1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html">Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</a>
31 <p>Jeg lot meg fascinere av
32 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-600-mobiler-8192692.html">en
33 artikkel i Aftenposten
</a> der det fortelles at «over
600 telefoner som
34 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
35 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
36 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent">programvaren
37 Airwatch
</a>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
38 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
39 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
40 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
41 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
42 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
43 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
44 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
45 andre ulovlige metoder.
</p>
47 <p>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
48 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
49 inkludert posisjon og innhold, takket være
50 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008">FISAAA-loven
</a>
52 "
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter">National
53 Security Letters
</a>" og det enkle faktum at AirWatch er kontrollert
54 av et selskap i USA. I tillegg er det kjent at kan flere lands
55 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
58 <p>Jeg har bedt om mer informasjon
59 <a href="https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
60 Stortinget om bruken av AirWatch</a> via Mimes brønn så får vi se hva
61 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
62 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
63 innsyn i konkrete dokumenter.</p>
69 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
74 <div class="padding
"></div>
78 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert</a>
84 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
85 <a href="https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow</a>.
86 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
87 <a href="http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
88 av NUUG</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
89 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
90 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
91 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
92 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
93 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
94 ferietiden slo inn for fullt.</p>
96 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
97 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
98 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
99 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
100 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
101 inn via Mimes brønn.</p>
103 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
104 anbefaler jeg deg å se
105 <a href="http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
106 Heather Brook</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
107 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
114 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
119 <div class="padding
"></div>
123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a>
129 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
130 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
131 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
132 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
133 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
134 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
135 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
136 <a href="http://opencorporates.com
">OpenCorporates</a>, der
137 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
138 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
139 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
140 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
141 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p>
143 <p>Men jeg er jo involvert i
144 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, som har
145 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
146 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
147 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p>
150 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
151 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
152 <URL:
<a href=
"http://data.norge.no/">http://data.norge.no/
</a>> og
153 <URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/
</a>> uten å
154 finne noe der, og fant heller ikke noe under
155 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/
</a>>.
</p>
157 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
159 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a>>.
</p>
161 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
162 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
163 organisasjonene. Tanken er å importere det i
164 <URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/
</a>> for analyse, så det bør ikke ha
165 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p>
168 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
169 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
170 informativt og imøtekommende.
</p>
173 <p>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
174 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p>
176 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
177 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
178 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
179 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
180 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
181 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
183 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a>
184 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
185 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
186 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
187 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
188 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
189 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p>
195 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)
</a>]
</li>
197 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)
</a>,
198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF
</a>]
</li>
200 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)
</a>,
201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF
</a>]
</li>
203 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF
</a>]
206 <li>Kabelsendt fjernsyn
207 <li>Satellittsendt fjernsyn
210 <li>Satellittsendt radio
215 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
216 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
217 oppdateringer i august.
</p>
221 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
222 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
223 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
224 <br>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
225 <br>T: [telefonnummer fjernet]
226 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
230 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
231 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
232 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
233 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
234 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
235 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
236 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
237 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a> som sier epostvedlegg
238 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
239 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
246 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
251 <div class=
"padding"></div>
255 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</a>
261 <p>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
262 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
263 trengte patentavtale med dem
</a> hvis de distribuerte H
.264-video til
264 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
265 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
266 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
267 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
271 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
272 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
273 det er behov for en patentavtale med
274 <a href=
"http://www.mpegla.com/">MPEG LA
</a> slik det står i
275 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
276 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p>
278 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p>
280 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
281 for patentavtale?
</p>
283 <p>I følge en artikkel på
284 <a href=
"https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
285 Beta i
2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
286 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
287 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
288 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
289 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
290 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
291 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid
</a>,
<a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere
</a> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
292 Cut Studio
</a> og søk etter "MPEG LA".
</p>
294 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
295 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
296 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
299 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
300 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
301 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
302 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
303 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
304 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
307 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
308 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
309 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
310 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
311 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
312 med avtale med MPEG LA
</a> og NRK står fortsatt ikke der.
</p>
314 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
315 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
316 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
317 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
318 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
319 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
320 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p>
323 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
324 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
328 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
331 <p>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
332 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
333 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
334 noen patentavtale.
</p>
336 <p><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a></p>
338 <p>Med vennlig hilsen
340 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p>
343 <br>Strategidivisjonen
344 <Br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
345 <br>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
346 <br>nrk.no / info (at) nrk.no
</p>
349 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
350 oppfølgerepost tilbake:
354 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
355 <br>> kunne svare på dette.
</p>
357 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p>
359 <p>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
360 <br>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
361 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
364 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p>
366 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
367 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
368 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
369 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
370 at NRK trenger en lisens.
</p>
372 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
373 Video" konkret betyr, men i følge en
374 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
375 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
376 2015-
05-
15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
377 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
378 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
379 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
380 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
383 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
384 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
385 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
386 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
387 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
388 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
391 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p>
395 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
396 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
397 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
398 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
399 hvis den er gjort skriftlig?
</li>
401 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
402 for patentavtale?
</li>
404 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
405 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
406 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li>
411 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
412 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
416 <p>Hei Petter Reinholdtsen
</p>
418 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
419 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
420 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
421 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
422 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
423 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
424 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
425 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
426 ikke av forbrukerne.
</p>
428 <p><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a></p>
430 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
431 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
432 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
435 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a>
437 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
438 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
439 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
440 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
441 royalties for such video through December
31,
2015 (see
442 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a>),
443 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
444 to be charged for such video beyond that time. Products and services
445 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
446 royalty-bearing.”
</p>
448 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
451 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
452 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
453 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
454 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
455 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
456 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
457 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
458 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
459 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
460 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p>
463 <br>Geir Børdalen
</p>
465 <p>________________________________________
467 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
468 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
469 <br>NRK medietjenester
470 <br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
471 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
475 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
476 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
477 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p>
481 <br>> Hei Petter Reinholdtsen
</p>
483 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
484 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p>
486 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
487 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
488 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
489 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
490 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
491 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
494 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
495 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
496 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
497 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
498 fra MPEG LA
</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
499 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
500 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
501 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
502 the AVC Patent Portfolio License".
</p>
504 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
505 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
506 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
507 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
508 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
509 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
510 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
511 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
512 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
513 dekker er beskrevet?
</p>
515 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
516 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
517 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
518 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
519 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
520 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
524 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
530 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
531 dessverre ikke gi deg).
<p>
533 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
534 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
535 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p>
537 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
538 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
539 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
540 ikke var del i dette.
</p>
542 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p>
544 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
545 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
546 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
547 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
548 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
549 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
550 kommunisert i forrige epost.
</p>
553 <br>Geir Børdalen
</p>
556 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
557 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
558 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
562 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
563 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p>
565 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
566 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
567 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
570 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
571 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
572 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
573 mener er rikgig rettstilstand.
</p>
576 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
577 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
578 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
579 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p>
585 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
590 <div class=
"padding"></div>
594 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</a>
600 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
601 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
602 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
603 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
604 påstand i forrige bloggpost
</a> om at det nå blir krav om å avgi
605 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
606 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
607 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
608 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
609 på indirekte formuleringer.
</p>
612 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
613 66</a>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
618 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
619 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
620 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
621 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
622 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
623 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
624 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
625 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
626 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
627 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
628 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p>
632 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
633 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
634 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
635 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
636 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
637 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p>
640 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
641 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
642 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
643 loven sier at det kan
644 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
645 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
646 og fingeravtrykk (to fingre)
</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
647 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
648 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
649 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
650 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
651 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p>
653 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
654 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
655 fra stortingskomiteen
</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
656 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
657 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
658 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
659 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
660 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
661 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
662 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
663 og fullt bak departementets forslag.
</p>
665 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
666 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
667 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
668 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
669 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
670 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
671 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
672 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p>
674 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
675 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
676 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
677 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
678 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p>
684 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
689 <div class=
"padding"></div>
693 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</a>
699 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
700 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/">Fronter
</a>, en nettløsning
701 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
702 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
703 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
704 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
705 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
706 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
707 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
708 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
709 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
712 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
713 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
714 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
715 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
716 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p>
718 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
719 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
720 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
721 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
722 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
723 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
724 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
725 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
726 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
729 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
730 den sentrale innloggingsiden
<tt>https://fronter.com/osloskoler/
</tt>.
731 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p>
734 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
735 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/');
736 $mech-
>submit_form(fields =
> {
737 username =
> $username,
738 password =
> $password,
742 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
743 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
744 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
745 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
746 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
747 oversikt over rommene,
748 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt>,
749 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p>
753 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
754 for my $link ($mech-
>links()) {
755 my $url = $link-
>url();
756 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
757 $room{$link-
>text()} = $
1;
762 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
764 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt>
765 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
766 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
767 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
768 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
769 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
770 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
771 bruker jeg
<tt>lynx --dump --nolist
</tt> for å hente ut en tekstlig
772 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
773 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p>
775 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
776 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
777 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
778 på Debian GNU/Linux og kan
779 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
780 ned fra github
</a>.
</p>
782 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
783 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
787 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
788 libconfig-inifiles-perl
789 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
790 cd fronter-scraper-oslo
794 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
795 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
796 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
797 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
798 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
799 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
800 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
801 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
802 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
803 Fronter-løsningen endrer seg.
</p>
809 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
814 <div class=
"padding"></div>
818 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</a>
824 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
825 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
826 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
827 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
828 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
829 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
830 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
831 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
832 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
833 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
834 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
835 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
836 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
837 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
838 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
839 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p>
841 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
842 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler
</a>
843 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
844 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
845 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
846 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
847 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
848 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
850 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
851 av Patentstyret
</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
852 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
853 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
854 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
855 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
856 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
857 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
858 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
859 kringkastes over det ganske land.
</p>
861 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
862 <a href=
"https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon
</a> om de kunne gi
863 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
864 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
865 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
866 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
867 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
868 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
869 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a>. Dette gjør det
870 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
871 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
872 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
873 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
874 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
875 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p>
877 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
878 <a href=
"http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog
</a> eller NRKs
879 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
880 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
881 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
882 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
883 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
884 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
885 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
886 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
889 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
893 <li><strong>Adrianus Michael de Jong
</strong> (død
1943)
894 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
896 <li><strong>Alice Tegnér
</strong> (død
1943)
897 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
899 <li><strong>Anders Castus Svarstad
</strong> (død
1943)
900 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
902 <li><strong>Anders Hovden
</strong> (død
1943)
903 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
904 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
906 <li><strong>Anders Svarstad
</strong> (død
1943)
907 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
908 <br>Norsk kunstnerleksikon
910 <li><strong>André Léonard Antoine
</strong> (død
1943)
911 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
913 <li><strong>Antti Norrgrén
</strong> (død
1943)
914 <br>Norsk kunstnerleksikon
916 <li><strong>Arne Randers Thorstenson
</strong> (død
1943)
917 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
919 <li><strong>Aspazija
</strong> (død
1943)
920 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
922 <li><strong>Beatrix Potter
</strong> (død
1943)
923 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
925 <li><strong>Bernhard Pankok
</strong> (død
1943)
926 <br>Store norske leksikon/Treskurd
928 <li><strong>Betty Nansen
</strong> (død
1943)
929 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
931 <li><strong>Camille Claudel
</strong> (død
1943)
932 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
934 <li><strong>Carl Berner
</strong> (død
1943)
935 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
936 <br>Norsk kunstnerleksikon
937 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
939 <li><strong>Cecilie Dahl
</strong> (død
1943)
940 <br>Norsk kunstnerleksikon
941 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
943 <li><strong>Chaïm Soutine
</strong> (død
1943)
944 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
946 <li><strong>Conrad Veidt
</strong> (død
1943)
947 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
949 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen
</strong> (død
1943)
950 <br>Norsk kunstnerleksikon
952 <li><strong>Edvard Weie
</strong> (død
1943)
953 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
955 <li><strong>Elinor Clayton Glyn
</strong> (død
1943)
956 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
958 <li><strong>Eric Knight
</strong> (død
1943)
959 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
961 <li><strong>Erik Møinichen Lie
</strong> (død
1943)
962 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
964 <li><strong>Erling Nielsen
</strong> (død
1943)
965 <br>Norsk kunstnerleksikon
967 <li><strong>Etty Hillesum
</strong> (død
1943)
968 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
970 <li><strong>Eugen Lovinescu
</strong> (død
1943)
971 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
973 <li><strong>Fats Waller
</strong> (død
1943)
974 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
976 <li><strong>Gertrud Kolmar
</strong> (død
1943)
977 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
979 <li><strong>Giuseppe Terragni
</strong> (død
1943)
980 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
982 <li><strong>Gottfrid Kallstenius
</strong> (død
1943)
983 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
985 <li><strong>Gustav Vigeland
</strong> (død
1943)
986 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
987 <br>Norsk kunstnerleksikon
988 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
990 <li><strong>Gustave de Smet
</strong> (død
1943)
991 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
993 <li><strong>Hallvard Ørsal
</strong> (død
1943)
994 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
996 <li><strong>Hans Ødegaard
</strong> (død
1943)
997 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
998 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1000 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong> (død
1943)
1001 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1003 <li><strong>Henrik Pontoppidan
</strong> (død
1943)
1004 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1006 <li><strong>Jean-Émile Laboureur
</strong> (død
1943)
1007 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1009 <li><strong>Joan Dugdale
</strong> (død
1943)
1010 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1012 <li><strong>Johan Fredrik Paasche
</strong> (død
1943)
1013 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1015 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus
</strong> (død
1943)
1016 <br>Norsk kunstnerleksikon
1018 <li><strong>Jon Knudsen
</strong> (død
1943)
1019 <br>Norsk kunstnerleksikon
1021 <li><strong>Jovan Dučić
</strong> (død
1943)
1022 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1024 <li><strong>Julius Fučík
</strong> (død
1943)
1025 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1027 <li><strong>Karl Johan Løkke
</strong> (død
1943)
1028 <br>Norsk kunstnerleksikon
1030 <li><strong>Karl Ouren
</strong> (død
1943)
1031 <br>Norsk kunstnerleksikon
1033 <li><strong>Kerstin Söderholm
</strong> (død
1943)
1034 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1036 <li><strong>Kostis Palamas
</strong> (død
1943)
1037 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
1039 <li><strong>Kočo Racin
</strong> (død
1943)
1040 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1042 <li><strong>Kristian Matre
</strong> (død
1943)
1043 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1045 <li><strong>Larry Hart
</strong> (død
1943)
1046 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1048 <li><strong>Leslie Howard
</strong> (død
1943)
1049 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1051 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein
</strong> (død
1943)
1052 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1054 <li><strong>Marsden Hartley
</strong> (død
1943)
1055 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1057 <li><strong>Maurice Denis
</strong> (død
1943)
1058 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1060 <li><strong>Max Reinhardt
</strong> (død
1943)
1061 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1063 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong> (død
1943)
1064 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1066 <li><strong>Nis Petersen
</strong> (død
1943)
1067 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1069 <li><strong>Nordahl Grieg
</strong> (død
1943)
1070 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1071 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1073 <li><strong>Norvald Valand
</strong> (død
1943)
1074 <br>Norsk kunstnerleksikon
1076 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist
</strong> (død
1943)
1077 <br>Norsk kunstnerleksikon
1079 <li><strong>Olaf Lilloe
</strong> (død
1943)
1080 <br>Norsk kunstnerleksikon
1082 <li><strong>Ole Olsen
</strong> (død
1943)
1083 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1085 <li><strong>Olga Seeberg
</strong> (død
1943)
1086 <br>Norsk kunstnerleksikon
1088 <li><strong>Oskar Schlemmer
</strong> (død
1943)
1089 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1091 <li><strong>Otto Ludvig Hjort
</strong> (død
1943)
1092 <br>Norsk kunstnerleksikon
1094 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens
</strong> (død
1943)
1095 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1097 <li><strong>Ragnhild Keyser
</strong> (død
1943)
1098 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1099 <br>Norsk kunstnerleksikon
1100 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1102 <li><strong>Ragnvald Einbu
</strong> (død
1943)
1103 <br>Norsk kunstnerleksikon
1105 <li><strong>Richard Hillary
</strong> (død
1943)
1106 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1108 <li><strong>Rikard Lindström
</strong> (død
1943)
1109 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1111 <li><strong>Robert Laurence Binyon
</strong> (død
1943)
1112 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1114 <li><strong>Roberto Bracco
</strong> (død
1943)
1115 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1117 <li><strong>Saul Tsjernikovskij
</strong> (død
1943)
1118 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1120 <li><strong>Sergej Rachmaninov
</strong> (død
1943)
1121 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1123 <li><strong>Sigrid Arnoldson
</strong> (død
1943)
1124 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1126 <li><strong>Sigurd Fosnes
</strong> (død
1943)
1127 <br>Norsk kunstnerleksikon
1129 <li><strong>Simone Weil
</strong> (død
1943)
1130 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1132 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp
</strong> (død
1943)
1133 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1135 <li><strong>Stephen Vincent Benét
</strong> (død
1943)
1136 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1138 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong> (død
1943)
1139 <br>Norsk kunstnerleksikon
1141 <li><strong>Torolf Voss
</strong> (død
1943)
1142 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1144 <li><strong>Valery Carrick
</strong> (død
1943)
1145 <br>Norsk kunstnerleksikon
1147 <li><strong>William Henry Singer Jr.
</strong> (død
1943)
1148 <br>Norsk kunstnerleksikon
1149 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1150 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1152 <li><strong>William Satchell
</strong> (død
1943)
1153 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1155 <li><strong>William Wymark Jacobs
</strong> (død
1943)
1156 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1158 <li><strong>Zsolt Harsányi
</strong> (død
1943)
1159 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1163 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p>
1166 <li><strong>Anders Vassbotn
</strong> (død
1944)
1167 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1169 <li><strong>Antanas Smetona
</strong> (død
1944)
1170 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1172 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry
</strong> (død
1944)
1173 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1175 <li><strong>Aristide Maillol
</strong> (død
1944)
1176 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1178 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong> (død
1944)
1179 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1181 <li><strong>August Johannessen
</strong> (død
1944)
1182 <br>Norsk kunstnerleksikon
1184 <li><strong>Aïno Ackté
</strong> (død
1944)
1185 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1187 <li><strong>Billy Bitzer
</strong> (død
1944)
1188 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1190 <li><strong>Carl Flesch
</strong> (død
1944)
1191 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1193 <li><strong>Charles Dana Gibson
</strong> (død
1944)
1194 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1196 <li><strong>Conrad Selmyhr
</strong> (død
1944)
1197 <br>Norsk kunstnerleksikon
1199 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin
</strong> (død
1944)
1200 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1202 <li><strong>Edvard Munch
</strong> (død
1944)
1203 <br>Norsk kunstnerleksikon
1204 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1206 <li><strong>Edward Johnston
</strong> (død
1944)
1207 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
1209 <li><strong>Edwin Lutyens
</strong> (død
1944)
1210 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1212 <li><strong>Einar Halleland
</strong> (død
1944)
1213 <br>Norsk kunstnerleksikon
1214 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
1216 <li><strong>Eric Hermelin
</strong> (død
1944)
1217 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1219 <li><strong>Erich Salomon
</strong> (død
1944)
1220 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1222 <li><strong>Eugénio de Castro
</strong> (død
1944)
1223 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1225 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti
</strong> (død
1944)
1226 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1228 <li><strong>Fremming Heyerdahl
</strong> (død
1944)
1229 <br>Norsk kunstnerleksikon
1231 <li><strong>George Herriman
</strong> (død
1944)
1232 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1234 <li><strong>Giovanni Gentile
</strong> (død
1944)
1235 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1237 <li><strong>Glenn Miller
</strong> (død
1944)
1238 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1240 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson
</strong> (død
1944)
1241 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1243 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong> (død
1944)
1244 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1245 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1246 <br>Norsk kunstnerleksikon
1248 <li><strong>Harry Langdon
</strong> (død
1944)
1249 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1251 <li><strong>Helga Reusch
</strong> (død
1944)
1252 <br>Norsk kunstnerleksikon
1254 <li><strong>Henri Ghéon
</strong> (død
1944)
1255 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1257 <li><strong>Henri Nathansen
</strong> (død
1944)
1258 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1260 <li><strong>Henry Bucher
</strong> (død
1944)
1261 <br>Norsk kunstnerleksikon
1263 <li><strong>Henry Wood
</strong> (død
1944)
1264 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1266 <li><strong>Immanuel Ibsen
</strong> (død
1944)
1267 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1269 <li><strong>Ingrid Dahl
</strong> (død
1944)
1270 <br>Norsk kunstnerleksikon
1272 <li><strong>Ion Minulescu
</strong> (død
1944)
1273 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1275 <li><strong>Isak Kaarby
</strong> (død
1944)
1276 <br>Norsk kunstnerleksikon
1278 <li><strong>Isak Kimoe
</strong> (død
1944)
1279 <br>Norsk kunstnerleksikon
1281 <li><strong>Israel Joshua Singer
</strong> (død
1944)
1282 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1284 <li><strong>Jacques Roumain
</strong> (død
1944)
1285 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1287 <li><strong>Jarl Hemmer
</strong> (død
1944)
1288 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1290 <li><strong>Jean Giraudoux
</strong> (død
1944)
1291 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1293 <li><strong>Jimmie Noone
</strong> (død
1944)
1294 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1296 <li><strong>Johan d.y. Meyer
</strong> (død
1944)
1297 <br>Norsk kunstnerleksikon
1299 <li><strong>Johannes Tvedt
</strong> (død
1944)
1300 <br>Norsk kunstnerleksikon
1302 <li><strong>John Peale Bishop
</strong> (død
1944)
1303 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1305 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong> (død
1944)
1306 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1308 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis
</strong> (død
1944)
1309 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1311 <li><strong>Jón Sveinsson
</strong> (død
1944)
1312 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1314 <li><strong>Kaj Munk
</strong> (død
1944)
1315 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1317 <li><strong>Katri Vala
</strong> (død
1944)
1318 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1320 <li><strong>Ker Xavier Roussel
</strong> (død
1944)
1321 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1323 <li><strong>Lars Georg Hansen
</strong> (død
1944)
1324 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1326 <li><strong>Lars Hansen
</strong> (død
1944)
1327 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1329 <li><strong>Liviu Rebreanu
</strong> (død
1944)
1330 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1332 <li><strong>Lucien Pissarro
</strong> (død
1944)
1333 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1335 <li><strong>Max Brand
</strong> (død
1944)
1336 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1338 <li><strong>Max Jacob
</strong> (død
1944)
1339 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1341 <li><strong>Max Kommerell
</strong> (død
1944)
1342 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1344 <li><strong>Miklós Radnóti
</strong> (død
1944)
1345 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1347 <li><strong>Milena Jesenská
</strong> (død
1944)
1348 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1350 <li><strong>Morten Nielsen
</strong> (død
1944)
1351 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1353 <li><strong>Odin Higraff
</strong> (død
1944)
1354 <br>Norsk kunstnerleksikon
1356 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong> (død
1944)
1357 <br>Norsk kunstnerleksikon
1359 <li><strong>Oleg Krohn
</strong> (død
1944)
1360 <br>Norsk kunstnerleksikon
1362 <li><strong>Per Lindberg
</strong> (død
1944)
1363 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1365 <li><strong>Philip Guedalla
</strong> (død
1944)
1366 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1368 <li><strong>Piet Mondrian
</strong> (død
1944)
1369 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1371 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch
</strong> (død
1944)
1372 <br>Norsk kunstnerleksikon
1374 <li><strong>Ragnvald M. Hansen
</strong> (død
1944)
1375 <br>Norsk kunstnerleksikon
1377 <li><strong>René Daumal
</strong> (død
1944)
1378 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1380 <li><strong>Riccardo Zandonai
</strong> (død
1944)
1381 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1383 <li><strong>Romain Rolland
</strong> (død
1944)
1384 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1386 <li><strong>Stephen Butler Leacock
</strong> (død
1944)
1387 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1389 <li><strong>Thomas Sturge Moore
</strong> (død
1944)
1390 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1392 <li><strong>Trygve Thorberg
</strong> (død
1944)
1393 <br>Norsk kunstnerleksikon
1395 <li><strong>Valentin Kielland
</strong> (død
1944)
1396 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1397 <br>Norsk kunstnerleksikon
1398 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1400 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong> (død
1944)
1401 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1403 <li><strong>Vilhelm Norsted
</strong> (død
1944)
1404 <br>Norsk kunstnerleksikon
1406 <li><strong>Vytautas Mačernis
</strong> (død
1944)
1407 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1409 <li><strong>Will Marion Cook
</strong> (død
1944)
1410 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1414 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p>
1417 <li><strong>Ada Negri
</strong> (død
1945)
1418 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1420 <li><strong>Albrecht Haushofer
</strong> (død
1945)
1421 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1423 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong> (død
1945)
1424 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1426 <li><strong>Alfred Douglas
</strong> (død
1945)
1427 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1429 <li><strong>Andor Endre Gelléri
</strong> (død
1945)
1430 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1432 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge
</strong> (død
1945)
1433 <br>Norsk kunstnerleksikon
1434 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1436 <li><strong>Anna Marie Riis
</strong> (død
1945)
1437 <br>Store norske leksikon/Industridesign
1439 <li><strong>Anne Frank
</strong> (død
1945)
1440 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1442 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong> (død
1945)
1443 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1445 <li><strong>Anton Webern
</strong> (død
1945)
1446 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1448 <li><strong>Arthur Symons
</strong> (død
1945)
1449 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1451 <li><strong>August Vermeylen
</strong> (død
1945)
1452 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1454 <li><strong>Baillie Scott
</strong> (død
1945)
1455 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1457 <li><strong>Bertil Lybeck
</strong> (død
1945)
1458 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1460 <li><strong>Bjørn Talén
</strong> (død
1945)
1461 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1462 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1464 <li><strong>Béla Bartók
</strong> (død
1945)
1465 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1467 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong> (død
1945)
1468 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1470 <li><strong>Caradoc Evans
</strong> (død
1945)
1471 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1473 <li><strong>Charles Williams
</strong> (død
1945)
1474 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1476 <li><strong>Christian Koren Wiberg
</strong> (død
1945)
1477 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1478 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1480 <li><strong>Christian Wiberg
</strong> (død
1945)
1481 <br>Norsk kunstnerleksikon
1483 <li><strong>Clara Tschudi
</strong> (død
1945)
1484 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1486 <li><strong>David Young Cameron
</strong> (død
1945)
1487 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1489 <li><strong>Demjan Bednyj
</strong> (død
1945)
1490 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1492 <li><strong>Dezsö Szabó
</strong> (død
1945)
1493 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1495 <li><strong>Ellen Glasgow
</strong> (død
1945)
1496 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1498 <li><strong>Else Lasker-Schüler
</strong> (død
1945)
1499 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1501 <li><strong>Emil L Mengshoel
</strong> (død
1945)
1502 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1504 <li><strong>Franz Werfel
</strong> (død
1945)
1505 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1507 <li><strong>Fredrik Kolstø
</strong> (død
1945)
1508 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1509 <br>Norsk kunstnerleksikon
1510 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1512 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt
</strong> (død
1945)
1513 <br>Norsk kunstnerleksikon
1515 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong> (død
1945)
1516 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1517 <br>Norsk kunstnerleksikon
1519 <li><strong>Georg Kaiser
</strong> (død
1945)
1520 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1522 <li><strong>Gerda Knudsen
</strong> (død
1945)
1523 <br>Norsk kunstnerleksikon
1524 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1526 <li><strong>Gunnar Wareberg
</strong> (død
1945)
1527 <br>Norsk kunstnerleksikon
1529 <li><strong>Guðmundur Kamban
</strong> (død
1945)
1530 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1532 <li><strong>Gyrithe Lemche
</strong> (død
1945)
1533 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1535 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1536 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1538 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1539 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1541 <li><strong>Harald Aars
</strong> (død
1945)
1542 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1543 <br>Norsk kunstnerleksikon
1544 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1546 <li><strong>Ignacio Zuloaga
</strong> (død
1945)
1547 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1549 <li><strong>Irma Ingertha Gram
</strong> (død
1945)
1550 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1552 <li><strong>Janko Jesenský
</strong> (død
1945)
1553 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1555 <li><strong>Jaromír Funke
</strong> (død
1945)
1556 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1558 <li><strong>Jerome Kern
</strong> (død
1945)
1559 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1561 <li><strong>Johan Bull
</strong> (død
1945)
1562 <br>Norsk kunstnerleksikon
1563 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1565 <li><strong>Johan Chr. Johannessen
</strong> (død
1945)
1566 <br>Norsk kunstnerleksikon
1568 <li><strong>Johan Marinius Lund
</strong> (død
1945)
1569 <br>Norsk kunstnerleksikon
1571 <li><strong>Johannes Müller
</strong> (død
1945)
1572 <br>Norsk kunstnerleksikon
1573 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1575 <li><strong>John McCormack
</strong> (død
1945)
1576 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1578 <li><strong>John Mulgan
</strong> (død
1945)
1579 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1581 <li><strong>Josef Gočár
</strong> (død
1945)
1582 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1584 <li><strong>Josef Hora
</strong> (død
1945)
1585 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1587 <li><strong>Josef Weinheber
</strong> (død
1945)
1588 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1590 <li><strong>Josef Čapek
</strong> (død
1945)
1591 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1593 <li><strong>José Gutiérrez Solana
</strong> (død
1945)
1594 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1596 <li><strong>Jørgen Nielsen
</strong> (død
1945)
1597 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1599 <li><strong>Kaarlo Sarkia
</strong> (død
1945)
1600 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1602 <li><strong>Karl Braset
</strong> (død
1945)
1603 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1605 <li><strong>Kiril Khristov
</strong> (død
1945)
1606 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1608 <li><strong>Käthe Kollwitz
</strong> (død
1945)
1609 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1611 <li><strong>Kārlis Skalbe
</strong> (død
1945)
1612 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1614 <li><strong>Leif Grung
</strong> (død
1945)
1615 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1617 <li><strong>Leif Kuhnle Grung
</strong> (død
1945)
1618 <br>Norsk kunstnerleksikon
1619 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1621 <li><strong>Leif Wiersholm
</strong> (død
1945)
1622 <br>Norsk kunstnerleksikon
1624 <li><strong>Leopold Jessner
</strong> (død
1945)
1625 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1627 <li><strong>Louis Dantin
</strong> (død
1945)
1628 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1630 <li><strong>Louis Moe
</strong> (død
1945)
1631 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1632 <br>Norsk kunstnerleksikon
1633 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1635 <li><strong>Ludvig Find
</strong> (død
1945)
1636 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1638 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong> (død
1945)
1639 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1641 <li><strong>Margot Oxford and Asquith
</strong> (død
1945)
1642 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1644 <li><strong>Margrethe Kahrs
</strong> (død
1945)
1645 <br>Norsk kunstnerleksikon
1647 <li><strong>Mary Ursula Bethell
</strong> (død
1945)
1648 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1650 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong> (død
1945)
1651 <br>Norsk kunstnerleksikon
1653 <li><strong>Mogens Klitgaard
</strong> (død
1945)
1654 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1656 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade
</strong> (død
1945)
1657 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1659 <li><strong>Nainy Wiesener
</strong> (død
1945)
1660 <br>Norsk kunstnerleksikon
1662 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin
</strong> (død
1945)
1663 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1665 <li><strong>Olav Olson
</strong> (død
1945)
1666 <br>Norsk kunstnerleksikon
1667 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1669 <li><strong>Oscar Jacobsson
</strong> (død
1945)
1670 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1672 <li><strong>Otto Rung
</strong> (død
1945)
1673 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1675 <li><strong>Paul Valéry
</strong> (død
1945)
1676 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1678 <li><strong>Per Deberitz
</strong> (død
1945)
1679 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1680 <br>Norsk kunstnerleksikon
1681 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1683 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth
</strong> (død
1945)
1684 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1686 <li><strong>Petrea Bødtker
</strong> (død
1945)
1687 <br>Norsk kunstnerleksikon
1689 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle
</strong> (død
1945)
1690 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1692 <li><strong>Pietro Mascagni
</strong> (død
1945)
1693 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1695 <li><strong>Ragnar Östberg
</strong> (død
1945)
1696 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1698 <li><strong>René Lalique
</strong> (død
1945)
1699 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1701 <li><strong>Richard Beer-Hofmann
</strong> (død
1945)
1702 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1704 <li><strong>Robert Brasillach
</strong> (død
1945)
1705 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1707 <li><strong>Robert Desnos
</strong> (død
1945)
1708 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1710 <li><strong>Rudolf Borchardt
</strong> (død
1945)
1711 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1713 <li><strong>Rudolf Värnlund
</strong> (død
1945)
1714 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1716 <li><strong>Salomėja Nėris
</strong> (død
1945)
1717 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1719 <li><strong>Signe Munch Siebke
</strong> (død
1945)
1720 <br>Norsk kunstnerleksikon
1722 <li><strong>Stirling Calder
</strong> (død
1945)
1723 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1725 <li><strong>Theodore Dreiser
</strong> (død
1945)
1726 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1728 <li><strong>Veresajev
</strong> (død
1945)
1729 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1731 <li><strong>Väinö Raitio
</strong> (død
1945)
1732 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1734 <li><strong>Wacław Sieroszewski
</strong> (død
1945)
1735 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1737 <li><strong>Édouard Bourdet
</strong> (død
1945)
1738 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1740 <li><strong>Øvre Richter Frich
</strong> (død
1945)
1741 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1745 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p>
1748 <li><strong>Alejandro Christophersen
</strong> (død
1946)
1749 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1751 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov
</strong> (død
1946)
1752 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1754 <li><strong>Alexander Christophersen
</strong> (død
1946)
1755 <br>Norsk kunstnerleksikon
1757 <li><strong>Alfred Stieglitz
</strong> (død
1946)
1758 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1760 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong> (død
1946)
1761 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1762 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1764 <li><strong>Arthur Garfield Dove
</strong> (død
1946)
1765 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1767 <li><strong>Arthur van Schendel
</strong> (død
1946)
1768 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1770 <li><strong>Arvid Mörne
</strong> (død
1946)
1771 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1773 <li><strong>Asta Graah Bolander
</strong> (død
1946)
1774 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1776 <li><strong>August Munthe Berg
</strong> (død
1946)
1777 <br>Norsk kunstnerleksikon
1779 <li><strong>Augustinas Voldemaras
</strong> (død
1946)
1780 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1782 <li><strong>Bernt Tunold
</strong> (død
1946)
1783 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1784 <br>Norsk kunstnerleksikon
1785 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1787 <li><strong>Booth Tarkington
</strong> (død
1946)
1788 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1790 <li><strong>Charles Despiau
</strong> (død
1946)
1791 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1793 <li><strong>Charles Wakefield Cadman
</strong> (død
1946)
1794 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1796 <li><strong>Countee Cullen
</strong> (død
1946)
1797 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1799 <li><strong>Damon Runyon
</strong> (død
1946)
1800 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1802 <li><strong>Edle Hartmann
</strong> (død
1946)
1803 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1805 <li><strong>Eduard Bass
</strong> (død
1946)
1806 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1808 <li><strong>Egil Eide
</strong> (død
1946)
1809 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1811 <li><strong>Egil Næss Eide
</strong> (død
1946)
1812 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1814 <li><strong>Egill Reimers
</strong> (død
1946)
1815 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1816 <br>Norsk kunstnerleksikon
1817 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1819 <li><strong>Einar Oscar Kullander
</strong> (død
1946)
1820 <br>Norsk kunstnerleksikon
1822 <li><strong>Elie Nadelman
</strong> (død
1946)
1823 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1825 <li><strong>Ella Døsen
</strong> (død
1946)
1826 <br>Norsk kunstnerleksikon
