1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
15 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
16 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
17 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
18 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
19 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
20 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
22 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
23 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
24 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
25 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
26 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
27 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
28 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
31 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs
32 stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være
33 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
34 informasjon på som åpne data. Jeg har
35 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
36 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
38 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
39 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
40 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
41 hører hjemme i sin egen veileder.
</p
>
46 <title>First monitor calibration using ColorHug
</title>
47 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html
</link>
48 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html
</guid>
49 <pubDate>Thu,
31 May
2012 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
50 <description><p
>A few days ago my color calibration gadget
51 <a href=
"http://www.hughski.com/index.html
">ColorHug
</a
> arrived in the
52 mail, and I
've had a few days to test it. As all my machines are
53 running Debian Squeeze, where
54 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html
">the
55 calibration software
</a
> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
56 I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
57 just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
58 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
59 another day.
</p
>
61 <p
>After calibration, I get a
62 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile
">ICC color
63 profile
</a
> file that can be passed to programs understanding such
64 tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
65 for command line tools to use to load the color profile into X.
66 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
67 monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
68 attached, it was unable to load the color profile for the correct
69 monitor. After searching a bit, I
70 <a href=
"http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=
1347896">discovered
</a
>
71 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
72 and a simple
</p
>
75 dispwin -d
1 profile.icc
76 </pre
></p
>
78 <p
>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
79 result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
80 wrong monitor type for the
"led
" monitor I got, but the result is good
81 enough for now.
</p
>
86 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
87 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
88 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
89 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
90 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
91 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
92 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
93 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
94 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
95 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
100 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
102 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
103 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
104 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
105 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
106 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
107 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
108 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
109 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
110 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
111 området
10-
35, og jeg har startet på
112 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
113 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
115 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
117 <dd
>I fjor lanserte
118 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
119 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
120 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
121 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
122 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
123 kan hentes ut ved hjelp av et
124 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
125 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
126 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
127 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
131 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
133 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
134 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
135 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
136 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
137 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
138 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
140 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
142 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
143 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
144 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
145 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
150 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
151 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
152 inn driftstoffpriser hver måned og
153 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
154 PDF-format
</a
>.
</p
>
156 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
157 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
158 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
159 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
160 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
161 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
162 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
163 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
164 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
165 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
166 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
167 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
172 <th
>Tjeneste
</th
>
173 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
174 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
175 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
176 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
177 <th
>Publisert alle priser
</th
>
178 <th
>Publisert database
</th
>
179 <th
>Lands-dekkende
</th
>
183 <td
>Dinside
</td
>
184 <td
>(ja)
</td
>
185 <td
>nei
</td
>
186 <td
>nei
</td
>
187 <td
>nei
</td
>
188 <td
>ja
</td
>
189 <td
>(ja)
</td
>
190 <td
>ja
</td
>
194 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
195 <td
>nei
</td
>
196 <td
>ja
</td
>
197 <td
>(ja)
</td
>
198 <td
>(ja)
</td
>
199 <td
>nei
</td
>
200 <td
>nei
</td
>
201 <td
>ja
</td
>
205 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
206 <td
>ja
</td
>
207 <td
>ja
</td
>
208 <td
>nei
</td
>
209 <td
>nei
</td
>
210 <td
>nei
</td
>
211 <td
>nei
</td
>
212 <td
>ja
</td
>
216 <td
>bensinpris.net
</td
>
217 <td
>ja
</td
>
218 <td
>nei
</td
>
219 <td
>nei
</td
>
220 <td
>nei
</td
>
221 <td
>nei
</td
>
222 <td
>nei
</td
>
223 <td
>nei
</td
>
228 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
229 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
230 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
231 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
232 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
233 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
234 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
236 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
237 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
238 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
239 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
244 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
247 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
248 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
249 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
250 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
251 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
252 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
253 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
254 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
255 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
256 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
257 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
258 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
259 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
260 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
261 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
263 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
264 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
265 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
266 bensinprisene i Norge
267 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
268 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
269 bensinstasjoner.
