blog/archive/2011/01/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from January 2011</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="01.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from January 2011.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         28th January 2011
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>The last few days I have looked at ways to track open security
  33 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
  34 it should be possible to use the information about security issues
  35 available on the Internet, and check our locally
  36 maintained/distributed software against this information.  It should
  37 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
  38 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
  39 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
  40 the testing security team, I believed it should be possible to figure
  41 out which security holes were present in our free software
  42 collection.</p>
  43
  44 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
  45 building block is to be able to name software packages in a unique and
  46 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
  47 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
  48 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
  49 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
  50 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
  51 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
  52 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
  53 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
  54 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
  55 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
  56 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
  57 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
  58 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
  59 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
  60
  61 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
  62 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
  63 check out, one could look up
  64 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
  65 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
  66 The most recent one is
  67 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
  68 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
  69 list of affected versions is provided.</p>
  70
  71 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
  72 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
  73 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
  74 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
  75 with version numbers as specified above and get a list of open
  76 security issues out.</p>
  77
  78 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
  79 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
  80 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
  81 RHEL is providing
  82 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
  83 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
  84 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
  85
  86 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
  87 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
  88 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
  89 some inconsistencies in NVD (same software package having several
  90 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
  91 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
  92 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
  93 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
  94 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
  95 established soon.</p>
  96
  97 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
  98 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
  99 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 100 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 101 for their packages.</p>
 102
 103       </div>
 104       <div class="tags">
 105
 106
 107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 108
 109
 110       </div>
 111     </div>
 112     <div class="padding"></div>
 113
 114     <div class="entry">
 115       <div class="title">
 116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
 117       </div>
 118       <div class="date">
 119         23rd January 2011
 120       </div>
 121       <div class="body">
 122         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 123 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 124 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 125 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 126
 127 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 128
 129 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 130 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 131 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 132 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 133 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 134 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 135 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 136 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 137
 138 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 139
 140 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 141 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 142
 143 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 144 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 145 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 146 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 147
 148 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 149
 150 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 151 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 152 elevene skal jobbe.</p>
 153
 154 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 155
 156 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 157 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 158 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 159 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 160 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 161 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 162 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 163 og det er synd.</p>
 164
 165 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 166
 167 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 168 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 169 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 170 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 171 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 172 av maskinvaren.</p>
 173
 174 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 175 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 176
 177 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 178 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 179 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 180 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 181 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 182
 183       </div>
 184       <div class="tags">
 185
 186
 187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 188
 189
 190       </div>
 191     </div>
 192     <div class="padding"></div>
 193
 194     <div class="entry">
 195       <div class="title">
 196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a>
 197       </div>
 198       <div class="date">
 199         23rd January 2011
 200       </div>
 201       <div class="body">
 202         <p>In the
 203 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 204 package in Debian, there is a script to report useful information
 205 about the running hardware for use when people report missing
 206 information.  One part of this script that I find very useful when
 207 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 208 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 209 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 210 the output, make sure discover-data is installed and run
 211 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 212 one of my machines like this:</p>
 213
 214 <pre>
 215 loaded modules:
 216 10de:03eb i2c_nforce2
 217 10de:03f1 ohci_hcd
 218 10de:03f2 ehci_hcd
 219 10de:03f0 snd_hda_intel
 220 10de:03ec pata_amd
 221 10de:03f6 sata_nv
 222 1022:1103 k8temp
 223 109e:036e bttv
 224 109e:0878 snd_bt87x
 225 11ab:4364 sky2
 226 </pre>
 227
 228 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 229 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 230
 231 <pre>
 232 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 233     echo loaded pci modules:
 234     (
 235         cd /sys/bus/pci/devices/
 236         for address in * ; do
 237             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 238                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 239                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 240                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 241                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 242                     echo "$id $module"
 243                 fi
 244             fi
 245         done
 246     )
 247     echo
 248 fi
 249 </pre>
 250
 251 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 252 mappings:</p>
 253
 254 <pre>
 255 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 256     echo loaded usb modules:
 257     (
 258         cd /sys/bus/usb/devices/
 259         for address in * ; do
 260             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 261                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 262                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 263                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 264                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 265                     if [ "$id" ] ; then
 266                         echo "$id $module"
 267                     fi
 268                 fi
 269             fi
 270         done
 271     )
 272     echo
 273 fi
 274 </pre>
 275
 276 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 277 well.</p>
 278
 279       </div>
 280       <div class="tags">
 281
 282
 283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 284
 285
 286       </div>
 287     </div>
 288     <div class="padding"></div>
 289
 290     <div class="entry">
 291       <div class="title">
 292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
 293       </div>
 294       <div class="date">
 295         19th January 2011
 296       </div>
 297       <div class="body">
 298         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 299 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 300 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 301 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 302 Florø.</p>
 303
 304 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 305
 306 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 307 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 308 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 309 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 310 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 311 Universitetet i Oslo.</p>
 312
 313 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 314
 315 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 316 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 317 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 318 Skulelinux for alvor.</p>
 319