1828 <li><strong>Eric Hallström
</strong> (død
1946)
1829 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1831 <li><strong>Gabriela Preissová
</strong> (død
1946)
1832 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1834 <li><strong>Gerhart Hauptmann
</strong> (død
1946)
1835 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1837 <li><strong>Gertrude Stein
</strong> (død
1946)
1838 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1840 <li><strong>Granville Bantock
</strong> (død
1946)
1841 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1843 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen
</strong> (død
1946)
1844 <br>Norsk kunstnerleksikon
1846 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg
</strong> (død
1946)
1847 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1849 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong> (død
1946)
1850 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1851 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1853 <li><strong>H. G. Wells
</strong> (død
1946)
1854 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1856 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1946)
1857 <br>Norsk kunstnerleksikon
1859 <li><strong>Hans Holm
</strong> (død
1946)
1860 <br>Norsk kunstnerleksikon
1861 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1863 <li><strong>Hans Zetterström
</strong> (død
1946)
1864 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1866 <li><strong>Harley Granville-Barker
</strong> (død
1946)
1867 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1869 <li><strong>Heinrich George
</strong> (død
1946)
1870 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1872 <li><strong>Heinrich Kaminski
</strong> (død
1946)
1873 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1875 <li><strong>Helene Schjerfbeck
</strong> (død
1946)
1876 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1878 <li><strong>Henri Le Fauconnier
</strong> (død
1946)
1879 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1881 <li><strong>Henry Handel Richardson
</strong> (død
1946)
1882 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1884 <li><strong>Herman de Man
</strong> (død
1946)
1885 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1887 <li><strong>Hulda
</strong> (død
1946)
1888 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1890 <li><strong>Hulda Lütken
</strong> (død
1946)
1891 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1893 <li><strong>Ingeborg Jensen
</strong> (død
1946)
1894 <br>Norsk kunstnerleksikon
1895 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1897 <li><strong>Isaac Grünewald
</strong> (død
1946)
1898 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1900 <li><strong>Johanne Voss
</strong> (død
1946)
1901 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1903 <li><strong>John Steuart Curry
</strong> (død
1946)
1904 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1906 <li><strong>Joseph Stella
</strong> (død
1946)
1907 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1909 <li><strong>Ján Maliarik
</strong> (død
1946)
1910 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1912 <li><strong>Karl Haushofer
</strong> (død
1946)
1913 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1915 <li><strong>Kris Torne
</strong> (død
1946)
1916 <br>Norsk kunstnerleksikon
1918 <li><strong>Kristian Prestgard
</strong> (død
1946)
1919 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1921 <li><strong>Leo Slezak
</strong> (død
1946)
1922 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1924 <li><strong>László Moholy-Nagy
</strong> (død
1946)
1925 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1927 <li><strong>Manuel de Falla
</strong> (død
1946)
1928 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1930 <li><strong>Maria Falconetti
</strong> (død
1946)
1931 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1933 <li><strong>Martin Oscar Enger
</strong> (død
1946)
1934 <br>Norsk kunstnerleksikon
1936 <li><strong>May Sinclair
</strong> (død
1946)
1937 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1939 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong> (død
1946)
1940 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1942 <li><strong>Morris Hirshfield
</strong> (død
1946)
1943 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1945 <li><strong>Nils Tandberg
</strong> (død
1946)
1946 <br>Norsk kunstnerleksikon
1948 <li><strong>Ola Setrom
</strong> (død
1946)
1949 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1951 <li><strong>Olaf Berg
</strong> (død
1946)
1952 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1954 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong> (død
1946)
1955 <br>Norsk kunstnerleksikon
1957 <li><strong>Paul Lincke
</strong> (død
1946)
1958 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1960 <li><strong>Paul Nash
</strong> (død
1946)
1961 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1963 <li><strong>Paul von Klenau
</strong> (død
1946)
1964 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1966 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund
</strong> (død
1946)
1967 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1969 <li><strong>Raimu
</strong> (død
1946)
1970 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1972 <li><strong>Ronald Fangen
</strong> (død
1946)
1973 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1974 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1976 <li><strong>Sidney Jones
</strong> (død
1946)
1977 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1979 <li><strong>Steinar Jøraandstad
</strong> (død
1946)
1980 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1981 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1983 <li><strong>Søren Onsager
</strong> (død
1946)
1984 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1985 <br>Norsk kunstnerleksikon
1986 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1988 <li><strong>Theodor Dahl
</strong> (død
1946)
1989 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1990 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1992 <li><strong>Thomas Dixon
</strong> (død
1946)
1993 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1995 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong> (død
1946)
1996 <br>Norsk kunstnerleksikon
1997 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1998 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2000 <li><strong>Valdemar Rørdam
</strong> (død
1946)
2001 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2003 <li><strong>Vincent Youmans
</strong> (død
1946)
2004 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2006 <li><strong>W. C. Fields
</strong> (død
1946)
2007 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2009 <li><strong>Wen Yiduo
</strong> (død
1946)
2010 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2012 <li><strong>William S. Hart
</strong> (død
1946)
2013 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2017 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p>
2020 <li><strong>Albert Marquet
</strong> (død
1947)
2021 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2023 <li><strong>Albert Næss
</strong> (død
1947)
2024 <br>Norsk kunstnerleksikon
2026 <li><strong>Alfredo Casella
</strong> (død
1947)
2027 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2029 <li><strong>Andreas Singdahlsen
</strong> (død
1947)
2030 <br>Norsk kunstnerleksikon
2031 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2033 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2034 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2036 <li><strong>Arturo Martini
</strong> (død
1947)
2037 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2039 <li><strong>August Blom
</strong> (død
1947)
2040 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2042 <li><strong>August Hahr
</strong> (død
1947)
2043 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2045 <li><strong>Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2046 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2048 <li><strong>Balys Sruoga
</strong> (død
1947)
2049 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2051 <li><strong>Bertel Gripenberg
</strong> (død
1947)
2052 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2054 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff
</strong> (død
1947)
2055 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2057 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz
</strong> (død
1947)
2058 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2060 <li><strong>Curt Clemens
</strong> (død
1947)
2061 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2063 <li><strong>Duncan Campbell Scott
</strong> (død
1947)
2064 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2066 <li><strong>Einar Sandberg
</strong> (død
1947)
2067 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2068 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2070 <li><strong>Ellen Gulbranson
</strong> (død
1947)
2071 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2072 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2074 <li><strong>Emmuska Orczy
</strong> (død
1947)
2075 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2077 <li><strong>Erik Brandt
</strong> (død
1947)
2078 <br>Norsk kunstnerleksikon
2079 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2081 <li><strong>Ernst Lubitsch
</strong> (død
1947)
2082 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2084 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong> (død
1947)
2085 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2087 <li><strong>Felix Salten
</strong> (død
1947)
2088 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2090 <li><strong>Felix Timmermans
</strong> (død
1947)
2091 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2093 <li><strong>Fin Haakon Frølich
</strong> (død
1947)
2094 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2096 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong> (død
1947)
2097 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2098 <br>Norsk kunstnerleksikon
2099 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2101 <li><strong>Finn Vard
</strong> (død
1947)
2102 <br>Norsk kunstnerleksikon
2104 <li><strong>Frances Mary Hodgkins
</strong> (død
1947)
2105 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2107 <li><strong>Frank Heller
</strong> (død
1947)
2108 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2110 <li><strong>Fritz Schumacher
</strong> (død
1947)
2111 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2113 <li><strong>Georg Kolbe
</strong> (død
1947)
2114 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2116 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong> (død
1947)
2117 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2119 <li><strong>Grace Moore
</strong> (død
1947)
2120 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2122 <li><strong>Géorges de Bouhélier
</strong> (død
1947)
2123 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2125 <li><strong>Han van Meegeren
</strong> (død
1947)
2126 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2128 <li><strong>Hans Fallada
</strong> (død
1947)
2129 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2131 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong> (død
1947)
2132 <br>Norsk kunstnerleksikon
2134 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong> (død
1947)
2135 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2136 <br>Norsk kunstnerleksikon
2138 <li><strong>Henrik Schück
</strong> (død
1947)
2139 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2141 <li><strong>Hugh Lofting
</strong> (død
1947)
2142 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2144 <li><strong>Jean Lescoffier
</strong> (død
1947)
2145 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2147 <li><strong>Jean-Richard Bloch
</strong> (død
1947)
2148 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2150 <li><strong>Jimmie Lunceford
</strong> (død
1947)
2151 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2153 <li><strong>Johan Storm Munch
</strong> (død
1947)
2154 <br>Norsk kunstnerleksikon
2156 <li><strong>Karl Ekman
</strong> (død
1947)
2157 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2159 <li><strong>Kristian Elster
</strong> (død
1947)
2160 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2162 <li><strong>Kristian d.y. Elster
</strong> (død
1947)
2163 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2165 <li><strong>Leevi Madetoja
</strong> (død
1947)
2166 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2168 <li><strong>Lincoln Colcord
</strong> (død
1947)
2169 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2171 <li><strong>Lorentz N Kvam
</strong> (død
1947)
2172 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2174 <li><strong>Luigi Russolo
</strong> (død
1947)
2175 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2177 <li><strong>Lully Krohn
</strong> (død
1947)
2178 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2180 <li><strong>Léon-Paul Fargue
</strong> (død
1947)
2181 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2183 <li><strong>Manuel Machado
</strong> (død
1947)
2184 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2186 <li><strong>Moritz Kaland
</strong> (død
1947)
2187 <br>Norsk kunstnerleksikon
2188 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2190 <li><strong>Olaf Due
</strong> (død
1947)
2191 <br>Norsk kunstnerleksikon
2193 <li><strong>Olaf Jahnsen
</strong> (død
1947)
2194 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2196 <li><strong>Ole Engh
</strong> (død
1947)
2197 <br>Norsk kunstnerleksikon
2199 <li><strong>Ole Kandelin
</strong> (død
1947)
2200 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2202 <li><strong>Per Kvist
</strong> (død
1947)
2203 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2204 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2206 <li><strong>Per Steenberg
</strong> (død
1947)
2207 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2208 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2210 <li><strong>Petras Cvirka
</strong> (død
1947)
2211 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2213 <li><strong>Pierre Bonnard
</strong> (død
1947)
2214 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2216 <li><strong>Ragnvald Hjerlow
</strong> (død
1947)
2217 <br>Norsk kunstnerleksikon
2218 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2220 <li><strong>Ricarda Huch
</strong> (død
1947)
2221 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2223 <li><strong>Rudolph Simonsen
</strong> (død
1947)
2224 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2226 <li><strong>Sigurd Christiansen
</strong> (død
1947)
2227 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2228 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2230 <li><strong>Svend Borberg
</strong> (død
1947)
2231 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2233 <li><strong>Tristan Bernard
</strong> (død
1947)
2234 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2236 <li><strong>Ture Rangström
</strong> (død
1947)
2237 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2239 <li><strong>Victor Horta
</strong> (død
1947)
2240 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2242 <li><strong>Vidar Wexelsen
</strong> (død
1947)
2243 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2245 <li><strong>Väinö Blomstedt
</strong> (død
1947)
2246 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2248 <li><strong>Willa Sibert Cather
</strong> (død
1947)
2249 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2251 <li><strong>Willem Pijper
</strong> (død
1947)
2252 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2254 <li><strong>Wolfgang Borchert
</strong> (død
1947)
2255 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2259 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
—
2260 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2261 — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2262 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2263 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p>
2265 <p>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2266 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
2267 SPARQL-grensesnitt
</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2268 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2269 Norwegian Artists ved å bruke
2270 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
2271 søkeuttrykk
</a>:
</p>
2274 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology
/>
2275 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/>
2276 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
2277 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms
/>
2278 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property
/>
2280 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2281 ?person a foaf:Person ;
2282 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2283 dbpprop:name ?name ;
2284 dbo:deathYear ?YEAR ;
2285 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
2286 FILTER (?YEAR < xsd:date("
1945-
01-
01"))
2290 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2291 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p>
2293 <p>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2294 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2295 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2296 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
2297 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
2299 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
2300 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2301 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2302 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2303 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2304 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p>
2306 <p>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
2307 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project
</a>
2308 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2309 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright
</a>, som lager
2310 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2311 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
2312 Review
</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2313 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p>
2319 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
2324 <div class=
"padding"></div>
2328 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
2334 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2335 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2336 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2337 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2338 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2339 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
2340 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2341 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2342 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2343 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
2344 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2345 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2346 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2347 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2356 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
2357 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
2358 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2359 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2360 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
2361 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2362 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2363 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2364 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
2365 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2366 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2367 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
2368 dokumenter mangler (
33%).
</p>
2370 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2371 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2372 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2373 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2374 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2375 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2376 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2377 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2378 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2379 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2380 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
2382 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2383 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2384 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2385 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2386 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2387 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2388 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
2391 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
2392 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
2393 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
2394 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
2395 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
2398 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2399 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2400 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2401 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2402 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2403 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2404 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2405 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2406 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2407 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2408 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2409 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2410 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2411 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
2412 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2413 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2414 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2415 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2416 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2417 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2418 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2419 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2420 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2421 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2422 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2423 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2424 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2425 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2426 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2427 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2428 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2429 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2430 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2431 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2432 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2433 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2434 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2435 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2436 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2437 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2438 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2439 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2440 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2441 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2442 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
2443 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2444 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2445 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2446 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2447 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2448 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2449 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2450 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2451 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2452 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2453 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2454 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2455 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2456 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2457 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2458 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2459 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2460 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2461 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2462 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2463 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2464 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2465 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2466 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2467 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2468 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2469 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2470 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2471 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2472 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2473 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2474 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2475 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2476 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2477 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2478 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2479 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2480 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2481 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2482 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2483 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2484 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2485 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2486 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2487 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2488 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2489 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2490 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2491 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2492 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2493 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2494 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2495 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2496 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2497 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2498 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2499 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2500 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2501 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2502 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2503 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2504 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2505 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2506 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2507 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2508 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2509 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
2510 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
2511 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2512 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2513 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2514 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2515 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2519 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2520 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2521 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2522 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2523 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2524 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
2530 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2535 <div class=
"padding"></div>
2539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
2545 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2546 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2547 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2548 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2549 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2550 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2551 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2552 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2553 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
2554 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
2555 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2556 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2557 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
2558 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
2559 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
2560 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
2563 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2564 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
2565 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
2567 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2568 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2569 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2570 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2571 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2572 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2573 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2574 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2575 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2576 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2577 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2578 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2579 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2580 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2581 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2582 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2583 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2584 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2585 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2586 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2587 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2588 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2589 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2590 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2591 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2592 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2593 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2594 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2595 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2596 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2597 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2598 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2599 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2600 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2601 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2602 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2603 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2604 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2605 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2606 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2607 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
2608 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2609 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2610 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2611 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2612 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2613 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2614 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2615 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2616 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2617 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2618 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2619 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2620 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2621 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2622 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2623 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2624 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2625 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2626 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2627 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2628 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2629 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2630 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2631 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2632 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2633 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2634 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2635 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2636 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2637 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2638 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2639 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2640 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2641 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2642 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2643 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2644 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2645 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2646 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
2647 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2648 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2649 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2650 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2651 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2652 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2653 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2654 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2655 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2656 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2657 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2658 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2659 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2660 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2661 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2662 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2663 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2664 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2665 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2666 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2667 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2668 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2669 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2670 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2671 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2672 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2673 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2674 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2675 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2676 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2677 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2678 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2679 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2680 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2681 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
2682 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2683 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2686 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2687 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2688 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2689 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2690 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2691 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
2693 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2696 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
2697 publiserte for tre dager siden.
</p>
2703 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2708 <div class=
"padding"></div>
2712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
2718 <p>For to dager siden la jeg ut
2719 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2720 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2721 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2722 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2723 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2724 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2725 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2726 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2727 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2728 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2729 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2730 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2731 samt interne notater.
</p>
2733 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2734 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2735 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2736 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2737 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2738 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2739 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2743 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2744 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2745 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2746 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2748 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2749 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2750 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2751 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2752 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2753 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2754 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2755 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2756 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2757 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2758 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2759 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2760 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2761 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2762 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2763 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2764 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2765 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2766 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2767 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2768 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2769 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2770 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2771 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2772 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2773 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2774 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2775 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2776 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2777 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2778 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2779 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2780 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2781 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2782 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2783 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2784 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2785 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2786 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2787 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2788 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2789 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2790 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2791 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2792 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2793 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2794 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2795 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2796 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2797 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2798 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2799 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2800 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2801 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2802 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2803 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2804 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2805 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2806 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2807 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2808 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2809 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2810 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2811 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2812 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2813 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2814 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2815 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2816 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2817 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2818 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2819 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2820 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2821 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2822 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2823 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2824 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2825 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2826 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2827 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2828 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2829 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2830 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2831 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2832 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2833 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2834 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2835 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2836 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2837 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2838 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
2839 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2840 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2841 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2842 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2843 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2844 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2845 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2846 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2847 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2848 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2849 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
2850 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2851 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2852 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2853 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2854 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2855 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2856 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
2857 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2858 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2859 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2860 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2861 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2862 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2863 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2864 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2867 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2868 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2869 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2870 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2871 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2872 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2873 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
2879 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2884 <div class=
"padding"></div>
2888 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
2894 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
2895 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2896 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2897 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2898 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2901 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2902 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2903 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2904 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2905 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
2906 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
2907 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
2910 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
2911 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2912 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2913 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2914 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
2915 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2916 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2917 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2918 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
2919 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2920 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2921 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2922 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2923 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2924 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
2925 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2926 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2927 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
2928 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2929 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2930 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2931 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
2932 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2933 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2934 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2935 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2936 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2937 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2938 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2939 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2940 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
2941 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
2942 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2943 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2944 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2945 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2946 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2947 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2948 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2949 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2950 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2951 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2952 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2953 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2954 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2955 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2956 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2957 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2958 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
2959 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2960 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2961 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2962 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2963 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2964 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2965 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2966 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2967 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2968 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2969 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2970 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2971 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2972 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2973 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2974 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2975 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2976 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2977 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2978 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2979 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2980 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2981 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2982 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2983 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2984 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2985 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2986 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2987 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2988 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2989 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2990 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
2991 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2992 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2993 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
2994 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2995 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2996 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2997 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2998 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2999 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3000 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3001 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3002 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3003 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3004 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3005 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3006 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
3007 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3008 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3009 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
3010 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3011 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3012 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3013 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3014 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3015 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3016 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
3017 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3018 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3019 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3020 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3021 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3022 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3023 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3024 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3025 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
3026 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3027 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
3030 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3031 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3032 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3033 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3034 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3035 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3036 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
3038 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3039 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
3040 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
3047 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3052 <div class=
"padding"></div>
3056 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
3062 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3063 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3064 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
3065 og ba skolen og Microsoft om
3066 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3067 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3068 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3069 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3070 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3073 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3074 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
3078 <br>Utdanningsetaten
3079 <br>Ruseløkka skole
</p>
3081 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
3083 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
3085 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3086 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3087 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3089 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
3091 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3092 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3093 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3094 at ditt barn blir filmet.
</p>
3096 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3097 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
3099 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
3101 <p>Med vennlig hilsen
</p>
3107 <br>undervisningsinspektør
</p>
3110 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3111 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3113 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3114 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3115 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3116 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3120 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3121 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3122 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3123 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
3125 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3126 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3127 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3128 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3129 vederlag for slik bruk.
</li>
3131 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3132 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3133 løpet av elevens deltagelse.
</li>
3135 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3136 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3137 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3138 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3139 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3140 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
3142 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3143 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3148 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3149 <br>Dato: ________________________
</p>
3151 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3153 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3156 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3157 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3158 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3160 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3161 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3166 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
3171 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3172 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3174 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3175 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3176 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3177 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3181 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3182 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3183 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3184 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
3186 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3187 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3188 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3189 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3190 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3191 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3192 undervisning av elever.
</li>
3194 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3195 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3196 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3197 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3198 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3201 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3202 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3207 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3208 <br>Dato: ________________________
</p>
3210 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3212 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3215 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3216 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3217 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3219 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3220 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3223 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3224 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3231 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3236 <div class=
"padding"></div>
3240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
3246 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3247 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
3249 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
3251 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
3252 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
3253 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
3254 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3255 for liten oppmerksomhet.
</p>
3257 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3258 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3259 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3260 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3261 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
3262 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3263 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3264 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3265 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3266 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3267 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3268 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3269 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3270 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3273 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3274 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3275 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3276 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3277 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3278 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3279 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3280 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
3281 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3282 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
3283 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3284 ledet både CIA og NSA,
3285 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
3286 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
3288 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
3289 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3290 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
3292 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3293 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3294 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3295 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3296 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3297 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3301 <br>Petter Reinholdtsen
3302 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
3304 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3305 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
3306 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3307 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
3312 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3313 Klassekampen 2014-12-31 side 39
3321 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3326 <div class=
"padding"></div>
3330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
3336 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3338 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
3339 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
3340 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3341 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3342 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3345 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3346 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3347 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3348 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3349 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3350 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3351 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3352 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3353 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
3355 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3356 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
3359 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3360 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3361 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3362 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3363 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
3365 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3366 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3367 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3368 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3369 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3370 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3371 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3372 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3373 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3374 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3375 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3376 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3377 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3378 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3379 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
3381 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3382 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3383 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3384 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3387 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3388 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3389 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3390 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3391 bruken av opptakene.
</p>
3393 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3394 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3395 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3396 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3397 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3398 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3399 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3400 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3401 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3402 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3403 ikke er kommersiell.
</p>
3405 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3406 at dette har inntruffet.
