blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
  11                 <link>Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
  16 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
  17 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
  18 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
  19 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
  20 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
  21 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
  22 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
  23 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
  24 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
  25 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
  26 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
  27 </description>
  28         </item>
  29
  30         <item>
  31                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
  32                 <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
  33                 <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
  34                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
  35                 <description>
  36 &lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
  37 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
  38 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
  39 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
  40 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
  41 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
  42 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
  43 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
  44 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
  45 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
  46 </description>
  47         </item>
  48
  49         <item>
  50                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
  51                 <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
  52                 <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
  53                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
  54                 <description>
  55 &lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
  56 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
  57 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
  58 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
  59 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
  60 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
  61 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
  62 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
  65 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
  66 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
  67 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
  68 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
  69 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
  72 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
  73 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
  74
  75 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
  76 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
  77 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
  78 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
  79 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
  80
  81 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
  82 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
  83 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
  84 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
  85 arbeidet.&lt;/p&gt;
  86 </description>
  87         </item>
  88
  89         <item>
  90                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
  91                 <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
  92                 <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
  93                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
  94                 <description>
  95 &lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
  96 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
  97 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
  98 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
  99 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 100 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 101 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 102 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 103 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 104 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 105 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 106 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 107 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
 108 </description>
 109         </item>
 110
 111         <item>
 112                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
 113                 <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
 114                 <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
 115                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
 116                 <description>
 117 &lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 118 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 119 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 120 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 121 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 122 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 123 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 124 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 125
 126 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
 127 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
 128 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
 129 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 130 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 131 forteller videre at noen jobber med å skrive
 132 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
 133 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
 134 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 135 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 136 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
 137 </description>
 138         </item>
 139
 140         <item>
 141                 <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
 142                 <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
 143                 <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
 144                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
 145                 <description>
 146 &lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 147 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
 148 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
 149 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
 150 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
 151 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
 152 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
 153
 154 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 155 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 156 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
 157 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 158 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 159 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
 160
 161 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 162 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
 163 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
 164 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
 165 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 166 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 167 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 168 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;blockquote&gt;
 171 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 172
 173 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 174 som følger:&lt;/p&gt;
 175 &lt;ul&gt;
 176 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 177 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 178 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 179 tid.&lt;/li&gt;
 180 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 181 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 182 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 183 å delta.&lt;/li&gt;
 184 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 185 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 186 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
 187 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 188 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
 189 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
 190 &lt;/ul&gt;
 191 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 192 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 193 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
 194 &lt;/blockquote&gt;
 195
 196 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
 197 </description>
 198         </item>
 199
 200         <item>
 201                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
 202                 <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
 203                 <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
 204                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
 205                 <description>
 206 &lt;p&gt;Kom over
 207 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
 208 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
 209 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 210 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 211 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
 212 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
 213 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 214 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
 217 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
 218 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
 219 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 220 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 221 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 222 og
 223 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 224 oppløsning.&lt;/p&gt;
 225 </description>
 226         </item>
 227
 228         <item>
 229                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
 230                 <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
 231                 <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
 232                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 233                 <description>
 234 &lt;p&gt;I går publiserte
 235 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 236 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 237 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 238 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 239 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 240 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 241 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 242
 243 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 244 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 245 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 246 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 247 </description>
 248         </item>
 249
 250         <item>
 251                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 252                 <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 253                 <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 254                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
 255                 <description>
 256 &lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 257 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 258 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 259 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 260 var involvert i
 261 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
 262 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 263 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
 264 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 265 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 266 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 267 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 268 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 269 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 270 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 271 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 274 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 275 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 276 slike lesere.&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 279 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 280 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 281 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 282 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 283 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 284 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 285 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 286 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 287 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 288 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 289 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 290 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 291
 292 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 293 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 294 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 295 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 296 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 297 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 298 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 299 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 300 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 301 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 302 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 303 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 304 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 305 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 306 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 307 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 308 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 309
 310 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 311 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 312 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 313 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 314 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 315
 316 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
 317 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 318 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 319 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 320 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 321 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 322 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 323 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 324 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 325 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 326 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 327 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 328 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 329 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 330 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 331 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 332
 333 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 334 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 335 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 336 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 337 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 338 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 339 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 340 strid med kriteriene for Free Software
 341 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 342 av FSF&lt;/a&gt;,
 343 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 344 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 345 publisert i
 346 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 347 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 348 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 349 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 350 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 351 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 352 </description>
 353         </item>
 354
 355         <item>
 356                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
 357                 <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
 358                 <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
 359                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
 360                 <description>
 361 &lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 362 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 363 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 364 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 365 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 366 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
 367 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 368 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 369 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 370 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 371 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 372 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
 373 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 374 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
 375
 376 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
 377 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
 378 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 379 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 380 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 381 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 382 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 383 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 384 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 385 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 386 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 387 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
 388 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 389 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 390 test version of Opera, and that future implementations of the
 391 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 392 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
 395 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
 396 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
 397 too.&lt;/p&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 400 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 401 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 402 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
 403 </description>
 404         </item>
 405
 406         </channel>
 407 </rss>