blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
  11                 <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
  16 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
  17 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
  18 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
  19 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
  20 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
  21 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
  22 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
  25 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
  26 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
  27 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
  28 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
  29 forteller videre at noen jobber med å skrive
  30 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
  31 tittel Intellectual Property&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
  32 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
  33 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
  34 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
  35 </description>
  36         </item>
  37
  38         <item>
  39                 <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
  40                 <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
  41                 <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
  42                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
  43                 <description>
  44 &lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
  45 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
  46 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
  47 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
  48 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
  49 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
  50 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
  51
  52 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
  53 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
  54 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
  55 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
  56 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
  57 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
  58
  59 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
  60 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
  61 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
  62 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
  63 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
  64 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
  65 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
  66 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
  67
  68 &lt;blockquote&gt;
  69 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
  72 som følger:&lt;/p&gt;
  73 &lt;ul&gt;
  74 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
  75 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
  76 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
  77 tid.&lt;/li&gt;
  78 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
  79 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
  80 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
  81 å delta.&lt;/li&gt;
  82 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
  83 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
  84 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
  85 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
  86 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
  87 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
  88 &lt;/ul&gt;
  89 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
  90 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
  91 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
  92 &lt;/blockquote&gt;
  93
  94 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
  95 </description>
  96         </item>
  97
  98         <item>
  99                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
 100                 <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
 101                 <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
 102                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
 103                 <description>
 104 &lt;p&gt;Kom over
 105 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
 106 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
 107 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 108 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 109 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
 110 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
 111 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 112 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
 113
 114 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
 115 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
 116 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
 117 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 118 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 119 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 120 og
 121 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 122 oppløsning.&lt;/p&gt;
 123 </description>
 124         </item>
 125
 126         <item>
 127                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
 128                 <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
 129                 <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
 130                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 131                 <description>
 132 &lt;p&gt;I går publiserte
 133 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 134 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 135 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 136 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 137 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 138 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 139 en titt på de andre statlige instansen også.&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 142 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 143 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 144 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 145 </description>
 146         </item>
 147
 148         <item>
 149                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 150                 <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 151                 <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 152                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
 153                 <description>
 154 &lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 155 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 156 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 157 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 158 var involvert i
 159 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
 160 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 161 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
 162 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 163 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 164 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 165 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 166 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 167 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 168 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 169 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 170
 171 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 172 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 173 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 174 slike lesere.&lt;/p&gt;
 175
 176 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 177 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 178 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 179 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 180 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 181 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 182 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 183 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 184 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 185 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 186 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 187 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 188 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 191 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 192 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 193 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 194 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 195 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 196 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 197 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 198 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 199 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 200 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 201 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 202 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 203 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 204 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 205 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 206 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 207
 208 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 209 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 210 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 211 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 212 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 213
 214 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
 215 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 216 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 217 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 218 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 219 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 220 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 221 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 222 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 223 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 224 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 225 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 226 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 227 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 228 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 229 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 230
 231 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 232 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 233 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 234 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 235 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 236 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 237 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 238 strid med kriteriene for Free Software
 239 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 240 av FSF&lt;/a&gt;,
 241 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 242 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 243 publisert i
 244 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 245 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 246 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 247 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 248 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 249 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 250 </description>
 251         </item>
 252
 253         <item>
 254                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
 255                 <link>When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
 256                 <guid isPermaLink="true">When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
 257                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
 258                 <description>
 259 &lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 260 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 261 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 262 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 263 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 264 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
 265 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 266 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 267 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 268 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 269 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 270 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
 271 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 272 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
 273
 274 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
 275 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
 276 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 277 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 278 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 279 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 280 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 281 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 282 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 283 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 284 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 285 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
 286 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 287 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 288 test version of Opera, and that future implementations of the
 289 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 290 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
 291
 292 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
 293 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
 294 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
 295 too.&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 298 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 299 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 300 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
 301 </description>
 302         </item>
 303
 304         <item>
 305                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
 306                 <link>Fiksgatami_begynner____ta_form.html</link>
 307                 <guid isPermaLink="true">Fiksgatami_begynner____ta_form.html</guid>
 308                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
 309                 <description>
 310 &lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 311 med en norsk utgave av
 312 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
 313 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 314 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 315 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
 316 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 317 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 318 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 319 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 320 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 321 til ny funksjonalitet.
 322 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
 323 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 324 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 325 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 326 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 327 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
 328 </description>
 329         </item>
 330
 331         <item>
 332                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
 333                 <link>Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
 334                 <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
 335                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
 336                 <description>
 337 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
 338 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 339 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 340 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 341 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 342 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 343 er skammelig.&lt;/p&gt;
 344
 345 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 346 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 347 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 348 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 349 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 350 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 351 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 352 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 353 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 354 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 355 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 356 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 357 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 358 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
 359
 360 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 361 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 362 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 363 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 364 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 365 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 366 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 367 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 368 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 369 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 370 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 371 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 372 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
 373
 374 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 375 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 376 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 377 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 378 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 379 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 380 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 381 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 382 gangen.&lt;/p&gt;
 383
 384 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 385 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
 386 </description>
 387         </item>
 388
 389         <item>
 390                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
 391                 <link>Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
 392                 <guid isPermaLink="true">Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
 393                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
 394                 <description>
 395 &lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
 396 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
 397 i dag.&lt;/p&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 400 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 401 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 402 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 403 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 404 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 405 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 406 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 407 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 408 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 409 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
 410
 411 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 412 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 413 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 414 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 415 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
 416
 417 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 418 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 419 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 420 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 421 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
 422 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 423 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 424 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 425 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 426 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
 427
 428 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 429 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 430 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
 431 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 432 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
 433 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
 434 </description>
 435         </item>
 436
 437         <item>
 438                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
 439                 <link>Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
 440                 <guid isPermaLink="true">Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
 441                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
 442                 <description>
 443 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
 444 recording our montly presentation on video, and recently we have
 445 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
 446 directly with the video stream.  For this, we use the
 447 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
 448 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
 449 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
 450 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
 451 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
 452 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
 453 source, sink and mixer applications and
 454 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
 455 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
 456 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
 457 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
 458 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
 459 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
 460 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
 461 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
 462 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 463
 464 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
 465 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
 466 larger stick as well.&lt;/p&gt;
 467 </description>
 468         </item>
 469
 470         </channel>
 471 </rss>