]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21
22 <div class="entry">
23 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
24 <div class="date">30th March 2012</div>
25 <div class="body"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
26 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
27 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
28 oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
29 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
30 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
31 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
32 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
33 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
34 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
35 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
36 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
37
38 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
39 FiksGataMi.</p>
40 </div>
41 <div class="tags">
42
43
44 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
45
46
47 </div>
48 </div>
49 <div class="padding"></div>
50
51 <div class="entry">
52 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a></div>
53 <div class="date">30th March 2012</div>
54 <div class="body"><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
55 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
56 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
57
58 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
59 landsgjennomsnittet</strong></p>
60
61 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
62
63 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
64 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
65 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
66 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
67 dårligere enn snittet i landet.</p>
68
69 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
70 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
71 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
72 Nord-Odal:</p>
73
74 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
75 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
76 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
77 pengene."</blockquote></p>
78
79 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
80 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
81 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
82 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
83 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
84 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
85 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
86 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
87
88 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
89
90 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
91 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
92 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
93 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
94 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
95 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
96 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
97 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
98
99 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
100 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
101 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
102 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
103 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
104 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
105 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
106 Norge og verden.</p>
107
108 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
109
110 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
111 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
112
113 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
114
115 <p>Knut Yrvin</p>
116
117 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
118
119 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
120 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
121
122 <p><strong>Referanser</strong></p>
123
124 <p><ul>
125
126 <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
127 <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
128 <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
129 <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
130 <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
132 <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
133
134 </ul></p>
135 </div>
136 <div class="tags">
137
138
139 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
140
141
142 </div>
143 </div>
144 <div class="padding"></div>
145
146 <div class="entry">
147 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a></div>
148 <div class="date">28th March 2012</div>
149 <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
150 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
151 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
152 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
153
154 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
155
156 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
157 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
158 og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
159 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
160
161 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
162 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
163 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
164 det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
165 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
166 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
167 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
168 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
169
170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
171 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
172
173 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
174 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
175 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
176 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
177 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
178 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
179 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
180 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
181 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
182 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
183 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
184 vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
185 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
186 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
187 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
188 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
189 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
190 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
191 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
192 logistikkproblemer.</p>
193
194 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
195
196 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
197 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
198 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
199 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
200 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
201 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
202 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
203 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
204 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
205 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
206 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
207 samarbeid med andre.
208
209 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
210 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
211 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
212
213 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
214
215 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
216 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
217 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
218 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
219 dette for enhver pris.</p>
220
221 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
222 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
223 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
224 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
225 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
226 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
227 sliter med uansett OS.</p>
228
229 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
230 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
231 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
232 skrivere og annen daglig drift.</p>
233
234 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
235 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
236 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
237 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
238 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
239 mer som krydder å regne.</p>
240
241 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
242 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
243 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
244 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
245 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
246 en jungel å bevege seg i.</p>
247
248 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
249 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
250 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
251 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
252 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
253 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
254 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
255 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
256 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
257 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
258
259 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
260
261 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
262 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
263 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
264 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
265 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
266 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
267 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
268 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
269 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
270 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
271 Bill G sine produkter.
272
273 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
274 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
275
276 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
277 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
278 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
279 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
280 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
281 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
282 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
283 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
284 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
285 </div>
286 <div class="tags">
287
288
289 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
290
291
292 </div>
293 </div>
294 <div class="padding"></div>
295
296 <div class="entry">
297 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a></div>
298 <div class="date">27th March 2012</div>
299 <div class="body"><p>Næringsminister Trond Giske er av
300 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
301 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
302
303 <p><blockquote>
304 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
305 større hest”
306 </blockquote></p>
307
308 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
309 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
310 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
311 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
312 men raskere hester.</p>
313
314 <p>I følge
315 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
316 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
317 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
318 sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
319 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
320 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
321 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
322
323 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
324 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
325 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
326 </div>
327 <div class="tags">
328
329
330 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
331
332
333 </div>
334 </div>
335 <div class="padding"></div>
336
337 <div class="entry">
338 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html">Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</a></div>
339 <div class="date">25th March 2012</div>
340 <div class="body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
341
342 <p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
343 published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
344 to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
345 allowing users to check their local email account without providing
346 any password. The video is embedded here in quarter size,
347 and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
348 and download as a
349 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
350 Theora</a> file. Check it out below.</p>
351
352 <p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
353 <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
354 <p>Download video as
355 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
356 </video></p>
357 </div>
358 <div class="tags">
359
360
361 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
362
363
364 </div>
365 </div>
366 <div class="padding"></div>
367
368 <div class="entry">
369 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a></div>
370 <div class="date">19th March 2012</div>
371 <div class="body"><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
372 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
373 Et eksempel er
374 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
375 i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
376 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
377 for diskusjonen har vært undersøkelsen
378 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
379 2011</a>, som bruker informasjon fra
380 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
381 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
382 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
383 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
384 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
385 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
386 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
387
388 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
389 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
390 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
391 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
392 bekreftet med offentlige kilder.</p>
393
394 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
395 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
396 grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
397 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
398 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
399 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
400 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
401 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
402
403 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
404 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
405 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
406
407 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
408 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
409 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
410 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
411
412 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
413 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
414 </div>
415 <div class="tags">
416
417
418 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
419
420
421 </div>
