blog/archive/2011/02/02.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from February 2011</title>
   5                 <description>Entries from February 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
  15 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
  16 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
  17 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
  18
  19 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
  22 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
  23 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
  24 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
  27 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
  28 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
  29 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
  32 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
  33
  34 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  35
  36 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
  37 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
  38 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
  39 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
  40 etc.&lt;/p&gt;
  41
  42 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  43
  44 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
  45 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
  46 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
  47 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
  48 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
  49 Skolelinux.&lt;/p&gt;
  50
  51 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  52
  53 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
  54 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
  55 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
  56 Linux.&lt;/p&gt;
  57
  58 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
  59 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
  60 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
  61 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
  66 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
  67 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
  68 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
  69
  70 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
  71 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  74 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  75
  76 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
  77 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
  78 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
  79 </description>
  80         </item>
  81
  82         <item>
  83                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
  84                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
  85                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
  86                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
  87                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
  88 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
  89 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
  90 med at ideen om
  91 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
  92 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
  93 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
  94 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
  95 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
  96 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
  97
  98 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
  99 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 100 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 101 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 102 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 103 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 106 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 107 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
 108 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 109 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
 110
 111 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 112 med:&lt;/p&gt;
 113
 114 &lt;ul&gt;
 115
 116   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
 117   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
 118   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
 119   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
 120   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
 121   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
 122   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
 123   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
 124   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
 125   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
 126   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
 127   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
 128   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
 129   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
 130   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
 131   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
 132   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
 133   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
 134   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
 135   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
 136   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
 137   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
 138   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
 139   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
 140   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
 141   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
 142
 143 &lt;/ul&gt;
 144
 145 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 146 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
 147 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 148 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 149 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
 150
 151 </description>
 152         </item>
 153
 154         <item>
 155                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
 156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
 157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
 158                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
 159                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
 160 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
 161 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 162 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 163 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 164 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 165 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 166 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 167 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 168 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 171 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
 172 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 173 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 174 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 175 stemmer.&lt;/p
 176
 177 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 178 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 179 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 180 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 181 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 182 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 185 og
 186 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
 187 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
 188 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
 189 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 190 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 191 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
 192 </description>
 193         </item>
 194
 195         <item>
 196                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
 197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
 198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
 199                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 200                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 201 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
 202 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 203 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
 204
 205 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 206
 207 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 208 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 209 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 210 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 211 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 212 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 213 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 214 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 215 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 216 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
 217
 218 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 219
 220 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 221 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 222 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 223 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
 224
 225 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 228 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 229 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 230 på.&lt;/p&gt;
 231
 232 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 233 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 234 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 235 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 236 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 237 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 238 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 239 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 240 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 241 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
 242
 243 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 244 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 245 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 246 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 247 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 248 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 249 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 250 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
 255
 256 &lt;ul&gt;
 257 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
 258 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 259   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 260   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
 261 &lt;/ul&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 264 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 265 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 266 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 267 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 268 måte.&lt;/p&gt;
 269
 270 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 271
 272 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 273 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 274 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 275 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 278 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 279
 280 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 281 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 282 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 283 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
 284 </description>
 285         </item>
 286
 287         <item>
 288                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
 289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
 290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
 291                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
 292                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
 293 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 294 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
 295 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 296 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 297 testing.&lt;/p&gt;
 298
 299 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 300 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 301 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 302 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
 303 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
 304 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
 305 tittet også på
 306 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
 307 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 310 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 311 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 312 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 313 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
 314
 315 &lt;table&gt;
 316 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 317 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 318 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 319 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 320 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 321 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 322 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 323 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 324 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 325 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 326 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 327 &lt;/table&gt;
 328
 329 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 330 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 331 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 332 eller via post.&lt;/p&gt;
 333
 334 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 335 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 336 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 337 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 338 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
 339 </description>
 340         </item>
 341
 342         <item>
 343                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
 344                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
 345                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
 346                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
 347                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
 348 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
 349 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 350 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
 351 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 352 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 353 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 354 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 355 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 356 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 357 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 358 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 359 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 360 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
 361
 362 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 363 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 364 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 365 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 366 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 367 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 368 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
 369
 370 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 371 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 372 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 373 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 374 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 375 etc.&lt;/p&gt;
 376
 377 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 378 kartet tilgjengelig fra
 379 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
 380 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 381 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 382 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 383 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 384 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 385 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 386 gang.&lt;p&gt;
 387
 388 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 389 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 390 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 391 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 392 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 393 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 394 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 397 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 398 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 399 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 400 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 401 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 402 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
 403 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
 404
 405 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 406 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 407 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 408 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 409 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 410 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
 411 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 412 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 413 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 414 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 415 bedre. :)&lt;/p&gt;
 416
 417 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 418 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 419 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 420 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 421 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 422 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
 423 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
 424 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 425 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 426 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 427 informasjon.&lt;/p&gt;
 428 </description>
 429         </item>
 430
 431         </channel>
 432 </rss>