</p>
3408 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
3409 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3410 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3411 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3412 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
3416 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3417 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3418 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3419 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3420 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3421 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3422 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3423 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3426 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3427 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3428 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3429 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3430 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
3432 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3433 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3434 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
3440 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3445 <div class=
"padding"></div>
3449 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
3455 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3456 hemmelighetene sine?
</p>
3458 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3459 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
3460 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
3461 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
3462 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3463 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3464 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3465 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
3466 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3467 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3468 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3469 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3470 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3471 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3472 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3473 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3474 grunnleggende personverntrening.
</p>
3476 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3477 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3478 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
3481 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3482 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3483 løpet av elevens deltagelse.»
3486 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3487 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3488 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3489 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3490 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3491 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
3493 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3494 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3495 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3496 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3497 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3498 flere signerer på den.
</p>
3500 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3501 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
3502 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3503 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3504 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3505 på livet som bidragsyter her.
</p>
3511 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3516 <div class=
"padding"></div>
3520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
3526 <p>For noen dager siden
3527 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
3528 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
3529 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
3530 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3531 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
3532 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
3533 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
3534 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
3536 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3537 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3538 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3539 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
3540 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
3541 oversette til norsk
</a>:
</p>
3544 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3545 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3546 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3547 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3548 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
3550 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
3551 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3552 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3553 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3554 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
3555 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3556 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3557 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3558 til filmselskapet.
</p>
3561 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3562 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3563 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3564 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3565 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3566 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3567 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3569 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
3570 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
3571 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3572 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
3575 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3576 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3577 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3578 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3579 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3580 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3581 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3582 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3583 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3584 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3585 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3586 tilgjengeliggjøring.
3589 <p>I følge nettstedet
3590 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3591 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
3592 æren for denne kortfilmen:
</p>
3597 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
3600 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3601 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3602 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
3605 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
3609 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3610 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3611 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3612 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3613 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
3615 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3616 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3617 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3618 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3619 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3620 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3621 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
3623 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3624 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3625 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3626 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3627 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
3633 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3638 <div class=
"padding"></div>
3642 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
3648 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3649 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3650 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
3651 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3652 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3653 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3654 innsynsforespørsel fikk tak i
3655 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
3656 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3659 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
3662 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
3664 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3665 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3668 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3669 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3670 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3671 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3672 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3673 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3674 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3675 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3676 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3679 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3680 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3681 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3682 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3683 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3684 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3685 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3686 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3687 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
3689 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3690 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3691 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3692 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3693 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3694 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3697 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3698 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3699 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
3703 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3704 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3705 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3706 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3707 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3708 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3709 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
3715 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3720 <div class=
"padding"></div>
3724 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
3730 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3731 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3732 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3733 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3734 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3735 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3736 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
3738 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3740 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3741 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
3742 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3743 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3744 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
3746 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3747 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3748 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3749 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3750 kunne være. De har både
3751 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3753 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3754 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3755 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3756 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3757 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3758 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3759 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
3765 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
3766 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
3767 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
3768 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
3774 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
3775 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
3778 for id in $(seq
1 874) ; do
3781 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
3789 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3790 if lookup "$query" |
3791 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
3796 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
3803 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3804 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3805 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3809 <navn
>Rekkverk
</navn
>
3811 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
3813 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
3815 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
3817 <navn
>Bru
</navn
>
3819 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
3821 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
3823 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
3825 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
3827 <navn
>Skiltplate
</navn
>
3829 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
3831 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
3833 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
3835 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
3837 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
3839 <navn
>Vegdekke
</navn
>
3841 <navn
>Breddemåling
</navn
>
3843 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
3845 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
3847 <navn
>Skred
</navn
>
3849 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
3851 <navn
>Undergang
</navn
>
3853 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
3855 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
3857 <navn
>Region
</navn
>
3859 <navn
>Fylke
</navn
>
3861 <navn
>Kommune
</navn
>
3863 <navn
>Gate
</navn
>
3865 <navn
>Transportlenke
</navn
>
3867 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
3869 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
3871 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
3873 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
3875 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
3877 <navn
>Vegbredde
</navn
>
3879 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
3881 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
3883 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
3885 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
3887 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
3889 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
3891 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
3893 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
3895 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
3897 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
3899 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
3901 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
3903 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
3905 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
3907 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
3909 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
3911 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
3913 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
3915 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
3917 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
3919 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
3921 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
3923 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
3925 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
3927 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
3929 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
3932 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
3933 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3934 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3935 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3936 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
3937 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
3938 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3939 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
3940 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3941 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3943 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
3944 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3945 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3947 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
3948 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3950 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
3952 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
3953 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3954 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
3956 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3957 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3958 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3959 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3960 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3961 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3962 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3963 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3964 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
3966 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3967 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3968 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3969 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
3971 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3972 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3973 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3974 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3975 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3978 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
3979 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
3981 <p>Bruksvilkår på bildet er
3982 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
3983 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
3985 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
3986 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
3987 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
3993 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3998 <div class=
"padding"></div>
4002 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
4008 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4009 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4014 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
4015 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4016 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
4018 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
4019 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
4021 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
4022 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4023 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4024 Norges kornlager.
</li>
4026 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
4027 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4028 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4029 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4030 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4031 samfunnet totalt sett.
</li>
4033 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
4034 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4035 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
4037 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
4038 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
4039 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4040 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
4042 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
4043 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4044 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4045 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4048 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
4049 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
4050 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4051 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4052 Ukraina-krisen.
</li>
4054 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4055 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4056 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4057 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
4059 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4060 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4061 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4064 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4065 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4066 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4067 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
4069 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4070 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4071 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
4073 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
4074 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4075 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4076 gjelde alles samvittighet.
</li>
4078 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4079 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4080 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
4082 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4083 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4084 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
4086 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4087 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4088 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4089 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4092 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4093 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4094 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4095 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
4097 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4098 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4099 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4100 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
4102 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4103 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4104 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4105 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
4107 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4108 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4109 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4110 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
4112 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4113 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4114 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
4116 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4117 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4118 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4119 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
4121 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4122 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4123 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4124 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
4126 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4127 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
4128 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4129 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4130 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
4132 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4133 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4134 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4135 for mange elever.
</li>
4137 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4138 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4139 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4140 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4141 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4142 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4143 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4144 database over mistenkte.
</li>
4146 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4147 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4148 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
4150 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4151 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4152 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4153 bli en politistat.
</li>
4155 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4156 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4157 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4158 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
4167 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4172 <div class=
"padding"></div>
4176 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
4182 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4183 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4184 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
4185 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
4186 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4187 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4188 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4189 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
4190 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
4191 inn for
23 dager siden
</a> og
4192 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
4193 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4194 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4195 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4196 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4198 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
4199 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
4201 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4202 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
4203 hemmelige avlytting
</a> og
4204 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
4205 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
4206 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
4207 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
4208 alle å se disse, sammen med
4209 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
4210 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
4211 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
4213 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4214 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
4215 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
4217 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
4218 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4219 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
4220 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4221 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4222 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4223 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4224 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4225 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
4231 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
4236 <div class="padding
"></div>
4240 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
4246 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4247 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4248 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4249 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4250 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
4252 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4253 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4254 locale i parantes):</p>
4257 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
4258 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
4259 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
4262 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
4264 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4265 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4266 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
4268 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4269 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4270 som fungerer for alle programmer.</p>
4272 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
4273 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
4274 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
4276 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4277 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
4280 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4281 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4282 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4283 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4284 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4285 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4286 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4287 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
4290 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4291 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4292 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4293 språkkoder, der gjør
4294 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
4297 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
4301 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
4302 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
4304 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
4305 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
4307 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
4308 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
4311 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
4312 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4314 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
4317 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
4318 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
4326 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4331 <div class=
"padding"></div>
4335 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
4341 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4342 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4343 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4344 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4345 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
4346 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
4347 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
4348 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
4350 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4351 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4352 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
4357 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
4358 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
4360 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
4361 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4363 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
4364 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4366 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
4367 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
4369 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
4370 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
4372 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
4373 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
4375 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
4376 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
4379 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
4380 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
4382 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
4383 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
4386 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
4387 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
4388 reuters.com
2014-
04-
08</li>
4393 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4394 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4395 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4396 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4397 innsats i prosjekter som
4398 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
4399 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
4402 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
4403 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4404 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
4405 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4407 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4408 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
4409 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
4410 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4411 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4412 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
4419 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4424 <div class=
"padding"></div>
4428 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
4434 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
4435 NRK nå har bestemt seg for
4436 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
4437 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4438 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
4439 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4440 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4441 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4442 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4443 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4444 Aftenposten fra i går,
4445 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4446 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4447 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4448 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4449 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4450 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
4451 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
4452 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4453 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4454 gjenopprettet balansen.
</p>
4456 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4457 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
4458 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
4459 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
4465 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4470 <div class=
"padding"></div>
4474 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
4480 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4481 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4482 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4483 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
4484 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
4486 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
4487 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4488 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4489 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4490 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
4491 mySociety
</a> har laget tjenesten
4492 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
4493 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4494 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
4495 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
4496 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
4497 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4498 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4499 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4500 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4501 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4502 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4505 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4506 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4507 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
4508 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
4509 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4510 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4511 sette opp tjenesten) på maskinen
4512 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
4513 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4514 Når tjenesten lanseres vil den hete
4515 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
4516 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4517 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
4519 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4520 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4521 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4522 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
4528 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4533 <div class=
"padding"></div>
4537 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
4543 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4545 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
4547 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
4548 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4549 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4550 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4551 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4552 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
4553 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4554 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4555 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4558 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4559 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4560 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4561 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4562 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4563 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
4564 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4570 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4571 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4572 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4573 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4574 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4576 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
4577 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4578 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4582 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4583 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4584 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
4587 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4588 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4589 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4590 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4591 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4592 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4593 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4594 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
4596 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4597 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4598 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4599 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4600 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4601 av obligatoriske krav.
</p>
4604 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4605 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4606 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4607 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
4608 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
4612 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4613 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
4615 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4616 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
4619 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4620 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4621 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
4625 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4626 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
4632 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4637 <div class=
"padding"></div>
4641 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
4647 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4648 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4649 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4650 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4651 tankevekkende og interessant.
</p>
4656 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4657 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
4659 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4660 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
4663 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4664 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
4667 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4668 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4669 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
4672 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4673 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
4676 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4677 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
4680 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4681 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
4684 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4685 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
4688 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4689 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
4692 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4693 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
4696 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4697 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
4700 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4701 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
4704 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
4707 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4708 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
4711 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4712 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4713 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4714 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
4717 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4718 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
4722 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4723 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4727 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4728 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
4732 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
4735 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4736 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
4740 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4741 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
4749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4754 <div class=
"padding"></div>
4758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
4764 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4765 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4766 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
4767 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4768 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4769 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4770 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
4772 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4773 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4774 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4775 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4776 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4777 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4778 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
4779 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4780 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4781 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
4783 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4784 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4785 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4786 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
4787 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
4788 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
4789 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
4790 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
4791 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
4792 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4793 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4800 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4805 <div class=
"padding"></div>
4809 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
4816 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
4817 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
4818 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
4819 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4820 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4821 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4822 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4823 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
4827 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
4830 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
4831 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
4834 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
4835 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
4838 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
4839 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
4842 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
4843 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
4846 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
4847 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
4850 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
4851 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
4854 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
4855 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
4859 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4860 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4861 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4862 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4863 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4864 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
4865 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4866 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4867 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4868 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4869 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4870 med universitetet.
</p>
4872 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4873 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4874 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4875 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4876 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4877 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4878 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4879 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
4880 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
4882 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
4883 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4884 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
4885 personer som har signert.
</p>
4891 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4896 <div class=
"padding"></div>
4900 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
4906 <p>I fjor sommer lagde jeg en
4907 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
4908 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
4909 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4910 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4911 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4912 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4913 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4914 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4915 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4916 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
4917 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4918 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
4919 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
4920 prioritert med det første.
</p>
4922 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4923 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4924 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4925 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4926 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
4927 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4931 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4932 publishdate as pubDate from 'swdata'
4933 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
4934 order by seq desc limit
20
4937 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4938 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4939 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4940 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4941 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4942 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4943 oftere enn en gang hver dag.
</p>
4945 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4946 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4947 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
4949 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
4952 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
4953 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4954 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4955 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4956 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
4962 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
4967 <div class="padding
"></div>
4971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
4977 <p>De siste måneders eksponering av
4978 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
4979 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
4980 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
4981 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
4982 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
4985 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4986 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
4988 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
4989 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4990 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4991 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4992 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4993 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4994 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4995 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4996 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4997 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4998 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
4999 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5000 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5001 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5002 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5003 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5004 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5005 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5006 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5007 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5008 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
5010 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5011 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5012 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5013 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5020 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
5025 <div class="padding
"></div>
5029 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
5035 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5036 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5037 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5038 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5039 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5040 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5041 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5042 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
5043 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5044 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5045 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5046 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5047 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5048 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5049 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5050 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5051 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5053 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
5054 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5056 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5057 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5058 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5059 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5060 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5061 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5062 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5063 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5064 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5065 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5066 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5067 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5069 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5070 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5071 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5072 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5073 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5074 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5075 basert på informasjon fra mine venner i
5076 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5077 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
5078 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5080 <style type="text/css
">
5081 .for {background-color:#F5A9A9;}
5082 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5087 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5089 <tr class="for
"><td>1.</td>
5090 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5091 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5093 <tr class="mot
"><td>2.</td>
5094 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5095 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5097 <tr class="mot
"><td>3.</td>
5098 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5099 <td>Stemte mot DLD</td>
5101 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
5102 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5103 <td>Ikke til stede</td></tr>
5105 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
5106 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5107 <td>Ikke til stede</td></tr>
5109 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
5110 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5111 <td>Ikke til stede</td></tr>
5113 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
5114 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5115 <td>Ikke til stede</td></tr>
5117 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
5118 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5119 <td>Ikke til stede</td></tr>
5121 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
5122 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5123 <td>Ikke til stede</td></tr>
5125 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
5126 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5127 <td>Ikke til stede</td></tr>
5129 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
5130 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5131 <td>Ikke til stede</td></tr>
5133 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
5134 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5135 <td>Ikke til stede</td></tr>
5137 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
5138 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5139 <td>Ikke til stede</td></tr>
5141 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
5142 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5143 <td>Ikke til stede</td></tr>
5145 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
5146 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5147 <td>Ikke til stede</td></tr>
5149 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
5150 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5151 <td>Ikke til stede</td></tr>
5153 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
5154 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5155 <td>Ikke til stede</td></tr>
5157 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
5158 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5159 <td>Ikke til stede</td></tr>
5161 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
5162 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5163 <td>Ikke til stede</td></tr>
5165 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
5166 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5167 <td>Ikke til stede</td></tr>
5169 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
5170 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5171 <td>Ikke til stede</td></tr>
5173 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
5174 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5175 <td>Ikke til stede</td></tr>
5177 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
5178 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5179 <td>Ikke til stede</td></tr>
5181 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
5182 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
5183 <td>Ikke til stede</td></tr>
5185 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
5186 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
5187 <td>Ikke til stede</td></tr>
5191 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
5195 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5197 <tr class="for
"><td>1.</td>
5198 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
5199 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5201 <tr class="for
"><td>2.</td>
5202 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
5203 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5205 <tr class="for
"><td> 3.</td>
5206 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
5207 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5209 <tr class="for
"><td> 4.</td>
5210 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
5211 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5213 <tr class="for
"><td> 5.</td>
5214 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
5215 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5217 <tr class="for
"><td> 6.</td>
5218 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
5219 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5221 <tr class="for
"><td> 7.</td>
5222 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
5223 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5225 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
5226 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
5227 <td>Ikke til stede</td></tr>
5229 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
5230 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
5231 <td>Ikke til stede</td></tr>
5233 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
5234 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
5235 <td>Ikke til stede</td></tr>
5237 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
5238 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
5239 <td>Ikke til stede</td></tr>
5241 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
5242 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
5243 <td>Ikke til stede</td></tr>
5245 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
5246 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
5247 <td>Ikke til stede</td></tr>
5249 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
5250 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
5251 <td>Ikke til stede</td></tr>
5253 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
5254 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
5255 <td>Ikke til stede</td></tr>
5257 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
5258 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
5259 <td>Ikke til stede</td></tr>
5261 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
5262 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
5263 <td>Ikke til stede</td></tr>
5265 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
5266 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
5267 <td>Ikke til stede</td></tr>
5269 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
5270 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
5271 <td>Ikke til stede</td></tr>
5273 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
5274 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
5275 <td>Ikke til stede</td></tr>
5277 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
5278 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
5279 <td>Ikke til stede</td></tr>
5281 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
5282 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
5283 <td>Ikke til stede</td></tr>
5285 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
5286 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
5287 <td>Ikke til stede</td></tr>
5289 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
5290 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
5291 <td>Ikke til stede</td></tr>
5293 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
5294 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
5295 <td>Ikke til stede</td></tr>
5299 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5300 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
5301 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5302 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5310 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
5315 <div class="padding
"></div>
5319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
5325 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
5326 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5327 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5328 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5329 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5330 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5331 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5332 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5333 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
5334 personer har signert. Prosjektet
5335 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5336 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5337 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5339 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
5340 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
5342 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5343 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
5345 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
5346 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
5348 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5349 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5350 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5352 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5353 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
5355 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5361 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5362 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
5365 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5366 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
5370 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5371 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
5375 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5376 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
5386 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
5391 <div class="padding
"></div>
5395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
5402 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
5403 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5404 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5405 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5406 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5407 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
5408 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
5409 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5412 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5414 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
5415 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5416 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5417 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5418 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5419 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5420 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5421 av store systemer.</p>
5423 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5425 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5426 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5427 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5428 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5429 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5430 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
5431 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5432 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5433 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5434 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5435 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5436 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5437 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5438 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5439 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5440 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5441 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
5442 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5443 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5444 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5445 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5446 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5447 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5448 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
5449 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5450 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5451 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5452 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5453 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5454 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5456 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5457 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5458 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5459 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5460 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
5462 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5463 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5464 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5465 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5466 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
5469 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5471 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5472 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5473 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5474 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5475 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5476 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5477 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5478 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5479 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5480 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
5482 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5484 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5485 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5486 like stor grad som for eksempel
5487 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
5488 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5489 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5490 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5491 Skolelinux-prosjektet.</p>
5493 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5495 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5496 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
5497 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5498 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5499 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5502 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5503 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5505 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5506 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5507 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5508 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5509 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5510 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5511 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5512 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5513 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5520 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5525 <div class="padding
"></div>
5529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
5535 <p>I fjor sommer ble jeg
5536 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5537 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5538 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
5539 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5540 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5541 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5542 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5543 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5544 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5545 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5546 der jeg fant notatet som
5547 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
5550 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
5551 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5552 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5553 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
5554 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
5560 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5565 <div class="padding
"></div>
5569 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5575 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5576 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5577 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5578 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
5579 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5583 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5585 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
5587 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5591 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5592 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5593 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5594 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5596 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5597 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5598 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5599 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5600 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5601 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5602 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5603 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5604 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5605 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5606 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5607 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5608 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5609 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5611 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5612 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5613 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5615 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5618 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5619 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5620 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5621 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5622 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5625 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5627 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5630 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5631 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5633 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5634 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5637 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5641 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
5642 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
5645 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
5647 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5648 samfunnsutfordringer
</em></p>
5650 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
5652 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
5654 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5655 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5656 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5657 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5658 hjemme eller jobb.
</p>
5660 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
5662 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
5666 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
5667 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5668 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
5671 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
5672 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
5674 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
5675 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5676 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
5678 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
5679 (data om statens satser for biltransport)
</li>
5681 <li>Kollektivtrafikkkart,
5682 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
5684 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5685 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
5687 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
5688 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
5691 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
5694 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
5697 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
5699 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
5700 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
5701 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
5702 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
5703 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
5704 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
5705 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
5706 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
5709 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
5711 <li>Arbeid og velferd
</li>
5716 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
5722 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5723 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5724 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5725 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5726 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5733 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5738 <div class=
"padding"></div>
5742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
5748 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
5749 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5750 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5751 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5752 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5753 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5754 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5755 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5756 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
5759 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5760 at transaksjonene er anonyme.»
5763 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5764 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5765 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5766 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5767 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5768 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5769 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
5770 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
5773 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5774 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
5775 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5778 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5779 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5780 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5781 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5782 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5784 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
5785 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5786 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5789 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5790 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5791 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5792 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5793 planer om en slik minibank (fra
5794 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
5795 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
5797 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5798 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5800 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
5806 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5811 <div class=
"padding"></div>
5815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
5821 <p>For cirka en måned siden
5822 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
5823 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
5824 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5825 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5826 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5827 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
5831 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5833 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5835 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
5839 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5840 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5841 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5842 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5843 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5844 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5845 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
5849 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5851 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5853 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
5855 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
5859 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5860 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5861 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5868 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5873 <div class=
"padding"></div>
5877 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
5883 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
5884 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
5885 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5886 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5888 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
5889 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
5891 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
5892 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5893 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
5896 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5897 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5898 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5901 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5902 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5903 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5904 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5905 dermed ikke ser øya. :)
</p>
5908 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
5909 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5910 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
5911 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5912 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
5914 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5915 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5916 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
5917 Creative Commons-lisens.
</p>
5923 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5928 <div class=
"padding"></div>
5932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
5938 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5939 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
5940 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5941 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
5945 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
5947 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5948 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
5950 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5951 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5952 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5953 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5956 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5957 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
5958 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5959 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
5961 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
5962 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5963 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5964 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5965 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5968 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5969 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5972 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5973 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5974 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
5976 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5977 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
5978 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
5979 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
5980 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
5981 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
5982 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
5983 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
5984 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
5987 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
5988 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
5989 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
5990 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
5991 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
5992 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
5995 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
5996 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
5997 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
5998 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
5999 individets frihet og integritet.
</p>
6001 <p>Du finner novellen her:
6002 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
6004 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6005 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6006 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6007 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
6009 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
6017 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6018 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6019 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6020 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6021 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
6025 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6026 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6027 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6028 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6029 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6030 kommersiell bruk.
</p>
6036 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6041 <div class=
"padding"></div>
6045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
6052 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6054 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6055 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6056 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6057 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6058 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6059 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6060 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6061 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6062 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6063 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6065 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
6066 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6067 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
6070 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6071 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6072 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6075 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6076 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6077 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6078 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6079 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6080 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6081 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6082 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6083 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6084 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6085 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6086 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6087 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6088 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6089 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6090 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6091 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
6093 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6094 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6095 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6096 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6097 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
6099 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6100 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6101 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6102 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6103 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6104 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6105 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6106 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6107 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
6108 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
6109 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
6115 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6120 <div class=
"padding"></div>
6124 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
6130 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6131 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
6132 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6133 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6134 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6135 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6136 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
6137 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6138 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6139 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6143 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
6145 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6146 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6147 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6148 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6149 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6150 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6151 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6152 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6153 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
6155 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6156 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6157 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6158 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6159 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6160 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6161 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6162 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6163 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6164 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6165 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6166 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6167 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6168 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6169 avviklingen av deres innslag.
</p>
6171 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6172 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6173 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6174 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6175 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6176 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6177 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6178 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6179 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6180 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6181 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6182 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6183 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6184 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6185 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6186 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6187 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6188 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6189 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
6191 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6192 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6193 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6194 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
6196 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6197 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6198 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6199 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
6201 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6202 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6203 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6204 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6205 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
6207 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
6208 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6209 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
6211 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6212 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6213 dagsaktuelt innhold.
</p>
6215 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6216 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6217 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6218 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6219 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6220 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6221 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
6223 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6224 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6225 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6226 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6227 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6228 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6229 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6230 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6231 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6232 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6233 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6234 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
6236 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6237 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6238 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6239 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
6241 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6242 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6243 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
6245 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6246 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6247 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6248 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6249 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6250 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6251 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
6253 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6254 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6255 utviklere er i kopifeltet).
</p>
6257 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6258 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6259 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6260 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6261 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6262 søknad/spons innen det.
</p>
6264 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6265 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6266 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
6268 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
6270 <p>Med vennlig hilsen
6271 <br>Styret i Frikanalen
</p>
6274 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6275 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6276 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6277 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6278 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6279 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6280 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6281 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
6283 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
6284 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6285 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6286 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
6292 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
6297 <div class=
"padding"></div>
6301 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
6307 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6308 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6309 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6310 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6311 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6312 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6313 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6317 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
6318 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
6320 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
6321 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
6326 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6327 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6328 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6329 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6330 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6331 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6332 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6333 over mange år i Norge.
</p>
6339 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6344 <div class=
"padding"></div>
6348 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
6354 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6355 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6356 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
6357 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6358 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
6360 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6362 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6363 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
6364 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6365 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6366 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6367 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6368 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6369 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6370 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6371 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
6372 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6373 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6374 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
6376 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6378 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6379 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6380 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6381 interesse for prosjektet.
</p>
6383 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6385 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6386 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6387 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6388 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6389 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6390 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6391 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6392 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
6394 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6396 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6397 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6398 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6399 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6400 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6401 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6402 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
6404 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6406 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6407 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6408 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
6410 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6411 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6413 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6414 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6415 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6416 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6417 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6418 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6419 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6420 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6421 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6422 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6423 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6424 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6425 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6426 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6427 mot desse fagsystema.
</p>
6429 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6430 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6431 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
6437 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6442 <div class=
"padding"></div>
6446 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
6452 <p>For et halvt år siden
6453 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
6454 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
6455 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
6456 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
6457 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6458 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6459 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
6460 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
6462 <p><table border=
"1">
6463 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6464 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
6465 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
6466 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
6467 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
6468 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
6469 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
6470 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
6471 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
6472 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
6473 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
6474 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
6475 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
6476 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
6477 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
6478 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
6479 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
6480 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
6481 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
6482 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
6483 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
6484 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
6485 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
6486 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
6487 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
6488 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
6489 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
6490 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
6491 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
6492 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
6493 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
6494 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
6495 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
6496 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
6497 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
6498 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
6499 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
6500 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
6501 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
6502 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
6503 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
6504 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
6505 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
6506 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
6507 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
6508 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
6509 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
6510 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
6511 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
6512 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
6513 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
6514 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
6515 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
6516 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
6517 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
6518 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
6519 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
6520 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
6523 <p>Her er tilsvarende
6524 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
6525 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
6528 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6529 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
6530 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
6531 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
6532 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
6533 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
6536 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6537 lenken for oppdaterte tall.
</p>
6543 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6548 <div class=
"padding"></div>
6552 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
6558 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6559 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6560 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6561 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6562 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
6564 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6565 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6566 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
6567 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6568 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6569 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6570 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6571 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
6573 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6574 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6575 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6576 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6583 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6588 <div class=
"padding"></div>
6592 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
6598 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6599 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6600 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6601 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6602 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6603 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6604 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6607 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
6608 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6609 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
6611 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6612 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6614 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6615 2012-
12-
06</a> (se også
6616 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6619 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6620 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6621 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6622 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6623 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6624 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6625 tredje votering.
</p>
6627 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6628 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6629 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6630 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6633 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
6634 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6635 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
6641 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6646 <div class=
"padding"></div>
6650 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
6656 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6662 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6663 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
6664 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6665 Norge de siste månedene.
</li>
6667 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6668 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6669 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6670 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6671 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6672 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6673 håper protestene brer om seg.
6677 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6678 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
6680 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6681 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
6684 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6685 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
6686 holdningen til de som lager BankID.
</li>
6689 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6690 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
6694 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
6697 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
6700 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6701 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6702 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
6705 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6706 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
6707 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6708 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6709 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
6712 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6713 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
6716 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6717 krise av gangen, takk!
</a>
6721 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6722 Et mangehodet monster
</a></li>
6725 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6726 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6727 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
6731 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6732 er barnefamilier fattige?
</a></li>
6735 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6736 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
6737 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
6740 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6741 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6746 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
6752 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6757 <div class=
"padding"></div>
6761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
6767 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6768 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
6769 er referert på følgende:
</p>
6772 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6773 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
6776 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6777 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6778 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
6779 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
6780 til Piratpartiet
</a>:
</p>
6783 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
6786 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
6787 programvarepatenter
</td></tr>
6789 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
6790 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6791 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
6792 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6793 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
6794 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6795 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6796 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6797 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
6801 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
6802 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6803 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
6804 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
6805 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6806 skriver han følgende:
</p>
6809 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6810 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6811 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
6812 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6815 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6816 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
6817 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6818 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6819 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
6820 partiet stiller til valg.
</p>
6822 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6823 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
6824 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6826 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
6827 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6828 korrekturlesing.
