blog/archive/2014/12/12.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from December 2014</title>
   5                 <description>Entries from December 2014</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden
  15 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket&quot;&gt;annonserte
  16 Nasjonalbiblioteket gladnyheten&lt;/a&gt; om at de i sine arkiver hadde
  17 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
  18 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
  19 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
  20 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
  21 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
  22 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
  25 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
  26 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
  27 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;, som jeg holder på
  28 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;å
  29 oversette til norsk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  32 &lt;p&gt;Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  33   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  34   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  35   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  36   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.&lt;/p&gt;
  37
  38 &lt;p&gt;Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  39   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  40   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
  41   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
  42   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
  43   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
  44   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
  45   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
  46   til filmselskapet.&lt;/p&gt;
  47 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
  50 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
  51 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
  52 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
  53 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
  54 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
  55 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
  56 vernetiden på
  57 &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2&quot;&gt;Lovdata&lt;/a&gt;
  58 og &lt;/a&gt;Wikipedia&lt;/A&gt;.  Her er et relevant &lt;a
  59 href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid&quot;&gt;utsnitt fra
  60 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  61
  62 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  63   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
  64   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
  65   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
  66   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
  67   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
  68   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
  69   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
  70   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
  71   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
  72   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
  73   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
  74   tilgjengeliggjøring.
  75 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;p&gt;I følge nettstedet
  78 &lt;a href=&quot;http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75&quot;&gt;The
  79 Encyclopedia of Disney Animated Shorts&lt;/a&gt; er følgende personer gitt
  80 æren for denne kortfilmen:&lt;/p&gt;
  81
  82 &lt;dl&gt;
  83
  84 &lt;dt&gt;Regissør&lt;/dt&gt;
  85 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney&quot;&gt;Walt Disney&lt;/a&gt;           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037&lt;/dd&gt;
  86
  87 &lt;dt&gt;Animasjon
  88 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks&quot;&gt;Ub Iwerks&lt;/a&gt;             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
  89 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton&quot;&gt;Rollin &quot;Ham&quot; Hamilton&lt;/a&gt; (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
  90 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising&quot;&gt;Hugh Harman&lt;/a&gt;           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053&lt;/dd&gt;
  91
  92 &lt;dt&gt;Kamera
  93 &lt;dd&gt;Mike Marcus (?-?)&lt;/dd&gt;
  94
  95 &lt;/dl&gt;
  96
  97 &lt;p&gt;Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
  98 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
  99 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 100 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 101 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.&lt;/p&gt;
 102
 103 &lt;p&gt;Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 104 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 105 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 106 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 107 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 108 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 109 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.&lt;/p&gt;
 110
 111 &lt;p&gt;Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 112 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 113 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 114 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 115 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.&lt;/p&gt;
 116 </description>
 117         </item>
 118
 119         </channel>
 120 </rss>