blog/data/2011-03-28-skolelinux-odin.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-03-28 13:30
   4
   5 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
   6 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
   7 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
   8 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
   9 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
  10 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
  11 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
  12
  13 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  14
  15 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
  16 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
  17 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
  18
  19 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  20
  21 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
  22 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
  23 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
  24 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
  25 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
  26 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
  27 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
  28 klientsiden.</p>
  29
  30 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
  31 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
  32 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
  33 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
  34 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
  35 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
  36
  37 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
  38 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
  39
  40 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
  41 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
  42 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
  43 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
  44 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
  45 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
  46 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
  47 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
  48 fra ErgoGroup).</p>
  49
  50 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
  51 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
  52 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
  53 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
  54 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
  55 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
  56 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
  57 hvordan vi gjør ting :-)</p>
  58
  59 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  60
  61 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
  62 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
  63 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
  64 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
  65 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
  66 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
  67 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
  68 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
  69 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
  70
  71 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
  72 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
  73 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
  74 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
  75 det!</p>
  76
  77 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
  78 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
  79 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
  80 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
  81 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
  82 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
  83 interessert i en liten del av den.</p>
  84
  85 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
  86 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
  87 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
  88 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
  89 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
  90 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
  91
  92 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  93
  94 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
  95 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
  96 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
  97 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
  98 f.eks. AskiRaski.</p>
  99
 100 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 101 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 102 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 103
 104 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 105
 106 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 107 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 108 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 109 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 110 sluttbrukerprogrammer.</p>
 111
 112 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 113 osv.</p>
 114
 115 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 116 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 117 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 118
 119 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 120 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 121
 122 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 123 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 124 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 125 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 126 skvettbillig.</p>
 127
 128 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 129 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 130 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 131 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 132 Microsoft-løsning.</p>
 133
 134 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 135 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 136 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 137 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 138 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 139
 140 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 141 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 142 å gjøre det ;-)</p>