blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
  24   <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
  27 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
  28 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
  29 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
  30 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
  31 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
  32 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
  33 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
  34
  35 <p>I dag kom jeg over
  36 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
  37 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
  38 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
  39 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
  40 forteller videre at noen jobber med å skrive
  41 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
  42 tittel Intellectual Property</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
  43 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
  44 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
  45 forretningshemmeligheter framover.</p>
  46 </div>
  47   <div class="tags">
  48
  49
  50
  51    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  52
  53   </div>
  54  </div>
  55  <div class="padding"></div>
  56
  57  <div class="entry">
  58   <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
  59   <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
  60   <div class="body">
  61 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
  62 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
  63 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
  64 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
  65 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
  66 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
  67 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
  68
  69 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
  70 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
  71 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
  72 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
  73 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
  74 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
  75
  76 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
  77 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
  78 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
  79 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
  80 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
  81 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
  82 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
  83 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
  84
  85 <blockquote>
  86 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
  87
  88 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
  89 som følger:</p>
  90 <ul>
  91 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
  92 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
  93 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
  94 tid.</li>
  95 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
  96 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
  97 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
  98 å delta.</li>
  99 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 100 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 101 bruke den uten begresninger.</li>
 102 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 103 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 104 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 105 </ul>
 106 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 107 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 108 produkter basert på standarden.</p>
 109 </blockquote>
 110
 111 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 112 </div>
 113   <div class="tags">
 114
 115
 116
 117    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 118
 119   </div>
 120  </div>
 121  <div class="padding"></div>
 122
 123  <div class="entry">
 124   <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
 125   <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
 126   <div class="body">
 127 <p>Kom over
 128 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 129 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 130 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 131 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 132 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 133 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 134 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 135 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 136
 137 <p>Innlegget minner meg på
 138 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 139 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 140 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 141 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 142 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 143 og
 144 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 145 oppløsning.</p>
 146 </div>
 147   <div class="tags">
 148
 149
 150
 151    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 152
 153   </div>
 154  </div>
 155  <div class="padding"></div>
 156
 157  <div class="entry">
 158   <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
 159   <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
 160   <div class="body">
 161 <p>I går publiserte
 162 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 163 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 164 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 165 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 166 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 167 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 168 en titt på de andre statlige instansen også.</p>
 169
 170 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 171 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 172 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 173 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 174 </div>
 175   <div class="tags">
 176
 177
 178
 179    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 180
 181   </div>
 182  </div>
 183  <div class="padding"></div>
 184
 185  <div class="entry">
 186   <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
 187   <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
 188   <div class="body">
 189 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 190 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 191 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 192 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 193 var involvert i
 194 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 195 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 196 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 197 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 198 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 199 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 200 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 201 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 202 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 203 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 204 opphavsrettsloven.</p>
 205
 206 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 207 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 208 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 209 slike lesere.</p>
 210
 211 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 212 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 213 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 214 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 215 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 216 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 217 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 218 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 219 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 220 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 221 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 222 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 223 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 224
 225 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 226 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 227 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 228 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 229 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 230 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 231 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 232 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 233 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 234 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 235 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 236 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 237 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 238 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 239 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 240 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 241 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 242
 243 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 244 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 245 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 246 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 247 innholdet hvis de endres):</p>
 248
 249 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 250 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 251 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 252 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 253 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 254 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 255 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 256 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 257 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 258 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 259 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 260 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 261 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 262 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 263 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 264 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 265
 266 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 267 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 268 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 269 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 270 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 271 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 272 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 273 strid med kriteriene for Free Software
 274 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 275 av FSF</a>,
 276 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 277 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 278 publisert i
 279 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 280 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 281 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 282 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 283 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 284 og endrer på betingelsene.</p>
 285 </div>
 286   <div class="tags">
 287
 288
 289
 290    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 291
 292   </div>
 293  </div>
 294  <div class="padding"></div>
 295
 296  <div class="entry">
 297   <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
 298   <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
 299   <div class="body">
 300 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
 301 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 302 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 303 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 304 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 305 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
 306 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 307 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 308 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 309 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 310 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 311 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
 312 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 313 finding the best options is a major challenge.</p>
 314
 315 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
 316 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
 317 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 318 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 319 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 320 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 321 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 322 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 323 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 324 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 325 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 326 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
 327 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 328 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 329 test version of Opera, and that future implementations of the
 330 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 331 playing when the download is done.</p>
 332
 333 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
 334 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
 335 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
 336 too.</p>
 337
 338 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 339 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 340 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 341 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
 342 </div>
 343   <div class="tags">
 344
 345
 346
 347    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 348
 349   </div>
 350  </div>
 351  <div class="padding"></div>
 352
 353  <div class="entry">
 354   <div class="title"><a href="Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a></div>
 355   <div class="date">2009-01-15 23:15</div>
 356   <div class="body">
 357 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 358 med en norsk utgave av
 359 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 360 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 361 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 362 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 363 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 364 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 365 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 366 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 367 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 368 til ny funksjonalitet.
