009 www.stortinget.no
8010 www.tinget.no
8011 </pre></blockquote></p>
8012
8013 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8014 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8015 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8016 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8017 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8018 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
8019
8020       </div>
8021       <div class="tags">
8022
8023
8024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8025
8026
8027       </div>
8028     </div>
8029     <div class="padding"></div>
8030
8031     <div class="entry">
8032       <div class="title">
8033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
8034       </div>
8035       <div class="date">
8036          9th January 2011
8037       </div>
8038       <div class="body">
8039         <p>Inspirert av
8040 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
8041 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8042 lyst til å gjøre det samme med folk i
8043 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
8044 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8045 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8046 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8047 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8048
8049 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8050 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8051 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8052 alltid flere medlemmer, så
8053 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8054 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8055
8056 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8057
8058 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8059 for tiden bor Trondheim. -->
8060 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8061
8062 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8063 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8064 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8065 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8066 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8067 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8068 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8069 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8070 FRISK sin hjemmeside.</p>
8071
8072 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8073
8074 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8075 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8076 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8077 2003.</p>
8078
8079 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8080 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8081 det selv.</p>
8082
8083 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8084 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8085 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8086 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8087 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8088 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8089 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8090
8091 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8092
8093 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8094 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8095 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8096 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8097 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8098
8099 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8100
8101 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8102 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8103
8104 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8105
8106 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8107 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8108 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8109 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8110
8111 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8112 Thunderbird og Evolution til e-post,
8113
8114 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8115
8116 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8117 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8118 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8119 å bli hektet :)</p>
8120
8121       </div>
8122       <div class="tags">
8123
8124
8125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8126
8127
8128       </div>
8129     </div>
8130     <div class="padding"></div>
8131
8132     <div class="entry">
8133       <div class="title">
8134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8135       </div>
8136       <div class="date">
8137          9th January 2011
8138       </div>
8139       <div class="body">
8140         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8141 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8142 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8143 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8144 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8145 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8146 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8147
8148 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8149 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8150 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8151 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8152 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8153 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8154 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8155 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8156
8157 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8158 mer.</p>
8159
8160 <ul>
8161
8162 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8163   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8164   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8165   deg å gjøre det samme</li>
8166
8167 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8168   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8169   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8170   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8171   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8172   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8173
8174 <li>Stopp DLD har fått et
8175   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8176   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8177   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8178   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8179   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8180
8181 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8182   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8183   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8184   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8185   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8186   feil.</li>
8187
8188 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8189   grunnloven i Tyskland, og
8190   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8191   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8192   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8193   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8194   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8195   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8196
8197 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8198   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8199   liste</a> er tilgjengelig fra
8200   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8201   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8202
8203 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8204   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8205   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8206   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8207   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8208   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8209   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8210   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8211   datatilsynets sider</a>.
8212
8213 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8214   jeg at du tar en titt på
8215   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8216   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8217
8218 </ul>
8219
8220       </div>
8221       <div class="tags">
8222
8223
8224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8225
8226
8227       </div>
8228     </div>
8229     <div class="padding"></div>
8230
8231     <div class="entry">
8232       <div class="title">
8233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8234       </div>
8235       <div class="date">
8236          5th January 2011
8237       </div>
8238       <div class="body">
8239         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8240 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8241 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8242 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8243 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8244 kameraet tar opp. :)</p>
8245
8246 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8247 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8248 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8249 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8250 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8251 se hva det er som sendes ut.</p>
8252
8253 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8254
8255 <blockquote><pre>
8256 SupraLink
8257 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8258
8259 default channel [ ]
8260   identity code [ ]
8261
8262 VTQ Videotronik
8263 06268 Querfurt
8264 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8265 Made in Germany
8266
8267 AC 230V   [strekkode]
8268 max 10W   84230936
8269 </pre></blockquote>
8270
8271 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8272 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8273 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8274 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8275 kraftigere scanner. :)</p>
8276
8277       </div>
8278       <div class="tags">
8279
8280
8281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8282
8283
8284       </div>
8285     </div>
8286     <div class="padding"></div>
8287
8288     <div class="entry">
8289       <div class="title">
8290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8291       </div>
8292       <div class="date">
8293          4th January 2011
8294       </div>
8295       <div class="body">
8296         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8297 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8298 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8299 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8300 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8301 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8302
8303 <blockquote>
8304 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8305 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8306
8307 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8308 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8309 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8310 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8311
8312 <ul>
8313
8314 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8315 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8316 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8317 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8318 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8319 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8320 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8321 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8322 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8323 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8324 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8325 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8326 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8327 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8328
8329 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8330 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8331 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8332 som er mulig å fjernstyre.</li>
8333
8334 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8335 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8336 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8337
8338 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8339 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8340 om.</li>
8341
8342 </ul>
8343
8344 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8345 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8346 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8347 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8348 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8349 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8350 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8351
8352 <ul>
8353
8354 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8355 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8356 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8357
8358 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8359 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8360 dette.</li>
8361
8362 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8363 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8364 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8365 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8366
8367 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8368 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8369 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8370 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8371
8372 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8373
8374 </ul>
8375
8376 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8377 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8378 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8379 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8380 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8381 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8382
8383 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8384 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8385 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8386 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8387 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8388 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8389 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8390 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8391 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8392 tilsidesette. </p>
8393
8394 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8395 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8396 systematisk motarbeidet. </p>
8397
8398 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8399 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8400 her. </p>
8401
8402 <ul>
8403
8404 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8405 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8406 mulig.</li>
8407
8408 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8409 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8410 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8411 skolene.</li>
8412
8413 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8414 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8415 perioder.</li>
8416
8417 </ul>
8418
8419 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8420 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8421 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8422 rutine her nå. </p>
8423
8424 <ul>
8425
8426 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8427 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8428 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8429 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8430 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8431 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8432 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8433 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8434
8435 </ul>
8436
8437 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8438
8439 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8440 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8441 </blockquote>
8442
8443 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8444
8445 <blockquote>
8446 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8447 <br>av captain_obvious</p>
8448
8449 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8450 historien videre?</p>
8451
8452 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8453 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8454 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8455 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8456 </blockquote>
8457
8458 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8459
8460 <blockquote>
8461 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8462 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8463
8464 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8465 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8466 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8467 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8468 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8469 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8470 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8471 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8472
8473 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8474 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8475 det vil bare rote til igjen. </p>
8476
8477 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8478 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8479 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8480 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8481 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8482 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8483 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8484 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8485 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8486 utrolig hva som kommer fram. </p>
8487
8488 <ul>
8489
8490 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8491 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8492 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8493 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8494 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8495 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8496 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8497 bare en bonus. </li>
8498
8499 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8500 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8501 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8502 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8503 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8504 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8505 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8506 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8507 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8508 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8509 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8510 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8511 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8512 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8513 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8514 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8515 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8516 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8517 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8518 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8519 beste læremester. </li>
8520
8521 </ul>
8522
8523 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8524 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8525 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8526 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8527 ettertid.</p>
8528
8529 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8530 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8531 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8532 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8533 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8534 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8535 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8536 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8537 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8538 jeg da lære?"</p>
8539
8540 </blockquote>
8541
8542 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8543 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8544 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8545
8546       </div>
8547       <div class="tags">
8548
8549
8550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8551
8552
8553       </div>
8554     </div>
8555     <div class="padding"></div>
8556
8557     <div class="entry">
8558       <div class="title">
8559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8560       </div>
8561       <div class="date">
8562          2nd January 2011
8563       </div>
8564       <div class="body">
8565         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8566 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8567 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8568 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8569 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8571 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8572 totalt
8573 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8574 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8575 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8576 langt.</p>
8577
8578       </div>
8579       <div class="tags">
8580
8581
8582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8583
8584
8585       </div>
8586     </div>
8587     <div class="padding"></div>
8588
8589     <div class="entry">
8590       <div class="title">
8591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8592       </div>
8593       <div class="date">
8594         24th December 2010
8595       </div>
8596       <div class="body">
8597         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8598 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8599 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8600 i Norge som
8601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8602 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8603 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8604 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8605 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8606
8607 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8608 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8609 legg inn ved å følge instruksene fra
8610 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8611 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8612 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8613
8614       </div>
8615       <div class="tags">
8616
8617
8618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8619
8620
8621       </div>
8622     </div>
8623     <div class="padding"></div>
8624
8625     <div class="entry">
8626       <div class="title">
8627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8628       </div>
8629       <div class="date">
8630         11th December 2010
8631       </div>
8632       <div class="body">
8633         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8634 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8635 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8636 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8637 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8638 med tittelen
8639 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8640 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8641 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8642 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8643 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8644 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8645 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8646 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8647 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8648 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8649 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8650 kan.</p>
8651
8652       </div>
8653       <div class="tags">
8654
8655
8656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8657
8658
8659       </div>
8660     </div>
8661     <div class="padding"></div>
8662
8663     <div class="entry">
8664       <div class="title">
8665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8666       </div>
8667       <div class="date">
8668          9th December 2010
8669       </div>
8670       <div class="body">
8671         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8672 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8673 følgende
8674 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8675 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8676 her.</p>
8677
8678 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8679 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8680 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8681 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8682 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8683
8684 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8685 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8686 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8687 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8688 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8689 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8690
8691 <ul>
8692 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8693 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8694 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8695 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8696 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8697 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8698 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8699 </ul>
8700
8701 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8702 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8703 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8704 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8705 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8706 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8707
8708 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8709 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8710
8711 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8712 hvis du har spørsmål om <acronym
8713 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8714 gjelde.</p>
8715
8716 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8717 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8718 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8719 den!</p>
8720 </blockquote></p>
8721
8722 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8723 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8724 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8725 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8726 får snart se om det stemmer.</p>
8727
8728       </div>
8729       <div class="tags">
8730
8731
8732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8733
8734
8735       </div>
8736     </div>
8737     <div class="padding"></div>
8738
8739     <div class="entry">
8740       <div class="title">
8741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8742       </div>
8743       <div class="date">
8744         23rd November 2010
8745       </div>
8746       <div class="body">
8747         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8748 <a
8749 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8750 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8751 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8752
8753 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8754 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8755 egne valg.</p>
8756
8757 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8758 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8759 med Computerworld Norge</A>:</p>
8760
8761 <p><blockquote>
8762 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8763 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8764 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8765 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8766 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8767 dette.