</p>
6830 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
6831 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
6832 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6833 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
6836 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6837 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6838 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
6839 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6840 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6844 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
6845 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6846 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6847 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
6848 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6855 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6860 <div class=
"padding"></div>
6864 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
6870 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6871 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
6872 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
6873 (av
429 kommuner). Siden
6874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
6875 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6876 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6877 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6878 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6879 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6880 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6881 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6882 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6883 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6884 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6885 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6886 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
6888 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6889 brukere av FiksGataMi? Se
6890 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
6891 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
6893 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
6894 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
6900 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6905 <div class=
"padding"></div>
6909 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
6915 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6916 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
6920 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
6921 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
6922 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6923 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
6925 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
6926 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
6927 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6928 "ekte navn" for å delta.
</li>
6930 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
6931 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6932 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6933 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
6935 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
6936 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
6937 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
6938 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6940 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
6941 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
6942 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
6944 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
6945 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6946 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6949 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
6950 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
6951 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
6959 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6964 <div class=
"padding"></div>
6968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
6974 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6975 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
6976 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
6977 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
6978 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
6979 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
6983 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
6984 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
6985 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
6986 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
6987 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
6990 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
6991 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
6992 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
6993 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
6994 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
6995 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
6996 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
6997 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
6998 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
6999 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7000 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7001 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7002 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7003 (noe de kanskje angret på
7004 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
7005 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
7006 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7007 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7008 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7009 mediehus nå for tiden.
</p>
7011 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7012 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7013 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7014 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
7016 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7017 problemstillingen i sin bok
7018 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
7019 kildevern
</a> som ble lansert i år og
7020 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
7021 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7022 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7023 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7024 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7025 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7032 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7037 <div class=
"padding"></div>
7041 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
7047 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
7049 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
7050 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7051 beskjed om at min henvendelse har fått
7052 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7053 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7054 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
7057 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7058 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
7059 <br>To: Petter Reinholdtsen
7060 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
7064 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7065 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7066 reservere seg på denne måten.
</p>
7068 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7069 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7070 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7071 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7072 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7073 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
7075 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7076 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7077 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7078 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7079 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7080 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7081 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7082 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
7084 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7085 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7086 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7087 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7088 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7089 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7090 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7091 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7092 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
7096 <br>Rådgiver - FAD
</p>
7099 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7100 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7101 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7102 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7103 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7104 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7105 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7108 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7109 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7110 nøkkel-kryptering, eller
7111 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7112 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7113 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7114 matematikk.org
</a>:
</p>
7117 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7118 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7119 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7120 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7123 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7124 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7125 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7126 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7127 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7128 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7129 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7130 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7131 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7132 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
7138 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7143 <div class=
"padding"></div>
7147 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
7153 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7154 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
7155 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7156 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7157 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7158 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7159 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
7160 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7161 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
7163 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7164 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
7165 banker som ikke krever BankID, se
7166 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7167 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7168 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7169 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7170 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7171 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7172 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7173 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7174 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7175 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
7177 <p>Når en i tillegg fra
7178 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7179 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7180 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7181 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7182 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7183 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7184 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7185 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
7188 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
7189 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7190 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
7191 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
7193 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7194 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7195 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
7196 pressemelding[
2].
</p>
7198 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
7199 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
7201 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7202 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7203 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7204 innlogging med BankID.
</p>
7206 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7207 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7208 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7209 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7210 informasjon om meg.
</p>
7212 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7213 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7214 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7215 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7216 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7217 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
7219 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
7221 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7222 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7223 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
7224 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7225 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
7229 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7232 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7233 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
7235 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7236 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7237 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7238 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7239 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
7245 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7250 <div class=
"padding"></div>
7254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
7261 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
7262 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7263 fingeravtrykksløsningen de lager:
7266 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7267 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7268 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7269 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7270 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7271 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7274 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7275 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7276 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7277 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7278 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
7279 som har testet, f.eks.
7280 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
7281 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7282 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7283 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7284 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7285 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
7286 Arabiske Emirater
</a> av at
7287 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
7288 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
7289 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7290 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7291 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7292 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
7294 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7295 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7296 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
7302 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7307 <div class=
"padding"></div>
7311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7317 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7319 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7320 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
7321 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7322 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7323 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7324 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7325 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7326 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7327 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7328 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7329 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7330 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7331 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7332 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7333 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
7335 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7336 brukere av FiksGataMi? Se
7337 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7338 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
7340 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7341 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7352 <div class=
"padding"></div>
7356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
7362 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
7363 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
7364 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
7365 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
7366 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7367 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7368 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7369 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7370 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7371 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7372 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7373 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7374 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7375 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7376 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7377 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7378 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7379 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7380 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7381 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7382 kanalens begrensede midler.
</p>
7384 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7385 til Frikanalen. Mens det i
7386 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
7387 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
7391 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7392 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7393 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7394 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7395 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7396 i forbindelse med valg.
7400 <p>Så har kulturdepartementet
7401 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
7402 all støtte for
2013</a>:
</p>
7406 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
7407 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
7409 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7410 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7411 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7412 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
7414 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7415 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7416 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7417 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
7421 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7422 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7423 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7424 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
7426 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7427 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7428 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
7429 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7430 annet om «åpne kanaler»:
</p>
7434 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7435 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7436 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7437 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7438 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7439 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7440 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7441 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7442 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7443 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7444 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7447 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7448 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7449 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
7450 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7451 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7452 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
7458 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7463 <div class=
"padding"></div>
7467 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7473 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7475 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7476 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
7477 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7478 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7479 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7480 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7481 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7482 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7483 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7484 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7485 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7486 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7487 liste og kart er tilgjengelig fra
7488 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7491 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7492 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7498 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7503 <div class=
"padding"></div>
7507 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
7513 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7514 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7516 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
7517 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7518 Avsnittet lyder slik:
7522 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7523 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7524 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7525 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7526 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7527 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7528 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7529 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7530 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7531 skal håndteres og vil avgjøres.»
7535 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7536 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7537 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7541 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7542 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7543 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7544 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7545 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7546 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7549 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7550 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7551 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7552 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7553 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7554 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7555 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7556 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7557 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7558 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7561 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7562 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
7563 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
7564 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
7565 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7566 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7567 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
7568 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7569 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
7570 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7577 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7582 <div class=
"padding"></div>
7586 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
7593 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
7594 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7595 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7596 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7597 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7598 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7599 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
7605 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
7608 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
7611 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7612 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
7615 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7616 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
7619 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
7622 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7623 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
7626 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7627 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
7630 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7631 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
7634 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7635 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
7636 skepsis.no blogg
</li>
7639 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
7642 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7643 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
7646 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7647 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
7650 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7651 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
7654 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7655 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
7658 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7659 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
7662 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7663 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
7666 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7667 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
7670 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7671 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
7674 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7675 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
7678 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7679 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
7682 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
7685 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7686 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
7689 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7690 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7693 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7694 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
7697 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7698 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
7701 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7702 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
7705 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7706 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
7709 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7710 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7713 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7714 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
7717 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
7720 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7721 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
7724 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7725 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
7728 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
7731 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7732 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
7736 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7737 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7738 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
7740 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7741 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
7742 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
7743 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
7745 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7746 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
7747 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
7749 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7750 etter
2012-
10-
16.
</p>
7756 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
7761 <div class=
"padding"></div>
7765 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
7771 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7772 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
7773 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7774 til advokater
</a>" forteller at</p>
7777 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7778 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7779 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7782 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7783 opplever dette? I følge NRK måtte
7784 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7785 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
7786 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7787 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7794 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
7799 <div class="padding
"></div>
7803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
7809 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7810 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7811 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7812 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7813 referert i blant annet
7814 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
7815 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7818 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7819 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
7821 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
7822 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7823 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7824 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7825 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7826 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7827 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7828 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
7829 forslaget selv...
</p>
7831 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
7832 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
7833 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7834 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7835 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
7836 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7837 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7838 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7839 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7840 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
7841 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
7842 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
7843 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
7846 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7847 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7848 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7849 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7850 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7851 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7852 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7853 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7854 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7855 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7856 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7857 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7858 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7859 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7860 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7861 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7862 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
7864 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7865 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7866 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7867 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7868 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
7870 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7871 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
7877 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
7882 <div class=
"padding"></div>
7886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
7892 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7893 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
7894 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7895 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7896 leserinnlegg på nett.
</p>
7899 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
7900 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
7902 <p>Ærede redaktør
</p>
7904 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7905 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7906 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7907 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7908 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7909 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7910 billigere skolehverdag.
</p>
7912 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7913 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7914 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7915 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7916 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7917 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7918 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7919 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7920 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
7922 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7923 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7924 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7925 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7926 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7927 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7928 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7929 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
7932 <br>Petter Reinholdtsen
7933 <br>Fri programvareutvikler
</p>
7939 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
7940 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
7946 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7947 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
7953 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7958 <div class=
"padding"></div>
7962 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
7968 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
7969 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7970 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7971 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7972 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7973 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
7975 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7976 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7977 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
7978 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
7979 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
7980 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
7981 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
7982 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
7984 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
7985 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
7987 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
7988 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
7989 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
7990 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
7997 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
8002 <div class=
"padding"></div>
8006 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
8012 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8013 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8014 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8015 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8016 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8017 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8018 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8019 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
8020 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8021 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8022 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8023 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8024 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
8026 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
8027 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8028 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8029 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8030 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8031 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8032 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
8035 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
8036 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8037 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8038 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
8039 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8041 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8042 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8043 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8044 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8045 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8046 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8047 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8048 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8049 kontanter måtte godtas.
</p>
8051 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
8052 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8054 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
8055 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
8057 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8058 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8059 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8060 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8062 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8063 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8064 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8065 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8066 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
8068 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8072 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8075 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8076 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8077 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8078 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8079 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8080 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8081 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8082 raskt første dag etter ferien.
</p>
8085 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8086 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8087 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8088 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8089 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8090 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8091 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8092 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8094 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8096 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8097 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8098 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8099 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8100 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8101 z-strimler og lignende.
</p>
8103 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8105 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8111 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8112 raskt opp med en klargjøring.
</p>
8115 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8116 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8117 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8118 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8119 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8120 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8121 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8122 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8126 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8128 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8131 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8132 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8133 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8134 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8135 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8136 <br>> z-strimler og lignende.
8138 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8140 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8141 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8144 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8145 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8146 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8147 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8148 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8152 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8155 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8156 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
8159 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8160 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8161 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8162 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8163 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
8164 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8165 <br> ballangen-helseetat.no
8166 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8167 <br> legevakten i Ballangen
</p>
8169 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
8171 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8172 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
8176 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8177 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8178 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
8180 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8181 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8182 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
8184 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8185 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8186 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
8189 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8192 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8193 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8194 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8197 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8198 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8199 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8200 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8203 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
8205 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8206 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
8208 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8212 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8215 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8219 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
8220 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8221 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8222 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8223 hos legevakten i Ballangen
</p>
8227 <p>Eposten er mottatt.
</p>
8230 <br>Ballangen kommune
8235 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
8236 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
8237 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8238 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8242 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
8243 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
8245 <p>Med vennlig hilsen
8249 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8250 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8251 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8252 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8253 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8254 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8255 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8258 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
8259 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8260 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8261 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8262 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8263 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8264 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8265 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8266 hos legevakten i Ballangen
</p>
8270 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
8273 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
8277 <li>Saksreferansen er
11/
71.
8278 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8279 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8280 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8281 imidlertid meget bra.
8282 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8283 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8284 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8285 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8286 forlanger å betale kontant).
8290 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8296 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8297 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
8300 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
8301 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8302 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8303 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8304 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8305 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8306 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8307 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8308 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8313 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
8315 <br>> Så til dine spørsmål:
8317 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
8318 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8319 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8320 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8323 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8324 opprinnelige henvendelse.
</p>
8326 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8327 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8328 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8329 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8330 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
8332 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8333 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
8337 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8340 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8341 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8342 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8343 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8344 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8345 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8346 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
8349 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
8350 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8351 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8352 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8354 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8355 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
8358 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8359 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8360 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8361 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8362 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8363 z-strimler og lignende.
8366 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8367 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8368 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
8370 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8374 <br>Petter Reinholdtsen
8377 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8382 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
8383 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8384 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8385 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8387 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8388 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
8389 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8392 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
8394 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
8395 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
8399 <br>Petter Reinholdtsen
8402 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8403 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
8406 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
8407 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8408 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8409 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8413 <p>Til orientering:
</p>
8415 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8418 <br>Ballangen kommune
8422 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8423 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
8426 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
8427 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8428 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8429 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8434 <br>> Til orientering:
8435 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8437 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8438 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
8440 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8441 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8442 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8443 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
8447 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8450 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8451 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
8454 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8455 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8456 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8457 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8458 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8459 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
8463 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
8467 <br>Ballangen kommune
</p>
8470 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8471 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8472 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8473 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8474 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
8477 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8478 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8479 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8480 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8481 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8485 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
8487 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8488 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
8490 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8491 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8492 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8493 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8494 videre nedprioritert.
</p>
8496 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8497 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8498 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8499 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8501 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8504 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8507 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8508 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
8511 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8512 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8513 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8514 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8515 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8516 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8518 <p>[Lillian Sletteng]
8521 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8522 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8523 <br>> oversende et svar på vegne av han.
8525 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8526 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8527 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8528 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8529 <br>> inn til videre nedprioritert.
8531 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8532 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8533 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8534 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8536 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8537 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8538 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
8542 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8543 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8544 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8545 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8548 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8553 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8554 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8555 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8556 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8557 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8558 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8561 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
8565 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8566 betaling når den er utarbeidet.
</p>
8570 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8571 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8572 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8573 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8574 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8575 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8576 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
8580 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8583 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8587 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8588 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8589 <br>To: pere (at) hungry.com
8590 <br>Subject: sak
11/
71</p>
8592 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8593 svar på din henvendelse
</a></p>
8595 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8597 <p>Lillian Sletteng
</p>
8599 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8602 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8603 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8604 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8605 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8606 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8607 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8608 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
8613 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
8615 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8616 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
8618 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8619 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8622 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8623 godkjenne dagens rutiner.
</p>
8625 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8626 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
8628 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8629 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8632 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8633 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8634 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
8636 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
8638 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
8640 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8643 <br>lærling kontorfag
</p>
8645 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
8647 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
8649 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8650 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8651 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8652 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8653 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8654 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8655 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8656 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8657 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8658 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8659 skal ikke slås sammen.
</p>
8661 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8662 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
8664 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
8666 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8667 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8668 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8669 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8670 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8671 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8673 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
8675 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8676 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8677 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8678 ivaretar de økonomiske.
</p>
8681 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8682 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8683 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8684 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8685 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8686 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8687 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8688 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8689 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
8691 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
8693 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8694 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8695 var fortsatt oppslått samme
8696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
8700 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8701 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8702 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8703 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8705 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8706 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8707 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
8710 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
8711 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8713 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
8716 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8717 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8718 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8719 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8720 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8721 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
8725 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8728 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
8731 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8732 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8733 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8734 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8738 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8739 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
8746 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8747 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8748 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8749 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8750 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8751 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8752 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8753 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
8756 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8757 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8758 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8759 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8760 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8761 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8762 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8763 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8764 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8765 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8767 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8768 kommunens sak
11/
71.
</p>
8770 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8771 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8772 alle innbyggere.
</p>
8774 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8775 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
8776 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
8777 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8778 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8779 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8780 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8781 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8782 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
8784 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8787 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
8789 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8792 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8793 kontanter brukes.</p>
8795 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
8798 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8799 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8800 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8801 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8802 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8803 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
8805 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8810 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8811 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
8813 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8814 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8815 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8816 likhetsprinsippet?
</li>
8818 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8819 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8820 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8823 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8826 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8827 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8828 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
8829 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
8833 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8835 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8836 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8837 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8838 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
8842 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8845 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8846 følge opp med en ny epost.
</p>
8849 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8850 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8851 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8852 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8853 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8854 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8855 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8856 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8857 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8858 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8860 <p>[Petter Reinholdtsen]
8861 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8863 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8864 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
8868 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8871 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8872 på mine spørsmål.
</p>
8875 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8876 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8877 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
8878 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8879 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8883 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8884 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8887 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8890 <p>Med vennlig hilsen
8891 <br>Anne Lundberg
</p>
8894 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8895 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
8898 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8899 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8900 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8901 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8902 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8903 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8904 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8905 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8906 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8907 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8908 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8913 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8914 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8917 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8920 <br>> Med vennlig hilsen
8921 <br>> Anne Lundberg
</p>
8923 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8924 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
8926 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
8927 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
8929 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8930 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
8932 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8933 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8934 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8939 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
8943 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
8946 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
8947 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8948 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8949 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8950 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
8951 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8952 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8953 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8954 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
8955 <br> post (at) ballangen.kommune.no
8956 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8957 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8959 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8960 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
8961 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
8962 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8964 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
8966 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
8968 <p>Anne-Rita Nicklasson
8972 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8973 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
8979 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8984 <div class=
"padding"></div>
8988 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
8994 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
8995 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
8996 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
8997 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
8998 har endret seg siden da.
</p>
9001 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
9002 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
9008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9013 <div class=
"padding"></div>
9017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
9023 <p>Et av grunnlagene for
9024 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
9025 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9026 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9027 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
9028 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9029 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9030 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9032 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
9033 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9034 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9035 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9038 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9039 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9040 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9044 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
9045 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
9046 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
9047 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
9048 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
9051 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9052 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9053 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9054 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9061 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9066 <div class=
"padding"></div>
9070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
9076 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9077 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9078 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9079 det vi sendte ut:
</p>
9081 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
9083 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9084 synonymordliste
</strong></p>
9086 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9087 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9088 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
9090 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9091 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9092 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9093 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9094 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9095 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9096 som kan bidra i prosjektet.
</p>
9099 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9100 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9101 Petter Reinholdtsen.
9104 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9105 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9106 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9107 prøvestadiet og meget liten.
</p>
9109 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9110 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9111 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9114 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9115 fra prosjektsidene på
9116 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
9117 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
9119 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9120 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9121 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9122 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9123 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9124 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
9126 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9127 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9128 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9129 også svært velkomne.
</p>
9131 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
9134 Axel Bojer, prosjektdeltager
9135 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9136 <br>Tlf: +
47 954 32 417
9139 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9143 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9144 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
9145 <li>Samiske korrekturverktøy:
9146 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
9147 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9148 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
9149 <li>Last ned ordlistene:
9150 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
9151 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
9154 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
9156 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
9160 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9161 release often enough to justify three digits.
</li>
9162 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9163 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
9164 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9165 control where to install these.
</li>
9166 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9167 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
9168 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9169 updated script.
</li>
9170 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
9171 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9172 allowing words like e-post.
</li>
9173 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9174 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
9181 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
9186 <div class=
"padding"></div>
9190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
9197 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
9198 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9199 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9200 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9201 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
9203 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
9204 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9205 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
9206 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9207 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9214 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9219 <div class=
"padding"></div>
9223 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
9229 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9230 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9231 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9232 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
9233 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
9234 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9235 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9236 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9237 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
9241 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
9242 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
9245 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
9246 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9247 2012-
09-
22, basert på
9248 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
9250 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
9251 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9256 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9257 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
9263 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9268 <div class=
"padding"></div>
9272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
9278 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9279 Cabinet Office i England ved navn
9280 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
9281 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9282 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9283 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9284 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
9285 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9286 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9287 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9288 fra starten av rapporten:
</p>
9291 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9292 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9293 international development, medicine, and business to identify which
9294 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9295 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
9297 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9298 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
9301 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9302 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9303 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9304 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9305 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
9311 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9316 <div class=
"padding"></div>
9320 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
9326 <p>Veldig morsomt å se at
9327 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
9328 Akershus
</a> bruker kart fra
9329 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
9330 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
9331 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9332 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
9333 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
9334 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9335 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9338 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9339 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9340 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9341 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
9347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9352 <div class=
"padding"></div>
9356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
9362 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9364 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
9365 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
9366 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9367 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9368 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
9369 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9370 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9371 kan ha valg over Internet.
</p>
9373 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9374 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
9375 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
9376 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9377 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9378 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
9380 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9381 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9382 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
9385 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9386 stemmegivning
</strong></p>
9388 <p>Petter Reinholdtsen
9389 <br>Leder i foreningen NUUG
9392 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9393 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9394 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9395 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9396 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
9398 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9399 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9400 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
9401 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
9402 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
9406 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9407 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9408 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9409 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9410 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9411 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9412 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9413 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
9415 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9416 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9419 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9420 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9421 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9422 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9423 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9426 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9427 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
9431 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9432 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
9434 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9435 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9436 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9437 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9438 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9439 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9440 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9441 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9442 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9443 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9444 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9445 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9446 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9447 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9448 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9449 kontrolleres på nytt.
</p>
9451 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9452 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9453 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9454 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9455 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9456 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9457 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9458 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9459 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9460 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9461 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9462 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9463 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9464 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9465 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9466 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9467 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9468 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9469 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
9470 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9471 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9472 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9474 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9476 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9477 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9478 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9479 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9480 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9481 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9482 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9483 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9484 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9485 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9486 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9487 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
9489 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9490 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9491 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9492 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9493 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
9495 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9497 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9498 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9499 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9500 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9501 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9502 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9503 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9504 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
9505 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9508 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9509 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9510 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9511 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9512 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9513 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9514 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9515 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9516 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9519 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
9521 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9522 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9523 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9524 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9525 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9526 fri programvare.
</p>
9528 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9529 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9530 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9531 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9532 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9533 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9534 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9535 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9536 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9537 et fri programvaresystem.
</p>
9539 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9540 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9541 bør vurderes nøye.
</p>
9543 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9544 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
9545 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9546 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9547 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9548 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9549 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9550 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9551 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9552 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9553 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9554 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9555 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9556 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9557 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9559 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9560 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9561 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9562 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9563 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9564 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
9566 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9567 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9568 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9569 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
9571 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9572 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9573 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9574 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9575 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9576 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9577 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9578 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9579 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9580 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9581 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9582 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9583 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9584 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
9586 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9590 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9591 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9592 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9593 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
9595 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9597 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
9599 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9600 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
9602 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9603 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
9605 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9606 elektroniske valgsystemer må være
9607 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
9609 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9610 elektronisk stemmegivingssystem
9611 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
9613 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9614 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
9616 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9617 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9618 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9619 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
9621 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9622 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
9624 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9625 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
9626 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
9627 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
9629 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9630 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9631 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
9633 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9634 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
9636 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9637 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
9642 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9643 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9644 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9645 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9646 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
9647 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
9653 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
9658 <div class=
"padding"></div>
9662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
9668 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9670 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9671 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
9672 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9673 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9674 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9675 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
9677 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9678 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9679 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9680 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9681 har laget og publisert
9682 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9683 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9686 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9687 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9688 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9689 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9690 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9691 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9692 haster med å få gjort.
</p>
9694 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9695 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9696 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9697 andre til å signere er det
9698 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9699 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9700 bare å sette igang!
</p>
9706 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9711 <div class=
"padding"></div>
9715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
9722 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
9723 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9724 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
9730 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9735 <div class=
"padding"></div>
9739 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
9745 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
9746 et flott oppslag om bruken av
9747 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
9748 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9749 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9750 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9753 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9754 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9755 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9756 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
9759 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9760 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9764 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9765 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9766 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
9770 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9771 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9772 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9773 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9778 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
9781 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9782 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9783 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9784 grønn IT, miljøvennlig IT."
9787 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9788 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9789 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9790 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9791 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9793 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
9795 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9796 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9797 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
9798 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
9804 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9809 <div class=
"padding"></div>
9813 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
9820 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
9821 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9822 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9823 OOXML. I den anledning minnes jeg
9824 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
9825 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9826 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9827 frie og åpne standarder.
</p>
9829 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9830 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9831 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9832 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9833 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9834 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9835 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9836 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
9838 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9839 kommentaren er oppdatert) i følge
9840 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
9841 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9842 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9843 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9845 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
9846 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
9847 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9848 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
9849 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9850 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9851 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9852 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9853 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
9859 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9864 <div class=
"padding"></div>
9868 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
9874 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9875 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9876 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9877 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
9880 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
9881 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9882 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
9883 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9885 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9886 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9887 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9888 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9890 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
9891 (og debian-edu-announce) og
9892 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
9893 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9895 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
9896 i august
</a> og utover høsten.
</p>
9898 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9899 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
9901 <p>Jeg antar du har funnet
9902 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
9903 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
9904 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
9907 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9910 <p>Herved gjort. :)
</p>
9916 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9921 <div class=
"padding"></div>
9925 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
9931 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9932 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
9933 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
9934 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9935 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9936 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
9937 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9938 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
9939 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
9940 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9943 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9944 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
9945 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
9948 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
9950 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9951 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9952 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9953 lille folder om temaet
</a>.
</p>
9959 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9964 <div class=
"padding"></div>
9968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
9974 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9975 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9976 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9977 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9978 representanter fikk en norsk utgave av boken
9979 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
9980 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9981 prioritere utvikling i
9982 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
9983 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9984 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9985 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9986 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9987 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9990 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9991 trykking med en av de mange
9992 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
9993 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9994 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9995 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9996 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9997 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
9999 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
10000 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
10001 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
10002 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
10003 trykketjenester til prosjektet.
</p>
10005 <p>Jeg har satt opp
10006 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
10007 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
10008 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
10009 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
10010 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
10011 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
10012 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
10013 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
10014 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
10015 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
10016 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
10017 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
10018 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
10019 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
10020 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
10021 gjennomføre oversettelsen.
</p>
10023 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
10024 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
10025 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
10026 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
10027 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
10028 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
10029 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
10030 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
10031 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
10032 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
10034 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
10035 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
10036 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
10042 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
10047 <div class=
"padding"></div>
10049 <div class=
"entry">
10050 <div class=
"title">
10051 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10057 <p>I føljetongen om H
.264
10058 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10059 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10060 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10061 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10062 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
10065 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
10066 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10067 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10068 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10069 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10071 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10073 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10074 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
10076 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10077 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10078 the License is provided as a convenience and for informational
10079 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10080 provided by MPEG LA may be used.
</p>
10082 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10083 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10084 is very easy to search.
</p>
10086 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10087 assistance, please let me know.
</p>
10089 <p>Kind regards,
</p>
10092 <br>Manager, Global Licensing
10096 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10097 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10098 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10099 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10100 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
10103 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
10104 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10105 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10106 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10107 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10109 <p>Thank you for your reply.
</p>
10112 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10113 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10114 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
10115 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10116 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
10118 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10119 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10120 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
10121 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10122 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10123 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10124 others to read?
</p>
10126 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10127 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10128 <br>> it is very easy to search.
</p>
10130 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10131 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10132 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10133 Norwegian ones on that list.
</p>
10135 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10136 <br>> please let me know.
</p>
10138 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
10142 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10145 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10146 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10147 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10150 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10151 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10152 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
10153 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10154 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10156 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10158 <p>Thank you for your reply.
</p>
10160 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10161 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10162 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10163 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10164 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10165 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10166 their further reference.
</p>
10168 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10169 standing on our website according to each program. Due to the large
10170 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10171 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10172 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
10174 <p>Kind regards,
</p>
10177 <br>Manager, Global Licensing
10181 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10182 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10183 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10184 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
10185 og lokalisere en kopi fra
2007 av
10186 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
10187 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
10188 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10189 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
10191 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10194 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10195 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
10196 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
10197 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
10198 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
10204 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10209 <div class=
"padding"></div>
10211 <div class=
"entry">
10212 <div class=
"title">
10213 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
10219 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10220 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
10221 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
10222 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
10223 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
10224 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
10226 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
10227 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
10228 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
10231 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
10232 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10233 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10234 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10235 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10236 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10237 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10238 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
10239 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
10240 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10241 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10244 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10245 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10246 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10247 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10248 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
10250 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
10253 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10254 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
10256 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10257 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10258 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10259 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10263 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10264 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
10268 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10269 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10270 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10271 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
10274 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
10276 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10277 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
10279 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10280 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10281 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10282 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10283 leveringfrekvens?
</p>
10286 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10287 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
10291 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10292 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10293 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10294 leveringsfrekvens.
</p>
10297 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
10299 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10300 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
10302 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10303 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10304 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
10305 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10306 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10310 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10311 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
10313 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10314 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10315 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10318 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
10321 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10322 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
10326 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10327 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10328 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
10329 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10330 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10331 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10332 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10333 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10334 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10335 plass de manglende journalene.
</p>
10340 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
10342 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10343 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
10345 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10346 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10347 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10348 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10349 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10353 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10354 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
10358 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
10359 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
10362 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
10364 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
10365 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10368 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10369 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10370 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10371 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
10372 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10373 leveringfrekvens?
