blog/data/2010-06-09-skolelinux-sentralt.txt

   1 Title: Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
   2 Tags: norsk, nuug, debian edu
   3 Date: 2010-06-09 12:30
   4
   5 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
   6 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
   7 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
   8 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
   9 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
  10 blygsel:</p>
  11
  12 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
  13 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
  14 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
  15 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
  16 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
  17 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
  18
  19 <p>En <a
  20 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
  21 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
  22 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
  23 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
  24 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
  25 nettet sendte meg til
  26 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
  27 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
  28
  29 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
  30 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
  31 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
  32 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
  33 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
  34
  35 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
  36 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
  37 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
  38 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
  39 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
  40 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
  41 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
  42 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
  43 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
  44
  45 <blockquote>
  46 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
  47 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
  48 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
  49 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
  50 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
  51 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
  52 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
  53 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
  54
  55 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
  56 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
  57 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
  58 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
  59 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
  60 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
  61 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
  62 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
  63 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
  64 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
  65
  66 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
  67 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
  68 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
  69 administrasjon av brukarar.</p>
  70
  71 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
  72 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
  73 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
  74 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
  75 arbeid.</p>
  76 </blockquote>
  77
  78 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
  79 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
  80 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
  81 minner.</p>