8768 </blockquote></p>
8769
8770 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8771 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8772 virtuell
8773 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8774 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8775 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8776
8777 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8778 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8779 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8780 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8781 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8782 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8783 lese alle de tre bøkene.</p>
8784
8785       </div>
8786       <div class="tags">
8787
8788
8789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8790
8791
8792       </div>
8793     </div>
8794     <div class="padding"></div>
8795
8796     <div class="entry">
8797       <div class="title">
8798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8799       </div>
8800       <div class="date">
8801         18th November 2010
8802       </div>
8803       <div class="body">
8804         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8806 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8807 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8808 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8809 nå ikke lenger er gyldig (se
8810 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8811 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8812 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8813 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8814 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8815 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8816
8817 <p>Det er dukket opp kamera på
8818 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8819 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8820 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8821 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8822 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8823 kamera finnes på websiden for kartet hos
8824 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8825
8826       </div>
8827       <div class="tags">
8828
8829
8830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8831
8832
8833       </div>
8834     </div>
8835     <div class="padding"></div>
8836
8837     <div class="entry">
8838       <div class="title">
8839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8840       </div>
8841       <div class="date">
8842         10th November 2010
8843       </div>
8844       <div class="body">
8845         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8846 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8847 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8848 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8849 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8850 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8851 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8852
8853 Selve teksten finner en på bloggen til
8854 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8855
8856 <p><blockquote>
8857 <p>Copying is not theft.
8858 <br>Stealing a thing leaves one less left
8859 <br>Copying it makes one thing more;
8860 <br>that's what copying's for.</p>
8861
8862 <p>Copying is not theft.
8863 <br>If I copy yours you have it too
8864 <br>One for me and one for you
8865 <br>That's what copies can do</p>
8866
8867 <p>If I steal your bicycle
8868 <br>you have to take the bus,
8869 <br>but if I just copy it
8870 <br>there's one for each of us!</p>
8871
8872 <p>Making more of a thing,
8873 <br>that is what we call "copying"
8874 <br>Sharing ideas with everyone
8875 <br>That's why copying
8876 <br>is
8877 <br>FUN!</p>
8878 </blockquote></p>
8879
8880 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8881 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8882
8883 <p><blockquote>
8884 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8885 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8886 <br>Kopier den og det er ting til.
8887 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8888
8889 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8890 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8891 <br>En for meg og en for deg.
8892 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8893
8894 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8895 <br>så må du ta bussen,
8896 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8897 <br>så får vi hver vår!</p>
8898
8899 <p>Lage mer av en ting,
8900 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8901 <br>Deler ideer med enhver
8902 <br>Det er derfor kopiering
8903 <br>er
8904 <br>MORSOMT!</p>
8905 </blockquote></p>
8906
8907 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8908 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8909 (at) nuug.no.</p>
8910
8911       </div>
8912       <div class="tags">
8913
8914
8915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8916
8917
8918       </div>
8919     </div>
8920     <div class="padding"></div>
8921
8922     <div class="entry">
8923       <div class="title">
8924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8925       </div>
8926       <div class="date">
8927          9th November 2010
8928       </div>
8929       <div class="body">
8930         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8931 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8932 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8933 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8934 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8935 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8936 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8937 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8938
8939 <p><blockquote>
8940 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8941 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8942 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8943 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8944
8945 <p>Hei.</p>
8946
8947 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8948 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8949 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8950
8951 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8952 søke på i &lt;URL:
8953 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8954 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8955 &lt;URL:
8956 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8957
8958 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8959 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8960
8961 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8962 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8963 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8964 gjøre egne søk.</p>
8965
8966 <p>Vennlig hilsen,
8967 <br>--
8968 <br>Petter Reinholdtsen
8969 </blockquote></p>
8970
8971 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8972
8973 <p><blockquote>
8974 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8975 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8976 <br>To: Petter Reinholdtsen
8977 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8978
8979 <p>Viser til e-post av 2. november.
8980
8981 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8982 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8983 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8984 personopplysninger.</p>
8985
8986 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8987 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8988
8989 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8990 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8991 finner her:
8992 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8993
8994 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8995 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8996 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8997 opp.</p>
8998
8999 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9000 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9001 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9002 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9003 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9004 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
9005
9006 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9007 overvåke med kamera, se lenke:
9008 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
9009
9010 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9011 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9012 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9013 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9014 kameraet anmeldes til politiet.</p>
9015
9016 <p>Med vennlig hilsen</p>
9017
9018 <p>Maria Bakke
9019 <br>Juridisk veiledningstjeneste
9020 <br>Datatilsynet</p>
9021 </blockquote></p>
9022
9023 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9024 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9025 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9026 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9027 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9028 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9029 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9030 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9031 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9032 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9033 konsekvenser.</p>
9034
9035 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9036 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9037 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9038 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9039 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9040 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9041 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
9042
9043       </div>
9044       <div class="tags">
9045
9046
9047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9048
9049
9050       </div>
9051     </div>
9052     <div class="padding"></div>
9053
9054     <div class="entry">
9055       <div class="title">
9056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9057       </div>
9058       <div class="date">
9059          1st November 2010
9060       </div>
9061       <div class="body">
9062         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9063 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9064 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9065 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9066
9067 <p><ul>
9068
9069 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9070 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9071 XML feature extracts via
9072 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9073 nedlastingssider</a>.</li>
9074
9075 <li>Geofabric tilbyr
9076 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9077 XML</a>,
9078 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9079 protobuf binærformat</a> og
9080 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9081 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9082
9083 <li>Frikart.no tilbyr
9084 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9085 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9086
9087 </ul></p>
9088
9089 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9090 dermed være noe for enhver smak.</p>
9091
9092       </div>
9093       <div class="tags">
9094
9095
9096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9097
9098
9099       </div>
9100     </div>
9101     <div class="padding"></div>
9102
9103     <div class="entry">
9104       <div class="title">
9105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9106       </div>
9107       <div class="date">
9108         30th October 2010
9109       </div>
9110       <div class="body">
9111         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9112 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9113 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9114 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9115 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9116 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9117
9118 <p><blockquote>
9119 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9120 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9121 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9122 nødvendige forkunnskapen."</p>
9123
9124 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9125 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9126 er å forlede leseren.</p>
9127
9128 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9129 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9130
9131 <p>Anbefaler forresten å lese
9132 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9133 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9134 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9135 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9136 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9137 opp under.</p>
9138 </blockquote></p>
9139
9140 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9141 NRKBeta:</p>
9142
9143 <p><blockquote>
9144 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9145 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9146 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9147 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9148 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9149
9150 <p>Hei Petter.
9151 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9152 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9153 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9154 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9155
9156 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9157 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9158 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9159
9160 <p>Med hilsen,
9161 <br>-anders</p>
9162
9163 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9164 </blockquote></p>
9165
9166 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9167 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9168 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9169 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9170 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9171
9172 <p><blockquote>
9173 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9174 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9175 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9176 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9177 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9178 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9179 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9180
9181 <p>[Anders Hofseth]
9182 <br>> Hei Petter.</p>
9183
9184 <p>Hei.</p>
9185
9186 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9187 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9188 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9189 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9190
9191 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9192 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9193
9194 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9195 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9196 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9197
9198 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9199 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9200 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9201 det.</p>
9202
9203 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9204 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9205 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9206
9207 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9208 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9209 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9210
9211 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9212 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9213 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9214 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9215 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9216 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9217 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9218
9219 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9220 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9221 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9222
9223 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9224 titt på
9225 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9226 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9227
9228 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9229 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9230 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9231 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9232 langt på overtid.</p>
9233
9234 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9235
9236 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9237 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9238 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9239 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9240 ryggraden på plass.</p>
9241
9242 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9243
9244 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9245 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9246 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9247 NRK1. :)</p>
9248
9249 <p>Vennlig hilsen,
9250 <br>--
9251 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9252
9253       </div>
9254       <div class="tags">
9255
9256
9257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9258
9259
9260       </div>
9261     </div>
9262     <div class="padding"></div>
9263
9264     <div class="entry">
9265       <div class="title">
9266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9267       </div>
9268       <div class="date">
9269         17th October 2010
9270       </div>
9271       <div class="body">
9272         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9273 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9274 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9275 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9276 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9277 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9278 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9279 leveranser.</p>
9280
9281 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9282 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9283 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9284 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9285 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9286 støtter.</p>
9287
9288 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9289 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9290 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9291 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9292 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9293 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9294 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9295 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9296 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9297 fungere:</p>
9298
9299 <p><blockquote>
9300 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9301 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9302 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9303 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9304 </blockquote></p>
9305
9306 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9307 VT100-spesifikasjonen.</p>
9308
9309 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9310 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9311
9312 <p><blockquote>
9313 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9314 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9315 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9316 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9317 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9318 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9319 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9320 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9321 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9322 Opera 9, etc.