 320 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 321 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 322 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 323 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 324 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 325 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 326 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 327 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 328 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 329 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 330 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 331 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 332 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 333 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 334 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 335
 336 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 337 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 338 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 339
 340 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 341
 342 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 343
 344 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 345 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 346 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 347 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 348 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 349 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 350
 351 <ul>
 352
 353 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 354 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 355 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 356 og det er lett å utvide med fleire.
 357
 358 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 359 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 360 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 361 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 362 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 363 krav til kraftigare tenar heller.
 364
 365 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 366 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 367 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 368 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 369
 370 </ul>
 371
 372 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 373 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 374 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 375 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 376 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 377
 378 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 379
 380 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 381 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 382 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 383 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 384 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 385
 386 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 387
 388 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 389 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 390 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 391 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 392 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 393
 394 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 395 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 396
 397 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 398 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 399 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 400 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 401 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 402 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 403 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 404
 405 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 406 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 407 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 408 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 409 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 410 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 411 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 412 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 413 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 414 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 415 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 416 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 417 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 418 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 419 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 420 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 421 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 422
 423       </div>
 424       <div class="tags">
 425
 426
 427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 428
 429
 430       </div>
 431     </div>
 432     <div class="padding"></div>
 433
 434     <div class="entry">
 435       <div class="title">
 436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
 437       </div>
 438       <div class="date">
 439         18th January 2011
 440       </div>
 441       <div class="body">
 442         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 443 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 444 med tittelen
 445 "<a href="https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
 446 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 447 oppsummering:</p>
 448
 449 <blockquote>
 450 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 451 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 452 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 453 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 454 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 455 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 456 NFC. For example is
 457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 458 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 459 access cards. Another example is
 460 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 461 passports</a> which uses a standard which is included in
 462 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 463 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 464 </blockquote>
 465
 466 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 467 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 468 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 469 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 470 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 471 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 472
 473 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
 474 lenger.  Oppdatert til en som virker.</p>
 475
 476       </div>
 477       <div class="tags">
 478
 479
 480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 481
 482
 483       </div>
 484     </div>
 485     <div class="padding"></div>
 486
 487     <div class="entry">
 488       <div class="title">
 489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 490       </div>
 491       <div class="date">
 492         16th January 2011
 493       </div>
 494       <div class="body">
 495         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 496 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 497 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 498 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 499
 500 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 501
 502 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 503 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 504 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 505 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 506 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 507 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 508 på skolen.</p>
 509
 510 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 511
 512 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 513 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 514 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 515 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 516 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 517 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 518
 519 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 520
 521 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 522 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 523 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 524 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 525 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 526 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 527 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 528 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 529 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 530 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 531 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 532 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 533
 534 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 535
 536 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 537 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 538 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 539 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 540 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 541 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 542 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 543 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 544 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 545 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 546 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 547 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 548
 549 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 550
 551 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 552 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 553 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 554 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 555 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 556 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 557 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 558 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 559 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 560 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 561 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 562 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 563
 564 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 565 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 566
 567 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 568 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 569 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 570 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 571 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 572 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 573 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 574 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 575 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 576 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 577 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 578 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 579 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 580 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 581 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 582 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 583
 584 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 585 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 586
 587       </div>
 588       <div class="tags">
 589
 590
 591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 592
 593
 594       </div>
 595     </div>
 596     <div class="padding"></div>
 597
 598     <div class="entry">
 599       <div class="title">
 600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
 601       </div>
 602       <div class="date">
 603         16th January 2011
 604       </div>
 605       <div class="body">
 606         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 607 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 608 følge med på hvor de beveger seg.
