public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolpraksis og overgrepene den fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  88 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  89 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  90 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  91 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
  92 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 138 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 139 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
 140   </p><p>
 141     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 142 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 143 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 144 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 145 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 146 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 147 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 148 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 149   </p><p>
 150     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 151 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 152 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 153 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 154 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 155 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 156 systemene disse lovene krever.
 157   </p><p>
 158     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 159 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 160 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 161 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 162 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 163   </p><p>
 164     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 165 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 166 rettighetsaktivisme.
 167   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 168     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 169 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 170 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 171 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 172 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 173 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 174 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 175 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 176 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 177 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 178 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 179 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 180 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 195 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 196 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 201 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 202 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 203 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 204 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 205 eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 209 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 212 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 213 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 214 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 215 beskyldte aktivistene for å praktisere
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 217 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 218 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 219 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 220 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 221 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 222 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 223 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 224   </p><p>
 225     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 226 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 227 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 228 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 229 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 230 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 231 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 232   </p><p>
 233     Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 234 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 235 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 236 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 237 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 238 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 239 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 240 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 241 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 242   </p><p>
 243     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
 244 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 245 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 246 håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
 247 århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
 248 finnes.
 249   </p><p>
 250     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
 251   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 252     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 253 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
 254 sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 255 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 256 Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
 257 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 258 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
 259 med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 260   </p><p>
 261     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 262 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 263 overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
 264 storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
 265 overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
 266 seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
 267 storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
 268 påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
 269 salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
 270 kvaliteter.
 271   </p><p>
 272     Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
 273 stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
 274 imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
 275 og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
 276 og handel.
 277   </p><p>
 278     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 279 en trussel mot vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert
 280 formulerte forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at
 281 overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
 282 data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
 283 overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
 284 algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
 285 daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
 286 kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
 287 femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
 288 garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
 289   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 290     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 291 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 292 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
 293 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 294   </p><p>
 295     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
 296 (annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
 297 ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
 298 være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
 299 og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
 300 resultater.
 301   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 302       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 303 derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
 304     </p></blockquote></div><p>
 305     Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
 306 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 307 leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
 308 måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 309 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 310   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 311       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 312 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 313 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 314 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 315 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 316 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 317 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 318 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 319     </p><p>
 320       Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
 321 gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
 322 slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
 323 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 324 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 325 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 326 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
 327 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 328 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 329 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 330 dette ikke gjøres — ennå).
 331     </p><p>
 332       Dette er veldig ekkelt.
 333     </p><p>
 334       Men det er ikke tankekontroll.
 335     </p><p>
 336       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 337     </p><p>
 338       Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
 339 kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
 340 deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 341 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 342 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 343 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 344 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 345 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 346 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 347     </p><p>
 348       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 349 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 350 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 351 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 352 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 353 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 354 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 355     </p><p>
 356       I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 357 det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
 358 hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
 359 sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
 360 vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
 361 inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
 362 bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
 363 Charlottesville.
 364     </p><p>
 365       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 366 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 367 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 368 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 369 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
 370 på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
 371 skeive hele tiden.
 372     </p><p>
 373       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 374 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 375 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 376 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 377 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 378 deres idéer.
 379     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 380       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 381 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 382 eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 383 finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
 384 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 385 pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
 386 om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
 387 rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
 388 etter dårlig rådgiving.
 389     </p><p>
 390       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 391 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 392 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 393 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 394 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 395     </p><p>
 396       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 397 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 398 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 399 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 400 skadelige.
 401     </p><p>
 402       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 403 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 404 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 405 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 406 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 407 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 408 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 409 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 410     </p><p>
 411       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 412 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 413 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 414 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 415 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 416 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 417 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 418 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 419 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 420 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 421 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 422 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 423 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 424     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 425       Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
 426 et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
 427 at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 428 har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
 429 utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
 430     </p><p>
 431       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 432 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 433 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 434 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 435 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 436 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 437 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 438 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 439 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 440 mennesker vil bli ført bak lyset.
 441     </p><p>
 442       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 443 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 444 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 445 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 446 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 447 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 448 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 449 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 450 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 451 mindre biter.
 452     </p><p>
 453       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 454 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 455 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 456 overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
 457 midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
 458 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
 459 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 460 å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
 461 selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
 462 vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
 463 overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
 464 i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
 465     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 466       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
 467 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 468 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 469 fornuft — dette er tankekontroll.