 369 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 370 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 371 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 372 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 373 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 374 med dem.  Dette blir bra.</p>
 375 </div>
 376   <div class="tags">
 377
 378
 379
 380    Tags: <a href="tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 381
 382   </div>
 383  </div>
 384  <div class="padding"></div>
 385
 386  <div class="entry">
 387   <div class="title"><a href="Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a></div>
 388   <div class="date">2009-01-08 11:20</div>
 389   <div class="body">
 390 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 391 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 392 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 393 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 394 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 395 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 396 er skammelig.</p>
 397
 398 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 399 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 400 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 401 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 402 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 403 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 404 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 405 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 406 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 407 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 408 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 409 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 410 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 411 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 412
 413 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 414 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 415 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 416 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 417 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 418 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 419 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 420 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 421 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 422 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 423 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 424 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 425 motsatte er bevist.</p>
 426
 427 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 428 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 429 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 430 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 431 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 432 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 433 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 434 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 435 gangen.</p>
 436
 437 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 438 kontanter for noen dager siden.</p>
 439 </div>
 440   <div class="tags">
 441
 442
 443
 444    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 445
 446   </div>
 447  </div>
 448  <div class="padding"></div>
 449
 450  <div class="entry">
 451   <div class="title"><a href="Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a></div>
 452   <div class="date">2009-01-02 13:55</div>
 453   <div class="body">
 454 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 455 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 456 i dag.</p>
 457
 458 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 459 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 460 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 461 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 462 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 463 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 464 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 465 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 466 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 467 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 468 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 469
 470 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 471 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 472 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 473 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 474 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 475
 476 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 477 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 478 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 479 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 480 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 481 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 482 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 483 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 484 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 485 når rammen begynner å ta form.</p>
 486
 487 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 488 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 489 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 490 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 491 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 492 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 493 </div>
 494   <div class="tags">
 495
 496
 497
 498    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 499
 500   </div>
 501  </div>
 502  <div class="padding"></div>
 503
 504  <div class="entry">
 505   <div class="title"><a href="Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a></div>
 506   <div class="date">2008-12-28 15:40</div>
 507   <div class="body">
 508 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
 509 recording our montly presentation on video, and recently we have
 510 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
 511 directly with the video stream.  For this, we use the
 512 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
 513 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
 514 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
 515 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
 516 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
 517 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
 518 source, sink and mixer applications and
 519 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
 520 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
 521 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
 522 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
 523 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
 524 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
 525 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
 526 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
 527 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
 528
 529 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
 530 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
 531 larger stick as well.</p>
 532 </div>
 533   <div class="tags">
 534
 535
 536
 537    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 538
 539   </div>
 540  </div>
 541  <div class="padding"></div>
 542
 543  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 544
 545 <div id="sidebar">
 546
 547
 548
 549
 550
 551 <h2>Archive</h2>
 552 <ul>
 553
 554 <li>2009
 555 <ul>
 556
 557 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 558
 559 <li><a href="archive/2009/02/">February (1)</a></li>
 560
 561 </ul></li>
 562
 563 <li>2008
 564 <ul>
 565
 566 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 567
 568 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 569
 570 </ul></li>
 571
 572 </ul>
 573
 574
 575
 576 <h2>Tags</h2>
 577 <ul>
 578
 579  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (6)</a></li>
 580
 581  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 582
 583  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 584
 585  <li><a href="tags/debian">debian (2)</a></li>
 586
 587  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (3)</a></li>
 588
 589  <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
 590
 591  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 592
 593  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 594
 595  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 596
 597  <li><a href="tags/norsk">norsk (17)</a></li>
 598
 599  <li><a href="tags/nuug">nuug (16)</a></li>
 600
 601  <li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
 602
 603  <li><a href="tags/reprap">reprap (6)</a></li>
 604
 605  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 606
 607  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 608
 609  <li><a href="tags/video">video (2)</a></li>
 610
 611  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 612
 613 </ul>
 614
 615 </div>
 616
 617 <p style="text-align: right">
 618 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
 619 </p>
 620 </body>
 621 </html>