9323 </blockquote></p>
9324
9325 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9326 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9327 nettlesere?</p>
9328
9329 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9330 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9331 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9332 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9333 i anbudsutlysninger?</p>
9334
9335 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9336 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9337 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9338 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9339 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9340
9341       </div>
9342       <div class="tags">
9343
9344
9345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9346
9347
9348       </div>
9349     </div>
9350     <div class="padding"></div>
9351
9352     <div class="entry">
9353       <div class="title">
9354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9355       </div>
9356       <div class="date">
9357         14th October 2010
9358       </div>
9359       <div class="body">
9360         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9361 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9362 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9363 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9364 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9365 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9366 så langt.</p>
9367
9368 <p><blockquote>
9369 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9370 <br>From: Petter Reinholdtsen
9371 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9372 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9373
9374 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9375 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9376 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9377 bruksvilkårene[2]:</p>
9378
9379 <p><blockquote>
9380   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9381   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9382   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9383 </blockquote></p>
9384
9385 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9386 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9387 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9388
9389 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9390 bil?</p>
9391
9392 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9393 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9394 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9395 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9396 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9397 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9398 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9399 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9400
9401 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9402 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9403 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9404
9405 <p>Vennlig hilsen,
9406 <br>--
9407 <br>Petter Reinholdtsen
9408 </blockquote></p>
9409
9410 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9411
9412 <p><blockquote>
9413 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9414 <br>From: Henok Tesfazghi
9415 <br>To: Petter Reinholdtsen
9416 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9417
9418 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9419
9420 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9421 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9422 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9423 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9424 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9425 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9426 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9427 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9428 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9429
9430 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9431 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9432 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9433 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9434 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9435
9436 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9437 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9438 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9439 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9440 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9441 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9442 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9443
9444 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9445 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9446 se lenke:
9447 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9448 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9449
9450
9451 <p>Vennlig hilsen
9452 <br>Henok Tesfazghi
9453 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9454 </blockquote></p>
9455
9456 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9457 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9458 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9459
9460       </div>
9461       <div class="tags">
9462
9463
9464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9465
9466
9467       </div>
9468     </div>
9469     <div class="padding"></div>
9470
9471     <div class="entry">
9472       <div class="title">
9473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9474       </div>
9475       <div class="date">
9476         14th October 2010
9477       </div>
9478       <div class="body">
9479         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9480 stemmer i debatten.</p>
9481
9482 <p><ul>
9483
9484 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9485   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9486   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9487   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9488
9489 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9490   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9491   oppdagelsen fra EFN.</li>
9492
9493 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9494   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9495   Dagbladet</li>
9496
9497 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9498   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9499
9500 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9501 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9502
9503 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9504   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9505   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9506   årene.</li>
9507
9508 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9509   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9510   Bjørn Remseth i EFN</li>
9511
9512 </ul></p>
9513
9514       </div>
9515       <div class="tags">
9516
9517
9518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9519
9520
9521       </div>
9522     </div>
9523     <div class="padding"></div>
9524
9525     <div class="entry">
9526       <div class="title">
9527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9528       </div>
9529       <div class="date">
9530          1st October 2010
9531       </div>
9532       <div class="body">
9533         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9534 talks</a> kringkastet på
9535 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9536 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9537 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9538 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9539 mine favoritter er
9540 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9541 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9542 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9543 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9544 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9545 undertekster.  Registrer deg på
9546 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9547 dag!</p>
9548
9549 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9550 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9551 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9552 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9553 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9554 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9555 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9556 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9557 ser i dag ut til å være
9558 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9559 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9560
9561       </div>
9562       <div class="tags">
9563
9564
9565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9566
9567
9568       </div>
9569     </div>
9570     <div class="padding"></div>
9571
9572     <div class="entry">
9573       <div class="title">
9574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9575       </div>
9576       <div class="date">
9577         23rd September 2010
9578       </div>
9579       <div class="body">
9580         <p>Jeg er med i
9581 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9582 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9583 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9584 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9585 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9586 lese.</p>
9587
9588 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9589 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9590 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9591 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9592 Bilkollektivet.
9593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9594 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9595 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9596 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9597 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9598 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9599 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9600 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9601 2010-08-26:</p>
9602
9603 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9604 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9605 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9606
9607 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9608 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9609 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9610 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9611 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9612
9613       </div>
9614       <div class="tags">
9615
9616
9617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9618
9619
9620       </div>
9621     </div>
9622     <div class="padding"></div>
9623
9624     <div class="entry">
9625       <div class="title">
9626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9627       </div>
9628       <div class="date">
9629         22nd September 2010
9630       </div>
9631       <div class="body">
9632         <p>For ca. et og et halvt år siden
9633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9634 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9635 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9636 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9637 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9638 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9639 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9640
9641 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9642 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9643 automatisk over i
9644 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9645 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9646 OSM-dumpen for Norge.</p>
9647
9648       </div>
9649       <div class="tags">
9650
9651
9652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9653
9654
9655       </div>
9656     </div>
9657     <div class="padding"></div>
9658
9659     <div class="entry">
9660       <div class="title">
9661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9662       </div>
9663       <div class="date">
9664         15th September 2010
9665       </div>
9666       <div class="body">
9667         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9668 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9669 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9670 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9671 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9672 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9673 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9674
9675 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9676 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9677 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9678
9679 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9680 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9681 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9682 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9683 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9684 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9685 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9686 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9687
9688 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9689 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9690 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9691 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9692 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9693 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9694 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9695 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9696
9697       </div>
9698       <div class="tags">
9699
9700
9701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9702
9703
9704       </div>
9705     </div>
9706     <div class="padding"></div>
9707
9708     <div class="entry">
9709       <div class="title">
9710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9711       </div>
9712       <div class="date">
9713          7th September 2010
9714       </div>
9715       <div class="body">
9716         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9717 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9718 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9719 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9720 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9721 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9722 som er tilgjengelig på
9723 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9724 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9725 kan kjøpe for penger får til.</p>
9726
9727 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9728 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9729 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9730 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9731 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9732 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9733 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9734 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9735 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9736 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9737
9738       </div>
9739       <div class="tags">
9740
9741
9742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9743
9744
9745       </div>
9746     </div>
9747     <div class="padding"></div>
9748
9749     <div class="entry">
9750       <div class="title">
9751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9752       </div>
9753       <div class="date">
9754         31st August 2010
9755       </div>
9756       <div class="body">
9757         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9758 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9759 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9760 behandling</a> i Stortinget.
9761 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9762 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9763
9764 <p>Håper det får flertall.</p>
9765
9766       </div>
9767       <div class="tags">
9768
9769
9770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9771
9772
9773       </div>
9774     </div>
9775     <div class="padding"></div>
9776
9777     <div class="entry">
9778       <div class="title">
9779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9780       </div>
9781       <div class="date">
9782         28th August 2010
9783       </div>
9784       <div class="body">
9785         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9787 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9788 nettopp over en
9789 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9790 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9791 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9792 veldig sans for piloten omtalt i <a
9793 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9794 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9795 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9796 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9797 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9798 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9799 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9800 tiltakene.</p>
9801
9802 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9803 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9804 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9805 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9806 problemet.</p>
9807
9808 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9809 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9810 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9811 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9812 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9813 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9814
9815       </div>
9816       <div class="tags">
9817
9818
9819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9820
9821
9822       </div>
9823     </div>
9824     <div class="padding"></div>
9825
9826     <div class="entry">
9827       <div class="title">
9828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9829       </div>
9830       <div class="date">
9831         26th August 2010
9832       </div>
9833       <div class="body">
9834         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9835 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9836 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9837 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9838 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9839 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9840 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9841 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9842 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9843 Løsningen leveres av
9844 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9845 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9846 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9847 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9848 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9849 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9850 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9851 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9852 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9853
9854       </div>
9855       <div class="tags">
9856
9857
9858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9859
9860
9861       </div>
9862     </div>
9863     <div class="padding"></div>
9864
9865     <div class="entry">
9866       <div class="title">
9867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9868       </div>
9869       <div class="date">
9870         23rd August 2010
9871       </div>
9872       <div class="body">
9873         <p>I Norge pågår en prosess for å
9874 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9875 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9876 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9877 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9878 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9879 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9880 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9881 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9882 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9883 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9884 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9885 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9886 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9887
9888 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9889 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9890 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9891 etter land.  En
9892 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9893 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9894 der valgkomisjonen har valgt
9895 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9896 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9897 valgsystemet.</p>
9898
9899 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9900 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9901 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9902 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9903
9904 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9905 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9906 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9907 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9908 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9909 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9910 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9911
9912       </div>
9913       <div class="tags">
9914
9915
9916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9917
9918
9919       </div>
9920     </div>
9921     <div class="padding"></div>
9922
9923     <div class="entry">
9924       <div class="title">
9925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9926       </div>
9927       <div class="date">
9928         21st August 2010
9929       </div>
9930       <div class="body">
9931         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9932 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9933 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9934 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9935 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9936 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9937 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9938 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9939 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9940 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9941 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9942 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9943 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9944 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9945 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9946 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9947 utgangspunkt i den.</p>
9948
9949 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9950 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9951 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9952 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9953 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9954 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9955 klienten om til en tjener.</p>
9956
9957 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9958 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9959 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9960 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9961 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9962 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9963 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9964
9965 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9966 samle notater og referanser på <a
9967 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9968 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9969
9970       </div>
9971       <div class="tags">
9972
9973
9974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9975
9976
9977       </div>
9978     </div>
9979     <div class="padding"></div>
9980
9981     <div class="entry">
9982       <div class="title">
9983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9984       </div>
9985       <div class="date">
9986         18th August 2010
9987       </div>
9988       <div class="body">
9989         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9990 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9991 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9992 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9993 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9994 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9995 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9996 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9997 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9998
9999 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10000 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10001 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10002 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10003 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10004 firmwaren. :)</p>
10005
10006 <ul>
10007 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
10008 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
10009 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
10010 </ul>
10011
10012       </div>
10013       <div class="tags">
10014
10015
10016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10017
10018
10019       </div>
10020     </div>
10021     <div class="padding"></div>
10022
10023     <div class="entry">
10024       <div class="title">
10025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
10026       </div>
10027       <div class="date">
10028         22nd July 2010
10029       </div>
10030       <div class="body">
10031         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10032 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10033 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10034 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10035 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10036 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10037 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
10038
10039 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10040 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10041 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10042 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10043 fornøyd.</p>
10044
10045 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10046 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10047 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10048
10049 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10050 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10051 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10052 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10053 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10054
10055       </div>
10056       <div class="tags">
10057
10058
10059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10060
10061
10062       </div>
10063     </div>
10064     <div class="padding"></div>
10065
10066     <div class="entry">
10067       <div class="title">
10068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10069       </div>
10070       <div class="date">
10071          8th July 2010
10072       </div>
10073       <div class="body">
10074         <p>De siste dagene har Aftenposten
10075 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10076 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10077 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10078 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10079 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10080 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10081 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10082 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10083 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10084 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10085 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10086 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10087 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10088 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10089 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10090 Office.</p>
