blog/data/2011-12-11-skolelinux-peter.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-12-11 23:10
   4
   5 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
   6 intervjuer av
   7 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
   8
   9 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
  10 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
  11 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
  12
  13 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  14
  15 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
  16 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
  17 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
  18 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
  19 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
  20
  21 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  22
  23 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
  24 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
  25 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
  26 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
  27 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
  28
  29 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  30
  31 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
  32 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
  33 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
  34 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
  35 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
  36 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
  37 og foreldre.</p>
  38
  39 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  40
  41 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
  42 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
  43 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
  44 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
  45
  46 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  47
  48 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
  49 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
  50 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
  51 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
  52 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
  53 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
  54 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
  55 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
  56 på
  57 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
  58
  59 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
  60 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
  61 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
  62 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
  63
  64 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  65 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  66
  67 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
  68 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
  69
  70 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
  71 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
  72 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
  73 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
  74 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
  75 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
  76 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
  77 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
  78 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
  79 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
  80 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
  81 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
  82 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
  83 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>