</p>
10377 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
10378 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10380 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
10382 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
10384 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10385 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10386 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
10388 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10389 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10390 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10391 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10392 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
10394 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
10397 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10398 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10399 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10400 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
10406 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
10411 <div class=
"padding"></div>
10413 <div class=
"entry">
10414 <div class=
"title">
10415 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10421 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10422 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
10423 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10426 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
10427 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
10428 <br>To: Petter Reinholdtsen
10429 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
10430 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10431 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
10433 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
10434 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10435 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
10437 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10438 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
10439 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10440 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10441 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10442 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10443 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10446 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10447 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10448 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10449 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
10453 <p>Arve Lindboe
</p>
10456 <br>Medietilsynet
</p>
10459 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10460 krypteringen av Frikanalen.
</p>
10466 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10471 <div class=
"padding"></div>
10473 <div class=
"entry">
10474 <div class=
"title">
10475 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
10481 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10482 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10483 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10484 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10485 forteller historien:
</p>
10489 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
10490 sjokoladepåstander
</a></li>
10492 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
10493 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
10495 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10496 det helse i hver bit?
</a></li>
10498 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
10499 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
10503 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10504 Streisand-effekten
</p>
10510 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
10515 <div class=
"padding"></div>
10517 <div class=
"entry">
10518 <div class=
"title">
10519 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
10525 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10526 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10527 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10528 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10529 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
10531 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
10533 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
10534 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10535 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10539 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
10540 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
10541 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
10542 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
10545 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10546 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10547 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
10548 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
10549 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10550 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10551 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10552 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
10554 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10555 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10556 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10557 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
10558 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10559 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10560 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10561 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10562 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10563 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10564 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
10570 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
10575 <div class=
"padding"></div>
10577 <div class=
"entry">
10578 <div class=
"title">
10579 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10585 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
10586 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10587 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10588 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10589 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10590 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10592 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10593 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
10594 som er basert på Silverlight.
</p>
10596 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10597 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10598 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10599 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10600 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10601 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10602 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10603 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10604 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10609 <p>From: Petter Reinholdtsen
10610 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10611 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10612 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10613 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
10615 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10616 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10617 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10618 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10619 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10622 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
10625 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10626 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10627 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10628 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10629 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10630 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10631 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10632 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10633 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10634 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10635 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10636 vil gjelde fram til midten av
2010.
10639 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10640 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10641 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10642 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10643 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
10647 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10650 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10651 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
10654 <p>From: post (at) rikstv.no
10655 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10656 <br>To: Petter Reinholdtsen
10657 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
10659 <p>Takk for din henvendelse
</p>
10661 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10662 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10663 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10664 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
10666 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10667 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10668 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10669 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
10671 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10672 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
10674 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
10676 <p>Ha en fin dag.
</p>
10678 <p>Med vennlig hilsen
10679 <br>Thomas Eikeland
10682 <br>Telefonnummer:
09595
10683 <br>www.rikstv.no
</p>
10686 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10687 fulgte opp med en ny epost:
</p>
10690 <p>From: Petter Reinholdtsen
10691 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10692 <br>To: post (at) rikstv.no
10693 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
10695 <p>[Thomas Eikeland]
10696 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
10698 <p>Takk for svaret.
</p>
10700 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10701 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10702 <br>> i sin helhet på denne lenken:
10703 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10704 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
10706 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10707 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
10711 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10712 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10713 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
10717 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10718 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10719 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10720 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10722 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10723 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
10725 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10726 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10731 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10734 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
10737 <p>From: Arthur Garnes
10738 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10739 <br>To: Petter Reinholdtsen
10740 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
10744 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10745 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
10747 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10748 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10749 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10750 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10751 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10752 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10753 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10754 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10757 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10760 <p>Med vennlig hilsen
10762 <br>Product Manager
</p>
10764 <p>Mobil: +
47 98234224
10765 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10767 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10768 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
10770 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
10772 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10773 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10774 it contains is confidential and intended only for the right
10778 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10785 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10790 <div class=
"padding"></div>
10792 <div class=
"entry">
10793 <div class=
"title">
10794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
10800 <p>Tidligere leder av
10801 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
10802 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
10804 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
10805 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10806 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10807 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
10808 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10809 noen måneder etter at
10810 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
10811 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
10813 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10815 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10816 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10817 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10818 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10819 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10820 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
10822 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10824 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
10825 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10826 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10827 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10828 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10829 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10830 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10831 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10832 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
10833 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10834 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10835 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10836 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10837 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10838 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10841 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10843 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10844 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10845 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10846 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10847 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10848 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10849 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10850 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10851 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10852 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
10854 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10856 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10857 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10858 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10859 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
10861 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10863 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10864 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10865 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10866 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10867 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10868 flere år finansiert et prosjekt som heter
10869 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
10870 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10871 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
10873 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10874 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10876 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10877 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10878 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10879 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10880 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10881 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10882 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10883 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
10889 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10894 <div class=
"padding"></div>
10896 <div class=
"entry">
10897 <div class=
"title">
10898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
10904 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10905 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
10906 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10907 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
10908 for hele teksten.
</p>
10910 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
10913 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
10915 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10916 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10917 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10918 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10919 hele offentlig sektor i
10920 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
10921 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
10922 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10923 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10924 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10925 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
10927 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10928 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10929 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10930 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10931 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
10932 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10933 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10934 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10935 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10936 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10937 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10938 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10939 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10942 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10943 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
10945 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10946 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10947 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10948 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10949 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10950 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10951 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10952 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10953 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
10956 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10957 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10958 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10959 høringsuttalelser til høringen.
</p>
10961 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10962 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
10963 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
10964 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
10971 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10976 <div class=
"padding"></div>
10978 <div class=
"entry">
10979 <div class=
"title">
10980 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
10986 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
10987 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
10989 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
10990 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
10991 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10995 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10996 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
10997 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
10998 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
10999 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
11001 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11002 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11003 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
11004 vår avtale med Smartcom.
</p>
11006 <p>Vennlig hilsen
</p>
11008 <p>Mette Haga Nielsen
11009 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
11011 <p>Departementenes servicesenter
</p>
11013 <p>Informasjonsforvaltning
11015 <p>Mobil
93 09 83 51
11016 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
11019 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11020 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
11021 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11022 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11023 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
11025 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11026 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11027 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11028 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11029 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
11035 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11040 <div class=
"padding"></div>
11042 <div class=
"entry">
11043 <div class=
"title">
11044 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
11051 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11052 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
11053 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
11054 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11055 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11056 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11057 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11058 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11059 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11060 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11061 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11062 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
11063 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11064 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11065 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11066 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11067 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11068 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11069 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
11071 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11072 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11076 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
11077 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11078 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11079 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11081 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11084 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
11085 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
11086 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11087 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
11089 <p>The postal address is
</p>
11093 <br>Postbox
8500, Majorstuen
11098 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
11100 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11101 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
11105 <br>Petter Reinholdtsen
11108 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
11111 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
11112 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11113 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11114 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11115 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11117 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11119 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11120 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
11122 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
11123 technology in your message below, as this technology is commonly used
11124 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11125 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11128 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11129 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
11130 party offering such end products and video to End Users concludes the
11131 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11132 associated with the end products/video they offer.
</p>
11134 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11135 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11136 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11137 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11138 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11139 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11140 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
11142 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11143 License for your review. You should receive the License document
11144 within the next few days.
</p>
11146 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11147 can be found under the "Licensees" header within the respective
11148 portion of our website. For example, you may find our list of
11149 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11151 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
11153 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11154 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11155 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11158 <p>Best regards,
</p>
11162 <p>Ryan M. Rodriguez
11163 <br>Licensing Associate
11165 <br>5425 Wisconsin Avenue
11167 <br>Chevy Chase, MD
20815
11169 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
11170 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
11171 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
11175 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11176 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11177 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
11181 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
11182 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11183 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11184 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11185 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11187 <p>[Ryan Rodriguez]
11188 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11190 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
11192 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11193 <br>> License for your review. You should receive the License document
11194 <br>> within the next few days.
</p>
11196 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11197 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11198 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11199 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11200 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
11202 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11203 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
11204 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11205 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11206 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
11208 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
11212 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11215 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11216 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11217 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
11218 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11219 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11220 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11221 min epost tidsnok.
</p>
11225 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
11226 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11227 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11228 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11230 <p>Thank you for your message.
</p>
11232 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
11233 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11234 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11237 <p>Best regards,
</p>
11241 <p>Ryan M. Rodriguez
11242 <br>Licensing Associate
11247 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11248 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11249 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
11255 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11260 <div class=
"padding"></div>
11262 <div class=
"entry">
11263 <div class=
"title">
11264 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
11271 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
11272 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11273 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11274 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11275 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11276 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11277 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11278 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11279 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11280 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11281 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11282 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11283 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11284 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11285 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11286 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11289 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11290 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11291 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
11292 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11293 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
11294 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11295 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11296 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11297 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11298 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11299 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11300 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11301 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11302 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11303 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11304 stor grad ikke skjer.
</p>
11306 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11307 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11308 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11309 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11310 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11311 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11312 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11313 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11314 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11315 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11316 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11317 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11318 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11319 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11320 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11321 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11322 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11323 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11324 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
11326 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11327 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11328 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11329 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11330 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11331 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11332 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11333 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
11335 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11336 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11337 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11338 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11339 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11340 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11341 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
11342 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11343 trengs det programører. :)
</p>
11345 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11346 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11347 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
11348 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11349 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
11355 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11360 <div class=
"padding"></div>
11362 <div class=
"entry">
11363 <div class=
"title">
11364 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
11370 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11372 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11373 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
11374 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
11378 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
11379 avtaler
</strong></p>
11381 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
11382 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11383 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11386 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11387 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11388 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11389 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11390 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11393 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11394 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11395 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11396 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11397 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11398 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11399 til dato, partar eller liknande.»
</p>
11401 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11402 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
11404 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11405 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11406 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11407 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
11409 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
11411 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
11412 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11413 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11414 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11415 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11416 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11417 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11418 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11419 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11420 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
11422 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11423 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11424 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11425 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11426 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
11427 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11428 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11429 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11430 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
11432 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11433 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11434 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11435 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
11437 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11438 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11439 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
11440 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11441 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
11443 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11444 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11445 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11446 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11447 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11448 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
11451 <br>Dokumentarkivet i NRK
11452 <br>v/ Elin Brandsrud
11453 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
11454 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
11455 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
11460 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11461 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11462 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11463 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11464 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11465 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11466 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11467 MPEG-LA eller ikke...
</p>
11469 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
11470 sendte meg til postjournalen for
11471 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
11473 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
11474 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11475 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
11476 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11477 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11478 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
11479 Sourcing Service, også omtalt på
11480 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
11482 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
11483 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11486 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11488 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
11489 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11491 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
11492 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11493 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11494 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11495 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
11501 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11506 <div class=
"padding"></div>
11508 <div class=
"entry">
11509 <div class=
"title">
11510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
11516 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11517 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11518 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11519 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11520 De siste dagene har
11521 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
11523 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11524 Utenriks
</a> (
11. juni),
11525 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11526 Reise
</a> (
22. juni),
11527 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
11529 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11530 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11531 en kopi av den Østeriske
11532 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11533 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
11534 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11535 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
11536 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11537 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11538 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
11540 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11541 Norges del er hus i en by beskyttet i
11542 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
11543 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
11544 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11545 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11546 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
11549 <p>Hallstatt står på
11550 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11551 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11552 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11553 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11554 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11561 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11566 <div class=
"padding"></div>
11568 <div class=
"entry">
11569 <div class=
"title">
11570 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
11576 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11577 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11578 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11579 fri og åpen standard
</a> i henhold til
11580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11581 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11582 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11583 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11584 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11585 nødvendig, så har store aktører som
11586 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
11587 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
11588 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11589 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11590 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11591 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11592 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11593 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
11594 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
11598 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11599 <br>From: Petter Reinholdtsen
11600 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11601 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11603 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11604 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11605 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11606 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
11608 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11609 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11610 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
11611 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
11612 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11613 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11614 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
11616 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11617 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11618 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
11620 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
11621 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
11626 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11627 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11628 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11629 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11630 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11631 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11632 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11633 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11634 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11635 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11636 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
11640 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11641 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
11643 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11644 følgende klausul i følge
<URL:
11645 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
11650 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11651 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11652 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11653 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11654 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11655 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
11656 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11657 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11658 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11659 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11660 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
11663 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11664 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11665 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11666 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
11668 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11669 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11670 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
11673 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11680 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11685 <div class=
"padding"></div>
11687 <div class=
"entry">
11688 <div class=
"title">
11689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
11695 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11696 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
11697 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11698 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
11699 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
11700 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11701 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11702 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11703 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11704 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11705 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
11706 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11707 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11708 artikkel om at selgerne av
11709 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11710 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
11711 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11712 utenlandske selgere
</a>.
</p>
11714 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11715 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11716 referanser om temaet, fant jeg et
11717 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11718 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
11719 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11720 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
11721 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11722 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11723 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11724 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11725 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11726 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11727 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11728 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11729 Norge ekskluderes.
</p>
11731 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11732 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11733 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11734 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11735 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
11741 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11746 <div class=
"padding"></div>
11748 <div class=
"entry">
11749 <div class=
"title">
11750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
11756 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
11757 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11758 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11759 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
11760 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
11762 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11763 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
11764 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11765 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11766 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11767 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11768 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11769 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
11771 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11772 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11773 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
11774 Doffin
</a> følgende:
</p>
11778 <p>Opphavsrett mv
</p>
11780 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11781 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11782 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11783 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11784 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
11788 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11789 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11790 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11791 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11792 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11793 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11794 informasjonen allerede er publisert.
</p>
11800 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11805 <div class=
"padding"></div>
11807 <div class=
"entry">
11808 <div class=
"title">
11809 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
11815 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11816 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11817 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11818 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11819 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
11820 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11823 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11824 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
11825 opp
</a> ved hjelp av
11826 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
11827 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
11828 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
11830 <p><table border=
"1">
11831 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
11832 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
11833 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
11834 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
11835 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
11836 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
11837 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
11838 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
11839 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
11840 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
11841 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
11842 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
11845 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11846 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11847 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11848 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11849 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
11850 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11852 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
11853 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
11855 <p><table border=
"1">
11857 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
11858 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11859 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11860 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11861 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11862 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11863 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11864 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11865 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
11866 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11867 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11868 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11869 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11870 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11871 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11875 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11876 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11877 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11878 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
11880 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11881 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11882 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11883 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
11889 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11894 <div class=
"padding"></div>
11896 <div class=
"entry">
11897 <div class=
"title">
11898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
11904 <p>Jeg oppdaget nylig en
11905 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
11906 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11907 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11908 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11909 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
11913 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11914 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
11916 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11917 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11918 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11919 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11920 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11921 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11922 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11923 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11924 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11925 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11926 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11927 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11928 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11929 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11930 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11931 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11932 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11933 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11934 forvaltningslovens krav.
</p>
11936 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11937 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11938 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11939 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11940 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
11942 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
11946 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11947 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
11953 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11958 <div class=
"padding"></div>
11960 <div class=
"entry">
11961 <div class=
"title">
11962 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
11968 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11969 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
11970 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11971 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
11972 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
11973 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11974 som PDF</a> fra DIFI).</p>
11976 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11977 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11978 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11979 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11980 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11981 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11982 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11985 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11986 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11987 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11988 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11989 informasjon på som åpne data. Jeg har
11990 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11991 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
11993 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11994 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11995 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11996 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11997 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11998 med får en kopi.</p>
12004 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
12009 <div class="padding
"></div>
12011 <div class="entry
">
12012 <div class="title
">
12013 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
12019 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
12020 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12021 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12022 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12023 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12024 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12029 <dt>Dinside.no nettside</dt>
12031 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12032 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
12033 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12034 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12035 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
12036 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12037 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12038 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
12039 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12040 området 10-35, og jeg har startet på
12041 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
12042 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
12044 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
12046 <dd>I fjor lanserte
12047 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
12048 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
12049 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12050 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12051 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12052 kan hentes ut ved hjelp av et
12053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
12054 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12055 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12056 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12060 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12062 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
12063 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12064 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12065 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12066 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12067 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12069 <dt>bensinpris.net</dt>
12071 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12072 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12073 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12074 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12079 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12080 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12081 inn driftstoffpriser hver måned og
12082 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
12083 PDF-format</a>.</p>
12085 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12086 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12087 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12088 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12089 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12090 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12091 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12092 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12093 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12094 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12095 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12096 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12102 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12103 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12104 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12105 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12106 <th>Publisert alle priser</th>
12107 <th>Publisert database</th>
12108 <th>Lands-dekkende</th>
12123 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12134 <td>drivstoffpriser.no</td>
12145 <td>bensinpris.net</td>
12157 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12158 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12159 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12160 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12161 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12162 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12163 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12165 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12166 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12167 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12168 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12174 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12179 <div class="padding
"></div>
12181 <div class="entry
">
12182 <div class="title
">
12183 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
12189 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
12190 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
12191 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
12192 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
12193 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
12194 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
12195 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
12196 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
12197 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
12198 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
12199 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
12200 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
12201 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
12202 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
12204 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
12205 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
12206 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
12207 bensinprisene i Norge
12208 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
12209 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
12210 bensinstasjoner.</p>
12212 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
12213 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
12214 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
12215 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
12216 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
12217 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
12218 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
12219 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
12220 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
12226 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
12231 <div class="padding
"></div>
12233 <div class="entry
">
12234 <div class="title
">
12235 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
12241 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
12242 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
12243 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
12244 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
12245 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
12246 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
12247 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
12248 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
12249 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
12250 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
12251 API-dokumentasjon.</p>
12253 <p>Utrolig nok er det i følge
12254 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
12256 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
12257 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
12258 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
12259 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
12260 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
12261 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
12262 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
12263 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
12264 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
12266 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
12267 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
12268 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
12269 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
12270 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
12271 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
12272 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
12274 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
12276 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
12278 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
12279 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
12280 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
12281 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
12282 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
12283 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
12284 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
12285 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
12286 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
12288 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
12290 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
12292 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
12293 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
12294 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
12295 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
12296 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
12297 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
12300 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
12301 <STASJONSDATABASE
>
12303 <NAME
></NAME
>
12304 <ADDRESS
></ADDRESS
>
12305 <ID
>0</ID
>
12306 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
12307 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
12308 <COMPANY
></COMPANY
>
12311 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
12312 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
12313 <ID
>1</ID
>
12314 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
12315 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
12316 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
12320 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
12321 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
12322 <ID
>1822</ID
>
12323 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
12324 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
12325 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
12327 </STASJONSDATABASE
>
12330 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
12332 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
12334 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12335 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12336 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12337 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12338 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12339 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
12340 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12341 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
12343 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
12345 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
12347 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12348 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
12349 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
12350 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12351 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12352 det skal hentes ut informasjon.
</p>
12354 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12355 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
12356 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
12359 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
12360 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
12361 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
12362 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
12363 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
12364 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
12365 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
12366 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
12367 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
12368 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
12369 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
12370 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
12371 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
12372 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
12375 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12376 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
12379 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
12381 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
12383 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12384 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
12385 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12386 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
12388 <p><b>AllePriser
</b></p>
12390 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
12392 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12393 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12394 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12395 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
12396 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
12402 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12407 <div class=
"padding"></div>
12409 <div class=
"entry">
12410 <div class=
"title">
12411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
12417 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12418 standardkatalog v3.1 blitt
12419 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
12420 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
12421 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
12422 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12424 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
12425 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
12426 med sin blinde kone blant annet
12427 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
12428 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
12430 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
12431 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12435 <p>Bruk av fri programvare
12437 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
12438 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
12439 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12440 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12441 universelt utformet."
</p>
12443 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12444 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12445 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12446 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12447 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12448 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
12450 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12451 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12452 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12453 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12454 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12455 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12456 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12457 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12458 programvareleverandør/produsent.
</p>
12460 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12461 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12462 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
12464 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12465 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12466 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12467 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12468 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12469 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12470 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
12474 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12475 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12476 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12477 fungerer fint også for blinde.
</p>
12479 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12480 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
12481 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
12482 utmerket for blinde.</p>
12488 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
12493 <div class="padding
"></div>
12495 <div class="entry
">
12496 <div class="title
">
12497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
12503 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
12504 musiker og mannen bak
12505 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
12507 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
12508 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12509 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12510 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12511 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12512 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
12514 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12516 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
12517 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12518 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
12519 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12520 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
12521 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12522 musikkundervisning.</p>
12524 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12525 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
12527 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12528 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12529 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12530 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12531 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12532 dette operativsystemet.</p>
12534 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12536 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12537 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12538 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12539 Skolelinuxprosjektet.</p>
12541 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12543 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12544 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12545 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12546 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12547 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
12549 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12551 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12552 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12553 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
12555 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12556 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12557 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
12558 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
12559 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12560 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12561 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12562 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12563 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12564 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12565 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12566 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
12568 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12569 fullført en ønsket oppgave.</p>
12573 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12574 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12575 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12576 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12577 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12578 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12580 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12581 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12582 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12584 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12585 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
12586 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12588 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12589 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12590 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12591 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12592 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12593 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12594 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12595 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12597 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12599 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12600 k3b, openttd og libreoffice.
12602 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12603 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12605 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12606 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12607 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12614 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12619 <div class="padding
"></div>
12621 <div class="entry
">
12622 <div class="title
">
12623 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12629 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12630 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12631 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12632 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12633 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12634 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12635 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12636 = uinteressant"
</a>.
</p>
12638 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
12639 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12640 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12641 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12642 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
12644 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12645 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12646 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12647 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12648 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12649 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12650 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12651 har i dag fokus på Linux.
</p>
12657 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12662 <div class=
"padding"></div>
12664 <div class=
"entry">
12665 <div class=
"title">
12666 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
12672 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12673 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12674 jeg hadde noen kommentarer til
12675 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12676 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12677 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12679 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12680 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
12683 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
12685 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12686 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12687 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12688 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12689 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
12691 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12692 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12693 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12694 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12695 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12696 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12697 tillatelse fra det offentlige.
</p>
12699 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12700 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12701 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12702 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12703 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12704 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12705 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12706 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12707 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
12714 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12719 <div class=
"padding"></div>
12721 <div class=
"entry">
12722 <div class=
"title">
12723 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
12729 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12730 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12731 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
12732 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12733 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12734 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12735 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12736 sider med innspill
</a>.
</p>
12742 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12747 <div class=
"padding"></div>
12749 <div class=
"entry">
12750 <div class=
"title">
12751 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
12758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12759 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12760 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
12761 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12762 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
12763 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
12765 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12766 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
12767 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
12768 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12769 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12770 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
12774 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
12775 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
12776 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12777 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12778 til å ta en sniktitt.
</p>
12784 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12789 <div class=
"padding"></div>
12791 <div class=
"entry">
12792 <div class=
"title">
12793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
12799 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12800 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
12801 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12802 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12803 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
12807 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12808 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12809 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12810 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12811 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12812 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12813 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
12815 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12816 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12817 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12818 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12819 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12823 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
12824 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
12827 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12828 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12829 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12830 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12831 dialog med informantene.
</p>
12833 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12834 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12835 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12836 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12837 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12838 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12839 OpenOffice.org.
</p>
12841 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12842 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12843 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12844 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12845 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12846 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12847 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12848 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12849 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12850 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12853 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12854 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12855 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12856 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12857 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12858 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12859 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12860 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12861 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
12864 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
12865 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12866 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
12874 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12879 <div class=
"padding"></div>
12881 <div class=
"entry">
12882 <div class=
"title">
12883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
12889 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
12890 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
12891 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
12892 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
12893 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
12899 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12904 <div class=
"padding"></div>
12906 <div class=
"entry">
12907 <div class=
"title">
12908 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
12914 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12915 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
12916 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
12917 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12918 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12919 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12920 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12921 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12922 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12923 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12924 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12925 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
12927 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12934 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12939 <div class=
"padding"></div>
12941 <div class=
"entry">
12942 <div class=
"title">
12943 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
12949 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
12950 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12951 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
12953 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12954 landsgjennomsnittet
</strong></p>
12956 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
12958 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12959 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
12960 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12961 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12962 dårligere enn snittet i landet.
</p>
12964 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
12965 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12966 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12969 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12970 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12971 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12972 pengene."</blockquote></p>
12974 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
12975 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12976 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12977 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
12978 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
12979 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
12980 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
12981 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
12983 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
12985 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
12986 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
12987 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
12988 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
12989 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
12990 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
12991 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
12992 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
12994 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
12995 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
12996 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
12997 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
12998 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
12999 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13000 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13001 Norge og verden.
</p>
13003 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
13005 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13006 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
13008 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
13012 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
13014 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
13015 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
13017 <p><strong>Referanser
</strong></p>
13021 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
13022 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
13023 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
13024 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
13025 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
13026 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
13027 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
13035 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13040 <div class=
"padding"></div>
13042 <div class=
"entry">
13043 <div class=
"title">
13044 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
13050 <p>I serien med intervjuer av folk i
13051 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
13052 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13053 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
13055 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13057 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
13058 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
13059 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13060 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
13062 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
13063 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13064 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13065 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
13066 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13067 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
13068 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13069 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
13071 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13072 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13074 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
13075 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13076 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13077 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13078 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13079 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13080 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13081 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13082 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
13083 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13084 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13085 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
13086 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13087 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13088 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13089 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
13090 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13091 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13092 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13093 logistikkproblemer.
</p>
13095 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13097 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13098 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13099 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13100 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13101 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13102 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13103 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13104 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13105 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13106 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13107 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13108 samarbeid med andre.
13110 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13111 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13112 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13114 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13116 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13117 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13118 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13119 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13120 dette for enhver pris.
</p>
13122 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13123 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13124 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13125 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13126 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13127 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13128 sliter med uansett OS.
</p>
13130 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13131 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13132 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13133 skrivere og annen daglig drift.
</p>
13135 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13136 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
13137 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13138 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13139 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13140 mer som krydder å regne.
</p>
13142 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13143 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13144 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13145 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13146 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13147 en jungel å bevege seg i.
</p>
13149 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13150 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
13151 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13152 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13153 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13154 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13155 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13156 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13157 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13158 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
13160 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13162 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13163 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13164 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13165 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13166 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13167 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13168 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13169 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13170 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13171 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13172 Bill G sine produkter.
13174 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13175 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13177 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13178 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13179 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13180 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13181 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13182 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13183 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13184 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13185 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
13191 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13196 <div class=
"padding"></div>
13198 <div class=
"entry">
13199 <div class=
"title">
13200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
13206 <p>Næringsminister Trond Giske er av
13207 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
13208 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
13211 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13215 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13216 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13217 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
13218 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
13219 men raskere hester.
</p>
13222 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
13223 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13224 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13225 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
13226 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
13227 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13228 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
13230 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13231 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13232 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
13238 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13243 <div class=
"padding"></div>
13245 <div class=
"entry">
13246 <div class=
"title">
13247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
13253 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13254 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13256 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
13257 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13258 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13259 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13260 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
13261 2011</a>, som bruker informasjon fra
13262 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
13263 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13264 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13265 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13266 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13267 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13268 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
13270 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13271 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13272 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
13273 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13274 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
13276 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
13277 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13278 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
13279 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
13280 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13281 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13282 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
13283 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
13285 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13286 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13287 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
13289 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13290 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
13291 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
13292 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
13294 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13295 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
13301 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13306 <div class=
"padding"></div>
13308 <div class=
"entry">
13309 <div class=
"title">
13310 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
13316 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13317 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
13318 er tilgjengelige allerede og
13319 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
13320 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13321 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13322 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13323 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13324 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13331 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13336 <div class=
"padding"></div>
13338 <div class=
"entry">
13339 <div class=
"title">
13340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
13346 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
13347 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
13348 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
13349 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
13350 styremedlem i foreningen
13351 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13352 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
13353 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
13354 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
13355 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
13356 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
13357 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
13358 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
13359 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
13362 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13364 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
13365 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
13366 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
13367 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
13368 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
13369 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
13372 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13374 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
13375 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
13376 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
13377 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
13378 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
13379 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
13382 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13384 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
13385 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
13386 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
13387 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
13388 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
13389 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
13391 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13393 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
13394 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
13395 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
13396 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
13397 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
13398 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
13399 sette slike krav til leverandørene.
</p>
13401 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13403 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
13404 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
13405 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
13406 alle programarkivene som finnes.
</p>
13408 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13409 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13411 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
13412 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
13413 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
13414 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
13415 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
13416 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
13417 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
13418 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
13419 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
13420 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
13421 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
13422 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
13423 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
13424 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
13425 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
13426 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
13427 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
13428 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
13434 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13439 <div class=
"padding"></div>
13441 <div class=
"entry">
13442 <div class=
"title">
13443 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
13449 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
13450 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
13451 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
13452 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
13453 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
13454 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
13455 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
13456 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
13457 for folkene i Hamar kommune!