10091
10092 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10093 offentlig myndighet?</p>
10094
10095       </div>
10096       <div class="tags">
10097
10098
10099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10100
10101
10102       </div>
10103     </div>
10104     <div class="padding"></div>
10105
10106     <div class="entry">
10107       <div class="title">
10108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10109       </div>
10110       <div class="date">
10111         16th June 2010
10112       </div>
10113       <div class="body">
10114         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10115 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10116 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10117 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10118 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10119 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10120 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10121 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10122 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10123 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10124 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10125
10126 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10127 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10128
10129 <blockquote>
10130 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10131
10132 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10133 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10134 hver enhet.</p>
10135
10136 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10137 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10138 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10139
10140 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10141 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10142 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10143 </blockquote>
10144
10145 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10146 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10147 håndheves strengt.</p>
10148
10149       </div>
10150       <div class="tags">
10151
10152
10153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10154
10155
10156       </div>
10157     </div>
10158     <div class="padding"></div>
10159
10160     <div class="entry">
10161       <div class="title">
10162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10163       </div>
10164       <div class="date">
10165         12th June 2010
10166       </div>
10167       <div class="body">
10168         <p>Veldig glad for å oppdage via
10169 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10170 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10171 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10172 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10173 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10174 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10175 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10176 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10177 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10178 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10179 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10180 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10181 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10182 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10183 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10184 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10185 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10186 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10187 anstrenge oss for å beholde.</p>
10188
10189       </div>
10190       <div class="tags">
10191
10192
10193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10194
10195
10196       </div>
10197     </div>
10198     <div class="padding"></div>
10199
10200     <div class="entry">
10201       <div class="title">
10202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10203       </div>
10204       <div class="date">
10205          9th June 2010
10206       </div>
10207       <div class="body">
10208         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10209 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10210 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10211 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10212 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10213 blygsel:</p>
10214
10215 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10216 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10217 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10218 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10219 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10220 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10221
10222 <p>En <a
10223 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10224 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10225 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10226 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10227 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10228 nettet sendte meg til
10229 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10230 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10231
10232 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10233 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10234 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10235 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10236 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10237
10238 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10239 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10240 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10241 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10242 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10243 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10244 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10245 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10246 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10247
10248 <blockquote>
10249 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10250 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10251 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10252 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10253 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10254 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10255 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10256 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10257
10258 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10259 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10260 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10261 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10262 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10263 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10264 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10265 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10266 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10267 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10268
10269 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10270 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10271 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10272 administrasjon av brukarar.</p>
10273
10274 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10275 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10276 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10277 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10278 arbeid.</p>
10279 </blockquote>
10280
10281 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10282 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10283 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10284 minner.</p>
10285
10286       </div>
10287       <div class="tags">
10288
10289
10290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10291
10292
10293       </div>
10294     </div>
10295     <div class="padding"></div>
10296
10297     <div class="entry">
10298       <div class="title">
10299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10300       </div>
10301       <div class="date">
10302          2nd June 2010
10303       </div>
10304       <div class="body">
10305         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10306 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10307 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10308 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10309
10310 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10311 effekt på området der?</p>
10312
10313       </div>
10314       <div class="tags">
10315
10316
10317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10318
10319
10320       </div>
10321     </div>
10322     <div class="padding"></div>
10323
10324     <div class="entry">
10325       <div class="title">
10326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10327       </div>
10328       <div class="date">
10329         21st May 2010
10330       </div>
10331       <div class="body">
10332         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10333 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10334 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10335 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10336
10337 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10338 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10339 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10340
10341 <pre>
10342 Flytoget Airport Express Train
10343
10344 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10345 Kategori         : Voksen
10346 Pris             : Nok 170,00
10347 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10348 Betaling         : Kontant
10349 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10350 Utstedt:         : 08.05.10
10351 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10352 Billetttype      : Enkeltbillett
10353
10354 102-1015-100508-48382-01-08
10355 </pre>
10356
10357 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10358 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10359 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10360 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10361 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10362 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10363
10364 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10365 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10366 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10367
10368 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10369
10370 <pre>
10371 Romnummer 727
10372 Hurtigruten
10373 Midnatsol
10374 Reinholdtsen
10375 Petter
10376 Bookingno: SAX69   0742193
10377 Harstad-Bergen
10378 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10379 Lugar fra Risøyhamn
10380 Kost: FRO=4
10381 </pre>
10382
10383 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10384 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10385 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10386
10387       </div>
10388       <div class="tags">
10389
10390
10391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10392
10393
10394       </div>
10395     </div>
10396     <div class="padding"></div>
10397
10398     <div class="entry">
10399       <div class="title">
10400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10401       </div>
10402       <div class="date">
10403          6th March 2010
10404       </div>
10405       <div class="body">
10406         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10407 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10408 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10409 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10410 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10411 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10412 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10413 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10414
10415 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10416
10417       </div>
10418       <div class="tags">
10419
10420
10421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10422
10423
10424       </div>
10425     </div>
10426     <div class="padding"></div>
10427
10428     <div class="entry">
10429       <div class="title">
10430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10431       </div>
10432       <div class="date">
10433          3rd March 2010
10434       </div>
10435       <div class="body">
10436         <p>Den norske bokbransjen har
10437 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10438 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10439 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10440 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10441 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10442 eller nei.
10443 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10444 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10445 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10446 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10447 gjerne gjøre for min del.</p>
10448
10449 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10450 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10451 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10452 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10453 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10454 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10455 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10456
10457 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10458 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10459 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10460 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10461 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10462 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10463 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10464 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10465 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10466 der</a> for å se hva de har.
10467
10468       </div>
10469       <div class="tags">
10470
10471
10472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10473
10474
10475       </div>
10476     </div>
10477     <div class="padding"></div>
10478
10479     <div class="entry">
10480       <div class="title">
10481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10482       </div>
10483       <div class="date">
10484         29th January 2010
10485       </div>
10486       <div class="body">
10487         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10488 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10489 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10490 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10491
10492 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10493 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10494 til artikkelen og
10495 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10496 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10497
10498 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10499 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10500 platforme.</blockquote></p>
10501
10502 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10503
10504       </div>
10505       <div class="tags">
10506
10507
10508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10509
10510
10511       </div>
10512     </div>
10513     <div class="padding"></div>
10514
10515     <div class="entry">
10516       <div class="title">
10517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10518       </div>
10519       <div class="date">
10520         30th December 2009
10521       </div>
10522       <div class="body">
10523         <p>Via Slashdot fant jeg en
10524 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10525 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10526 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10527 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10528 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10529
10530 <p>Oppdatering: Kom over
10531 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10532 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10533 på flyplassene.</p>
10534
10535       </div>
10536       <div class="tags">
10537
10538
10539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10540
10541
10542       </div>
10543     </div>
10544     <div class="padding"></div>
10545
10546     <div class="entry">
10547       <div class="title">
10548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10549       </div>
10550       <div class="date">
10551         17th December 2009
10552       </div>
10553       <div class="body">
10554         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10555 av en avgjørelse på årsmøtet i
10556 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10557 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10558 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10559 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10560 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10561 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10562 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10563 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10564 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10565 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10566 til å arrangere
10567 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10568 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10569 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10570 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10571 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10572 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10573 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10574 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10575 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10576 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10577 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10578 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10579 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10580 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10581 Resten er historie. :)</p>
10582
10583       </div>
10584       <div class="tags">
10585
10586
10587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10588
10589
10590       </div>
10591     </div>
10592     <div class="padding"></div>
10593
10594     <div class="entry">
10595       <div class="title">
10596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10597       </div>
10598       <div class="date">
10599          8th December 2009
10600       </div>
10601       <div class="body">
10602         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10603 TV.  Foredraget om
10604 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10605 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10606 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10607 teksting av video skulle gjøres.</p>
10608
10609 <p>NUUG har vært involvert i
10610 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10611 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10612 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10613
10614 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10615 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10616 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10617 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10618 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10619
10620       </div>
10621       <div class="tags">
10622
10623
10624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10625
10626
10627       </div>
10628     </div>
10629     <div class="padding"></div>
10630
10631     <div class="entry">
10632       <div class="title">
10633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10634       </div>
10635       <div class="date">
10636         12th November 2009
10637       </div>
10638       <div class="body">
10639         <p>Dagens
10640 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10641 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10642 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10643 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10644 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10645 interesse.</p>
10646
10647 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10648 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10649 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10650 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10651 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10652 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10653 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10654 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10655 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10656 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10657
10658 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10659 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10660 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10661 nok fortsette å bruke data fra
10662 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10663 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10664 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10665
10666 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10667 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10668 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10669 er ubrukelig til dette.</p>
10670
10671 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10672 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10673 nye i stedet</a>.</p>
10674
10675       </div>
10676       <div class="tags">
10677
10678
10679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10680
10681
10682       </div>
10683     </div>
10684     <div class="padding"></div>
10685
10686     <div class="entry">
10687       <div class="title">
10688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10689       </div>
10690       <div class="date">
10691          6th November 2009
10692       </div>
10693       <div class="body">
10694         <p>Det er svært gledelig å se at
10695 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10696 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10697 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10698 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10699 behandlet, som har
10700 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10701 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10702 Polen.</p>
10703
10704 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10705 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10706 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10707 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10708 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10709 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10710 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10711 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10712 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10713 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10714 publiserer, ikke noen andre.</p>
10715
10716 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10717 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10718
10719       </div>
10720       <div class="tags">
10721
10722
10723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10724
10725
10726       </div>
10727     </div>
10728     <div class="padding"></div>
10729
10730     <div class="entry">
10731       <div class="title">
10732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10733       </div>
10734       <div class="date">
10735          2nd November 2009
10736       </div>
10737       <div class="body">
10738         <p>Under helgens utviklersamling i
10739 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10740 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10741 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10742 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10743 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10744 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10745 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10746 hjertelig velkommen til
10747 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10748 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10749
10750 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10751 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10752 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10753 GNU.</blockquote>
10754
10755       </div>
10756       <div class="tags">
10757
10758
10759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10760
10761
10762       </div>
10763     </div>
10764     <div class="padding"></div>
10765
10766     <div class="entry">
10767       <div class="title">
10768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10769       </div>
10770       <div class="date">
10771         30th October 2009
10772       </div>
10773       <div class="body">
10774         <p>Min hovedbankforbindelse,
10775 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10776 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10777 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10778 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10779 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10780 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10781 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10782 BankID-avtalen.</p>
10783
10784 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10785 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10786 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10787 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10788 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10789 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10790 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10791 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10792 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10793 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10794 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10795 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10796 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10797
10798 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10799 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10800 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10801 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10802 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10803 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10804 passord.</p>
10805
10806
10807 <p>I postbankens
10808 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10809 for BankID</a> står følgende:</p>
10810
10811 <blockquote>
10812   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10813
10814   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10815   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10816   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10817   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10818   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10819   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10820   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10821 </blockquote>
10822
10823 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10824 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10825 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10826 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10827 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10828 for å få BankID.</p>
10829
10830 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10831 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10832 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10833 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10834 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10835 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10836
