blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
  27 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
  28 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
  29 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
  30 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
  31 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
  32 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
  33 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
  34 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
  35 hvor kommunegrensa går.</p>
  36
  37 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
  38 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
  39 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
  40 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
  41 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
  42 stemmer.</p
  43
  44 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
  45 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
  46 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
  47 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
  48 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
  49 informasjon til riktig kommune.<p>
  50
  51 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
  52 og
  53 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
  54 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
  55 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
  56 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
  57 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
  58 fortsettelsen.</p>
  59 </div>
  60   <div class="tags">
  61
  62
  63
  64    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  65
  66   </div>
  67  </div>
  68  <div class="padding"></div>
  69
  70  <div class="entry">
  71   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
  72   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
  73   <div class="body">
  74 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
  75 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
  76 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
  77 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
  78
  79 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  80
  81 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
  82 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
  83 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
  84 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
  85 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
  86 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
  87 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
  88 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
  89 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
  90 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
  91
  92 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  93
  94 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
  95 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
  96 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
  97 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
  98
  99 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 100
 101 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 102 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 103 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 104 på.</p>
 105
 106 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 107 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 108 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 109 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 110 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 111 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 112 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 113 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 114 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 115 samhandling på tvers av grenser.</p>
 116
 117 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 118 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 119 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 120 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 121 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 122 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 123 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 124 som burde fokuseres mer på.</p>
 125
 126 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 127
 128 <p>De største ulempene er:</p>
 129
 130 <ul>
 131 <li>Mangel på kompetanse</li>
 132 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 133   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 134   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 135 </ul>
 136
 137 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 138 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 139 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 140 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 141 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 142 måte.</p>
 143
 144 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 145
 146 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 147 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 148 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 149 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 150
 151 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 152 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 153
 154 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 155 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 156 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 157 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 158 </div>
 159   <div class="tags">
 160
 161
 162
 163    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 164
 165   </div>
 166  </div>
 167  <div class="padding"></div>
 168
 169  <div class="entry">
 170   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 171   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 172   <div class="body">
 173 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 174 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 175 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 176 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 177 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 178 testing.</p>
 179
 180 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 181 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 182 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 183 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 184 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 185 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 186 tittet også på
 187 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 188 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 189
 190 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 191 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 192 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 193 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 194 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 195
 196 <table>
 197 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 198 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 199 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 200 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 201 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 202 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 203 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 204 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 205 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 206 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 207 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 208 </table>
 209
 210 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 211 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 212 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 213 eller via post.</p>
 214
 215 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 216 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 217 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 218 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 219 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 220 </div>
 221   <div class="tags">
 222
 223
 224
 225    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 226
 227   </div>
 228  </div>
 229  <div class="padding"></div>
 230
 231  <div class="entry">
 232   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
 233   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
 234   <div class="body">
 235 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
 236 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
 237 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 238 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
 239 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 240 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 241 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 242 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 243 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 244 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 245 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 246 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 247 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 248 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 249
 250 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 251 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 252 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 253 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 254 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 255 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 256 for Oslogrensa.</p>
 257
 258 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 259 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 260 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 261 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 262 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 263 etc.</p>
 264
 265 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 266 kartet tilgjengelig fra
 267 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 268 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 269 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 270 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 271 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 272 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 273 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 274 gang.<p>
 275
 276 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 277 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 278 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 279 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 280 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 281 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 282 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 283
 284 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 285 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 286 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 287 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 288 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 289 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 290 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 291 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 292
 293 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 294 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 295 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 296 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 297 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 298 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 299 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 300 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 301 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 302 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 303 bedre. :)</p>
 304
 305 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 306 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 307 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 308 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 309 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 310 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 311 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 312 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 313 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 314 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 315 informasjon.</p>
 316 </div>
 317   <div class="tags">
 318
 319
 320
 321    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 322