</p>
13459 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
13460 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
13462 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
13463 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
13465 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
13466 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
13467 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
13468 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
13469 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
13475 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13480 <div class=
"padding"></div>
13482 <div class=
"entry">
13483 <div class=
"title">
13484 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
13490 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
13491 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
13492 overraske over at den så ut til å kjøre
13493 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
13494 Professional
</a>.
</p>
13496 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
13498 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
13499 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
13500 I følge Wikipedia og
13501 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
13502 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
13503 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
13504 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
13506 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
13507 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
13508 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
13514 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
13519 <div class=
"padding"></div>
13521 <div class=
"entry">
13522 <div class=
"title">
13523 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
13529 <p>I serien med intervjuer av folk i
13530 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
13531 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13532 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13533 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
13535 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13537 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
13538 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13539 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
13541 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13543 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13544 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13545 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13546 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
13548 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
13549 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13551 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13552 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
13554 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13556 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13559 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13560 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13562 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13563 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13570 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13575 <div class=
"padding"></div>
13577 <div class=
"entry">
13578 <div class=
"title">
13579 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
13585 <p>I serien med intervjuer av folk i
13586 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13587 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13588 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13589 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
13591 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13593 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13594 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13595 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13596 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13597 på like vilkår. Nå er det
13598 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13599 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13600 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
13602 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13604 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
13605 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13606 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13607 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13608 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13609 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
13610 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
13611 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13612 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
13614 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13615 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13616 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13617 en periode på
5-
6 år.
</p>
13619 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13620 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13621 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13622 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13623 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13624 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13625 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13626 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13627 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13628 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
13630 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13632 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13633 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13634 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13635 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
13637 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13638 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13639 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13640 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13641 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13642 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13643 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13644 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
13646 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13647 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13648 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13649 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13650 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13651 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13652 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13653 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13656 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13658 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13659 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13660 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13661 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13662 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13663 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13664 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13667 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13668 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13669 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13670 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13671 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13672 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13673 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13674 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
13676 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13677 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13678 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13679 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13680 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13681 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13682 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13683 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
13685 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13686 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13687 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13688 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13689 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13690 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13691 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13692 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13693 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13694 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
13696 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13698 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13699 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13700 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13701 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13702 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13703 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
13705 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13706 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13708 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13709 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13710 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13711 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13712 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13713 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13714 støttetjenester.
</p>
13716 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13717 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13718 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13719 selges til kommuner.
</p>
13725 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13730 <div class=
"padding"></div>
13732 <div class=
"entry">
13733 <div class=
"title">
13734 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
13740 <p>I serien med intervjuer av folk i
13741 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13742 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13743 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13746 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13748 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13749 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13750 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
13752 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13754 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13755 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13756 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13757 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13758 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13761 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13763 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13764 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13765 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13766 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13767 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
13769 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13771 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13772 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13773 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13774 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
13776 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13778 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13779 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13780 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
13781 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13782 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13783 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13784 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13785 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
13787 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13788 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13790 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13791 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13792 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13793 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13794 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13795 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13796 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13797 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13798 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13799 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
13805 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13810 <div class=
"padding"></div>
13812 <div class=
"entry">
13813 <div class=
"title">
13814 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
13820 <p>I serien med intervjuer av folk i
13821 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
13822 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
13824 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13826 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13829 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13831 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
13832 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13833 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13834 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
13836 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13837 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13838 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13839 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13840 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13841 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
13843 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13845 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13846 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13847 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13848 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13849 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
13851 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13853 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13856 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13857 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13858 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13859 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13860 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13861 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13862 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
13864 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13866 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13867 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
13868 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
13870 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13871 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13872 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13873 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
13874 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13877 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13878 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13880 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13881 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13882 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13883 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13884 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13885 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13888 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13889 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13890 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13891 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13898 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13903 <div class=
"padding"></div>
13905 <div class=
"entry">
13906 <div class=
"title">
13907 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
13913 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13914 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
13915 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
13917 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13918 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13919 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13920 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13921 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13922 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
13924 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
13925 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
13926 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
13927 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
13929 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
13930 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
13931 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
13932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
13933 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
13934 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
13935 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
13936 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
13937 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
13938 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
13939 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
13940 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
13941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
13942 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
13943 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
13944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13945 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
13946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13947 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
13948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
13949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
13950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
13956 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13961 <div class=
"padding"></div>
13963 <div class=
"entry">
13964 <div class=
"title">
13965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
13971 <p>I serien med intervjuer av folk i
13972 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
13973 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13974 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13975 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13976 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
13978 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13980 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
13981 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
13982 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
13983 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
13984 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
13985 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
13986 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
13987 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
13988 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
13989 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
13991 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13993 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
13994 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
13995 dette ble levert.
</p>
13997 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13999 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14000 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14001 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14002 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14003 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
14005 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14006 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14007 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
14008 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14009 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14010 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14011 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
14013 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14014 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
14015 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14016 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14017 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14018 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14019 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
14021 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14022 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14023 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14024 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14025 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14026 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14027 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14028 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14029 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14030 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14033 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14034 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14035 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14038 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14039 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14040 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14041 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
14043 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14045 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14046 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14047 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14048 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14049 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14050 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
14052 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14053 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14054 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14055 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14056 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14057 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14058 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14059 på hvilket OS man bruker.
</p>
14061 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14062 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
14064 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14066 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14067 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14068 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14069 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14070 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
14072 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14073 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14075 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14076 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14077 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14078 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14079 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14080 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14081 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14088 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14093 <div class=
"padding"></div>
14095 <div class=
"entry">
14096 <div class=
"title">
14097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
14103 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14105 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
14107 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14108 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
14109 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
14111 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14113 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14114 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14115 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14116 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14117 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
14119 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14121 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14122 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14123 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14124 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14125 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
14127 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14129 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14130 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14131 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14132 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14133 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14134 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14137 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14139 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14140 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14141 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14142 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
14144 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14146 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14147 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14148 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14149 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14150 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14151 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14152 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14153 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14155 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
14157 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14158 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14159 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14160 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
14162 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14163 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14165 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14166 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
14168 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14169 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14170 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14171 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14172 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14173 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14174 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14175 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14176 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14177 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14178 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14179 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14180 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14181 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
14187 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14192 <div class=
"padding"></div>
14194 <div class=
"entry">
14195 <div class=
"title">
14196 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
14202 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14203 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14204 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14205 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14206 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14207 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14208 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14209 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14210 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14211 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
14213 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14214 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
14215 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14216 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
14217 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
14220 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
14221 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14224 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14225 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14226 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
14230 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
14231 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14232 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
14234 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
14235 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
14237 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
14238 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
14240 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
14241 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14242 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
14244 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
14245 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
14247 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
14248 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
14251 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
14252 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
14254 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
14255 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
14263 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14268 <div class=
"padding"></div>
14270 <div class=
"entry">
14271 <div class=
"title">
14272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
14278 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14279 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14280 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14281 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14282 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
14284 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14285 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
14286 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
14287 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
14288 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
14289 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
14290 episodene i en serie.
</p>
14292 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
14293 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14294 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14295 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14296 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14297 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
14298 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
14305 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
14310 <div class=
"padding"></div>
14312 <div class=
"entry">
14313 <div class=
"title">
14314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
14320 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14321 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
14322 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14323 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14324 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14325 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14326 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14327 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14328 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14329 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
14331 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14332 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14333 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14334 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14335 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14336 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14337 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14338 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14339 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14340 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14341 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14342 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
14344 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14345 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14346 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
14350 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14351 To: kontakt@min.kommune.no
14355 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14356 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14357 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14358 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14361 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14362 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14363 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14365 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
14366 andre kommuner og fiksgatami.
14367 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
14368 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14369 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
14371 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14372 overskriften "Min side / Selvbetjening".
14374 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14375 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14377 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14378 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14379 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14380 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14381 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14382 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14383 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14384 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14385 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14386 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
14387 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14388 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14389 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14390 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14391 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14392 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14393 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14394 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14395 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14396 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14397 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14398 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14399 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14400 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14401 25. Nissedal kommune,
14402 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
14403 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14404 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14405 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14406 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14407 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14408 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14409 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14410 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14411 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14412 35. Ullensvang Herad,
14413 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
14414 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14415 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14416 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14417 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14418 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14422 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14423 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
14424 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14425 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14426 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14427 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14428 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14429 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
14430 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14431 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
14437 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14442 <div class=
"padding"></div>
14444 <div class=
"entry">
14445 <div class=
"title">
14446 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
14449 14th September
2011
14452 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14453 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
14454 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
14455 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14456 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14457 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14464 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14469 <div class=
"padding"></div>
14471 <div class=
"entry">
14472 <div class=
"title">
14473 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
14476 13th September
2011
14479 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14480 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14481 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
14482 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
14483 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14484 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14485 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14486 hemmelige valg.
</p>
14488 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14489 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14492 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14493 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14494 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14495 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14496 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14497 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14500 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14501 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14502 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14503 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14504 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14505 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14506 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14507 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14508 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14509 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14510 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14511 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14512 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
14514 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
14515 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
14518 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
14519 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
14520 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
14521 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
14523 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
14524 County, California hvordan
14525 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
14526 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
14527 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
14528 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
14529 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
14530 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
14531 programvare, og tilgjengelig fra
14532 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
14538 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14543 <div class=
"padding"></div>
14545 <div class=
"entry">
14546 <div class=
"title">
14547 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
14553 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
14554 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14555 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14556 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14557 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
14558 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
14559 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
14562 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
14563 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
14564 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
14565 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
14567 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
14569 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14570 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14571 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
14575 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14576 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
14578 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14579 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
14581 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14582 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
14584 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
14586 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14587 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
14589 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14590 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
14593 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14594 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
14598 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14599 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14600 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14601 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14602 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
14608 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14613 <div class=
"padding"></div>
14615 <div class=
"entry">
14616 <div class=
"title">
14617 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
14623 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14624 vi ble brått eier av et hus og skal
14625 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14626 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
14627 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14628 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14629 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14630 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14631 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
14637 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14642 <div class=
"padding"></div>
14644 <div class=
"entry">
14645 <div class=
"title">
14646 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
14652 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14653 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14654 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
14656 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
14657 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14658 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
14659 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14660 nettleser over Internet. Slike valg
14661 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14662 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14663 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14664 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
14666 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14667 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14668 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
14669 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14670 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14671 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14672 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14673 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14674 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
14675 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14676 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14677 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14678 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14679 kunde/husstand.
</p>
14681 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14682 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14683 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14684 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14685 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14686 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14687 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14688 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14689 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14690 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14691 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14692 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
14694 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14695 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14696 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14697 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14698 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14699 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14700 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14701 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14702 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14703 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14704 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14705 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14706 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14707 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14708 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14709 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
14715 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14720 <div class=
"padding"></div>
14722 <div class=
"entry">
14723 <div class=
"title">
14724 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
14731 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14732 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
14733 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14734 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14735 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14736 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14737 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14738 en befinner seg.
</p>
14740 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14742 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14743 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
14749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14754 <div class=
"padding"></div>
14756 <div class=
"entry">
14757 <div class=
"title">
14758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
14764 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14765 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14766 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
14767 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14768 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14769 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14770 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14771 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14772 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14773 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
14775 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14776 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14777 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14778 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14779 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
14785 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14790 <div class=
"padding"></div>
14792 <div class=
"entry">
14793 <div class=
"title">
14794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
14800 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14801 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
14802 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14803 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14804 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14805 registrerer at det i Danmark
14806 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
14807 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14808 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14809 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14810 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14813 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14814 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14815 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14816 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14817 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14818 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14819 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14820 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14821 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14822 og bør aldri glemmes.
</p>
14828 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14833 <div class=
"padding"></div>
14835 <div class=
"entry">
14836 <div class=
"title">
14837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
14843 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14844 personer er en tidligere styreleder i
14845 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
14847 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
14849 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14851 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14852 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14853 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14854 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14857 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14859 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14860 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14861 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
14863 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14865 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14866 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14867 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14868 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14869 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14870 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
14872 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14874 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14875 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14876 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14879 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14880 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14881 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14882 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14885 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14886 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14887 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14888 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14889 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14890 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14891 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
14893 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14894 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14895 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14896 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14897 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14898 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14899 utfordring også for andre plattformer.
</p>
14901 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14902 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14903 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14904 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14905 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14906 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14907 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14908 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14909 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14910 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14911 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14912 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14913 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14914 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14915 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14916 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
14918 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14920 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14921 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
14922 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14923 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14924 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14925 Kontact, Kopete, Amarok,
14926 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
14927 rsync, backuppc m.m.
</p>
14929 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14930 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14932 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
14934 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14935 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14936 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14937 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14938 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14939 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
14941 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14942 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14943 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
14945 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14946 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14947 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14948 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14949 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14950 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14951 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14952 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14953 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14954 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14955 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14956 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14968 <div class=
"padding"></div>
14970 <div class=
"entry">
14971 <div class=
"title">
14972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
14978 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
14979 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
14980 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
14981 jeg kjenner har klart seg.
</p>
14983 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
14984 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
14985 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
14986 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
14987 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
14988 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
14989 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
14990 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
14991 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
14992 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
14995 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
14996 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
14997 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
14998 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
14999 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15000 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15001 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15002 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15003 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15004 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
15010 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15015 <div class=
"padding"></div>
15017 <div class=
"entry">
15018 <div class=
"title">
15019 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
15025 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15026 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15027 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15028 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15029 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15030 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15031 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15032 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15033 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
15039 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15044 <div class=
"padding"></div>
15046 <div class=
"entry">
15047 <div class=
"title">
15048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
15054 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15055 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15058 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15059 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
15060 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15061 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
15063 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15064 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15065 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15066 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15067 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15068 datasettene kan brukes.
</p>
15070 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15071 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15072 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15073 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15074 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15075 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15076 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15077 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15078 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15079 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15080 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15081 men har ikke funnet tid til det.
</p>
15083 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15084 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15085 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15086 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15087 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
15093 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15098 <div class=
"padding"></div>
15100 <div class=
"entry">
15101 <div class=
"title">
15102 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
15108 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15109 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
15110 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15111 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15112 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15113 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15116 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15117 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15118 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15119 å gjøre et geometrisk søk.
15121 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15122 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
15124 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15125 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
15128 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15129 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
15131 </pre></blockquote>
15133 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15134 eiendom basert på koordinat:
</p>
15137 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15138 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
15140 </pre></blockquote>
15142 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15143 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15144 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15145 en HTML-side med informasjon:
</p>
15148 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
15149 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
15150 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
15152 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
15154 </pre></blockquote>
15156 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15157 dokumentert og tilgjengelig på
15158 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15159 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15160 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15161 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
15164 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
15165 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15168 </pre></blockquote>
15170 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15171 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15172 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15173 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15174 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15175 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15176 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15177 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15180 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15181 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15182 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
15185 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
15188 </pre></blockquote>
15190 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15191 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15192 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15193 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
15200 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15205 <div class=
"padding"></div>
15207 <div class=
"entry">
15208 <div class=
"title">
15209 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
15215 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
15216 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
15217 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
15218 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
15219 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
15220 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
15221 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15222 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15223 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15224 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15225 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15226 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15227 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15230 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15231 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15232 offentlige bør skrinlegges.
</p>
15238 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15243 <div class=
"padding"></div>
15245 <div class=
"entry">
15246 <div class=
"title">
15247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
15253 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15254 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
15255 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
15256 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15257 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15258 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15259 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15260 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15261 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15262 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15263 med FiksGataMi.
</p>
15265 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15266 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15267 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15268 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15269 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15270 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15271 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15272 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
15274 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15275 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15277 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
15278 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15279 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15280 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15281 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15282 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15283 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15284 relevant informasjon er
15285 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
15286 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15287 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15288 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15289 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
15292 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
15293 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15294 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15295 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15296 forannevnte, eller den polske
15297 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
15299 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15300 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15301 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15302 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15303 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
15309 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15314 <div class=
"padding"></div>
15316 <div class=
"entry">
15317 <div class=
"title">
15318 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
15324 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15325 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
15326 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15327 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15328 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
15329 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
15332 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
15333 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15334 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15335 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15336 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15337 ikke ble varslet.
</p>
15340 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15341 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15342 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15343 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15344 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15345 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15346 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15347 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15348 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15349 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15350 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15351 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15354 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15355 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
15356 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15357 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15358 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15359 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15360 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15361 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15362 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15363 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
15365 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
15366 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15367 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15368 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15369 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15370 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15371 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15372 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
15378 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15383 <div class=
"padding"></div>
15385 <div class=
"entry">
15386 <div class=
"title">
15387 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
15393 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15394 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15395 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15396 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15397 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
15401 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15402 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15403 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15404 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15405 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15406 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15407 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15408 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15409 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15410 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15411 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15412 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15413 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15414 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15415 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15416 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15417 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15418 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15419 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15423 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15424 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15427 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15428 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
15434 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15439 <div class=
"padding"></div>
15441 <div class=
"entry">
15442 <div class=
"title">
15443 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
15449 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15450 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
15452 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
15454 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15456 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15457 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15458 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15459 jeg har noe å bidra med.
</p>
15461 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15463 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15464 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15465 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15466 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15467 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15468 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15469 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15470 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
15472 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15474 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15475 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15476 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15477 maskinvare for god ytelse.
</p>
15479 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15481 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15482 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15483 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15484 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15485 distribusjoner i tillegg?
</p>
15487 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15489 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15490 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15491 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15492 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
15493 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15494 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15495 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
15497 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15498 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15500 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15501 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15502 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15503 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15504 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15505 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15506 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15507 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15508 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15509 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15516 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15521 <div class=
"padding"></div>
15523 <div class=
"entry">
15524 <div class=
"title">
15525 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
15531 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15532 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15533 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15534 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15535 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15536 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15537 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
15539 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15540 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15541 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15542 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
15543 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
15545 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15547 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
15548 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
15552 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15553 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15554 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
15556 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15557 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15558 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15559 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15560 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15563 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15564 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
15566 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15567 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15568 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15569 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
15571 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15572 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15573 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15574 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15577 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15578 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15579 som følger etter og overvåker oss.
</p>
15581 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15582 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15583 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15584 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15585 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15586 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15587 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15588 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15589 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
15591 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15592 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15593 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15594 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15598 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15599 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
15603 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15604 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
15605 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15606 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15607 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15608 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15609 uten offentlige debatt.
</li>
15611 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15612 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15613 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15614 datalagringsarkiv.
</li>
15616 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15617 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
15618 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15619 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15620 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
15622 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15623 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
15624 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15625 datalagringsdirektivet.
</li>
15627 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15628 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15629 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15632 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15633 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15634 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15635 innføre datalagringdirektivet.
</li>
15637 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15638 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15639 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15640 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15641 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15642 snakkes om konsekvensen.
15650 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15655 <div class=
"padding"></div>
15657 <div class=
"entry">
15658 <div class=
"title">
15659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
15666 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15667 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15668 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15669 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15670 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15671 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15672 2005 enn i dag.
</p>
15674 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15675 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15676 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15679 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15680 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
15684 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15685 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15686 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
15688 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15689 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15690 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15691 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15692 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
15694 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15695 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15696 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
15698 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15699 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
15700 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15703 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15704 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15705 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15708 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15709 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15710 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15715 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15716 i dag. Ta en titt på
15717 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15718 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
15724 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15729 <div class=
"padding"></div>
15731 <div class=
"entry">
15732 <div class=
"title">
15733 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
15739 <p>Høyre har i dag annonsert at
15740 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15741 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
15742 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15743 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15744 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15745 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15746 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15747 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
15749 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15750 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15751 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15752 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
15753 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15754 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15755 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
15757 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15758 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
15759 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15760 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15761 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15762 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15763 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
15765 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15766 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
15767 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
15768 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
15769 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
15770 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
15771 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
15773 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
15774 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
15775 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
15776 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
15777 offentlige rom.
</p>
15779 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
15780 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
15781 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
15782 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
15783 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
15784 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
15790 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15795 <div class=
"padding"></div>
15797 <div class=
"entry">
15798 <div class=
"title">
15799 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
15805 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
15806 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
15807 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
15808 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
15809 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
15810 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
15811 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
15813 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15815 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
15816 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
15817 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
15819 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15821 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
15822 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
15823 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
15824 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
15825 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
15826 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
15827 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
15830 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
15831 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
15832 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
15833 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
15834 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
15835 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
15837 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
15838 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
15840 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
15841 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
15842 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
15843 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
15844 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
15845 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
15846 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
15847 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
15848 fra ErgoGroup).
</p>
15850 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
15851 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
15852 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
15853 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
15854 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
15855 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
15856 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
15857 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
15859 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15861 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
15862 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
15863 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
15864 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
15865 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
15866 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
15867 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
15868 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
15869 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
15871 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
15872 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
15873 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
15874 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
15877 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
15878 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
15879 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
15880 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
15881 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
15882 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
15883 interessert i en liten del av den.
</p>
15885 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
15886 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
15887 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
15888 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
15889 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
15890 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
15892 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15894 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
15895 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
15896 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
15897 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
15898 f.eks. AskiRaski.
</p>
15900 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
15901 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
15902 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
15904 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15906 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
15907 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
15908 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
15909 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
15910 sluttbrukerprogrammer.
</p>
15912 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
15915 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
15916 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
15917 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
15919 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15920 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15922 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
15923 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
15924 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
15925 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
15928 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
15929 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
15930 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
15931 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
15932 Microsoft-løsning.
</p>
15934 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
15935 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
15936 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
15937 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
15938 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
15940 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
15941 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
15942 å gjøre det ;-)
</p>
15948 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15953 <div class=
"padding"></div>
15955 <div class=
"entry">
15956 <div class=
"title">
15957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
15963 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
15964 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
15965 Jeg la inn to kommentarer på
15966 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
15967 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
15971 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
15972 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
15973 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
15974 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
15975 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
15977 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
15978 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
15979 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
15980 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
15981 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
15982 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
15983 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
15984 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
15985 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
15986 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
15987 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
15989 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
15990 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
15991 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
15992 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
15993 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
15994 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
15995 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
15996 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
15997 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
15998 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
15999 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16000 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16001 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
16005 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16006 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16007 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16008 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16009 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16010 gjenbruk av offentlige data.
</p>
16016 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16021 <div class=
"padding"></div>
16023 <div class=
"entry">
16024 <div class=
"title">
16025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
16031 <p>Etter mandagens lansering av
16032 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
16033 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16034 saker er allerede løst, og responstiden til
16035 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
16036 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
16037 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
16039 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16040 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16041 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16042 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16043 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16044 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16045 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16046 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16047 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16048 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
16050 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16051 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16052 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16054 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
16057 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16058 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16059 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16060 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
16061 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16062 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16063 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16064 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16065 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16066 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
16072 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16077 <div class=
"padding"></div>
16079 <div class=
"entry">
16080 <div class=
"title">
16081 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
16087 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
16088 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
16089 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16090 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16091 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16092 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16093 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16094 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16095 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16096 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
16097 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
16099 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16100 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16101 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16102 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16103 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16104 via FiksGatami så langt.
</p>
16107 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
16108 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
16109 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
16110 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
16111 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
16112 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
16113 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
16114 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
16115 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
16116 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
16117 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
16118 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
16119 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
16120 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
16121 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
16122 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
16123 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
16124 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
16125 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
16126 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
16127 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
16128 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
16129 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
16132 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16133 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16134 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16135 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
16137 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16138 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
16139 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16140 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
16142 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16143 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
16144 ses kanskje der?
</p>
16150 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16155 <div class=
"padding"></div>
16157 <div class=
"entry">
16158 <div class=
"title">
16159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
16165 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16166 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16167 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
16168 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
16170 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16172 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16173 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16174 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16175 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
16177 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16178 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16179 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16180 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
16182 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16183 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
16185 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16187 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
16188 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16189 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16190 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16193 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16195 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16196 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16197 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16198 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16199 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16202 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16204 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16205 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16206 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16209 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16210 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16211 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16212 departement en jobb å gjøre.
</p>
16214 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16216 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16217 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16218 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16219 og Joomla som hjemmeside.
<p>
16221 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16222 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
16224 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16225 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16227 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16228 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16229 er en god strategi å bruke.
</p>
16235 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16240 <div class=
"padding"></div>
16242 <div class=
"entry">
16243 <div class=
"title">
16244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
16250 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16251 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
16252 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
16255 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
16256 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16257 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16258 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16259 kategoriarbeidet.
</p>
16261 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16262 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16263 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16264 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16265 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
16266 (at) nuug.no
</a>.
</p>
16268 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16269 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16270 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
16271 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16272 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
16274 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16279 <li>Hull i veien
</li>
16280 <li>Gater/Veier
</li>
16281 <li>Fortau/gangstier
</li>
16282 <li>Veinavn-skilt
</li>
16285 <li>Snøbrøyting
</li>
16287 <li>Dumpet skrot
</li>
16288 <li>Forsøpling
</li>
16290 <li>Grafitti/tagging
</li>
16291 <li>Hundedritt
</li>
16292 <li>Gaterydding
</li>
16293 <li>Trafikkskilter
</li>
16294 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
16296 <li>Trafikklys
</li>
16297 <li>Park/landskap
</li>
16298 <li>Ulovlige oppslag
</li>
16299 <li>Buss- og togstopp
</li>
16300 <li>Offentlige toalett
</li>
16301 <li>Vannforsyning
</li>
16302 <li>Tett avløpsrist
</li>
16308 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16309 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
16310 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16311 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16312 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
16319 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16324 <div class=
"padding"></div>
16326 <div class=
"entry">
16327 <div class=
"title">
16328 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
16334 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16335 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
16336 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16337 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16338 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16339 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16340 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16341 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16342 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16343 hvor kommunegrensa går.
</p>
16345 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16346 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
16347 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16348 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16349 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16352 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16353 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16354 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16355 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16356 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16357 informasjon til riktig kommune.
<p>
16359 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16361 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
16362 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
16363 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
16364 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16365 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16372 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16377 <div class=
"padding"></div>
16379 <div class=
"entry">
16380 <div class=
"title">
16381 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
16387 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16388 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
16389 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16390 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
16392 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16394 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
16395 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16396 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16397 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16398 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16399 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16400 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16401 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16402 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16403 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
16405 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16407 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
16408 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
16409 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16410 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
16412 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16414 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16415 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16416 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16419 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16420 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16421 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16422 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16423 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16424 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16425 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16426 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16427 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16428 samhandling på tvers av grenser.
</p>
16430 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16431 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16432 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16433 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16434 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16435 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16436 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16437 som burde fokuseres mer på.
</p>
16439 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16441 <p>De største ulempene er:
</p>
16444 <li>Mangel på kompetanse
</li>
16445 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16446 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16447 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
16450 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16451 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16452 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16453 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16454 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16457 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16459 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
16460 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16461 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
16462 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
16464 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16465 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16467 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16468 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16469 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16470 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
16476 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16481 <div class=
"padding"></div>
16483 <div class=
"entry">
16484 <div class=
"title">
16485 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
16491 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
16492 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16493 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
16494 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16495 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16498 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16499 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16500 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16501 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
16502 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
16503 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
16505 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
16506 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
16508 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16509 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16510 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16511 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16512 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
16515 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
16516 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
16517 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
16518 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
16519 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
16520 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
16521 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
16522 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
16523 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
16524 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
16525 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
16528 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16529 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16530 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16531 eller via post.
</p>
16533 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16534 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16535 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16536 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16537 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
16543 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16548 <div class=
"padding"></div>
16550 <div class=
"entry">
16551 <div class=
"title">
16552 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
16558 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
16559 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
16560 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16561 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
16562 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16563 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16564 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16565 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16566 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16567 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16568 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16569 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16570 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16571 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
16573 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16574 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16575 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16576 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16577 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16578 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16579 for Oslogrensa.
</p>
16581 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16582 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16583 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16584 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16585 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16588 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16589 kartet tilgjengelig fra
16590 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
16591 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16592 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16593 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16594 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16595 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16596 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16599 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16600 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16601 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16602 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16603 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16604 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16605 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
16607 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16608 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16609 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16610 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16611 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16612 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16613 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16614 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
16616 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16617 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16618 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16619 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16620 Oslogrensa krysser vei. De ble
16621 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16622 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16623 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16624 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16625 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16628 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16629 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16630 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16631 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16632 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16633 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
16634 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
16635 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16636 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16637 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16644 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16649 <div class=
"padding"></div>
16651 <div class=
"entry">
16652 <div class=
"title">
16653 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
16659 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16660 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16661 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16662 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
16664 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16666 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16667 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
16668 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16669 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16670 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
16671 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16672 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16673 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16675 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16677 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16678 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
16680 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16681 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16682 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16683 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16685 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16687 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16688 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16689 elevene skal jobbe.
</p>
16691 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16693 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16694 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16695 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16696 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16697 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16698 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16699 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16700 og det er synd.
