blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         17th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
  33 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  34 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
  35 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
  36 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
  37 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
  38 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
  39
  40 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  41
  42 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
  43 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
  44 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
  45 Management Service server and slowly I got more and more involved with
  46 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
  47 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
  48 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
  49 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
  50 training is anyway very important</p>
  51
  52 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
  53 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
  54 special sport school for young people who try to became sport pro (for
  55 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
  56 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
  57
  58 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
  59 project?</strong></p>
  60
  61 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
  62 already several years ago. But since the system was still not
  63 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
  64 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
  65 next school year, since the squeeze release solved this security
  66 hole.</p>
  67
  68 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
  69 Edu?</strong></p>
  70
  71 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
  72 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
  73 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
  74 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
  75 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
  76 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
  77 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
  78 head IT is sick another one could pick up the task without too much
  79 hassle.</p>
  80
  81 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
  82 Edu?</strong></p>
  83
  84 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
  85 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
  86 there are many reasons that force for another choice. For example the
  87 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
  88 devices that have specific software packages for another specific
  89 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
  90 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
  91 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
  92
  93 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
  94
  95 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
  96 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
  97 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
  98 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
  99 has the same...</p>
 100
 101 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 102 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 103 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 104 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 105
 106 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 107 get schools to use free software?</strong></p>
 108
 109 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 110 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 111 just because they are normally not open to change.</p>
 112
 113 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 114 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 115 don't.</p>
 116
 117 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 118 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 119 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 120 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 121 reduced to zero, since people installs almost only from official
 122 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 123 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 124
 125       </div>
 126       <div class="tags">
 127
 128
 129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 130
 131
 132       </div>
 133     </div>
 134     <div class="padding"></div>
 135
 136     <div class="entry">
 137       <div class="title">
 138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 139       </div>
 140       <div class="date">
 141         16th September 2012
 142       </div>
 143       <div class="body">
 144         <p>Veldig morsomt å se at
 145 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 146 Akershus</a> bruker kart fra
 147 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 148 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 149 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 150 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 151 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 152 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 153 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 154 det.</p>
 155
 156 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 157 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 158 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 159 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 160
 161       </div>
 162       <div class="tags">
 163
 164
 165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 166
 167
 168       </div>
 169     </div>
 170     <div class="padding"></div>
 171
 172     <div class="entry">
 173       <div class="title">
 174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a>
 175       </div>
 176       <div class="date">
 177         15th September 2012
 178       </div>
 179       <div class="body">
 180         <p>After the
 181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 182 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 183 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 184 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 185 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 186 area.  A non-"working group" mailing list
 187 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 188 was
 189 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 190 formal working group should be formed.</p>
 191
 192 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 193 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 194 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 195 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 196 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 197 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 198 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 199 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 200
 201 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 202 join this work to standardise a royalty free video codec within
 203 IETF.</p>
 204
 205       </div>
 206       <div class="tags">
 207
 208
 209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 210
 211
 212       </div>
 213     </div>
 214     <div class="padding"></div>
 215
 216     <div class="entry">
 217       <div class="title">
 218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
 219       </div>
 220       <div class="date">
 221         12th September 2012
 222       </div>
 223       <div class="body">
 224         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 225 publication of of
 226 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 227 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 228 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 229 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 230 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 231 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 232 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 233 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 234 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 235 multimedia content on the Internet.</p>
 236
 237 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 238 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 239 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 240 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 241
 242 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 243 you want to learn more about the solution.</p>
 244
 245       </div>
 246       <div class="tags">
 247
 248
 249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 250
 251
 252       </div>
 253     </div>
 254     <div class="padding"></div>
 255
 256     <div class="entry">
 257       <div class="title">
 258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 259       </div>
 260       <div class="date">
 261         11th September 2012
 262       </div>
 263       <div class="body">
 264         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 265 ute på høring, og
 266 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 267 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 268 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 269 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 270 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 271 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 272 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 273 kan ha valg over Internet.</p>
 274
 275 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 276 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 277 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 278 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 279 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 280 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 281
 282 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 283 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 284 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 285
 286 <blockquote>
 287 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 288 stemmegivning</strong></p>
 289
 290 <p>Petter Reinholdtsen
 291 <br>Leder i foreningen NUUG
 292 <br>2006-09-30</p>
 293
 294 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 295 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 296 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 297 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 298 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 299
 300 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 301 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 302 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 303 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 304 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 305
 306 <ul>
 307
 308 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 309 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 310 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 311 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 312 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 313 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 314 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 315 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 316
 317 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 318 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 319 gang.</li>
 320
 321 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 322 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 323 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 324 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 325 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 326 måte.</li>
 327
 328 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 329 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 330
 331 </ul>
 332
 333 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 334 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 335
 336 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 337 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 338 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 339 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 340 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 341 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 342 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 343 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 344 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 345 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 346 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 347 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 348 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 349 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 350 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 351 kontrolleres på nytt.</p>
 352
 353 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 354 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 355 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 356 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 357 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 358 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 359 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 360 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 361 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 362 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 363 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 364 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 365 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 366 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 367 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 368 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 369 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 370 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 371 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 372 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 373 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 374 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 375
 376 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 377
 378 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 379 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 380 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 381 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 382 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 383 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 384 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 385 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 386 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 387 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 388 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 389 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 390