 609 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 610 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 611 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 612 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 613 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 614 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 615 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 616 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 617 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 618 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 619
 620 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 621 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 622 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 623
 624 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 625 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 626 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 627 at Ruter sitt
 628 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 629 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 630 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 631 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 632 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 633 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 634 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 635 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 636 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 637 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 638
 639 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 640 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 641 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 642 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 643 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 644 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 645 avstand.</p>
 646
 647 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 648 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 649 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 650 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 651 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 652 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 653 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 654 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 655
 656       </div>
 657       <div class="tags">
 658
 659
 660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 661
 662
 663       </div>
 664     </div>
 665     <div class="padding"></div>
 666
 667     <div class="entry">
 668       <div class="title">
 669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
 670       </div>
 671       <div class="date">
 672         16th January 2011
 673       </div>
 674       <div class="body">
 675         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 676 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 677 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 678 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 679 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 680 the Wikipedia article on
 681 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 682 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 683 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 684 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 685 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 686 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 687 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 688 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 689 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 690 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 691 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 692 Safari can install plugins to get it.</p>
 693
 694 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 695 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 696 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 697 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 698 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 699 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 700 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 701 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 702 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 703 from last week</a>.</p>
 704
 705 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 706 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 707 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 708 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 709 was without royalties and license terms, check out
 710 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 711 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 712
 713 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 714 available from
 715 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 716 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 717 similar list for WebM nor H.264.</p>
 718
 719 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 720 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 721 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 722 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 723
 724       </div>
 725       <div class="tags">
 726
 727
 728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 729
 730
 731       </div>
 732     </div>
 733     <div class="padding"></div>
 734
 735     <div class="entry">
 736       <div class="title">
 737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
 738       </div>
 739       <div class="date">
 740         12th January 2011
 741       </div>
 742       <div class="body">
 743         <p>Today I discovered
 744 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 745 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 746 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 747 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 748 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 749 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 750 to use, I recommend having a look at the essay
 751 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 752 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 753 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 754 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 755 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 756 on the Google announcement is available from
 757 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 758 A good read. :)</p>
 759
 760 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 761 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 762 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 763 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 764 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 765 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 766 browsers support H.264, and others support
 767 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 768 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 769 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 770 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 771 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 772 H.264 to not reach all potential viewers.
 773 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 774 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 775
 776 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 777 promoting H.264, and John Gruber
 778 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 779 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 780 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 781 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 782 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 783
 784 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 785 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 786 argument was covered by Simon Phipps in
 787 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 788 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 789 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 790 browser while still allowing plugins.</p>
 791
 792 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 793 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 794 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 795 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 796 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 797 could use the same video format for both broadcasting and web
 798 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 799
 800 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 801 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 802 present the argument if the change make sense from a business
 803 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 804 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 805 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 806 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 807 Another reason might be that Google want to save money by not having
 808 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 809 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 810 that the Chrome development team simply want to avoid the
 811 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 812 I guess time will tell.</p>
 813
 814 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 815 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 816 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 817
 818       </div>
 819       <div class="tags">
 820
 821
 822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 823
 824
 825       </div>
 826     </div>
 827     <div class="padding"></div>
 828
 829     <div class="entry">
 830       <div class="title">
 831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 832       </div>
 833       <div class="date">
 834         12th January 2011
 835       </div>
 836       <div class="body">
 837         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 838 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 839 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 840 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 841 Han er styremedlem i
 842 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 843 FRISK</a>.</p>
 844
 845 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 846
 847 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 848 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 849 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 850 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 851 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 852 Joomla-installasjoner.</p>
 853
 854 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 855
 856 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 857 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 858
 859 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 860 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 861 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 862 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 863
 864 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 865 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 866 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 867 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 868 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 869 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 870 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 871 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 872 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 873 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 874 Kubuntu.</p>
 875
 876 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 877
 878 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 879 enn for andre systemer.</p>
 880
 881 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 882
 883 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 884 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 885 plasser.</p>
 886
 887 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 888 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 889
 890 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 891 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 892 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 893 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 894
 895 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 896
 897 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 898 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 899 servere.</p>
 900
 901       </div>
 902       <div class="tags">
 903
 904
 905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 906
 907
 908       </div>
 909     </div>
 910     <div class="padding"></div>
 911
 912     <div class="entry">
 913       <div class="title">
 914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
 915       </div>
 916       <div class="date">
 917         11th January 2011
 918       </div>
 919       <div class="body">
 920         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 921 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 922 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 923 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 924 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 925 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 926 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 927 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 928
 929 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 930 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 931 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 932 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 933 ansvarlig.</p>
 934
 935 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 936 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 937 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 938
 939 <p><blockquote><pre>
 940 Fra: Petter Reinholdtsen
 941 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 942 Til: info (at) stortinget.no
 943 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 944
 945 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 946 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 947 Stortinget?