</p>
16702 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16704 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16705 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16706 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16707 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16708 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16709 av maskinvaren.
</p>
16711 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16712 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16714 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16715 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16716 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16717 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16718 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
16724 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16729 <div class=
"padding"></div>
16731 <div class=
"entry">
16732 <div class=
"title">
16733 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
16739 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16740 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16741 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16742 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
16745 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16747 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16748 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16749 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
16750 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16751 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16752 Universitetet i Oslo.
</p>
16754 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16756 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16757 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16758 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16759 Skulelinux for alvor.
</p>
16761 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16762 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16763 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16764 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16765 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16766 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16767 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16768 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16769 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16770 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16771 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16772 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16773 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16774 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16775 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
16777 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16778 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16779 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
16781 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16783 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
16785 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16786 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16787 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16788 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16789 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16790 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
16794 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16795 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16796 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
16797 og det er lett å utvide med fleire.
16799 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16800 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16801 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16802 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
16803 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16804 krav til kraftigare tenar heller.
16806 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16807 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16808 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16809 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16813 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16814 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16815 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16816 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16817 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
16819 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16821 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16822 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16823 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16824 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16825 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
16827 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16829 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16830 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16831 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16832 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16833 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
16835 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16836 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16838 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16839 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16840 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16841 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16842 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16843 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16844 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
16846 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16847 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16848 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16849 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16850 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16851 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16852 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16853 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16854 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16855 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16856 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16857 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16858 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16859 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16860 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16861 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16862 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
16868 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16873 <div class=
"padding"></div>
16875 <div class=
"entry">
16876 <div class=
"title">
16877 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
16883 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16884 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
16886 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
16887 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
16891 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
16892 to look at the security, both for the user and for the system owner to
16893 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
16894 the RFID standards and it is important to see how the old standards
16895 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
16896 RFID systems that are already in use, which is especially close to
16897 NFC. For example is
16898 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
16899 in many public transportation systems as ticket and in contactless
16900 access cards. Another example is
16901 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
16902 passports</a> which uses a standard which is included in
16903 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
16904 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
16907 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
16908 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
16909 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
16910 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
16911 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
16912 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
16914 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
16915 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
16921 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
16926 <div class="padding
"></div>
16928 <div class="entry
">
16929 <div class="title
">
16930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
16936 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
16937 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
16938 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
16939 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
16941 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16943 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
16944 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
16945 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
16946 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
16947 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
16948 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
16951 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16953 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
16954 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
16955 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
16956 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
16957 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
16958 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
16960 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16962 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
16963 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
16964 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
16965 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
16966 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
16967 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
16968 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
16969 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
16970 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
16971 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
16972 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
16973 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
16975 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16977 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
16978 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
16979 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
16980 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
16981 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
16982 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
16983 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
16984 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
16985 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
16986 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
16987 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
16988 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
16990 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16992 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
16993 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
16994 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
16995 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
16996 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
16997 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
16998 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
16999 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
17000 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17001 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17002 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17003 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
17005 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17006 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17008 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17009 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17010 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17011 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17012 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17013 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17014 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17015 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17016 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17017 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17018 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17019 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17020 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17021 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17022 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17023 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
17025 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
17026 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
17032 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17037 <div class=
"padding"></div>
17039 <div class=
"entry">
17040 <div class=
"title">
17041 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
17047 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17048 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17049 følge med på hvor de beveger seg.
17050 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
17051 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
17052 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17053 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17054 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17055 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17056 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17057 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17058 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17059 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
17061 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17062 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17063 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
17065 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17066 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17067 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17069 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
17070 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17071 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17072 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17073 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17074 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
17075 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17076 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
17077 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
17078 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
17080 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17081 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17082 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17083 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17084 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17085 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17088 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17089 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17090 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17091 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17092 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17093 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17094 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17095 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
17101 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
17106 <div class=
"padding"></div>
17108 <div class=
"entry">
17109 <div class=
"title">
17110 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
17116 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17117 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
17118 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17119 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17120 Han er styremedlem i
17121 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17124 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17126 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17127 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17128 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17129 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17130 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17131 Joomla-installasjoner.
</p>
17133 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17135 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17136 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
17138 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17139 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17140 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17141 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
17143 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17144 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17145 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17146 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17147 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17148 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17149 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17150 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17151 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17152 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17155 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17157 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17158 enn for andre systemer.
</p>
17160 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17162 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17163 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17166 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17167 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
17169 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17170 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17171 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17172 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
17174 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17176 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17177 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17184 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17189 <div class=
"padding"></div>
17191 <div class=
"entry">
17192 <div class=
"title">
17193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
17199 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
17200 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17201 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
17202 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17203 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17204 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17205 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17206 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
17208 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
17209 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
17210 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17211 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17214 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17215 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17216 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
17218 <p><blockquote><pre>
17219 Fra: Petter Reinholdtsen
17220 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
17221 Til: info (at) stortinget.no
17222 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17224 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17225 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17230 Petter Reinholdtsen
17231 </pre></blockquote></p>
17233 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
17235 <p><blockquote><pre>
17236 From: Postmottak Informasjonshjornet
17237 To: Petter Reinholdtsen
17238 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17239 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
17242 Takk for henvendelsen.
17244 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17245 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17246 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17248 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
17250 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17251 har vært behandlet i Stortinget.
17253 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17254 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17258 Elin B. Relander Tømte
17259 Stortingets Informasjonsseksjon
17264 </pre></blockquote></p>
17266 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17267 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17268 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17269 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17270 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17271 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
17277 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
17282 <div class=
"padding"></div>
17284 <div class=
"entry">
17285 <div class=
"title">
17286 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
17293 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
17294 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17295 lyst til å gjøre det samme med folk i
17296 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
17297 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17298 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17299 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17300 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
17302 <p>Først ut er nyvalgt leder i
17303 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
17304 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17305 alltid flere medlemmer, så
17306 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
17307 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
17309 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17311 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
17312 for tiden bor Trondheim. -->
17313 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
17315 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17316 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
17317 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17318 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17319 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17320 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17321 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
17322 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17323 FRISK sin hjemmeside.
</p>
17325 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17327 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17328 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17329 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
17332 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17333 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17336 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17337 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
17338 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17339 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17340 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17341 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17342 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
17344 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17346 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17347 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17348 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17349 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17350 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
17352 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17354 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17355 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
17357 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17359 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17360 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17361 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17362 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17364 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17365 Thunderbird og Evolution til e-post,
17367 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17369 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17370 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17371 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17372 å bli hektet :)
</p>
17378 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17383 <div class=
"padding"></div>
17385 <div class=
"entry">
17386 <div class=
"title">
17387 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
17393 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17394 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17395 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17396 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17397 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17398 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17399 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
17401 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17402 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17403 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17404 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17405 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17406 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17407 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17408 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
17410 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17415 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
17416 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
17417 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17418 deg å gjøre det samme
</li>
17420 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17421 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
17422 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
17423 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17424 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
17425 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
17427 <li>Stopp DLD har fått et
17428 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
17429 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17430 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17431 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17432 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
17434 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17435 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17436 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17437 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
17438 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
17441 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17442 grunnloven i Tyskland, og
17443 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
17444 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
17445 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17446 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17447 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17448 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17450 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17451 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
17452 liste
</a> er tilgjengelig fra
17453 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
17454 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
17456 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17457 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17458 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17459 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17460 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17461 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17462 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
17463 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
17464 datatilsynets sider
</a>.
17466 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17467 jeg at du tar en titt på
17468 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
17469 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
17477 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17482 <div class=
"padding"></div>
17484 <div class=
"entry">
17485 <div class=
"title">
17486 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
17492 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17493 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
17494 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17495 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17496 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17497 kameraet tar opp. :)
</p>
17499 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17500 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17501 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17502 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17503 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17504 se hva det er som sendes ut.
</p>
17506 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
17510 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
17512 default channel [ ]
17517 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
17520 AC
230V [strekkode]
17522 </pre></blockquote>
17524 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17525 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17526 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
17527 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
17528 kraftigere scanner. :)
</p>
17534 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17539 <div class=
"padding"></div>
17541 <div class=
"entry">
17542 <div class=
"title">
17543 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
17549 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17550 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
17551 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17552 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
17553 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17554 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
17557 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17558 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17560 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17561 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
17562 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
17563 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
17567 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17568 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17569 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17570 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17571 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17572 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17573 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17574 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17575 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17576 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17577 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17578 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17579 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17580 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
17582 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17583 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17584 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17585 som er mulig å fjernstyre.
</li>
17587 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17588 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17589 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
17591 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17592 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17597 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17598 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17599 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17600 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17601 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17602 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17603 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
17607 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17608 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17609 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
17611 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17612 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17615 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17616 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17617 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17618 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
17620 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17621 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17622 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17623 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
17625 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17629 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17630 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17631 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17632 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17633 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17634 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
17636 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17637 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17638 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17639 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17640 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17641 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17642 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17643 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17644 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17647 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17648 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17649 systematisk motarbeidet.
</p>
17651 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17652 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17657 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17658 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17661 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17662 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17663 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17666 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17667 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17672 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17673 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17674 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17675 rutine her nå.
</p>
17679 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
17680 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
17681 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
17682 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
17683 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
17684 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
17685 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
17686 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
17690 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
17692 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17693 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
17696 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
17699 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17700 <br>av captain_obvious
</p>
17702 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17703 historien videre?
</p>
17705 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17706 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17707 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17708 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
17711 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
17714 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17715 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17717 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17718 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17719 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17720 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17721 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17722 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17723 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17724 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
17726 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17727 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17728 det vil bare rote til igjen.
</p>
17730 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17731 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17732 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17733 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17734 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17735 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17736 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17737 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17738 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17739 utrolig hva som kommer fram.
</p>
17743 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17744 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17745 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17746 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17747 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17748 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17749 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17750 bare en bonus.
</li>
17752 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17753 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17754 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17755 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17756 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17757 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17758 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17759 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17760 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17761 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17762 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17763 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
17764 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17765 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17766 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17767 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17768 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17769 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17770 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17771 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17772 beste læremester.
</li>
17776 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17777 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17778 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17779 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17782 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17783 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17784 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17785 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17786 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17787 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17788 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17789 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17790 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17795 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
17796 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
17797 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
17803 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17808 <div class=
"padding"></div>
17810 <div class=
"entry">
17811 <div class=
"title">
17812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
17818 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17819 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17820 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17821 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17822 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17823 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
17824 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
17826 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
17827 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
17828 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17835 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17840 <div class=
"padding"></div>
17842 <div class=
"entry">
17843 <div class=
"title">
17844 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
17850 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17851 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17852 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17854 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
17855 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17856 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17857 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17858 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
17860 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
17861 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17862 legg inn ved å følge instruksene fra
17863 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
17864 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17865 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
17871 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17876 <div class=
"padding"></div>
17878 <div class=
"entry">
17879 <div class=
"title">
17880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
17886 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
17887 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
17888 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
17889 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
17890 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
17892 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
17893 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
17894 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
17895 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
17896 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
17897 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
17898 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
17899 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
17900 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
17901 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
17902 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
17909 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
17914 <div class="padding
"></div>
17916 <div class="entry
">
17917 <div class="title
">
17918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
17924 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
17925 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
17927 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
17928 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
17931 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
17932 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
17933 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
17934 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
17935 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
17937 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
17938 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
17939 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
17940 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
17941 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
17942 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
17945 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
17946 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
17947 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
17948 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
17949 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
17950 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
17951 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
17954 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
17955 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
17956 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
17957 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
17958 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
17959 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
17961 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
17962 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
17964 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
17965 hvis du har spørsmål om <acronym
17966 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
17969 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
17970 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
17971 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
17975 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
17976 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
17977 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
17978 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
17979 får snart se om det stemmer.</p>
17985 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
17990 <div class="padding
"></div>
17992 <div class="entry
">
17993 <div class="title
">
17994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
18000 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18002 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
18003 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
18004 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
18006 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18007 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18010 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18011 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
18012 med Computerworld Norge</A>:</p>
18015 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18016 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18017 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18018 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18019 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18023 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18024 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18026 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
18027 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18028 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
18030 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18031 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
18032 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18033 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18034 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18035 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18036 lese alle de tre bøkene.</p>
18042 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
18047 <div class="padding
"></div>
18049 <div class="entry
">
18050 <div class="title
">
18051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18057 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18058 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18059 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18060 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18061 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18062 nå ikke lenger er gyldig (se
18063 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
18064 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18065 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18066 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18067 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18068 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18070 <p>Det er dukket opp kamera på
18071 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
18072 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18073 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18074 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18075 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18076 kamera finnes på websiden for kartet hos
18077 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
18083 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
18088 <div class="padding
"></div>
18090 <div class="entry
">
18091 <div class="title
">
18092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
18098 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18099 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18100 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18101 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
18102 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
18103 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18104 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18106 Selve teksten finner en på bloggen til
18107 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
18110 <p>Copying is not theft.
18111 <br>Stealing a thing leaves one less left
18112 <br>Copying it makes one thing more;
18113 <br>that's what copying's for.
</p>
18115 <p>Copying is not theft.
18116 <br>If I copy yours you have it too
18117 <br>One for me and one for you
18118 <br>That's what copies can do
</p>
18120 <p>If I steal your bicycle
18121 <br>you have to take the bus,
18122 <br>but if I just copy it
18123 <br>there's one for each of us!
</p>
18125 <p>Making more of a thing,
18126 <br>that is what we call "copying"
18127 <br>Sharing ideas with everyone
18128 <br>That's why copying
18133 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18134 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
18137 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18138 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18139 <br>Kopier den og det er ting til.
18140 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
18142 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18143 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18144 <br>En for meg og en for deg.
18145 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
18147 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18148 <br>så må du ta bussen,
18149 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18150 <br>så får vi hver vår!
</p>
18152 <p>Lage mer av en ting,
18153 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18154 <br>Deler ideer med enhver
18155 <br>Det er derfor kopiering
18160 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18161 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18168 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18173 <div class=
"padding"></div>
18175 <div class=
"entry">
18176 <div class=
"title">
18177 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
18183 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18184 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18185 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18186 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18187 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18188 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18189 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18190 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
18193 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
18194 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
18195 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18196 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
18200 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18201 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18202 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
18204 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18206 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
18207 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18209 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
18211 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18212 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
18214 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18215 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18216 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18217 gjøre egne søk.
</p>
18221 <br>Petter Reinholdtsen
18224 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
18227 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
18228 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
18229 <br>To: Petter Reinholdtsen
18230 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18232 <p>Viser til e-post av
2. november.
18234 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18235 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18236 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18237 personopplysninger.
</p>
18239 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18240 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
18242 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18243 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18245 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
18247 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18248 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18249 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18252 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18253 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18254 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18255 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18256 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18257 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
18259 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18260 overvåke med kamera, se lenke:
18261 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
18263 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18264 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18265 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18266 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18267 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
18269 <p>Med vennlig hilsen
</p>
18272 <br>Juridisk veiledningstjeneste
18273 <br>Datatilsynet
</p>
18276 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18277 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18278 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18279 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18280 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18281 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18282 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18283 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18284 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18285 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18288 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18289 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18290 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18291 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18292 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18293 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18294 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
18300 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18305 <div class=
"padding"></div>
18307 <div class=
"entry">
18308 <div class=
"title">
18309 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
18315 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18316 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18317 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18318 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
18322 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18323 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18324 XML feature extracts via
18325 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
18326 nedlastingssider
</a>.
</li>
18328 <li>Geofabric tilbyr
18329 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
18331 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
18332 protobuf binærformat
</a> og
18333 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
18334 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
18336 <li>Frikart.no tilbyr
18337 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
18338 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
18342 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18343 dermed være noe for enhver smak.
</p>
18349 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18354 <div class=
"padding"></div>
18356 <div class=
"entry">
18357 <div class=
"title">
18358 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
18364 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18365 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
18366 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
18367 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18368 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
18369 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
18372 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18373 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18374 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18375 nødvendige forkunnskapen."</p>
18377 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18378 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18379 er å forlede leseren.
</p>
18381 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18382 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
18384 <p>Anbefaler forresten å lese
18385 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
18386 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18387 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18388 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18389 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18393 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18397 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18398 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
18399 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18400 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18401 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
18404 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18405 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18406 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18407 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18409 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18410 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18411 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18416 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
18419 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18420 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18421 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18422 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18423 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
18426 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
18427 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18428 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
18429 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
18430 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18431 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18432 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
18434 <p>[Anders Hofseth]
18435 <br>> Hei Petter.
</p>
18439 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18440 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18441 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18442 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18444 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18445 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
18447 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18448 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18449 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
18451 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18452 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18453 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18456 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18457 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18458 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
18460 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18461 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18462 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18464 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18465 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18466 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18467 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18468 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18469 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18470 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
18472 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18473 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
18474 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
18476 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
18478 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
18479 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
18481 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18482 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18483 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18484 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18485 langt på overtid.
</p>
18487 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
18489 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18490 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18491 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18492 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18493 ryggraden på plass.
</p>
18495 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
18497 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18498 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
18499 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
18504 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
18510 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18515 <div class=
"padding"></div>
18517 <div class=
"entry">
18518 <div class=
"title">
18519 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
18525 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18526 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18527 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18528 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18529 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18530 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18531 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18534 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18535 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18536 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18537 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18538 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18541 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18542 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18543 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18544 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18545 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18546 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18547 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18548 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18549 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18553 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18554 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18555 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18556 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18559 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18560 VT100-spesifikasjonen.
</p>
18562 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18563 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
18566 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18567 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18568 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18569 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18570 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18571 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18572 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18573 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18574 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18578 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18579 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18582 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18583 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18584 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18585 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18586 i anbudsutlysninger?
</p>
18588 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18589 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18590 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18591 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18592 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
18598 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18603 <div class=
"padding"></div>
18605 <div class=
"entry">
18606 <div class=
"title">
18607 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
18613 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18614 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18615 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18616 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18617 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
18618 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18622 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18623 <br>From: Petter Reinholdtsen
18624 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18625 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18627 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18628 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18629 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18630 bruksvilkårene[
2]:
</p>
18633 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18634 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18635 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18638 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18639 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18640 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
18642 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18645 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18646 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18647 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18648 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18649 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18650 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18651 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18652 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
18654 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18655 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18656 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18660 <br>Petter Reinholdtsen
18663 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
18666 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18667 <br>From: Henok Tesfazghi
18668 <br>To: Petter Reinholdtsen
18669 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18671 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
18673 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18674 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18675 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18676 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18677 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18678 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18679 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18680 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18681 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
18683 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18684 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18685 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18686 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18687 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
18689 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18690 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18691 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18692 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18693 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18694 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18695 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
18697 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18698 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18700 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
18701 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
18705 <br>Henok Tesfazghi
18706 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18709 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18710 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18711 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
18717 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18722 <div class=
"padding"></div>
18724 <div class=
"entry">
18725 <div class=
"title">
18726 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
18732 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18733 stemmer i debatten.
</p>
18737 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18738 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
18739 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18740 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18742 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
18743 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18744 oppdagelsen fra EFN.
</li>
18746 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
18747 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
18750 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18751 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
18753 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
18754 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
18756 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18757 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18758 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18761 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18762 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18763 Bjørn Remseth i EFN
</li>
18771 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18776 <div class=
"padding"></div>
18778 <div class=
"entry">
18779 <div class=
"title">
18780 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
18786 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
18787 talks
</a> kringkastet på
18788 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
18789 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18790 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18791 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18793 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
18794 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
18795 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18796 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18797 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18798 undertekster. Registrer deg på
18799 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
18802 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18803 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
18804 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18805 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18806 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18807 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
18808 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
18809 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18810 ser i dag ut til å være
18811 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
18812 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
18818 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
18823 <div class=
"padding"></div>
18825 <div class=
"entry">
18826 <div class=
"title">
18827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
18830 23rd September
2010
18834 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
18835 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18836 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18837 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18838 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18841 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18842 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
18843 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18844 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18846 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
18847 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18848 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18849 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18850 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18851 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18852 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
18853 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18856 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18857 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18858 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
18860 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18861 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18862 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18863 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18864 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
18870 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18875 <div class=
"padding"></div>
18877 <div class=
"entry">
18878 <div class=
"title">
18879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
18882 22nd September
2010
18885 <p>For ca. et og et halvt år siden
18886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
18887 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
18888 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
18889 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18890 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
18891 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18892 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
18894 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18895 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
18897 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
18898 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18899 OSM-dumpen for Norge.
</p>
18905 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18910 <div class=
"padding"></div>
18912 <div class=
"entry">
18913 <div class=
"title">
18914 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
18917 15th September
2010
18920 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18921 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
18922 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
18923 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
18924 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
18925 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18926 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
18928 <p>Fant en grei kilde for dette i et
18929 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
18930 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
18932 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18933 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
18934 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18935 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18936 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18937 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18938 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18939 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
18941 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18942 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18943 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18944 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18945 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18946 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18947 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18948 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
18954 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18959 <div class=
"padding"></div>
18961 <div class=
"entry">
18962 <div class=
"title">
18963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
18969 <p>Jeg ble riktig fascinert av
18970 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
18971 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
18972 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
18973 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
18974 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
18975 som er tilgjengelig på
18976 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
18977 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
18978 kan kjøpe for penger får til.
</p>
18980 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
18981 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
18982 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
18983 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
18984 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
18985 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
18986 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
18987 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
18988 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
18989 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
18995 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19000 <div class=
"padding"></div>
19002 <div class=
"entry">
19003 <div class=
"title">
19004 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
19010 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19011 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19012 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
19013 behandling
</a> i Stortinget.
19014 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
19015 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
19017 <p>Håper det får flertall.
</p>
19023 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19028 <div class=
"padding"></div>
19030 <div class=
"entry">
19031 <div class=
"title">
19032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
19038 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19039 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
19040 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
19042 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
19043 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19044 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19045 veldig sans for piloten omtalt i
<a
19046 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
19047 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19048 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19049 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19050 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19051 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19052 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19055 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19056 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19057 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19058 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19061 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19062 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19063 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19064 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19065 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19066 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
19072 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19077 <div class=
"padding"></div>
19079 <div class=
"entry">
19080 <div class=
"title">
19081 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
19087 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19088 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
19089 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19090 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19091 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19092 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19093 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19094 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19095 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19096 Løsningen leveres av
19097 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
19098 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
19099 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19100 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19101 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
19102 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19103 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19104 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19105 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
19111 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19116 <div class=
"padding"></div>
19118 <div class=
"entry">
19119 <div class=
"title">
19120 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
19126 <p>I Norge pågår en prosess for å
19127 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19128 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19129 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19130 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19131 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
19132 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19133 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19134 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19135 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19136 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19137 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19138 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19139 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
19141 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19142 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19143 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19145 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19146 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19147 der valgkomisjonen har valgt
19148 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19149 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
19152 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19153 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19154 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19155 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
19157 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19158 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19159 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
19160 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19161 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19162 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19163 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
19169 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19174 <div class=
"padding"></div>
19176 <div class=
"entry">
19177 <div class=
"title">
19178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
19184 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19185 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19186 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19187 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
19188 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19189 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19190 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19191 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19192 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19193 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19194 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19195 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19196 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19197 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19198 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19199 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19200 utgangspunkt i den.
</p>
19202 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19203 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19204 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19205 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19206 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19207 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19208 klienten om til en tjener.
</p>
19210 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19211 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19212 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19213 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19214 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19215 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19216 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
19218 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19219 samle notater og referanser på
<a
19220 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
19221 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
19227 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19232 <div class=
"padding"></div>
19234 <div class=
"entry">
19235 <div class=
"title">
19236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
19242 <p>Jeg kjøpte nettopp to
19243 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
19244 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19245 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19246 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19247 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19248 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19249 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19250 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
19252 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19253 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19254 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19255 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19256 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19260 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
19261 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
19262 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
19269 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19274 <div class=
"padding"></div>
19276 <div class=
"entry">
19277 <div class=
"title">
19278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
19284 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19285 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19286 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19287 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19288 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19289 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19290 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
19292 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19293 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19294 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19295 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19298 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19299 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19300 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
19302 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19303 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19304 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19305 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19306 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
19312 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19317 <div class=
"padding"></div>
19319 <div class=
"entry">
19320 <div class=
"title">
19321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
19327 <p>De siste dagene har Aftenposten
19328 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
19329 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
19330 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19331 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19332 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19333 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19334 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19335 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
19336 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19337 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19338 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19339 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19340 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19341 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19342 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19345 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19346 offentlig myndighet?
</p>
19352 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19357 <div class=
"padding"></div>
19359 <div class=
"entry">
19360 <div class=
"title">
19361 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
19367 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
19368 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19369 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19370 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
19371 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19372 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19373 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19374 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19375 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19376 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19377 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
19379 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
19380 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
19383 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
19385 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19386 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19389 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19390 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19391 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
19393 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19394 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19395 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
19398 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19399 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19400 håndheves strengt.
</p>
19406 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19411 <div class=
"padding"></div>
19413 <div class=
"entry">
19414 <div class=
"title">
19415 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
19421 <p>Veldig glad for å oppdage via
19422 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
19423 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19424 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19425 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19426 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19427 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19428 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19429 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19430 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19431 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19432 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19433 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19434 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19435 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19436 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19437 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19438 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19439 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19440 anstrenge oss for å beholde.
</p>
19446 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19451 <div class=
"padding"></div>
19453 <div class=
"entry">
19454 <div class=
"title">
19455 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
19461 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19462 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19463 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19464 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
19465 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
19468 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19469 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19470 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19471 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19472 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19473 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
19476 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
19477 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19478 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
19479 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19480 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19481 nettet sendte meg til
19482 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
19483 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
19485 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19486 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19487 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19488 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19489 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
19491 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19492 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19493 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19494 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19495 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19496 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19497 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19498 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19499 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19502 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
19503 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19504 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19505 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19506 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19507 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19508 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
19509 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
19511 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19512 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19513 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
19514 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19515 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19516 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19517 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19518 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19519 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19520 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
19522 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19523 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19524 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19525 administrasjon av brukarar.
</p>
19527 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19528 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19529 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19530 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19534 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19535 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19536 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
19543 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19548 <div class=
"padding"></div>
19550 <div class=
"entry">
19551 <div class=
"title">
19552 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
19558 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19559 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
19560 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19561 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
19563 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19564 effekt på området der?
</p>
19570 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19575 <div class=
"padding"></div>
19577 <div class=
"entry">
19578 <div class=
"title">
19579 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
19585 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19586 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19587 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19588 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
19590 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19591 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19592 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
19595 Flytoget Airport Express Train
19597 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19600 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19602 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19603 Utstedt: :
08.05.10
19604 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19605 Billetttype : Enkeltbillett
19607 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19610 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19611 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
19612 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19613 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19614 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19615 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
19617 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19618 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19619 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
19621 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
19629 Bookingno: SAX69
0742193
19631 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19632 Lugar fra Risøyhamn
19636 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19637 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
19638 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
19644 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19649 <div class=
"padding"></div>
19651 <div class=
"entry">
19652 <div class=
"title">
19653 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
19659 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19660 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19661 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19662 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19663 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19664 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19665 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19666 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
19668 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
19674 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19679 <div class=
"padding"></div>
19681 <div class=
"entry">
19682 <div class=
"title">
19683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
19689 <p>Den norske bokbransjen har
19690 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19691 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
19692 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19693 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19694 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19696 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19697 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19698 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19699 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19700 gjerne gjøre for min del.
</p>
19702 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19703 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19704 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19705 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19706 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19707 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19708 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
19710 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19711 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19712 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19713 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19714 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19715 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
19716 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19717 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19718 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19719 der
</a> for å se hva de har.
19725 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19730 <div class=
"padding"></div>
19732 <div class=
"entry">
19733 <div class=
"title">
19734 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
19740 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19741 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
19742 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19743 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
19745 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19746 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19748 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19749 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
19751 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19752 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19753 platforme.
</blockquote></p>
19755 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
19761 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
19766 <div class=
"padding"></div>
19768 <div class=
"entry">
19769 <div class=
"title">
19770 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
19776 <p>Via Slashdot fant jeg en
19777 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
19778 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
19779 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19780 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19781 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
19783 <p>Oppdatering: Kom over
19784 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
19785 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19786 på flyplassene.
</p>
19792 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19797 <div class=
"padding"></div>
19799 <div class=
"entry">
19800 <div class=
"title">
19801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
19807 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19808 av en avgjørelse på årsmøtet i
19809 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
19810 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19811 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
19812 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19813 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19814 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19815 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19816 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19817 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19818 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19820 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
19821 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
19822 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19823 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19824 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19825 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19826 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
19827 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19828 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19829 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19830 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19831 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
19832 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19833 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
19834 Resten er historie. :)
</p>
19840 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19845 <div class=
"padding"></div>
19847 <div class=
"entry">
19848 <div class=
"title">
19849 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
19855 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19857 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
19858 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19859 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19860 teksting av video skulle gjøres.
