blog/data/2014-12-12-opphavsrett-empty-socks.txt

   1 Title: Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
   2 Tags: norsk, freeculture, opphavsrett, video
   3 Date: 2014-12-12 14:30
   4
   5 <p>For noen dager siden
   6 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
   7 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
   8 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
   9 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
  10 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
  11 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
  12 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
  13 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
  14
  15 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
  16 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
  17 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
  18 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
  19 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
  20 oversette til norsk</a>:</p>
  21
  22 <p><blockquote>
  23 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  24   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  25   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  26   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  27   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
  28
  29 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  30   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  31   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
  32   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
  33   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
  34   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
  35   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
  36   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
  37   til filmselskapet.</p>
  38 </blockquote></p>
  39
  40 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
  41 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
  42 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
  43 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
  44 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
  45 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
  46 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
  47 vernetiden på
  48 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
  49 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
  50 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
  51 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
  52
  53 <p><blockquote>
  54   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
  55   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
  56   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
  57   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
  58   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
  59   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
  60   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
  61   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
  62   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
  63   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
  64   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
  65   tilgjengeliggjøring.
  66 </blockquote></p>
  67
  68 <p>I følge nettstedet
  69 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
  70 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
  71 æren for denne kortfilmen:</p>
  72
  73 <dl>
  74
  75 <dt>Regissør</dt>
  76 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
  77
  78 <dt>Animasjon
  79 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
  80 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
  81 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
  82
  83 <dt>Kamera
  84 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
  85
  86 </dl>
  87
  88 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
  89 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
  90 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
  91 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
  92 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
  93
  94 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
  95 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
  96 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
  97 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
  98 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
  99 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 100 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 101
 102 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 103 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 104 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 105 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 106 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>