</p
>
271 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
272 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
273 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
274 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
275 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
276 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
277 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
278 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
279 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
284 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
287 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
288 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
289 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
290 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
291 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
292 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
293 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
294 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
295 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
296 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
297 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
298 API-dokumentasjon.
</p
>
300 <p
>Utrolig nok er det i følge
301 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
302 Næringsliv
</a
> og
303 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
304 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
305 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
306 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
307 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
308 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
309 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
310 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
311 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
313 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
314 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
315 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
316 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
317 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
318 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
319 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
321 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
323 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
325 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
326 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
327 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
328 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
329 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
330 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
331 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
332 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
333 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
335 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
337 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
339 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
340 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
341 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
342 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
343 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
344 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
347 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
348 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
349 &lt;STASJON
&gt;
350 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
351 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
352 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
353 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
354 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
355 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
356 &lt;/STASJON
&gt;
357 &lt;STASJON
&gt;
358 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
359 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
360 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
361 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
362 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
363 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
364 &lt;/STASJON
&gt;
366 &lt;STASJON
&gt;
367 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
368 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
369 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
370 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
371 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
372 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
373 &lt;/STASJON
&gt;
374 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
375 </pre
></p
>
377 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
379 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
381 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
382 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
383 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
384 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
385 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
386 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
387 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
388 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
390 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
392 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
394 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
395 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
396 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
397 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
398 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
399 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
401 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
402 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
403 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
405 <p
><table
>
406 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
407 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
408 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
409 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
410 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
411 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
</td
></tr
>
412 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
413 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
414 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
415 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
416 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
417 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
418 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
419 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
420 </table
></p
>
422 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
423 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
426 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
428 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
430 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
431 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
432 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
433 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
435 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
437 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
439 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
440 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
441 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
442 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
443 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
448 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
</title>
449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html
</link>
450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html
</guid>
451 <pubDate>Sun,
27 May
2012 17:
15:
00 +
0200</pubDate>
452 <description><p
>In
2003, a German teacher showed up on the
453 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>
454 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
455 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
456 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
457 since then, helping to make sure the
458 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Debian Edu
459 Squeeze
</a
> release became as good as it is..
</p
>
461 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
463 <p
>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
464 Mathematics, and Computer Science (
"Informatik
"). During the past
12
465 years (since
2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
466 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
467 O- or A-level (
"Abitur
"). For quite as long, I
've been taking care of
468 our computer network.
</p
>
470 <p
>Now, in my early
40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
471 spare time together with my wife, our son (
3 years) and our daughter
472 (
4 months).
</p
>
474 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
475 project?
</strong
></p
>
477 <p
>We had tried different Linux based school servers, when members of
478 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
479 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
480 (
"Best Newcomer Distribution
", also nominated: Ubuntu) that was given
481 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt,
2005 (IIRC). Few
482 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
483 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
484 than
7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
485 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
486 approximately
50 work stations. Most of these have the option to boot a
487 locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
488 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
489 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
490 one more reason to stick to Skolelinux.
</p
>
492 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
493 Edu?
</strong
></p
>
495 <p
>Debian driven, you are given all the advantages of a community
496 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
497 the network layout, you can easily roll out an entire educational
498 computer infrastructure, from just one installation media. As only
499 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
500 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
501 labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
502 administration costs tend towards zero.
</p
>
504 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
505 Edu?
</strong
></p
>
507 <p
>While Debian
's stability has loads of advantages for servers, this
508 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
509 budget might buy new hardware with components that are not yet
510 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
511 office packages or desktop environments. These schools have the
512 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
513 capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
514 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
515 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
516 within the new setting of the version to come. During this process,
517 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
518 i.e. harder to understand for novices.
</p
>
520 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
522 <p
>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
523 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
524 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)
</p
>
526 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
527 get schools to use free software?
</strong
></p
>
531 <li
>Support computer science as regular subject in schools to make
532 people really
"own
" their hardware, to make them understand the
533 difference between proprietary software products, and free software
534 developing.