 948
 949 Vennlig hilsen,
 950 --
 951 Petter Reinholdtsen
 952 </pre></blockquote></p>
 953
 954 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 955
 956 <p><blockquote><pre>
 957 From: Postmottak Informasjonshjornet
 958 To: Petter Reinholdtsen
 959 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 960 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 961
 962 Hei.
 963 Takk for henvendelsen.
 964
 965 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 966 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 967 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 968 funksjon.
 969 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 970
 971 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 972 har vært behandlet i Stortinget.
 973
 974 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 975 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 976 utskrift.
 977
 978 Med vennlig hilsen
 979 Elin B. Relander Tømte
 980 Stortingets Informasjonsseksjon
 981 tlf 23313596
 982
 983 www.stortinget.no
 984 www.tinget.no
 985 </pre></blockquote></p>
 986
 987 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 988 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 989 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 990 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 991 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 992 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 993
 994       </div>
 995       <div class="tags">
 996
 997
 998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 999
1000
1001       </div>
1002     </div>
1003     <div class="padding"></div>
1004
1005     <div class="entry">
1006       <div class="title">
1007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
1008       </div>
1009       <div class="date">
1010          9th January 2011
1011       </div>
1012       <div class="body">
1013         <p>Inspirert av
1014 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
1015 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
1016 lyst til å gjøre det samme med folk i
1017 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
1018 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
1019 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
1020 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
1021 til Skolelinux-prosjektet.</p>
1022
1023 <p>Først ut er nyvalgt leder i
1024 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
1025 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
1026 alltid flere medlemmer, så
1027 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
1028 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
1029
1030 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1031
1032 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
1033 for tiden bor Trondheim. -->
1034 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
1035
1036 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
1037 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
1038 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
1039 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
1040 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
1041 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
1042 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
1043 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
1044 FRISK sin hjemmeside.</p>
1045
1046 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1047
1048 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
1049 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
1050 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
1051 2003.</p>
1052
1053 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
1054 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
1055 det selv.</p>
1056
1057 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
1058 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
1059 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
1060 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
1061 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
1062 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
1063 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
1064
1065 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1066
1067 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
1068 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
1069 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
1070 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
1071 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
1072
1073 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1074
1075 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
1076 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
1077
1078 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1079
1080 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
1081 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
1082 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
1083 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
1084
1085 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
1086 Thunderbird og Evolution til e-post,
1087
1088 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
1089
1090 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
1091 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
1092 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
1093 å bli hektet :)</p>
1094
1095       </div>
1096       <div class="tags">
1097
1098
1099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1100
1101
1102       </div>
1103     </div>
1104     <div class="padding"></div>
1105
1106     <div class="entry">
1107       <div class="title">
1108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
1109       </div>
1110       <div class="date">
1111          9th January 2011
1112       </div>
1113       <div class="body">
1114         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
1115 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
1116 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
1117 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
1118 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
1119 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
1120 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
1121
1122 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
1123 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
1124 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
1125 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
1126 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
1127 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
1128 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
1129 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
1130
1131 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
1132 mer.</p>
1133
1134 <ul>
1135
1136 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
1137   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
1138   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
1139   deg å gjøre det samme</li>
1140
1141 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
1142   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
1143   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
1144   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
1145   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
1146   av semantisk web</a> kl. 18:30.
