blog/data/2011-01-16-skolelinux-embrik.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-01-16 12:00
   4
   5 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
   7 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
   8 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
   9
  10 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  11
  12 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
  13 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
  14 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
  15 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
  16 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
  17 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
  18 på skolen.</p>
  19
  20 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  21
  22 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
  23 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
  24 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
  25 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
  26 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
  27 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
  28
  29 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  30
  31 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
  32 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
  33 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
  34 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
  35 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
  36 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
  37 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
  38 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
  39 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
  40 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
  41 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
  42 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
  43
  44 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  45
  46 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
  47 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
  48 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
  49 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
  50 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
  51 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
  52 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
  53 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
  54 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
  55 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
  56 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
  57 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
  58
  59 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  60
  61 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
  62 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
  63 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
  64 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
  65 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
  66 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
  67 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
  68 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
  69 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
  70 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
  71 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
  72 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
  73
  74 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  75 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  76
  77 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
  78 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
  79 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
  80 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
  81 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
  82 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
  83 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
  84 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
  85 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
  86 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
  87 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
  88 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
  89 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
  90 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
  91 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
  92 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
  93
  94 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
  95 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>