 323   </div>
 324  </div>
 325  <div class="padding"></div>
 326
 327  <div class="entry">
 328   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 329   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 330   <div class="body">
 331 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 332 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 333 it should be possible to use the information about security issues
 334 available on the Internet, and check our locally
 335 maintained/distributed software against this information.  It should
 336 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 337 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 338 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 339 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 340 out which security holes were present in our free software
 341 collection.</p>
 342
 343 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 344 building block is to be able to name software packages in a unique and
 345 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 346 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 347 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 348 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 349 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 350 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 351 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 352 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 353 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 354 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 355 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 356 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 357 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 358 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 359
 360 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 361 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 362 check out, one could look up
 363 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 364 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 365 The most recent one is
 366 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 367 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 368 list of affected versions is provided.</p>
 369
 370 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 371 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 372 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 373 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 374 with version numbers as specified above and get a list of open
 375 security issues out.</p>
 376
 377 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 378 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 379 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 380 RHEL is providing
 381 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 382 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 383 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 384
 385 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 386 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 387 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 388 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 389 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 390 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 391 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 392 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 393 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 394 established soon.</p>
 395
 396 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 397 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 398 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 399 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 400 for their packages.</p>
 401 </div>
 402   <div class="tags">
 403
 404
 405
 406    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 407
 408   </div>
 409  </div>
 410  <div class="padding"></div>
 411
 412  <div class="entry">
 413   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 414   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 415   <div class="body">
 416 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 417 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 418 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 419 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 420
 421 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 422
 423 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 424 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 425 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 426 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 427 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 428 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 429 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 430 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 431
 432 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 433
 434 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 435 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 436
 437 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 438 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 439 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 440 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 441
 442 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 443
 444 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 445 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 446 elevene skal jobbe.</p>
 447
 448 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 449
 450 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 451 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 452 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 453 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 454 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 455 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 456 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 457 og det er synd.</p>
 458
 459 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 460
 461 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 462 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 463 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 464 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 465 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 466 av maskinvaren.</p>
 467
 468 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 469 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 470
 471 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 472 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 473 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 474 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 475 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 476 </div>
 477   <div class="tags">
 478
 479
 480
 481    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 482
 483   </div>
 484  </div>
 485  <div class="padding"></div>
 486
 487  <div class="entry">
 488   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 489   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 490   <div class="body">
 491 <p>In the
 492 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 493 package in Debian, there is a script to report useful information
 494 about the running hardware for use when people report missing
 495 information.  One part of this script that I find very useful when
 496 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 497 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 498 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 499 the output, make sure discover-data is installed and run
 500 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 501 one of my machines like this:</p>
 502
 503 <pre>
 504 loaded modules:
 505 10de:03eb i2c_nforce2
 506 10de:03f1 ohci_hcd
 507 10de:03f2 ehci_hcd
 508 10de:03f0 snd_hda_intel
 509 10de:03ec pata_amd
 510 10de:03f6 sata_nv
 511 1022:1103 k8temp
 512 109e:036e bttv
 513 109e:0878 snd_bt87x
 514 11ab:4364 sky2
 515 </pre>
 516
 517 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 518 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 519
 520 <pre>
 521 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 522     echo loaded pci modules:
 523     (
 524         cd /sys/bus/pci/devices/
 525         for address in * ; do
 526             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 527                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 528                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 529                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 530                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 531                     echo "$id $module"
 532                 fi
 533             fi
 534         done
 535     )
 536     echo
 537 fi
 538 </pre>
 539
 540 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 541 mappings:</p>
 542
 543 <pre>
 544 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 545     echo loaded usb modules:
 546     (
 547         cd /sys/bus/usb/devices/
 548         for address in * ; do
 549             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 550                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 551                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 552                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 553                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 554                     if [ "$id" ] ; then
 555                         echo "$id $module"
 556                     fi
 557                 fi
 558             fi
 559         done
 560     )
 561     echo
 562 fi
 563 </pre>
 564
 565 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 566 well.</p>
 567 </div>
 568   <div class="tags">
 569
 570
 571
 572    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 573
 574   </div>
 575  </div>
 576  <div class="padding"></div>
 577
 578  <div class="entry">
 579   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 580   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 581   <div class="body">
 582 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 583 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 584 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 585 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 586 Florø.</p>
 587
 588 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 589
 590 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 591 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 592 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 593 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 594 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 595 Universitetet i Oslo.</p>
 596
 597 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 598
 599 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 600 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 601 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 602 Skulelinux for alvor.</p>
 603
 604 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 605 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 606 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 607 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 608 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 609 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 610 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 611 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 612 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 613 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 614 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 615 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 616 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 617 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 618 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 619
 620 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 621 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 622 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 623
 624 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 625
 626 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 627
 628 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 629 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 630 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 631 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 632 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 633 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 634
 635 <ul>
 636
 637 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 638 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 639 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 640 og det er lett å utvide med fleire.