1147
1148 <li>Stopp DLD har fått et
1149   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
1150   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
1151   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
1152   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
1153   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
1154
1155 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
1156   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
1157   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
1158   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
1159   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
1160   feil.</li>
1161
1162 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
1163   grunnloven i Tyskland, og
1164   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
1165   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
1166   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
1167   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
1168   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
1169   tyske grunnloven, men ikke den norske.
1170
1171 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
1172   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
1173   liste</a> er tilgjengelig fra
1174   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
1175   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
1176
1177 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
1178   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
1179   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
1180   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
1181   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
1182   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
1183   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
1184   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
1185   datatilsynets sider</a>.
1186
1187 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
1188   jeg at du tar en titt på
1189   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
1190   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
1191
1192 </ul>
1193
1194       </div>
1195       <div class="tags">
1196
1197
1198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1199
1200
1201       </div>
1202     </div>
1203     <div class="padding"></div>
1204
1205     <div class="entry">
1206       <div class="title">
1207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
1208       </div>
1209       <div class="date">
1210          5th January 2011
1211       </div>
1212       <div class="body">
1213         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
1214 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
1215 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
1216 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
1217 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
1218 kameraet tar opp. :)</p>
1219
1220 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
1221 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
1222 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
1223 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
1224 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
1225 se hva det er som sendes ut.</p>
1226
1227 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
1228
1229 <blockquote><pre>
1230 SupraLink
1231 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
1232
1233 default channel [ ]
1234   identity code [ ]
1235
1236 VTQ Videotronik
1237 06268 Querfurt
1238 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
1239 Made in Germany
1240
1241 AC 230V   [strekkode]
1242 max 10W   84230936
1243 </pre></blockquote>
1244
1245 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
1246 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
1247 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
1248 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
1249 kraftigere scanner. :)</p>
1250
1251       </div>
1252       <div class="tags">
1253
1254
1255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1256
1257
1258       </div>
1259     </div>
1260     <div class="padding"></div>
1261
1262     <div class="entry">
1263       <div class="title">
1264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
1265       </div>
1266       <div class="date">
1267          4th January 2011
1268       </div>
1269       <div class="body">
1270         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
1271 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
1272 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
1273 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
1274 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
1275 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
1276
1277 <blockquote>
1278 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
1279 <br>av Inspektør Siri (gjest)
1280
1281 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
1282 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
1283 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
1284 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
1285
1286 <ul>
1287
1288 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
1289 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
1290 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
1291 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
1292 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
1293 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
1294 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
1295 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
1296 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
1297 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
1298 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
1299 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
1300 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
1301 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
1302
1303 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
1304 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
1305 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
1306 som er mulig å fjernstyre.</li>
1307
1308 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
1309 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
1310 bærbare PCer til lærere osv.</li>
1311
1312 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
1313 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
1314 om.</li>
1315
1316 </ul>
1317
1318 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
1319 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
1320 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
1321 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
1322 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
1323 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
1324 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
1325
1326 <ul>
1327
1328 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
1329 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
1330 de horrible tingene begynner å skje. </li>
1331
1332 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
1333 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
1334 dette.</li>
1335
1336 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
1337 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
1338 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
1339 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
1340
1341 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
1342 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
1343 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
1344 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
1345
1346 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
1347
1348 </ul>
1349
1350 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
1351 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
1352 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
1353 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
1354 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
1355 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
1356
1357 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
1358 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
1359 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
1360 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
1361 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
1362 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
1363 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
1364 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
1365 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
1366 tilsidesette. </p>
1367
1368 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
1369 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
1370 systematisk motarbeidet. </p>
1371
1372 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
1373 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
1374 her. </p>
1375
1376 <ul>
1377
1378 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
1379 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
1380 mulig.</li>
1381
1382 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
1383 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
1384 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
1385 skolene.</li>
1386
1387 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
1388 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
1389 perioder.</li>
1390
1391 </ul>
1392
1393 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
1394 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
1395 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
1396 rutine her nå. </p>
1397
1398 <ul>
1399
1400 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
1401 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
1402 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
1403 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
1404 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
1405 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
1406 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