422 </div>
423 <div class="padding"></div>
424
425 <div class="entry">
426 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a></div>
427 <div class="date">19th March 2012</div>
428 <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
429 users are spread all across the globe. The second inteview after
430 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
431 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
432 long time Linux user in United Kingdom.</p>
433
434 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
435
436 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
437 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
438 author/trainer while my children attended the school, and I also
439 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
440 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
441 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
442 weren't able to convert many of them into sustainable
443 installations.</p>
444
445 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
446 project?</strong></p>
447
448 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
449 London which I attended. However at that time our school network had
450 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
451 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
452 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
453 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
454 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
455 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
456 these things we decided to try it.</p>
457
458 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
459 Edu?</strong></p>
460
461 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
462 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
463 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
464 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
465 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
466 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
467 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
468 proprietary software everywhere.</p>
469
470 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
471 Edu?</strong></p>
472
473 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
474 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
475 various things such as editing manual pages and so-on. The only
476 English language mailing list seems to be for developers as well as
477 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
478
479 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
480
481 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
482 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
483 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
484 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
485 that counts...)</p>
486
487 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
488 get schools to use free software?</strong></p>
489
490 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
491 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
492 the notion of "computer" means simply "proprietary office
493 applications". However, schools today are experiencing budget
494 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
495 XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
496 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
497 longer quite so automatic. What is more, our government at last
498 realised that we need people with programming skills, so they're
499 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
500 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
501
502 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
503 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
504 Edu users in this country has to be part of it.</p>
505 </div>
506 <div class="tags">
507
508
509 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
510
511
512 </div>
513 </div>
514 <div class="padding"></div>
515
516 <div class="entry">
517 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html">Writing and translating documentation in Debian Edu</a></div>
518 <div class="date">16th March 2012</div>
519 <div class="body"><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
520 it is important to make it both easy to contribute and to keep the
521 translated versions in sync. To do this we have come up with what we
522 believe is a very efficient work flow.</p>
523
524 <ol>
525
526 <li>The documentation is written in a
527 <a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
528 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
529 Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
530 docbook XML.</li>
531
532 <li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
533 .pot file with the content, which in turn is used to create .po files
534 with the translated text.</li>
535
536 <li>The .po files are given to translators, and they can always tell
537 which part of the original wiki document is new or changed. They can
538 use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
539 the translation. There is even a system in place to handle translated
540 images.</li>
541
542 <li>The translated .po files are combined with the original docbook
543 XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
544
545 <li>The final step is to use all the generated docbook files and
546 create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
547
548 </ol>
549
550 <p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
551 issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
552 we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook
553 support is also buggy, and our build system contain workarounds to
554 make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
555
556 <p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
557 <a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
558 package</a>.</p>
559 </div>
560 <div class="tags">
561
562
563 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
564
565
566 </div>
567 </div>
568 <div class="padding"></div>
569
570 <div class="entry">
571 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a></div>
572 <div class="date">13th March 2012</div>
573 <div class="body"><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
574 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
575 er tilgjengelige allerede og
576 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
577 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
578 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
579 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
580 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
581 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
582 likevel.</p>
583 </div>
584 <div class="tags">
585
586
587 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
588
589
590 </div>
591 </div>
592 <div class="padding"></div>
593
594 <div class="entry">
595 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a></div>
596 <div class="date">12th March 2012</div>
597 <div class="body"><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
598 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
599 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
600 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
601 styremedlem i foreningen
602 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
603 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
604 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
605 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
606 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
607 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
608 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
609 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
610 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
611 veien.</p>
612
613 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
614
615 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
616 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
617 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
618 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
619 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
620 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
621 slutten.</p>
622
623 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
624
625 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
626 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
627 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
628 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
629 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
630 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
631 admin-siden).</p>
632
633 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
634
635 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
636 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
637 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
638 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
639 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
640 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
641
642 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
643
644 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
645 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
646 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
647 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
648 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
649 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
650 sette slike krav til leverandørene.</p>
651
652 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
653
654 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
655 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
656 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
657 alle programarkivene som finnes.</p>
658
659 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
660 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
661
662 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
663 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
664 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
665 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
666 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
667 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
668 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
669 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
670 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
671 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
672 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
673 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
674 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
675 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
676 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
677 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
678 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
679 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
680 </div>
681 <div class="tags">
682
683
684 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
685
686
687 </div>
688 </div>
689 <div class="padding"></div>
690
691 <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
692 <div id="sidebar">
693
694
695
696 <h2>Archive</h2>
697 <ul>
698
699 <li>2012
700 <ul>
701
702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
703
704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
705
706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
707
708 </ul></li>
709
710 <li>2011
711 <ul>
712
713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
714
715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
716
717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
718
719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
720
721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
722
723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
724
725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
726
727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
728
729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
730
731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
732
733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
734
735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
736
737 </ul></li>
738
739 <li>2010
740 <ul>
741
742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
743
744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
745
746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
747
748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
749
750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
751
752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
753
754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
755
756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
757
758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
759
760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
761
762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
763
764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
765
766 </ul></li>
767
768 <li>2009
769 <ul>
770
771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
772
773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
774
775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
776
777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
778
779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
780
781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
782
783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
784
785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
786
787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
788
789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
790
791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
792
793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
794
795 </ul></li>
796
797 <li>2008
798 <ul>
799
800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
801
802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
803
804 </ul></li>
805
806 </ul>
807
808
809
810 <h2>Tags</h2>
811 <ul>
812
813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
814
815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
816
817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
818
819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
820
821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
822
823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
824
825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
826
827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (93)</a></li>
828
829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
830
831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (117)</a></li>
832
833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
834
835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
836
837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (20)</a></li>
838
839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
840
841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
842
843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
844
845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
846
847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
848
849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (156)</a></li>
850
851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
852
853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
854
855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
856
857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
858
859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
860
861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
862
863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
864
865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
866
867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
868
869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
870
871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
872
873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
874
875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
876
877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
878
879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
880
881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
882
883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
884
885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>
886
887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
888
889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
890
891 </ul>
892
893
894 </div>
895 <p style="text-align: right">
896 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
897 </p>
898
899 </body>
900 </html>