10837 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10838 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10839 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10840 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10841 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10842 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10843 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10844 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10845 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10846
10847 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10848 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10849 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10850 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10851 begrensing.</p>
10852
10853 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10854 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10855 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10856 nettbankkontroll over egne midler. :(
10857
10858 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10859 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
10860 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10861 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10862 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10863 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10864 til BankID-modellen.</p>
10865
10866       </div>
10867       <div class="tags">
10868
10869
10870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10871
10872
10873       </div>
10874     </div>
10875     <div class="padding"></div>
10876
10877     <div class="entry">
10878       <div class="title">
10879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10880       </div>
10881       <div class="date">
10882         10th October 2009
10883       </div>
10884       <div class="body">
10885         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10886 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10887 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10888 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10889 resultatet fra den rettsaken.</p>
10890
10891 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10892 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10893 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10894 sensur".  Jeg tok en titt på
10895 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10896 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10897 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10898 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10899 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10900 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10901 korrekt sitert.</p>
10902
10903 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10904 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10905 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10906 musikkbransjenes egne tall?  De har
10907 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10908 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10909 bruk av musikk.</p>
10910
10911       </div>
10912       <div class="tags">
10913
10914
10915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10916
10917
10918       </div>
10919     </div>
10920     <div class="padding"></div>
10921
10922     <div class="entry">
10923       <div class="title">
10924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10925       </div>
10926       <div class="date">
10927         23rd September 2009
10928       </div>
10929       <div class="body">
10930         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10931 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10932 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10933 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10934 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10935 en
10936 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10937 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10938 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10939 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10940 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10941 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10942 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10943 papirbøker.</p>
10944
10945 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10946 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10947 DRM må anses som et kjøp.</p>
10948
10949       </div>
10950       <div class="tags">
10951
10952
10953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10954
10955
10956       </div>
10957     </div>
10958     <div class="padding"></div>
10959
10960     <div class="entry">
10961       <div class="title">
10962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10963       </div>
10964       <div class="date">
10965         23rd August 2009
10966       </div>
10967       <div class="body">
10968         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10969 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10970 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10971 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10972 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10973
10974 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10975 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10976 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10977 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10978
10979 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10980 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10981 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10982 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10983 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10984 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10985 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10986 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10987
10988 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10989 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10990 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10991 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10992 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10993 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10994 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10995 ikke har sjøkart i båten.</p>
10996
10997 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10998 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10999 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11000 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11001 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11002 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11003 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
11004
11005 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11006 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11007 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11008 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
11009 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
11010
11011 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
11012 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11013 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
11014
11015 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11016 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11017 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
11018 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11019 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11020 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
11021
11022       </div>
11023       <div class="tags">
11024
11025
11026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11027
11028
11029       </div>
11030     </div>
11031     <div class="padding"></div>
11032
11033     <div class="entry">
11034       <div class="title">
11035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
11036       </div>
11037       <div class="date">
11038          9th July 2009
11039       </div>
11040       <div class="body">
11041         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11042 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11043 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11044 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
11045 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
11046 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
11047 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11048 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11049 UTKAST</a>".</p>
11050
11051 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11052 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11053 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11054 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11055 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11056 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11057 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11058 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11059 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11060 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11061
11062       </div>
11063       <div class="tags">
11064
11065
11066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11067
11068
11069       </div>
11070     </div>
11071     <div class="padding"></div>
11072
11073     <div class="entry">
11074       <div class="title">
11075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11076       </div>
11077       <div class="date">
11078          6th July 2009
11079       </div>
11080       <div class="body">
11081         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11082 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11083 versjon 2 av
11084 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11085 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11086 faktisk var vedtatt etter
11087 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11088 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11089 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11090 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11091 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11092 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11093 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11094 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11095 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11096 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11097 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11098 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11099 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11100 lyden.</p>
11101
11102 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11103 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11104 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11105 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11106 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11107 mot dette i
11108 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11109 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11110
11111 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11112 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11113 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11114 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11115
11116       </div>
11117       <div class="tags">
11118
11119
11120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11121
11122
11123       </div>
11124     </div>
11125     <div class="padding"></div>
11126
11127     <div class="entry">
11128       <div class="title">
11129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11130       </div>
11131       <div class="date">
11132         26th June 2009
11133       </div>
11134       <div class="body">
11135         <p>I
11136 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11137 sin høringsuttalelse</a> til
11138 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11139 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11140 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11141
11142 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11143   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11144   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11145   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11146   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11147   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11148   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11149   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11150   standarder."</blockquote></p>
11151
11152 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11153 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11154 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11155 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11156 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11157 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11158 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11159
11160 under standardisering via IETF, med
11161 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11162 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11163 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11164 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11165 jeg ikke finner tegn til at <a
11166 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11167 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11168 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11169 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11170 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11171 til FLAC.</p>
11172
11173 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11174 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11175 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11176
11177       </div>
11178       <div class="tags">
11179
11180
11181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11182
11183
11184       </div>
11185     </div>
11186     <div class="padding"></div>
11187
11188     <div class="entry">
11189       <div class="title">
11190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11191       </div>
11192       <div class="date">
11193         17th June 2009
11194       </div>
11195       <div class="body">
11196         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11197 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11198 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11199 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11200 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11201 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11202 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11203 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11204 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11205 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11206 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11207 stemmene har vært oppbevart.</p>
11208
11209 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11210 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11211 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11212 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11213 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11214 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11215 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11216 innført.</p>
11217
11218 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11219 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11220 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11221 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11222 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11223 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11224 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11225
11226       </div>
11227       <div class="tags">
11228
11229
11230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11231
11232
11233       </div>
11234     </div>
11235     <div class="padding"></div>
11236
11237     <div class="entry">
11238       <div class="title">
11239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11240       </div>
11241       <div class="date">
11242         19th May 2009
11243       </div>
11244       <div class="body">
11245         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11246 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11247 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11248 uttalelsene som er kommet inn til
11249 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11250 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11251 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11252 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11253 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11254 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11255 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11256 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11257 bidrar positivt.</p>
11258
11259       </div>
11260       <div class="tags">
11261
11262
11263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11264
11265
11266       </div>
11267     </div>
11268     <div class="padding"></div>
11269
11270     <div class="entry">
11271       <div class="title">
11272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11273       </div>
11274       <div class="date">
11275         17th May 2009
11276       </div>
11277       <div class="body">
11278         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11279 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11280 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11281 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11282 dager siden kom
11283 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11284 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11285 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11286 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11287 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11288
11289 <blockquote>
11290 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11291 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11292 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11293 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11294 </blockquote>
11295
11296 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11297 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11298 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11299 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11300 Copyright Treaty Work?</a></p>
11301
11302 <p>Fant lenkene via <a
11303 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11304 på Slashdot</a>.</p>
11305
11306       </div>
11307       <div class="tags">
11308
11309
11310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11311
11312
11313       </div>
11314     </div>
11315     <div class="padding"></div>
11316
11317     <div class="entry">
11318       <div class="title">
11319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11320       </div>
11321       <div class="date">
11322         16th May 2009
11323       </div>
11324       <div class="body">
11325         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11326 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11327 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11328 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11329 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11330 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11331 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11332 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11333 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11334 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11335 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11336 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11337 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11338 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11339
11340 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11341 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11342 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11343 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11344 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11345 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11346 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11347 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11348 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11349 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11350 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11351 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11352 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11353 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11354
11355 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11356 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11357 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11358 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11359 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11360
11361 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11362 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11363 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11364 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11365 ham.</p>
11366
11367 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11368 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11369 titt.</p>
11370
11371       </div>
11372       <div class="tags">
11373
11374
11375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11376
11377
11378       </div>
11379     </div>
11380     <div class="padding"></div>
11381
11382     <div class="entry">
11383       <div class="title">
11384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11385       </div>
11386       <div class="date">
11387         16th May 2009
11388       </div>
11389       <div class="body">
11390         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11391 og
11392 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11393 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11394 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11395 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11396 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11397 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11398 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11399 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11400 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11401 Osloområdet.</p>
11402
11403       </div>
11404       <div class="tags">
11405
11406
11407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11408
11409
11410       </div>
11411     </div>
11412     <div class="padding"></div>
11413
11414     <div class="entry">
11415       <div class="title">
11416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11417       </div>
11418       <div class="date">
11419         10th May 2009
11420       </div>
11421       <div class="body">
11422         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11423 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11424 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11425 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11426 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11427 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11428 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11429 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11430 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11431 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11432 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11433 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11434 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11435 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11436 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11437
11438 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11439 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11440 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11441 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11442 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11443 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11444 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11445 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11446 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11447 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11448 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11449 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11450 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11451 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11452 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11453 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11454 massemarkedet.</p>
11455
11456       </div>
11457       <div class="tags">
11458
11459
11460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11461
11462
11463       </div>
11464     </div>
11465     <div class="padding"></div>
11466
11467     <div class="entry">
11468       <div class="title">
11469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11470       </div>
11471       <div class="date">
11472          9th May 2009
11473       </div>
11474       <div class="body">
11475         <ul>
11476
11477 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11478 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11479 offentligheten.</li>
11480
11481 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11482 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11483
11484 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11485 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11486 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11487
11488 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11489 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11490 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11491
11492 </ul>
11493
11494       </div>
11495       <div class="tags">
11496
11497
11498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11499
11500
11501       </div>
11502     </div>
11503     <div class="padding"></div>
11504
11505     <div class="entry">
11506       <div class="title">
11507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11508       </div>
11509       <div class="date">
11510          7th May 2009
11511       </div>
11512       <div class="body">
11513         <p>Kom over
11514 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11515 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11516 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11517 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11518 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11519 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11520 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11521
11522       </div>
11523       <div class="tags">
11524
11525
11526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11527
11528
11529       </div>
11530     </div>
11531     <div class="padding"></div>
11532
11533     <div class="entry">
11534       <div class="title">
11535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11536       </div>
11537       <div class="date">
11538          2nd May 2009
11539       </div>
11540       <div class="body">
11541         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11542 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11543 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11544 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11545 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11546 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11547 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11548 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11549 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11550 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11551 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11552 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11553 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11554 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11555 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11556 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11557 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11558 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11559 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11560 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11561