1407 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
1408
1409 </ul>
1410
1411 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
1412
1413 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
1414 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
1415 </blockquote>
1416
1417 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
1418
1419 <blockquote>
1420 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
1421 <br>av captain_obvious</p>
1422
1423 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
1424 historien videre?</p>
1425
1426 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
1427 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
1428 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
1429 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
1430 </blockquote>
1431
1432 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
1433
1434 <blockquote>
1435 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
1436 <br>av Inspektør Siri (gjest)
1437
1438 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
1439 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
1440 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
1441 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
1442 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
1443 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
1444 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
1445 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
1446
1447 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
1448 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
1449 det vil bare rote til igjen. </p>
1450
1451 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
1452 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
1453 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
1454 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
1455 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
1456 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
1457 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
1458 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
1459 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
1460 utrolig hva som kommer fram. </p>
1461
1462 <ul>
1463
1464 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
1465 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
1466 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
1467 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
1468 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
1469 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
1470 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
1471 bare en bonus. </li>
1472
1473 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
1474 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
1475 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
1476 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
1477 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
1478 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
1479 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
1480 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
1481 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
1482 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
1483 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
1484 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
1485 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
1486 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
1487 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
1488 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
1489 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
1490 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
1491 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
1492 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
1493 beste læremester. </li>
1494
1495 </ul>
1496
1497 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
1498 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
1499 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
1500 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
1501 ettertid.</p>
1502
1503 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
1504 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
1505 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
1506 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
1507 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
1508 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
1509 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
1510 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
1511 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
1512 jeg da lære?"</p>
1513
1514 </blockquote>
1515
1516 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
1517 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
1518 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
1519
1520       </div>
1521       <div class="tags">
1522
1523
1524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1525
1526
1527       </div>
1528     </div>
1529     <div class="padding"></div>
1530
1531     <div class="entry">
1532       <div class="title">
1533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
1534       </div>
1535       <div class="date">
1536          2nd January 2011
1537       </div>
1538       <div class="body">
1539         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
1540 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
1541 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
1542 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
1543 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
1544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
1545 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
1546 totalt
1547 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
1548 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
1549 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
1550 langt.</p>
1551
1552       </div>
1553       <div class="tags">
1554
1555
1556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1557
1558
1559       </div>
1560     </div>
1561     <div class="padding"></div>
1562
1563     <p style="text-align: right;"><a href="01.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
1564     <div id="sidebar">
1565
1566
1567
1568 <h2>Archive</h2>
1569 <ul>
1570
1571 <li>2020
1572 <ul>
1573
1574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
1575
1576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (2)</a></li>
1577
1578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/04/">April (2)</a></li>
1579
1580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/05/">May (3)</a></li>
1581
1582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/06/">June (2)</a></li>
1583
1584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/07/">July (1)</a></li>
1585
1586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/09/">September (1)</a></li>
1587
1588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/10/">October (1)</a></li>
1589
1590 </ul></li>
1591
1592 <li>2019
1593 <ul>
1594
1595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
1596
1597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
1598
1599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
1600
1601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
1602
1603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
1604
1605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
1606
1607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
1608
1609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
1610
1611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
1612
1613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
1614
1615 </ul></li>
1616
1617 <li>2018
1618 <ul>
1619
1620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
1621
1622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
1623
1624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
1625
1626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
1627
1628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
1629
1630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
1631
1632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
1633
1634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
1635
1636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
1637
1638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
1639
1640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
1641
1642 </ul></li>
1643
1644 <li>2017
1645 <ul>
1646
1647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
1648
1649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
1650
1651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
1652
1653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
1654
1655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
1656
1657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
1658
1659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
1660
1661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
1662
1663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
1664
1665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
1666
1667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
1668
1669 </ul></li>
1670
1671 <li>2016
1672 <ul>
1673
1674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
1675
1676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
1677
1678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
1679
1680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
1681
1682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
1683
1684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
1685
1686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
1687
1688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
1689
1690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
1691
1692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
1693
1694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
1695
1696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
1697
1698 </ul></li>
1699
1700 <li>2015
1701 <ul>
1702
1703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
1704