 391 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 392 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 393 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 394 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 395 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 396
 397 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 398
 399 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 400 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 401 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 402 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 403 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 404 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 405 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 406 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 407 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 408 USA.</p>
 409
 410 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 411 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 412 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 413 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 414 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 415 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 416 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 417 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 418 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 419 problemene.</p>
 420
 421 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 422
 423 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 424 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 425 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 426 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 427 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 428 fri programvare.</p>
 429
 430 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 431 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 432 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 433 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 434 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 435 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 436 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 437 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 438 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 439 et fri programvaresystem.</p>
 440
 441 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 442 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 443 bør vurderes nøye.</p>
 444
 445 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 446 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 447 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 448 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 449 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 450 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 451 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 452 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 453 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 454 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 455 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 456 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 457 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 458 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 459 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 460
 461 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 462 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 463 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 464 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 465 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 466 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 467
 468 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 469 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 470 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 471 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 472
 473 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 474 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 475 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 476 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 477 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 478 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 479 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 480 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 481 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 482 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 483 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 484 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 485 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 486 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 487
 488 <p><strong>Referanser</strong></p>
 489
 490 <ul>
 491
 492 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 493 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 494 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 495 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 496
 497 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 498 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 499
 500 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 501 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 502
 503 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 504 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 505
 506 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 507 elektroniske valgsystemer må være
 508 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 509
 510 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 511 elektronisk stemmegivingssystem
 512 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 513
 514 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 515 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 516
 517 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 518 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 519 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 520 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 521
 522 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 523 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 524
 525 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 526 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 527 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 528 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 529
 530 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 531 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 532 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 533
 534 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 535
 536 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 537
 538 </ul>
 539 </blockquote>
 540
 541 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 542 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 543 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 544 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 545 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 546 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 547
 548       </div>
 549       <div class="tags">
 550
 551
 552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 553
 554
 555       </div>
 556     </div>
 557     <div class="padding"></div>
 558
 559     <div class="entry">
 560       <div class="title">
 561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 562       </div>
 563       <div class="date">
 564          7th September 2012
 565       </div>
 566       <div class="body">
 567         <p>As I
 568 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 569 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 570 years ago, and today I finally found time to create a public
 571 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 572 repository for the project</a>.</p>
 573
 574 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 575 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 576 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 577 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 578
 579 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 580 PostScript formats at
 581 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 582 Science Songbook</a>.</p>
 583
 584       </div>
 585       <div class="tags">
 586
 587
 588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 589
 590
 591       </div>
 592     </div>
 593     <div class="padding"></div>
 594
 595     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 596     <div id="sidebar">
 597
 598
 599
 600 <h2>Archive</h2>
 601 <ul>
 602
 603 <li>2012
 604 <ul>
 605
 606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 607
 608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 609
 610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 611
 612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 613
 614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 615
 616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 617
 618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 619
 620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 621
 622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (6)</a></li>
 623
 624 </ul></li>
 625
 626 <li>2011
 627 <ul>
 628
 629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 630
 631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 632
 633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 634
 635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 636
 637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 638
 639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 640
 641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 642
 643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 644
 645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 646
 647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 648
 649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 650
 651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 652
 653 </ul></li>
 654
 655 <li>2010
 656 <ul>
 657
 658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 659
 660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 661
 662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 663
 664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 665
 666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 667
 668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 669
 670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 671
 672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 673
 674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 675
 676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 677
 678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 679
 680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 681
 682 </ul></li>
 683
 684 <li>2009
 685 <ul>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 696
 697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 698
 699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 700
 701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 702
 703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 708
 709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 710
 711 </ul></li>
 712
 713 <li>2008
 714 <ul>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 719
 720 </ul></li>
 721
 722 </ul>
 723
 724
 725
 726 <h2>Tags</h2>
 727 <ul>
 728
 729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 730
 731  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 732
 733  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 734
 735  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 736
 737  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 738
 739  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 740
 741  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 742
 743  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 744
 745  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 746
 747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 748
 749  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 750
 751  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
 752
 753  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 754
 755  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 756
 757  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 758
 759  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 760
 761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 762
 763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 764
 765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 766
 767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 768
 769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 770
 771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 772
 773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (195)</a></li>
 774
 775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 776
 777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 778
 779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 780
 781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 782
 783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 784
 785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 786
 787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 788
 789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 790
 791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 792
 793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 794
 795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 796
 797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 798
 799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 800
 801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 802
 803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 804
 805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 806
 807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 808
 809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 810
 811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 812
 813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 814
 815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 816
 817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 818
 819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 820
 821 </ul>
 822
 823
 824     </div>
 825     <p style="text-align: right">
 826  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 827 </p>
 828
 829   </body>
 830 </html>