</p>
19862 <p>NUUG har vært involvert i
19863 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
19864 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19865 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
19867 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19868 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19869 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
19870 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
19871 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
19877 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
19882 <div class=
"padding"></div>
19884 <div class=
"entry">
19885 <div class=
"title">
19886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
19893 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
19894 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19895 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19896 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19897 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19900 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
19901 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
19902 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19903 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19904 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19905 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19906 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19907 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19908 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19909 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
19911 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19912 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19913 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19914 nok fortsette å bruke data fra
19915 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
19916 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19917 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
19919 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19920 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
19921 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19922 er ubrukelig til dette.
</p>
19924 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19925 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
19926 nye i stedet
</a>.
</p>
19932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19937 <div class=
"padding"></div>
19939 <div class=
"entry">
19940 <div class=
"title">
19941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
19947 <p>Det er svært gledelig å se at
19948 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
19949 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
19950 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
19951 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19953 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
19954 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
19957 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19958 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19959 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19960 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19961 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19962 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19963 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19964 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19965 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19966 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19967 publiserer, ikke noen andre.
</p>
19969 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19970 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
19976 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19981 <div class=
"padding"></div>
19983 <div class=
"entry">
19984 <div class=
"title">
19985 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
19991 <p>Under helgens utviklersamling i
19992 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
19993 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
19994 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
19995 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
19996 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
19997 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
19998 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
19999 hjertelig velkommen til
20000 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
20001 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
20003 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
20004 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
20005 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
20012 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20017 <div class=
"padding"></div>
20019 <div class=
"entry">
20020 <div class=
"title">
20021 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
20027 <p>Min hovedbankforbindelse,
20028 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
20029 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
20030 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
20031 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
20032 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
20033 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
20034 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
20035 BankID-avtalen.
</p>
20037 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
20038 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
20039 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
20040 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
20041 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
20042 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
20043 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
20044 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
20045 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
20046 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
20047 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
20048 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
20049 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
20051 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
20052 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20053 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20054 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20055 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20056 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20061 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20062 for BankID
</a> står følgende:
</p>
20065 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20067 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20068 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20069 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20070 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20071 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20072 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20073 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20076 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20077 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20078 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20079 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20080 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20081 for å få BankID.
</p>
20083 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20084 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20085 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20086 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20087 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20088 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
20090 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20091 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20092 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20093 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20094 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
20095 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
20096 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20097 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20098 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
20100 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20101 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20102 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20103 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20106 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
20107 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
20108 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20109 nettbankkontroll over egne midler. :(
20111 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
20112 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20113 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20114 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20115 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20116 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20117 til BankID-modellen.
</p>
20123 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20128 <div class=
"padding"></div>
20130 <div class=
"entry">
20131 <div class=
"title">
20132 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
20138 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
20139 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20140 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20141 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20142 resultatet fra den rettsaken.
</p>
20144 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20145 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
20146 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20147 sensur". Jeg tok en titt på
20148 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
20149 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
20150 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20151 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
20152 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20153 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20154 korrekt sitert.
</p>
20156 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20157 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20158 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20159 musikkbransjenes egne tall? De har
20160 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20161 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20162 bruk av musikk.
</p>
20168 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20173 <div class=
"padding"></div>
20175 <div class=
"entry">
20176 <div class=
"title">
20177 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
20180 23rd September
2009
20183 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
20184 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
20185 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
20186 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
20187 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
20189 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
20190 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
20191 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
20192 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
20193 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
20194 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
20195 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
20198 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
20199 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
20200 DRM må anses som et kjøp.
</p>
20206 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20211 <div class=
"padding"></div>
20213 <div class=
"entry">
20214 <div class=
"title">
20215 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
20221 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
20222 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
20223 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
20224 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
20225 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
20227 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
20228 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
20229 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
20230 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
20232 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
20233 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
20234 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
20235 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
20236 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
20237 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
20238 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
20239 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
20241 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
20242 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
20243 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
20244 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
20245 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
20246 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
20247 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
20248 ikke har sjøkart i båten.
</p>
20250 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
20251 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
20252 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
20253 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
20254 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
20255 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
20256 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
20258 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
20259 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
20260 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
20261 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
20262 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
20264 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
20265 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
20266 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
20268 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20269 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20270 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
20271 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20272 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20273 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
20279 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20284 <div class=
"padding"></div>
20286 <div class=
"entry">
20287 <div class=
"title">
20288 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
20294 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
20295 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20296 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20297 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
20298 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
20299 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
20300 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
20301 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
20304 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20305 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20306 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20307 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20308 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20309 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20310 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20311 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20312 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20313 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
20319 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20324 <div class="padding
"></div>
20326 <div class="entry
">
20327 <div class="title
">
20328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
20334 <p>Jeg ble glad da regjeringen
20335 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
20337 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
20338 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
20339 faktisk var vedtatt etter
20340 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
20341 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20342 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20343 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20344 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20345 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
20346 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20347 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20348 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20349 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20350 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
20351 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20352 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20355 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20356 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20357 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20358 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20359 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20361 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
20362 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
20364 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
20365 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
20366 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
20372 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20377 <div class="padding
"></div>
20379 <div class="entry
">
20380 <div class="title
">
20381 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
20388 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
20389 sin høringsuttalelse</a> til
20390 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
20391 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
20392 de av seg følgende FUD-perle:</p>
20394 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20395 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20396 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20397 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20398 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20399 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20400 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20401 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20402 standarder.
"</blockquote></p>
20404 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20405 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20406 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20407 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20408 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
20409 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20410 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
20412 under standardisering via IETF, med
20413 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
20414 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
20415 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20416 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20417 jeg ikke finner tegn til at <a
20418 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
20419 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
20420 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20421 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
20422 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20425 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20426 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20427 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
20433 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20438 <div class="padding
"></div>
20440 <div class="entry
">
20441 <div class="title
">
20442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
20448 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
20449 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20450 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20451 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20452 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20453 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
20454 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20455 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20456 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20457 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20458 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20459 stemmene har vært oppbevart.</p>
20461 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
20462 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
20463 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20464 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20465 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20466 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20467 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20470 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20471 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20472 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
20473 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20474 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20475 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20476 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
20482 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
20487 <div class="padding
"></div>
20489 <div class="entry
">
20490 <div class="title
">
20491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
20497 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20498 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20499 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20500 uttalelsene som er kommet inn til
20501 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
20502 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
20503 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20504 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20505 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20506 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20507 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20508 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20509 bidrar positivt.</p>
20515 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
20520 <div class="padding
"></div>
20522 <div class="entry
">
20523 <div class="title
">
20524 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
20530 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20531 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20532 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20533 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20535 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
20536 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20537 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20538 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
20539 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
20542 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
20543 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20544 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20545 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20548 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
20549 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
20550 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
20551 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
20552 Copyright Treaty Work?
</a></p>
20554 <p>Fant lenkene via
<a
20555 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
20556 på Slashdot
</a>.
</p>
20562 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20567 <div class=
"padding"></div>
20569 <div class=
"entry">
20570 <div class=
"title">
20571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
20577 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20578 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20579 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20580 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20581 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20582 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20583 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20584 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20585 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20586 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20587 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20588 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20589 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20590 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
20592 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20593 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20594 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20595 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20596 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20597 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20598 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20599 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20600 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20601 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20602 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20603 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20604 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20605 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
20607 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20608 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20609 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20610 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20611 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
20613 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20614 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20615 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20616 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20619 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20620 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
20627 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20632 <div class=
"padding"></div>
20634 <div class=
"entry">
20635 <div class=
"title">
20636 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
20642 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
20644 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
20645 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20646 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20647 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20648 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20649 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20650 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20651 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20652 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20659 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
20664 <div class=
"padding"></div>
20666 <div class=
"entry">
20667 <div class=
"title">
20668 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
20674 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20675 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
20676 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20677 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20678 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20679 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20680 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20681 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20682 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20683 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20684 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20685 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20686 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20687 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20688 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
20690 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20691 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20692 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20693 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20694 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20695 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20696 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
20697 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20698 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20699 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20700 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20701 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20702 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20703 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20704 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20705 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20712 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20717 <div class=
"padding"></div>
20719 <div class=
"entry">
20720 <div class=
"title">
20721 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
20729 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
20730 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20731 offentligheten.
</li>
20733 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
20734 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
20736 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20737 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20738 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
20740 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20741 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20742 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
20750 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20755 <div class=
"padding"></div>
20757 <div class=
"entry">
20758 <div class=
"title">
20759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
20766 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
20767 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20768 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20769 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
20770 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
20771 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20772 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
20778 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20783 <div class=
"padding"></div>
20785 <div class=
"entry">
20786 <div class=
"title">
20787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
20793 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
20794 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20795 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20796 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20797 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20798 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20799 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20800 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20801 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20802 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20803 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20804 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20805 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20806 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20807 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20808 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20809 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20810 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20811 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20812 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
20814 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20815 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20816 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20817 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20818 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20819 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20820 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20827 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20832 <div class=
"padding"></div>
20834 <div class=
"entry">
20835 <div class=
"title">
20836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
20842 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20843 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
20844 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
20845 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20846 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20847 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20848 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20849 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20850 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20851 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20852 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
20853 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
20854 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20855 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20856 I dag er den
70 år.
</p>
20858 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
20859 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
20860 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
20866 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20871 <div class=
"padding"></div>
20873 <div class=
"entry">
20874 <div class=
"title">
20875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
20881 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20882 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20883 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20884 ting fra noen år tilbake.
</p>
20886 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
20887 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20888 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20889 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20890 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
20891 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20892 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20893 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20894 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
20896 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
20897 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
20899 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
20900 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20901 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
20902 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20903 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20904 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
20905 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
20911 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20916 <div class=
"padding"></div>
20918 <div class=
"entry">
20919 <div class=
"title">
20920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
20926 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
20927 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20928 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20929 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20930 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20931 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
20933 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20934 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20935 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20936 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20937 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20938 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20939 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20940 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20941 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20942 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20943 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20944 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20947 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20948 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20949 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20950 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20951 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20952 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20953 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
20959 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
20964 <div class=
"padding"></div>
20966 <div class=
"entry">
20967 <div class=
"title">
20968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
20974 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
20976 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
20977 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
20978 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
20979 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
20980 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
20981 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
20982 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
20983 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
20984 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
20985 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
20986 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
20987 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
20988 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
20989 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
20991 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
20992 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
20993 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
20994 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
20996 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
20997 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21005 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21010 <div class=
"padding"></div>
21012 <div class=
"entry">
21013 <div class=
"title">
21014 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
21020 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
21021 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
21022 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21023 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21024 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
21025 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21026 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
21027 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21028 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21029 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21030 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21031 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21032 i Bush-regjeringen. Les mer i
21033 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
21034 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
21035 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
21041 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21046 <div class=
"padding"></div>
21048 <div class=
"entry">
21049 <div class=
"title">
21050 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
21056 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21057 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21058 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
21059 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21060 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21061 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21062 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21063 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21064 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21065 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21066 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21067 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21068 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21069 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21070 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21071 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
21077 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21082 <div class=
"padding"></div>
21084 <div class=
"entry">
21085 <div class=
"title">
21086 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
21092 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21093 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
21094 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21095 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21096 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21097 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21098 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21099 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21100 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21101 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
21102 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
21104 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21105 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21106 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21107 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
21108 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
21109 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21110 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21111 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
21113 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21114 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21115 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21116 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21117 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21118 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21119 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21120 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21121 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21122 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21123 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21124 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21125 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21126 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21127 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
21128 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21129 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
21130 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21131 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21132 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21133 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21134 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21135 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
21136 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21137 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21138 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
21139 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21140 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21141 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21142 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
21143 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21144 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
21150 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21155 <div class=
"padding"></div>
21157 <div class=
"entry">
21158 <div class=
"title">
21159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
21165 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21166 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21167 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
21168 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21169 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21170 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21171 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21172 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
21173 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
21175 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21176 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
21177 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
21178 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
21179 rettet mot seg.
</p>
21185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21190 <div class=
"padding"></div>
21192 <div class=
"entry">
21193 <div class=
"title">
21194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
21200 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21201 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21202 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21203 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21204 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21205 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21206 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21207 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21208 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21209 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21210 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
21211 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
21212 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
21213 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
21214 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
21215 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
21216 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
21217 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
21218 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
21219 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
21220 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
21221 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
21222 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
21223 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
21224 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
21225 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
21227 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
21228 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
21229 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
21230 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
21231 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
21232 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
21233 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
21234 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
21235 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
21236 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
21237 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
21238 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
21239 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
21240 unngå dette dumme.
</p>
21242 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
21243 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
21244 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
21245 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
21246 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
21247 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
21248 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
21249 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
21251 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
21252 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
21253 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
21254 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
21255 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
21256 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
21257 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
21258 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
21259 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
21260 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
21261 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
21262 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
21263 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
21264 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
21265 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
21266 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
21267 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
21268 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
21269 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
21270 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
21271 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
21274 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
21275 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
21276 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
21277 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
21278 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
21279 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
21280 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
21281 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
21282 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
21283 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
21284 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
21285 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
21286 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
21287 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
21289 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
21290 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
21291 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
21292 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
21293 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
21294 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
21295 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
21296 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
21297 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
21303 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
21308 <div class=
"padding"></div>
21310 <div class=
"entry">
21311 <div class=
"title">
21312 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
21318 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
21319 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
21320 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
21321 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
21322 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
21323 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
21324 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
21325 antagelsene som legges til grunn.
</p>
21327 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
21328 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
21329 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
21330 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
21331 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
21332 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
21333 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
21336 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
21337 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
21338 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
21339 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
21340 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
21341 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
21342 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
21343 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
21344 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
21345 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
21346 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
21347 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
21348 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
21349 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
21352 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
21353 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
21354 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
21355 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
21356 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
21357 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
21358 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
21359 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
21360 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
21361 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
21362 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
21363 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
21364 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
21365 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
21366 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
21367 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
21370 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
21371 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
21372 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
21373 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
21374 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
21375 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
21376 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
21377 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
21378 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
21379 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
21380 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
21381 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
21382 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
21383 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
21384 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
21385 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
21391 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
21396 <div class=
"padding"></div>
21398 <div class=
"entry">
21399 <div class=
"title">
21400 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
21406 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
21407 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
21408 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
21409 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
21410 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
21411 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
21412 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
21413 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
21414 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
21415 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
21416 har nok kraft til å få hele akslingen til å
21417 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
21418 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
21419 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
21420 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
21421 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
21422 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
21423 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
21424 må strammes skikkelig til før første
21427 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
21428 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
21430 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
21431 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
21432 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
21433 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
21434 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
21435 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
21436 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
21442 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21447 <div class=
"padding"></div>
21449 <div class=
"entry">
21450 <div class=
"title">
21451 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
21457 <p>Jeg kom over bloggposten
21458 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
21459 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
21460 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
21461 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
21462 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
21468 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21473 <div class="padding
"></div>
21475 <div class="entry
">
21476 <div class="title
">
21477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
21483 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
21484 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
21485 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
21487 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
21488 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
21489 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
21490 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
21491 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
21492 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
21493 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
21494 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
21495 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
21496 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
21497 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
21498 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
21499 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
21500 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
21502 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
21503 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
21504 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
21505 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
21506 publisert offentlig på web.</p>
21512 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21517 <div class="padding
"></div>
21519 <div class="entry
">
21520 <div class="title
">
21521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
21527 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
21528 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
21529 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
21530 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
21531 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
21532 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
21533 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
21534 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
21535 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
21536 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
21537 delen jeg mangler på denne.</p>
21539 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
21540 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
21541 enn meg. Jeg fikk i dag testet
21542 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
21543 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
21544 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
21545 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
21547 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
21548 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
21549 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
21550 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
21552 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
21553 meg</A> om at en nedgradering
21554 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
21555 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
21556 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
21557 reprap-en kvikner til.</p>
21563 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21568 <div class="padding
"></div>
21570 <div class="entry
">
21571 <div class="title
">
21572 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21579 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
21581 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
21582 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
21583 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21584 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21585 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21586 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21587 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21588 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21589 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21591 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21592 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21593 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21594 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21595 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21596 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21598 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21599 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21600 religiøst sludder, fra
21601 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
21602 i jerusalem</a> via
21603 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
21604 vinklede nyheter</a> til
21606 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
21607 retorikk</a>, men også fine
21608 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
21609 om redningsselskapet</a> og
21610 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
21611 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21614 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
21615 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21616 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21622 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21627 <div class="padding
"></div>
21629 <div class="entry
">
21630 <div class="title
">
21631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21637 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21638 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21639 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21640 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
21641 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21642 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21643 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21644 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21645 i denne sammenhengen.</p>
21651 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21656 <div class="padding
"></div>
21658 <div class="entry
">
21659 <div class="title
">
21660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21666 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21667 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
21668 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21669 å dømme blir det disse 9:</p>
21673 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
21674 Jon "maddog
" Hall</li>
21675 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21676 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21677 technology used
" med Andy Allan </li>
21678 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21679 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
21680 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21681 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21682 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
21683 JavaBin-miljøet</li>
21684 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
21685 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21690 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21691 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21692 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21699 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21704 <div class="padding
"></div>
21706 <div class="entry
">
21707 <div class="title
">
21708 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21715 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
21717 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
21718 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21719 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21720 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21721 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21722 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21723 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21724 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21725 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21726 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21727 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21728 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21729 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21730 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21731 automatisk over i spesialkartet.</p>
21737 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
21742 <div class="padding
"></div>
21744 <div class="entry
">
21745 <div class="title
">
21746 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21752 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
21753 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
21754 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21755 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21756 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21757 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
21758 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
21759 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21760 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21761 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21762 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21763 <tt>insserv</tt>.</p>
21769 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21774 <div class="padding
"></div>
21776 <div class="entry
">
21777 <div class="title
">
21778 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
21784 <p>Jeg ble glad for å se under
21785 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
21786 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21787 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21788 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21789 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21790 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21791 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21792 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21793 webserver og komprimert.</p>
21799 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21804 <div class="padding
"></div>
21806 <div class="entry
">
21807 <div class="title
">
21808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
21814 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21815 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21816 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21817 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21818 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21819 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21820 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21821 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
21823 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21824 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21825 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21826 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21827 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21828 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
21830 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21831 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21832 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
21834 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21835 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21836 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21837 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21838 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
21840 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21841 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21842 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21843 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21850 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21855 <div class="padding
"></div>
21857 <div class="entry
">
21858 <div class="title
">
21859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
21865 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
21866 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
21867 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
21868 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
21869 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
21870 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
21871 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
21872 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
21873 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
21874 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
21875 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
21876 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
21877 nå får vi se om noen er enig.</p>
21883 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
21888 <div class="padding
"></div>
21890 <div class="entry
">
21891 <div class="title
">
21892 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
21898 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
21899 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
21900 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
21901 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
21902 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
21903 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
21904 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
21905 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
21907 <p>I dag kom jeg over
21908 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
21909 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
21910 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
21911 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
21912 forteller videre at noen jobber med å skrive
21913 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
21914 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
21915 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
21916 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
21917 forretningshemmeligheter framover.</p>
21923 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21928 <div class="padding
"></div>
21930 <div class="entry
">
21931 <div class="title
">
21932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
21938 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
21939 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
21940 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
21941 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
21942 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
21943 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
21944 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
21946 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
21947 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21948 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
21949 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21950 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21951 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
21953 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21954 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
21955 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
21956 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
21957 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21958 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21959 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21960 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
21963 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
21965 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21968 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21969 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21970 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21972 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21973 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21974 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21976 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21977 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
21978 bruke den uten begresninger.</li>
21979 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
21980 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
21981 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
21983 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
21984 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
21985 produkter basert på standarden.</p>
21988 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
21994 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
21999 <div class="padding
"></div>
22001 <div class="entry
">
22002 <div class="title
">
22003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
22010 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
22011 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
22012 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22013 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22014 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
22015 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
22016 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22017 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
22019 <p>Innlegget minner meg på
22020 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
22021 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
22022 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
22023 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22024 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
22026 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
22033 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22038 <div class="padding
"></div>
22040 <div class="entry
">
22041 <div class="title
">
22042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
22048 <p>I går publiserte
22049 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
22050 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
22051 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
22052 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22053 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22054 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22055 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22057 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22058 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22059 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22060 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22066 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22071 <div class="padding
"></div>
22073 <div class="entry
">
22074 <div class="title
">
22075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22081 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22082 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22083 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22084 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22086 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22087 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22088 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22089 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22090 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22091 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22092 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22093 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22094 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22095 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22096 opphavsrettsloven.
</p>
22098 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22099 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22100 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22103 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22104 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22105 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22106 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22107 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22108 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22109 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22110 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22111 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22112 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22113 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22114 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22115 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
22117 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22118 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22119 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22120 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22121 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22122 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22123 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22124 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22125 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22126 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22127 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22128 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22129 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22130 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22131 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22132 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22133 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
22135 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22136 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22137 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
22138 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22139 innholdet hvis de endres):
</p>
22141 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22142 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22143 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22144 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22145 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22146 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22147 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22148 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22149 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22150 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22151 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22152 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22153 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22154 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22155 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22156 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
22158 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22159 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22160 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22161 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22162 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22163 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22164 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22165 strid med kriteriene for Free Software
22166 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22168 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22169 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22171 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22172 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22173 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22174 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22175 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22176 og endrer på betingelsene.
</p>
22178 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
22179 har siden jeg skrev denne teksten endret
22180 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
22181 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
22182 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22183 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22184 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22185 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
22186 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22187 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22188 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22189 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22190 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22197 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
22202 <div class=
"padding"></div>
22204 <div class=
"entry">
22205 <div class=
"title">
22206 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
22212 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22213 med en norsk utgave av
22214 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
22215 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22216 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22217 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
22218 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22219 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22220 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22221 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22222 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22223 til ny funksjonalitet.
22224 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
22225 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22226 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22227 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22228 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22229 med dem. Dette blir bra.
</p>
22235 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22240 <div class=
"padding"></div>
22242 <div class=
"entry">
22243 <div class=
"title">
22244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
22250 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
22251 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22252 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22253 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22254 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22255 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22258 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22259 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22260 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22261 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22262 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22263 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22264 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22265 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22266 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22267 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22268 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22269 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22270 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22271 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
22273 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22274 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22275 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22276 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22277 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22278 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22279 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22280 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22281 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22282 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22283 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22284 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22285 motsatte er bevist.
</p>
22287 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22288 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22289 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22290 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22291 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22292 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22293 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22294 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22297 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22298 kontanter for noen dager siden.
</p>
22304 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
22309 <div class=
"padding"></div>
22311 <div class=
"entry">
22312 <div class=
"title">
22313 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
22319 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22320 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22323 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22324 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22325 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22326 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22327 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22328 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22329 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22330 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22331 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22332 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22333 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
22335 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22336 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22337 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22338 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22339 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
22341 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22342 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22343 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22344 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22345 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
22346 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22347 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22348 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
22349 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22350 når rammen begynner å ta form.
</p>
22352 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
22353 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22354 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
22355 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22356 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
22357 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
22363 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22368 <div class=
"padding"></div>
22370 <div class=
"entry">
22371 <div class=
"title">
22372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
22378 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22379 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
22380 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22381 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22382 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22383 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22384 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22385 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22386 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22387 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22388 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
22389 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22390 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22391 Kleveland laget i sin tid.
</p>
22393 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22394 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22395 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
22397 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
22398 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22399 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22400 stavekontrollen.
</p>
22406 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
22411 <div class=
"padding"></div>
22413 <div class=
"entry">
22414 <div class=
"title">
22415 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
22421 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
22422 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
22423 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22424 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22425 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22426 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22427 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22428 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
22429 kildekoden er tilgjengelig fra
22430 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
22431 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22432 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22433 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22434 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22435 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
22437 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22438 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
22439 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22440 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22441 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
22442 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22443 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22444 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22445 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22446 <pre><blockquote><object
22447 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
22450 ></blockquote></pre></p>
22452 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22453 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22454 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22455 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22456 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22457 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22458 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
22459 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
22460 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22461 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22462 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
22464 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22465 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22466 Eclipse-utvidelse i
22467 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
22468 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22469 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22470 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22471 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22472 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22473 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22474 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22475 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22476 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22477 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
22478 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22479 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
22481 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22482 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22483 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22484 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22485 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22486 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
22487 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
22488 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
22489 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
22490 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
22491 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
22492 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
22493 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
22494 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
22495 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
22496 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
22497 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
22503 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22508 <div class=
"padding"></div>
22510 <div class=
"entry">
22511 <div class=
"title">
22512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
22518 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
22519 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
22520 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
22521 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
22522 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
22523 bedre denne gangen.
</p>
22525 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22526 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22527 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
22528 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
22529 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
22530 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
22531 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
22532 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
22539 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22544 <div class=
"padding"></div>
22546 <div class=
"entry">
22547 <div class=
"title">
22548 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
22554 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
22555 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
22556 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
22557 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
22559 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
22560 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
22561 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
22562 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
22563 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
22564 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
22565 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
22566 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
22567 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22568 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22569 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
22570 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
22576 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22581 <div class=
"padding"></div>
22583 <div class=
"entry">
22584 <div class=
"title">
22585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
22591 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22592 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22593 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22594 dager, hvis alt går bra.
</p>
22596 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22597 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22598 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22599 bort første pakke.
</p>
22605 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22610 <div class=
"padding"></div>
22612 <div class=
"entry">
22613 <div class=
"title">
22614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
22620 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22621 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22622 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22623 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
22625 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22626 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22627 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
22628 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
22634 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22639 <div class=
"padding"></div>
22641 <div class=
"entry">
22642 <div class=
"title">
22643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
22649 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
22650 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
22651 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22652 minnet meg på prosjektet Aros.
22653 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
22654 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22655 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22656 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22657 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
22663 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22668 <div class=
"padding"></div>
22670 <div class=
"entry">
22671 <div class=
"title">
22672 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
22678 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22679 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22680 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22681 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
22682 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
22683 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
22684 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22685 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
22686 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22687 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22688 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
22690 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22691 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22692 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22693 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22694 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
22695 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
22696 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22697 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22698 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
22704 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22709 <div class=
"padding"></div>
22711 <div class=
"entry">
22712 <div class=
"title">
22713 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
22719 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22720 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22727 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
22732 <div class=
"padding"></div>
22734 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
22745 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
22747 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
22749 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
22751 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
22753 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
22755 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (
4)
</a></li>
22757 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (
6)
</a></li>
22759 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (
2)
</a></li>
22761 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (
2)
</a></li>
22763 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (
2)
</a></li>
22770 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
22772 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
22774 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
22776 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
22778 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
22780 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
22782 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
22784 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
22786 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
22788 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
22790 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
22792 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
22799 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
22801 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
22803 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
22805 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
22807 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
22809 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
22811 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
22813 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
22815 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
22817 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
22819 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
22821 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
22828 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
22830 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
22832 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
22834 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
22836 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
22838 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
22840 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
22842 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
22844 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
22846 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
22848 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
22850 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
22857 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
22859 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
22861 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
22863 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
22865 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
22867 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
22869 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
22871 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
22873 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
22875 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
22877 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
22879 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
22886 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
22888 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
22890 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
22892 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
22894 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
22896 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
22898 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
22900 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
22902 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
22904 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
22906 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
22908 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
22915 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
22917 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
22919 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
22921 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
22923 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
22925 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
22927 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
22929 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
22931 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
22933 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
22935 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
22937 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
22944 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
22946 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
22957 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
22959 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
22961 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
22963 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
22965 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
22967 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
22969 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
22971 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
22973 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
112)
</a></li>
22975 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
153)
</a></li>
22977 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
22979 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
22981 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
18)
</a></li>
22983 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
22985 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
289)
</a></li>
22987 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
22989 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
22991 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
20)
</a></li>
22993 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
22995 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
16)
</a></li>
22997 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (
20)
</a></li>
22999 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
42)
</a></li>
23001 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
23003 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
23005 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
23007 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
23009 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
23011 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
23013 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
23015 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
36)
</a></li>
23017 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
265)
</a></li>
23019 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
177)
</a></li>
23021 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
20)
</a></li>
23023 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
23025 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
53)
</a></li>
23027 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
87)
</a></li>
23029 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
23031 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
23033 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
23035 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
23037 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
23039 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
23041 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
23043 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
23045 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
42)
</a></li>
23047 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
23049 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
23051 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
48)
</a></li>
23053 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
23055 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
10)
</a></li>
23057 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
34)
</a></li>
23059 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
23061 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
23063 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
23065 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
54)
</a></li>
23067 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
23069 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
37)
</a></li>
23075 <p style=
"text-align: right">
23076 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>