blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a></div>
  24   <div class="date">2009-02-15 11:50</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
  27 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
  28 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
  29 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
  30 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
  31 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
  32 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
  33 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
  34 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
  35 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
  36 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
  37 <tt>insserv</tt>.</p>
  38 </div>
  39   <div class="tags">
  40
  41
  42
  43    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  44
  45   </div>
  46  </div>
  47  <div class="padding"></div>
  48
  49  <div class="entry">
  50   <div class="title"><a href="F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a></div>
  51   <div class="date">2009-02-11 06:30</div>
  52   <div class="body">
  53 <p>Jeg ble glad for å se under
  54 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
  55 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
  56 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
  57 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
  58 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
  59 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
  60 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
  61 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
  62 webserver og komprimert.</p>
  63 </div>
  64   <div class="tags">
  65
  66
  67
  68    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  69
  70   </div>
  71  </div>
  72  <div class="padding"></div>
  73
  74  <div class="entry">
  75   <div class="title"><a href="Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a></div>
  76   <div class="date">2009-02-03 13:30</div>
  77   <div class="body">
  78 <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
  79 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
  80 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
  81 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
  82 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
  83 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
  84 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
  85 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
  86
  87 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
  88 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
  89 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
  90 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
  91 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
  92 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
  93
  94 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
  95 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
  96 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
  97
  98 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
  99 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 100 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 101 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 102 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 103
 104 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 105 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 106 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 107 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 108 arbeidet.</p>
 109 </div>
 110   <div class="tags">
 111
 112
 113
 114    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 115
 116   </div>
 117  </div>
 118  <div class="padding"></div>
 119
 120  <div class="entry">
 121   <div class="title"><a href="Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a></div>
 122   <div class="date">2009-02-01 18:35</div>
 123   <div class="body">
 124 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 125 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 126 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 127 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 128 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 129 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 130 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 131 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 132 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 133 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 134 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 135 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 136 nå får vi se om noen er enig.</p>
 137 </div>
 138   <div class="tags">
 139
 140
 141
 142    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 143
 144   </div>
 145  </div>
 146  <div class="padding"></div>
 147
 148  <div class="entry">
 149   <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
 150   <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
 151   <div class="body">
 152 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 153 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 154 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 155 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 156 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 157 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 158 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 159 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 160
 161 <p>I dag kom jeg over
 162 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 163 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 164 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 165 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 166 forteller videre at noen jobber med å skrive
 167 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 168 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 169 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 170 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 171 forretningshemmeligheter framover.</p>
 172 </div>
 173   <div class="tags">
 174
 175
 176
 177    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 178
 179   </div>
 180  </div>
 181  <div class="padding"></div>
 182
 183  <div class="entry">
 184   <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
 185   <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
 186   <div class="body">
 187 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 188 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 189 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 190 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 191 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 192 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 193 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
 194
 195 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 196 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 197 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 198 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 199 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 200 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 201
 202 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 203 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 204 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 205 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 206 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 207 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 208 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 209 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 210
 211 <blockquote>
 212 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 213
 214 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 215 som følger:</p>
 216 <ul>
 217 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 218 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 219 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 220 tid.</li>
 221 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 222 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 223 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 224 å delta.</li>
 225 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 226 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 227 bruke den uten begresninger.</li>
 228 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 229 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 230 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 231 </ul>
 232 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 233 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 234 produkter basert på standarden.</p>
 235 </blockquote>
 236
 237 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 238 </div>
 239   <div class="tags">
 240
 241
 242
 243    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 244
 245   </div>
 246  </div>
 247  <div class="padding"></div>
 248
 249  <div class="entry">
 250   <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
 251   <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
 252   <div class="body">
 253 <p>Kom over
 254 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 255 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 256 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 257 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 258 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 259 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 260 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 261 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 262
 263 <p>Innlegget minner meg på
 264 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 265 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 266 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 267 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 268 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 269 og
 270 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 271 oppløsning.</p>
 272 </div>
 273   <div class="tags">
 274
 275
 276
 277    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 278
 279   </div>
 280  </div>
 281  <div class="padding"></div>
 282
 283  <div class="entry">
 284   <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
 285   <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
 286   <div class="body">
 287 <p>I går publiserte