</li
>
536 <li
>Make budget baskets corresponding: In Germany
's public schools
537 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
538 licenses), so schools won
't benefit from any savings here. This
539 privilege is left to private schools which have consequently a large
540 share among German Skolelinux schools.
</li
>
542 <li
>Get free software in the seminars where would-be teachers are
543 trained. In many cases, teachers
' software customs are respected by
544 decision makers rather than the expertise of any IT experts.
</li
>
546 <li
>Don
't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
547 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
548 general concept should get expanded to free educational content to be
549 shared world wide (school books e.g.).
</li
>
551 <li
>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
552 office suites is much above
20 p.c. today, and that you pupils don
't
553 need to know the
"ribbon menu
" in order to get employed.
</li
>
555 <li
>Talk about the difference between freeware and free software.
</li
>
557 <li
>Spread free software, or even collections of portable free apps
558 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
559 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
560 keep sending documents in ODF formats.
</li
>
562 </ol
></p
>
567 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
568 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
569 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
570 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
571 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
572 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
573 government. I just sent him an email to let him know that his
574 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
575 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
577 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
578 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
581 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
582 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
583 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
584 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
585 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
586 </blockquote
></p
>
588 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
589 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
590 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
591 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
592 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
593 existing document need to be converted from one of the MS Office
594 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
595 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
596 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
597 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
598 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
599 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
600 of wasted effort.
</p
>
602 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
603 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
604 minutes converting to ODF. :)
</p
>
607 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
609 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
610 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
611 </blockquote
></p
>
616 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
619 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
620 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
621 standardkatalog v3.1 blitt
622 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
623 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
624 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
625 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
627 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
628 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
629 med sin blinde kone blant annet
630 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
631 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
633 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
634 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
637 <p
><blockquote
>
638 <p
>Bruk av fri programvare
640 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
641 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
642 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
643 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
644 universelt utformet.
"</p
>
646 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
647 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
648 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
649 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
650 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
651 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
653 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
654 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
655 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
656 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
657 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
658 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
659 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
660 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
661 programvareleverandør/produsent.
</p
>
663 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
664 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
665 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
667 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
668 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
669 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
670 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
671 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
672 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
673 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
675 </blockquote
></p
>
677 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
678 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
679 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
680 fungerer fint også for blinde.
</p
>
682 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
683 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
684 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
685 utmerket for blinde.
</p
>
690 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
693 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
694 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
695 musiker og mannen bak
696 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
697 i Rosegarden
</a
>
698 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
699 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
700 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
701 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
702 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
703 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
705 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
707 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
708 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
709 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
710 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
711 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
712 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
713 musikkundervisning.
</p
>
715 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
716 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
718 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
719 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
720 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
721 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
722 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
723 dette operativsystemet.
</p
>
725 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
727 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
728 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
729 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
730 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
732 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
734 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
735 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
736 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
737 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
738 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
740 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
742 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
743 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
744 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
746 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
747 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
748 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
749 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
750 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
751 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
752 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
753 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
754 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
755 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
756 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
757 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
759 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
760 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
762 <p
>Eksempel:
</p
>
764 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
765 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
766 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
767 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
768 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
769 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
771 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
772 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
773 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
775 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
776 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
777 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
779 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
780 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
781 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
782 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
783 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
784 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
785 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
786 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
788 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
790 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
791 k3b, openttd og libreoffice.
793 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
794 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
796 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
797 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
798 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
804 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration
</title>
805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html
</link>
806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html
</guid>
807 <pubDate>Fri,
18 May
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
808 <description><p
>In january, I
809 <a href=
"http://blog.cihar.com/archives/
2012/
01/
17/colorhug-has-arrived/
">discovered
810 the ColorHug
</a
>, a USB dongle from
811 <a href=
"http://www.hughski.com/index.html
">Hughski
</a
> to calibrate
812 the color on a computer screen. The software required is
813 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html
">included
814 in Debian
</a
>, and I decided back then to preorder from the next
815 batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
816 opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
817 delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
818 should go in the mail on monday. :)
</p
>
820 <p
>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
821 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
822 drivers. :)
</p
>