blog/archive/2011/02/02.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from February 2011</title>
   5                 <description>Entries from February 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
  16 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
  17 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  18 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
  19 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  20 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  21 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  22 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  23 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  24 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  25 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  26 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
  27 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
  28 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
  29
  30 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
  31 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
  32 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
  33 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
  34 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
  35 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
  36 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
  37
  38 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
  39 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
  40 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
  41 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
  42 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
  43 etc.&lt;/p&gt;
  44
  45 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
  46 kartet tilgjengelig fra
  47 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
  48 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
  49 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
  50 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
  51 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
  52 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
  53 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
  54 gang.&lt;p&gt;
  55
  56 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
  57 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
  58 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
  59 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
  60 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
  61 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
  62 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
  65 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
  66 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
  67 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
  68 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
  69 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
  70 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
  71 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
  74 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
  75 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
  76 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
  77 Oslogrensa krysser vei.  De ble
  78 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
  79 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
  80 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
  81 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
  82 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
  83 bedre. :)&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
  86 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
  87 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
  88 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
  89 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
  90 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
  91 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
  92 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
  93 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
  94 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
  95 informasjon.&lt;/p&gt;
  96 </description>
  97         </item>
  98
  99         <item>
 100                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
 101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
 102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
 103                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
 104                 <description>
 105 &lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
 106 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 107 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
 108 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 109 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 110 testing.&lt;/p&gt;
 111
 112 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 113 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 114 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 115 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
 116 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
 117 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
 118 tittet også på
 119 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
 120 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
 121
 122 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 123 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 124 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 125 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 126 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
 127
 128 &lt;table&gt;
 129 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 140 &lt;/table&gt;
 141
 142 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 143 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 144 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 145 eller via post.&lt;/p&gt;
 146
 147 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 148 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 149 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 150 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 151 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
 152 </description>
 153         </item>
 154
 155         <item>
 156                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
 157                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
 158                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
 159                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 160                 <description>
 161 &lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 162 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
 163 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 164 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 167
 168 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 169 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 170 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 171 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 172 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 173 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 174 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 175 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 176 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 177 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 180
 181 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 182 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 183 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 184 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 189 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 190 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 191 på.&lt;/p&gt;
 192
 193 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 194 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 195 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 196 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 197 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 198 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 199 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 200 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 201 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 202 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 205 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 206 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 207 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 208 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 209 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 210 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 211 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
 212
 213 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 214
 215 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
 216
 217 &lt;ul&gt;
 218 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
 219 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 220   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 221   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
 222 &lt;/ul&gt;
 223
 224 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 225 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 226 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 227 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 228 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 229 måte.&lt;/p&gt;
 230
 231 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 232
 233 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 234 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 235 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 236 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 239 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 240
 241 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 242 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 243 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 244 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
 245 </description>
 246         </item>
 247
 248         <item>
 249                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
 250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
 251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
 252                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
 253                 <description>
 254 &lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
 255 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
 256 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 257 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 258 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 259 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 260 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 261 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 262 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 263 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
 264
 265 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 266 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
 267 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 268 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 269 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 270 stemmer.&lt;/p
 271
 272 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 273 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 274 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 275 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 276 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 277 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
 278
 279 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 280 og
 281 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
 282 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
 283 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
 284 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 285 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 286 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
 287 </description>
 288         </item>
 289
 290         </channel>
 291 </rss>