 288 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 289 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 290 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 291 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 292 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 293 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 294 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 295
 296 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 297 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 298 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 299 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 300 </div>
 301   <div class="tags">
 302
 303
 304
 305    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 306
 307   </div>
 308  </div>
 309  <div class="padding"></div>
 310
 311  <div class="entry">
 312   <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
 313   <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
 314   <div class="body">
 315 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 316 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 317 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 318 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 319 var involvert i
 320 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 321 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 322 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 323 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 324 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 325 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 326 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 327 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 328 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 329 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 330 opphavsrettsloven.</p>
 331
 332 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 333 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 334 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 335 slike lesere.</p>
 336
 337 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 338 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 339 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 340 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 341 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 342 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 343 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 344 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 345 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 346 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 347 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 348 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 349 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 350
 351 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 352 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 353 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 354 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 355 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 356 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 357 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 358 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 359 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 360 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 361 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 362 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 363 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 364 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 365 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 366 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 367 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 368
 369 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 370 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 371 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 372 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 373 innholdet hvis de endres):</p>
 374
 375 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 376 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 377 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 378 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 379 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 380 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 381 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 382 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 383 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 384 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 385 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 386 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 387 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 388 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 389 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 390 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 391
 392 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 393 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 394 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 395 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 396 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 397 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 398 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 399 strid med kriteriene for Free Software
 400 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 401 av FSF</a>,
 402 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 403 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 404 publisert i
 405 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 406 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 407 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 408 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 409 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 410 og endrer på betingelsene.</p>
 411 </div>
 412   <div class="tags">
 413
 414
 415
 416    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 417
 418   </div>
 419  </div>
 420  <div class="padding"></div>
 421
 422  <div class="entry">
 423   <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
 424   <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
 425   <div class="body">
 426 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
 427 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 428 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 429 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 430 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 431 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
 432 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 433 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 434 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 435 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 436 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 437 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
 438 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 439 finding the best options is a major challenge.</p>
 440
 441 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
 442 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
 443 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 444 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 445 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 446 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 447 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 448 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 449 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 450 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 451 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 452 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
 453 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 454 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 455 test version of Opera, and that future implementations of the
 456 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 457 playing when the download is done.</p>
 458
 459 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
 460 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
 461 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
 462 too.</p>
 463
 464 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 465 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 466 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 467 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
 468 </div>
 469   <div class="tags">
 470
 471
 472
 473    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 474
 475   </div>
 476  </div>
 477  <div class="padding"></div>
 478
 479  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 480
 481 <div id="sidebar">
 482
 483
 484
 485
 486
 487 <h2>Archive</h2>
 488 <ul>
 489
 490 <li>2009
 491 <ul>
 492
 493 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 494
 495 <li><a href="archive/2009/02/">February (5)</a></li>
 496
 497 </ul></li>
 498
 499 <li>2008
 500 <ul>
 501
 502 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 503
 504 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 505
 506 </ul></li>
 507
 508 </ul>
 509
 510
 511
 512 <h2>Tags</h2>
 513 <ul>
 514
 515  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (7)</a></li>
 516
 517  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 518
 519  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 520
 521  <li><a href="tags/debian">debian (3)</a></li>
 522
 523  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
 524
 525  <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
 526
 527  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 528
 529  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 530
 531  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 532
 533  <li><a href="tags/norsk">norsk (21)</a></li>
 534
 535  <li><a href="tags/nuug">nuug (19)</a></li>
 536
 537  <li><a href="tags/personvern">personvern (2)</a></li>
 538
 539  <li><a href="tags/reprap">reprap (7)</a></li>
 540
 541  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 542
 543  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 544
 545  <li><a href="tags/video">video (3)</a></li>
 546
 547  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 548
 549 </ul>
 550
 551 </div>
 552
 553 <p style="text-align: right">
 554 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
 555 </p>
 556 </body>
 557 </html>