11562 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11563 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11564 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11565 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11566 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11567 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11568 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11569 betydelige.</p>
11570
11571       </div>
11572       <div class="tags">
11573
11574
11575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11576
11577
11578       </div>
11579     </div>
11580     <div class="padding"></div>
11581
11582     <div class="entry">
11583       <div class="title">
11584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11585       </div>
11586       <div class="date">
11587         26th April 2009
11588       </div>
11589       <div class="body">
11590         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11591 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11592 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11593 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11594 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11595 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11596 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11597 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11598 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11599 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11600 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11601 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11602 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11603 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11604 I dag er den 70 år.</p>
11605
11606 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11607 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11608 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11609
11610       </div>
11611       <div class="tags">
11612
11613
11614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11615
11616
11617       </div>
11618     </div>
11619     <div class="padding"></div>
11620
11621     <div class="entry">
11622       <div class="title">
11623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11624       </div>
11625       <div class="date">
11626         24th April 2009
11627       </div>
11628       <div class="body">
11629         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11630 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11631 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11632 ting fra noen år tilbake.</p>
11633
11634 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11635 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11636 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11637 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11638 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11639 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11640 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11641 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11642 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11643 Norge AS</a> og
11644 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11645 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11646
11647 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11648 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11649 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11650 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11651 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11652 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11653 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11654
11655       </div>
11656       <div class="tags">
11657
11658
11659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11660
11661
11662       </div>
11663     </div>
11664     <div class="padding"></div>
11665
11666     <div class="entry">
11667       <div class="title">
11668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11669       </div>
11670       <div class="date">
11671         23rd April 2009
11672       </div>
11673       <div class="body">
11674         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11675 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11676 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11677 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11678 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11679 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11680
11681 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11682 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11683 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11684 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11685 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11686 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11687 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11688 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11689 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11690 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11691 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11692 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11693 som kunde.</p>
11694
11695 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11696 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11697 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11698 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11699 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11700 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11701 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11702
11703       </div>
11704       <div class="tags">
11705
11706
11707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11708
11709
11710       </div>
11711     </div>
11712     <div class="padding"></div>
11713
11714     <div class="entry">
11715       <div class="title">
11716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11717       </div>
11718       <div class="date">
11719         23rd April 2009
11720       </div>
11721       <div class="body">
11722         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11723 melder</a> at
11724 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11725 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11726 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11727 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11728 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11729 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11730 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11731 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11732 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11733 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11734 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11735 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11736 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11737 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11738
11739 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11740 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11741 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11742 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11743
11744 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11745 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11746 fortløpende.</p>
11747
11748
11749       </div>
11750       <div class="tags">
11751
11752
11753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11754
11755
11756       </div>
11757     </div>
11758     <div class="padding"></div>
11759
11760     <div class="entry">
11761       <div class="title">
11762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11763       </div>
11764       <div class="date">
11765         21st April 2009
11766       </div>
11767       <div class="body">
11768         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11769 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11770 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11771 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11772 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11773 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11774 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11775 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11776 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11777 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11778 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11779 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11780 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11781 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11782 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11783 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11784
11785       </div>
11786       <div class="tags">
11787
11788
11789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11790
11791
11792       </div>
11793     </div>
11794     <div class="padding"></div>
11795
11796     <div class="entry">
11797       <div class="title">
11798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11799       </div>
11800       <div class="date">
11801         17th April 2009
11802       </div>
11803       <div class="body">
11804         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11805 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11806 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11807 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11808 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11809 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11810 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11811 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11812 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11813 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11814 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11815 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11816 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11817 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11818 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11819 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11820
11821       </div>
11822       <div class="tags">
11823
11824
11825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11826
11827
11828       </div>
11829     </div>
11830     <div class="padding"></div>
11831
11832     <div class="entry">
11833       <div class="title">
11834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11835       </div>
11836       <div class="date">
11837         12th April 2009
11838       </div>
11839       <div class="body">
11840         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11841 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11842 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11843 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11844 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11845 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11846 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11847 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11848 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11849 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11850 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11851
11852 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11853 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11854 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11855 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11856 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11857 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11858 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11859 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11860
11861 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11862 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11863 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11864 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11865 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11866 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11867 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11868 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11869 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11870 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11871 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11872 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11873 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11874 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11875 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11876 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11877 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11878 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11879 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11880 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11881 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11882 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11883 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11884 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11885 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11886 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11887 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11888 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11889 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11890 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11891 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11892 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11893
11894       </div>
11895       <div class="tags">
11896
11897
11898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11899
11900
11901       </div>
11902     </div>
11903     <div class="padding"></div>
11904
11905     <div class="entry">
11906       <div class="title">
11907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11908       </div>
11909       <div class="date">
11910         10th April 2009
11911       </div>
11912       <div class="body">
11913         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11914 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11915 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11916 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11917 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11918 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11919 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11920 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11921 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11922
11923 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11924 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11925 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11926 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11927 rettet mot seg.</p>
11928
11929       </div>
11930       <div class="tags">
11931
11932
11933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11934
11935
11936       </div>
11937     </div>
11938     <div class="padding"></div>
11939
11940     <div class="entry">
11941       <div class="title">
11942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11943       </div>
11944       <div class="date">
11945         28th March 2009
11946       </div>
11947       <div class="body">
11948         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11949 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11950 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11951 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11952 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11953 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11954 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11955 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11956 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11957 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11958 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11959 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11960 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11961 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11962 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11963 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11964 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11965 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11966 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11967 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11968 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11969 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11970 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11971 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11972 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11973 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11974
11975 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11976 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11977 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11978 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11979 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11980 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11981 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11982 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11983 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11984 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11985 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11986 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11987 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11988 unngå dette dumme.</p>
11989
11990 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11991 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11992 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11993 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11994 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11995 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11996 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11997 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11998
11999 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12000 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12001 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12002 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12003 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12004 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12005 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12006 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12007 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12008 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12009 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12010 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12011 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12012 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12013 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12014 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12015 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12016 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12017 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12018 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12019 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12020 den måten.</p>
12021
12022 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12023 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12024 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12025 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12026 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12027 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12028 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12029 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12030 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12031 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12032 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
12033 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
12034 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
12035 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
12036
12037 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12038 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12039 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12040 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12041 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12042 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12043 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12044 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12045 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
12046
12047       </div>
12048       <div class="tags">
12049
12050
12051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12052
12053
12054       </div>
12055     </div>
12056     <div class="padding"></div>
12057
12058     <div class="entry">
12059       <div class="title">
12060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12061       </div>
12062       <div class="date">
12063         27th March 2009
12064       </div>
12065       <div class="body">
12066         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12067 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12068 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12069 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12070 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12071 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12072 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12073 antagelsene som legges til grunn.</p>
12074
12075 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12076 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12077 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12078 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12079 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12080 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12081 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12082 middelalderen.</p>
12083
12084 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12085 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12086 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12087 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12088 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12089 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12090 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12091 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12092 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12093 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12094 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12095 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12096 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12097 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12098 dag.</p>
12099
12100 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12101 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12102 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12103 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12104 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12105 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12106 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12107 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12108 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12109 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12110 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12111 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12112 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12113 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12114 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12115 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12116 og matematikk.</p>
12117
12118 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12119 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12120 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12121 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12122 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12123 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12124 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12125 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12126 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12127 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12128 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12129 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12130 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12131 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12132 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12133 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12134
12135       </div>
12136       <div class="tags">
12137
12138
12139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12140
12141
12142       </div>
12143     </div>
12144     <div class="padding"></div>
12145
12146     <div class="entry">
12147       <div class="title">
12148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12149       </div>
12150       <div class="date">
12151         19th March 2009
12152       </div>
12153       <div class="body">
12154         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12155 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12156 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12157 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12158 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12159 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12160 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12161 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12162 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12163 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12164 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12165 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12166 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12167 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12168 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12169 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12170 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12171 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12172 må strammes skikkelig til før første
12173 utskrift.</p>
12174
12175 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12176 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12177 limingen, som
12178 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12179 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12180 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12181 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12182 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12183 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12184 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12185
12186       </div>
12187       <div class="tags">
12188
12189
12190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12191
12192
12193       </div>
12194     </div>
12195     <div class="padding"></div>
12196
12197     <div class="entry">
12198       <div class="title">
12199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12200       </div>
12201       <div class="date">
12202         15th March 2009
12203       </div>
12204       <div class="body">
12205         <p>Jeg kom over bloggposten
12206 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12207 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12208 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12209 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12210 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12211
12212       </div>
12213       <div class="tags">
12214
12215
12216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12217
12218
12219       </div>
12220     </div>
12221     <div class="padding"></div>
12222
12223     <div class="entry">
12224       <div class="title">
12225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12226       </div>
12227       <div class="date">
12228         13th March 2009
12229       </div>
12230       <div class="body">
12231         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12232 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12233 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12234