 641
 642 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 643 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 644 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 645 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 646 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 647 krav til kraftigare tenar heller.
 648
 649 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 650 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 651 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 652 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 653
 654 </ul>
 655
 656 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 657 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 658 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 659 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 660 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 661
 662 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 663
 664 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 665 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 666 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 667 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 668 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 669
 670 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 671
 672 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 673 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 674 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 675 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 676 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 677
 678 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 679 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 680
 681 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 682 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 683 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 684 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 685 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 686 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 687 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 688
 689 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 690 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 691 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 692 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 693 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 694 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 695 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 696 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 697 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 698 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 699 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 700 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 701 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 702 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 703 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 704 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 705 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 706 </div>
 707   <div class="tags">
 708
 709
 710
 711    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 712
 713   </div>
 714  </div>
 715  <div class="padding"></div>
 716
 717  <div class="entry">
 718   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 719   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 720   <div class="body">
 721 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 722 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 723 med tittelen
 724 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 725 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 726 oppsummering:</p>
 727
 728 <blockquote>
 729 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 730 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 731 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 732 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 733 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 734 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 735 NFC. For example is
 736 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 737 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 738 access cards. Another example is
 739 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 740 passports</a> which uses a standard which is included in
 741 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 742 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 743 </blockquote>
 744
 745 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 746 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 747 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 748 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 749 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 750 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 751 </div>
 752   <div class="tags">
 753
 754
 755
 756    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 757
 758   </div>
 759  </div>
 760  <div class="padding"></div>
 761
 762  <div class="entry">
 763   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 764   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 765   <div class="body">
 766 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 767 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 768 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 769 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 770
 771 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 772
 773 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 774 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 775 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 776 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 777 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 778 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 779 på skolen.</p>
 780
 781 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 782
 783 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 784 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 785 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 786 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 787 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 788 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 789
 790 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 791
 792 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 793 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 794 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 795 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 796 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 797 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 798 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 799 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 800 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 801 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 802 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 803 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 804
 805 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 806
 807 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 808 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 809 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 810 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 811 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 812 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 813 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 814 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 815 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 816 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 817 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 818 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 819
 820 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 821
 822 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 823 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 824 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 825 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 826 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 827 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 828 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 829 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 830 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 831 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 832 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 833 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 834
 835 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 836 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 837
 838 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 839 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 840 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 841 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 842 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 843 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 844 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 845 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 846 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 847 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 848 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 849 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 850 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 851 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 852 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 853 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 854
 855 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 856 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 857 </div>
 858   <div class="tags">
 859
 860
 861
 862    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 863
 864   </div>
 865  </div>
 866  <div class="padding"></div>
 867
 868  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 869
 870 <div id="sidebar">
 871
 872
 873
 874
 875
 876 <h2>Archive</h2>
 877 <ul>
 878
 879 <li>2011
 880 <ul>
 881
 882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 883
 884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (4)</a></li>
 885
 886 </ul></li>
 887
 888 <li>2010
 889 <ul>
 890
 891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 892
 893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 894
 895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 896
 897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 898
 899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 900
 901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 902
 903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 904
 905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 906
 907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 914
 915 </ul></li>
 916
 917 <li>2009
 918 <ul>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 921
 922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 923
 924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 925
 926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 927
 928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 929
 930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 931
 932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 933
 934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 935
 936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 937
 938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 939
 940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 941
 942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 943
 944 </ul></li>
 945
 946 <li>2008
 947 <ul>
 948
 949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 950
 951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 952
 953 </ul></li>
 954
 955 </ul>
 956
 957
 958
 959 <h2>Tags</h2>
 960 <ul>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (60)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (3)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (6)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (8)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (110)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1017
1018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1019
1020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1021
1022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1025
1026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1027
1028 </ul>
1029
1030 </div>
1031
1032 <p style="text-align: right">
1033 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
1034 </p>
1035 </body>
1036 </html>