1705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
1706
1707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
1708
1709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
1710
1711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
1712
1713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
1714
1715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
1716
1717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
1718
1719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
1720
1721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
1722
1723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
1724
1725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
1726
1727 </ul></li>
1728
1729 <li>2014
1730 <ul>
1731
1732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
1733
1734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
1735
1736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
1737
1738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
1739
1740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
1741
1742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
1743
1744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
1745
1746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
1747
1748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
1749
1750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
1751
1752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
1753
1754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
1755
1756 </ul></li>
1757
1758 <li>2013
1759 <ul>
1760
1761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
1762
1763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
1764
1765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
1766
1767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
1768
1769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
1770
1771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
1772
1773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
1774
1775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
1776
1777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
1778
1779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
1780
1781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
1782
1783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
1784
1785 </ul></li>
1786
1787 <li>2012
1788 <ul>
1789
1790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
1791
1792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
1793
1794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
1795
1796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
1797
1798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
1799
1800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
1801
1802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
1803
1804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
1805
1806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
1807
1808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
1809
1810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
1811
1812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
1813
1814 </ul></li>
1815
1816 <li>2011
1817 <ul>
1818
1819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1820
1821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1822
1823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1824
1825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1826
1827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1828
1829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1830
1831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1832
1833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1834
1835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
1836
1837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
1838
1839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
1840
1841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
1842
1843 </ul></li>
1844
1845 <li>2010
1846 <ul>
1847
1848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1849
1850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1851
1852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1853
1854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1855
1856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1857
1858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1859
1860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1861
1862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1863
1864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1865
1866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1867
1868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1869
1870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1871
1872 </ul></li>
1873
1874 <li>2009
1875 <ul>
1876
1877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1878
1879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1880
1881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1882
1883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1884
1885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1886
1887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1888
1889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1890
1891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1892
1893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1894
1895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1896
1897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1898
1899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1900
1901 </ul></li>
1902
1903 <li>2008
1904 <ul>
1905
1906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1907
1908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1909
1910 </ul></li>
1911
1912 </ul>
1913
1914
1915
1916 <h2>Tags</h2>
1917 <ul>
1918
1919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
1920
1921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1922
1923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1924
1925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
1926
1927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (9)</a></li>
1928
1929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
1930
1931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
1932
1933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1934
1935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
1936
1937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (174)</a></li>
1938
1939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (159)</a></li>
1940
1941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (7)</a></li>
1942
1943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
1944
1945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
1946
1947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
1948
1949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
1950
1951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (421)</a></li>
1952
1953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
1954
1955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
1956
1957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
1958
1959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
1960
1961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
1962
1963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
1964
1965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (43)</a></li>
1966
1967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
1968
1969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
1970
1971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
1972
1973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
1974
1975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
1976
1977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
1978
1979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
1980
1981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1982
1983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
1984
1985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
1986
1987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (13)</a></li>
1988
1989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (22)</a></li>
1990
1991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (314)</a></li>
1992
1993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (197)</a></li>
1994
1995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (38)</a></li>
1996
1997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1998
1999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
2000
2001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (111)</a></li>
2002
2003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
2004
2005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
2006
2007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
2008
2009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
2010
2011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
2012
2013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
2014
2015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
2016
2017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
2018
2019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (58)</a></li>
2020
2021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
2022
2023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
2024
2025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (70)</a></li>
2026
2027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (7)</a></li>
2028
2029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
2030
2031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (60)</a></li>
2032
2033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (5)</a></li>
2034
2035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
2036
2037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
2038
2039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (18)</a></li>
2040
2041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (74)</a></li>
2042
2043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
2044
2045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
2046
2047 </ul>
2048
2049
2050     </div>
2051     <p style="text-align: right">
2052  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
2053 </p>
2054
2055   </body>
2056 </html>