12235 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12236 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12237 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12238 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12239 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12240 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12241 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12242 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12243 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12244 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12245 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12246 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12247 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12248 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12249
12250 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12251 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12252 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12253 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12254 publisert offentlig på web.</p>
12255
12256       </div>
12257       <div class="tags">
12258
12259
12260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12261
12262
12263       </div>
12264     </div>
12265     <div class="padding"></div>
12266
12267     <div class="entry">
12268       <div class="title">
12269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12270       </div>
12271       <div class="date">
12272         12th March 2009
12273       </div>
12274       <div class="body">
12275         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12276 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12277 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12278 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12279 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12280 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12281 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12282 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12283 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12284 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12285 delen jeg mangler på denne.</p>
12286
12287 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12288 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12289 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12290 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12291 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12292 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12293 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12294 beskrevet på
12295 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12296 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12297 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12298 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12299 vha. et Google-søk
12300 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12301 meg</A> om at en nedgradering
12302 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12303 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12304 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12305 reprap-en kvikner til.</p>
12306
12307       </div>
12308       <div class="tags">
12309
12310
12311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12312
12313
12314       </div>
12315     </div>
12316     <div class="padding"></div>
12317
12318     <div class="entry">
12319       <div class="title">
12320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12321       </div>
12322       <div class="date">
12323         11th March 2009
12324       </div>
12325       <div class="body">
12326         <p>I går
12327 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12328 NUUGs videogruppe
12329 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12330 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12331 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12332 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12333 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12334 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12335 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12336 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12337 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12338
12339 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12340 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12341 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12342 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12343 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12344 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12345
12346 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12347 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12348 religiøst sludder, fra
12349 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12350 i jerusalem</a> via
12351 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12352 vinklede nyheter</a> til
12353 <a
12354 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12355 retorikk</a>, men også fine
12356 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12357 om redningsselskapet</a> og
12358 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12359 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12360 er
12361
12362 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12363 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12364 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12365
12366       </div>
12367       <div class="tags">
12368
12369
12370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12371
12372
12373       </div>
12374     </div>
12375     <div class="padding"></div>
12376
12377     <div class="entry">
12378       <div class="title">
12379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12380       </div>
12381       <div class="date">
12382          6th March 2009
12383       </div>
12384       <div class="body">
12385         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12386 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12387 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12388 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12389 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12390 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12391 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12392 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12393 i denne sammenhengen.</p>
12394
12395       </div>
12396       <div class="tags">
12397
12398
12399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12400
12401
12402       </div>
12403     </div>
12404     <div class="padding"></div>
12405
12406     <div class="entry">
12407       <div class="title">
12408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12409       </div>
12410       <div class="date">
12411          5th March 2009
12412       </div>
12413       <div class="body">
12414         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12415 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12416 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12417 å dømme blir det disse 9:</p>
12418
12419 <ul>
12420
12421 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12422   Jon "maddog" Hall</li>
12423 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12424 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12425   technology used" med Andy Allan </li>
12426 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12427 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12428 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12429 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12430   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12431   JavaBin-miljøet</li>
12432 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12433 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12434   Trachtenberg</li>
12435
12436 </ul>
12437
12438 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12439 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12440 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12441 stort.</p>
12442
12443       </div>
12444       <div class="tags">
12445
12446
12447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12448
12449
12450       </div>
12451     </div>
12452     <div class="padding"></div>
12453
12454     <div class="entry">
12455       <div class="title">
12456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12457       </div>
12458       <div class="date">
12459         15th February 2009
12460       </div>
12461       <div class="body">
12462         <p>I regi av
12463 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12464 startet på
12465 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12466 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12467 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12468 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12469 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12470 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12471 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12472 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12473 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12474 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12475 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12476 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12477 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12478 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12479 automatisk over i spesialkartet.</p>
12480
12481       </div>
12482       <div class="tags">
12483
12484
12485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12486
12487
12488       </div>
12489     </div>
12490     <div class="padding"></div>
12491
12492     <div class="entry">
12493       <div class="title">
12494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12495       </div>
12496       <div class="date">
12497         15th February 2009
12498       </div>
12499       <div class="body">
12500         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12501 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12502 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12503 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12504 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12505 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12506 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12507 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12508 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12509 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12510 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12511 <tt>insserv</tt>.</p>
12512
12513       </div>
12514       <div class="tags">
12515
12516
12517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12518
12519
12520       </div>
12521     </div>
12522     <div class="padding"></div>
12523
12524     <div class="entry">
12525       <div class="title">
12526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12527       </div>
12528       <div class="date">
12529         11th February 2009
12530       </div>
12531       <div class="body">
12532         <p>Jeg ble glad for å se under
12533 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12534 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12535 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12536 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12537 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12538 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12539 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12540 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12541 webserver og komprimert.</p>
12542
12543       </div>
12544       <div class="tags">
12545
12546
12547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12548
12549
12550       </div>
12551     </div>
12552     <div class="padding"></div>
12553
12554     <div class="entry">
12555       <div class="title">
12556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12557       </div>
12558       <div class="date">
12559          3rd February 2009
12560       </div>
12561       <div class="body">
12562         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12563 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12564 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12565 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12566 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12567 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12568 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12569 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12570
12571 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12572 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12573 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12574 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12575 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12576 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12577
12578 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12579 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12580 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12581
12582 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12583 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12584 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12585 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12586 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12587
12588 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12589 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12590 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12591 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12592 arbeidet.</p>
12593
12594       </div>
12595       <div class="tags">
12596
12597
12598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12599
12600
12601       </div>
12602     </div>
12603     <div class="padding"></div>
12604
12605     <div class="entry">
12606       <div class="title">
12607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12608       </div>
12609       <div class="date">
12610          1st February 2009
12611       </div>
12612       <div class="body">
12613         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12614 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12615 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12616 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12617 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12618 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12619 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12620 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12621 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12622 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12623 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12624 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12625 nå får vi se om noen er enig.</p>
12626
12627       </div>
12628       <div class="tags">
12629
12630
12631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12632
12633
12634       </div>
12635     </div>
12636     <div class="padding"></div>
12637
12638     <div class="entry">
12639       <div class="title">
12640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12641       </div>
12642       <div class="date">
12643          1st February 2009
12644       </div>
12645       <div class="body">
12646         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12647 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12648 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12649 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12650 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12651 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12652 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12653 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12654
12655 <p>I dag kom jeg over
12656 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12657 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12658 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12659 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12660 forteller videre at noen jobber med å skrive
12661 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12662 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12663 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12664 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12665 forretningshemmeligheter framover.</p>
12666
12667       </div>
12668       <div class="tags">
12669
12670
12671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12672
12673
12674       </div>
12675     </div>
12676     <div class="padding"></div>
12677
12678     <div class="entry">
12679       <div class="title">
12680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12681       </div>
12682       <div class="date">
12683         31st January 2009
12684       </div>
12685       <div class="body">
12686         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12687 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12688 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12689 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12690 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12691 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12692 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12693
12694 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12695 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12696 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12697 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12698 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12699 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12700
12701 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12702 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12703 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12704 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12705 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12706 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12707 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12708 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12709
12710 <blockquote>
12711 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12712
12713 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12714 som følger:</p>
12715 <ul>
12716 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12717 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12718 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12719 tid.</li>
12720 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12721 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12722 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12723 å delta.</li>
12724 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12725 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12726 bruke den uten begresninger.</li>
12727 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12728 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12729 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12730 </ul>
12731 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12732 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12733 produkter basert på standarden.</p>
12734 </blockquote>
12735
12736 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12737
12738       </div>
12739       <div class="tags">
12740
12741
12742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12743
12744
12745       </div>
12746     </div>
12747     <div class="padding"></div>
12748
12749     <div class="entry">
12750       <div class="title">
12751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12752       </div>
12753       <div class="date">
12754         24th January 2009
12755       </div>
12756       <div class="body">
12757         <p>Kom over
12758 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12759 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12760 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12761 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12762 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12763 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12764 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12765 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12766
12767 <p>Innlegget minner meg på
12768 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12769 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12770 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12771 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12772 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12773 og
12774 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12775 oppløsning.</p>
12776
12777       </div>
12778       <div class="tags">
12779
12780
12781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12782
12783
12784       </div>
12785     </div>
12786     <div class="padding"></div>
12787
12788     <div class="entry">
12789       <div class="title">
12790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12791       </div>
12792       <div class="date">
12793         22nd January 2009
12794       </div>
12795       <div class="body">
12796         <p>I går publiserte
12797 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12798 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12799 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12800 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12801 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12802 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12803 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12804
12805 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12806 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12807 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12808 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12809
12810       </div>
12811       <div class="tags">
12812
12813
12814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12815
12816
12817       </div>
12818     </div>
12819     <div class="padding"></div>
12820
12821     <div class="entry">
12822       <div class="title">
12823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12824       </div>
12825       <div class="date">
12826         22nd January 2009
12827       </div>
12828       <div class="body">
12829         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12830 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12831 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12832 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12833 var involvert i
12834 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12835 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12836 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12837 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12838 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12839 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12840 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12841 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12842 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12843 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12844 opphavsrettsloven.</p>
12845
12846 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12847 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12848 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12849 slike lesere.</p>
12850
12851 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12852 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12853 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12854 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12855 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12856 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12857 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12858 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12859 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12860 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12861 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12862 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12863 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12864
12865 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12866 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12867 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12868 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12869 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12870 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12871 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12872 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12873 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12874 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12875 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12876 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12877 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12878 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12879 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12880 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12881 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12882
12883 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12884 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12885 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12886 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12887 innholdet hvis de endres):</p>
12888
12889 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12890 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12891 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12892 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12893 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12894 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12895 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12896 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12897 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12898 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12899 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12900 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12901 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12902 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12903 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12904 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12905
12906 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12907 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12908 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12909 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12910 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12911 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12912 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12913 strid med kriteriene for Free Software
12914 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12915 av FSF</a>,
12916 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12917 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12918 publisert i
12919 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12920 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12921 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12922 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12923 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12924 og endrer på betingelsene.</p>
12925
12926       </div>
12927       <div class="tags">
12928
12929
12930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12931
12932
12933       </div>
12934     </div>
12935     <div class="padding"></div>
12936
12937     <div class="entry">
12938       <div class="title">
12939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12940       </div>
12941       <div class="date">
12942         15th January 2009
12943       </div>
12944       <div class="body">
12945         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12946 med en norsk utgave av
12947 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12948 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12949 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12950 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12951 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12952 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12953 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12954 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12955 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12956 til ny funksjonalitet.
12957 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12958 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12959 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12960 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12961 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12962 med dem.  Dette blir bra.</p>
12963
12964       </div>
12965       <div class="tags">
12966
12967
12968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12969
12970
12971       </div>
12972     </div>
12973     <div class="padding"></div>
12974
12975     <div class="entry">
12976       <div class="title">
12977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12978       </div>
12979       <div class="date">
12980          8th January 2009
12981       </div>
12982       <div class="body">
12983         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12984 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12985 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12986 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12987 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12988 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12989 er skammelig.</p>
12990
12991 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12992 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12993 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12994 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12995 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12996 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12997 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12998 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12999 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13000 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13001 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13002 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13003 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13004 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
13005
13006 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13007 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13008 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13009 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13010 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13011 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13012 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13013 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13014 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13015 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13016 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13017 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13018 motsatte er bevist.</p>
13019
13020 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13021 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13022 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13023 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13024 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13025 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13026 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13027 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13028 gangen.</p>
13029
13030 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13031 kontanter for noen dager siden.</p>
13032
13033       </div>
13034       <div class="tags">
13035
13036
13037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13038
13039
13040       </div>
13041     </div>
13042     <div class="padding"></div>
13043
13044     <div class="entry">
13045       <div class="title">
13046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
13047       </div>
13048       <div class="date">
13049          2nd January 2009
13050       </div>
13051       <div class="body">
13052         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13053 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13054 i dag.</p>
13055
13056 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13057 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13058 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13059 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13060 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13061 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13062 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13063 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13064 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13065 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13066 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13067
13068 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13069 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13070 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13071 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13072 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13073
13074 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13075 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13076 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13077 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13078 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13079 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13080 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13081 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13082 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13083 når rammen begynner å ta form.</p>
13084
13085 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13086 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13087 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13088 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13089 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13090 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13091
13092       </div>
13093       <div class="tags">
13094
13095
13096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13097
13098
13099       </div>
13100     </div>
13101     <div class="padding"></div>
13102
13103     <div class="entry">
13104       <div class="title">
13105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13106       </div>
13107       <div class="date">
13108         26th December 2008
13109       </div>
13110       <div class="body">
13111         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13112 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13113 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13114 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13115 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13116 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13117 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13118 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13119 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13120 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13121 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13122 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13123 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13124 Kleveland laget i sin tid.</p>
13125
13126 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13127 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13128 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13129 og
13130 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13131 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13132 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13133 stavekontrollen.</p>
13134
13135       </div>
13136       <div class="tags">
13137
13138
13139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13140
13141
13142       </div>
13143     </div>
13144     <div class="padding"></div>
13145
13146     <div class="entry">
13147       <div class="title">
13148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13149       </div>
13150       <div class="date">
13151         17th December 2008
13152       </div>
13153       <div class="body">
13154         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13155 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13156 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13157 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13158 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13159 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13160 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13161 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13162 kildekoden er tilgjengelig fra
13163 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13164 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13165 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13166 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13167 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13168 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13169
13170 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13171 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13172 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13173 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13174 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13175 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13176 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13177 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13178 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13179 <pre><blockquote>&lt;object
13180   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13181   width="100%"
13182   height="100%"
13183 &gt;</blockquote></pre></p>
13184
13185 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13186 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13187 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13188 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13189 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13190 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13191 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13192 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13193 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13194 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13195 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13196
13197 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13198 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13199 Eclipse-utvidelse i
13200 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13201 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13202 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13203 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13204 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13205 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13206 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13207 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13208 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13209 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13210 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13211 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13212 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13213
13214 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13215 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13216 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13217 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13218 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13219 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13220 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13221 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13222 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13223 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13224 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13225 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13226 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13227 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13228 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13229 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13230 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13231
13232       </div>
13233       <div class="tags">
13234
13235
13236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13237
13238
13239       </div>
13240     </div>
13241     <div class="padding"></div>
13242
13243     <div class="entry">
13244       <div class="title">
13245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13246       </div>
13247       <div class="date">
13248         16th December 2008
13249       </div>
13250       <div class="body">
13251         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13252 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13253 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13254 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13255 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13256 bedre denne gangen.</p>
13257
13258 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13259 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13260 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13261 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13262 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13263 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13264 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13265 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13266 jul.</p>
13267
13268       </div>
13269       <div class="tags">
13270
13271
13272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13273
13274
13275       </div>
13276     </div>
13277     <div class="padding"></div>
13278
13279     <div class="entry">
13280       <div class="title">
13281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13282       </div>
13283       <div class="date">
13284          9th December 2008
13285       </div>
13286       <div class="body">
13287         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13288 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13289 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13290 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13291
13292 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13293 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13294 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13295 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13296 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13297 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13298 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13299 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13300 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13301 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13302 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13303 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13304
13305       </div>
13306       <div class="tags">
13307
13308
13309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13310
13311
13312       </div>
13313     </div>
13314     <div class="padding"></div>
13315
13316     <div class="entry">
13317       <div class="title">
13318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13319       </div>
13320       <div class="date">
13321          2nd December 2008
13322       </div>
13323       <div class="body">
13324         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13325 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13326 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13327 dager, hvis alt går bra.</p>
13328
13329 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13330 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13331 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13332 bort første pakke.</p>
13333
13334       </div>
13335       <div class="tags">
13336
13337
13338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13339
13340
13341       </div>
13342     </div>
13343     <div class="padding"></div>
13344
13345     <div class="entry">
13346       <div class="title">
13347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13348       </div>
13349       <div class="date">
13350         27th November 2008
13351       </div>
13352       <div class="body">
13353         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13354 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13355 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13356 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13357
13358 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13359 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13360 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13361 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13362
13363       </div>
13364       <div class="tags">
13365
13366
13367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13368
13369
13370       </div>
13371     </div>
13372     <div class="padding"></div>
13373
13374     <div class="entry">
13375       <div class="title">
13376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13377       </div>
13378       <div class="date">
13379         26th November 2008
13380       </div>
13381       <div class="body">
13382         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13383 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13384 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13385 minnet meg på prosjektet Aros.
13386 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13387 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13388 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13389 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13390 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13391
13392       </div>
13393       <div class="tags">
13394
13395
13396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13397
13398
13399       </div>
13400     </div>
13401     <div class="padding"></div>
13402
13403     <div class="entry">
13404       <div class="title">
13405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13406       </div>
13407       <div class="date">
13408         24th November 2008
13409       </div>
13410       <div class="body">
13411         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13412 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13413 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13414 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13415 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13416 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13417 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13418 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13419 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13420 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13421 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13422
13423 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13424 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13425 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13426 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13427 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13428 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13429 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13430 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13431 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13432
13433       </div>
13434       <div class="tags">
13435
13436
13437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13438
13439
13440       </div>
13441     </div>
13442     <div class="padding"></div>
13443
13444     <div class="entry">
13445       <div class="title">
13446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13447       </div>
13448       <div class="date">
13449          4th November 2008
13450       </div>
13451       <div class="body">
13452         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13453 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13454 forsøk.</p>
13455
13456       </div>
13457       <div class="tags">
13458
13459
13460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13461
13462
13463       </div>
13464     </div>
13465     <div class="padding"></div>
13466
13467     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13468     <div id="sidebar">
13469
13470
13471
13472 <h2>Archive</h2>
13473 <ul>
13474
13475 <li>2012
13476 <ul>
13477
13478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13479
13480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13481
13482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13483
13484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13485
13486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13487
13488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13489
13490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13491
13492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13493
13494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (7)</a></li>
13495
13496 </ul></li>
13497
13498 <li>2011
13499 <ul>
13500
13501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13502
13503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13504
13505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13506
13507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13508
13509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13510
13511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13512
13513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13514
13515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13516
13517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13518
13519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13520
13521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13522
13523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13524
13525 </ul></li>
13526
13527 <li>2010
13528 <ul>
13529
13530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13531
13532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13533
13534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13535
13536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13537
13538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13539
13540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13541
13542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13543
13544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13545
13546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13547
13548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13549
13550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13551
13552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13553
13554 </ul></li>
13555
13556 <li>2009
13557 <ul>
13558
13559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13560
13561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13562
13563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13564
13565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13566
13567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13568
13569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13570
13571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13572
13573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13574
13575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13576
13577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13578
13579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13580
13581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13582
13583 </ul></li>
13584
13585 <li>2008
13586 <ul>
13587
13588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13589
13590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13591
13592 </ul></li>
13593
13594 </ul>
13595
13596
13597
13598 <h2>Tags</h2>
13599 <ul>
13600
13601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13602
13603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13604
13605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13606
13607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13608
13609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13610
13611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13612
13613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13614
13615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
13616
13617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13618
13619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
13620
13621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13622
13623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
13624
13625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13626
13627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13628
13629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
13630
13631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13632
13633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13634
13635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13636
13637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13638
13639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13640
13641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13642
13643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13644
13645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (196)</a></li>
13646
13647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
13648
13649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13650
13651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13652
13653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13654
13655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13656
13657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13658
13659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13660
13661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13662
13663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13664
13665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13666
13667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13668
13669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13670
13671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13672
13673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13674
13675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13676
13677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
13678
13679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13680
13681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13682
13683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13684
13685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13686
13687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13688
13689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (2)</a></li>
13690
13691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13692
13693 </ul>
13694
13695
13696     </div>
13697     <p style="text-align: right">
13698  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13699 </p>
13700
13701   </body>
13702 </html>