 470     </p><p>
 471       Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
 472 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
 473 følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
 474 som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 475 din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
 476 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 477 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 478 kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
 479 noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
 480 blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 481     </p><p>
 482       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
 483 oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
 484 stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
 485 plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
 486 overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
 487 blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
 488 før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
 489 neste nivå.
 490     </p><p>
 491       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
 492 <span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 493 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 494 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 495 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 496 irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
 497 bare legger merke til den når den stopper igjen.
 498     </p><p>
 499       Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
 500 <span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
 501 oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 502 belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 503 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
 504 ville gjøre det kjedelig.
 505     </p><p>
 506       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 507 også et kollektivt handlingsproblem for
 508 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 509 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 510 over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
 511 stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 512 oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
 513 karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
 514 framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
 515 fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
 516 hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
 517 som effektivt.
 518     </p><p>
 519       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
 520 derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
 521 næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
 522 oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
 523 vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
 524 <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 525 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 526 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
 527 hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
 528 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 529 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
 530 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 531 hadde brukerbasen halvert seg.
 532     </p><p>
 533       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 534 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 535 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 536 spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
 537 liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
 538 utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
 539 inntil de kollapser.
 540     </p><p>
 541       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 542 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 543 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 544 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 545 håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
 546     </p><p>
 547       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 548 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 549 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 550 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 551 den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
 552 Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
 553 avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
 554 fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
 555 de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
 556 hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
 557 å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
 558 det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 559 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 560 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 561     </p><p>
 562       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
 563 manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
 564 oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 565 samfunnet.
 566     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
 567     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
 568 alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
 569 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
 570 nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
 571   </p><p>
 572     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 573 verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 574 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 575 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
 576 og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
 577 å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
 578 datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
 579 datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
 580 datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
 581 mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
 582 dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
 583 stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
 584   </p><p>
 585     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 586 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 587 atferdsmessig lureri.
 588   </p><p>
 589     Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 590 pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 591 folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
 592 kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
 593 nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
 594 eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 595 søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
 596 og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
 597 etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
 598 til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
 599 maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
 600 fungerer best på hver enkelt mottaker.
 601   </p><p>
 602     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 603 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 604 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 605 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 606 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 607   </p><p>
 608     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 609 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 610 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 611 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 612 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 613   </p><p>
 614     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 615 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 616 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 617 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 618 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
 619 lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
 620 finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 621   </p><p>
 622     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 623 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 624 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 625 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 626 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 627 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
 628 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
 629 det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 630 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 631 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 632 unødvendige kostnader.
 633   </p><p>
 634     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 635 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 636 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 637 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 638 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 639 andre folk som er uenige med deg.
 640   </p><p>
 641     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 642 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 643 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 644 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 645 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 646 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 647 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 648 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 649 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 650   </p><p>
 651     Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 652 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 653 gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
 654 favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
 655 fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 656 annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
 657 opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
 658 stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
 659 leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
 660 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
 661 sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
 662 publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
 663   </p><p>
 664     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 665 som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 666 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 667 de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
 668 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 669 organisere bevegelsen sin.
 670   </p><p>
 671     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 672 spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 673 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 674 neste runde.
 675   </p><p>
 676     Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
 677 som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
 678 blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
 679 spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
 680 seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
 681 monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
 682   </p><p>
 683     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
 684 ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
 685 forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
 686 senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 687 <span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
 688 om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
 689 annen samling søkeresultater.
 690   </p><p>
 691     Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
 692 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 693 skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
 694 virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
 695 og direkte memorering for å imponere deg.
 696   </p><p>
 697     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
 698 lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 699 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 700 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
 701 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 702 selvtilliten og fange interessen deres.
 703   </p><p>
 704     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 705 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 706 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 707 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 708 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 709 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 710 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 711 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 712   </p><p>
 713     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 714 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 715 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 716 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 717 sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
 718 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 719 tapere.
 720   </p><p>
 721     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 722 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 723 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 724 hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
 725 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
 726 gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 727 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 728 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 729 menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 730 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 731 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 732 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 733 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
 734 mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 735 sjekkekunstens hemmeligheter.
 736   </p><p>
 737     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 738 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 739 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
 740 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 741 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 742 markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
 743 å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 744 overbevise almenheten om å kjøpe varene klientenes varer.
 745   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 746     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 747 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 748 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 749 programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
 750 spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
 751 innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
 752 uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
 753 overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
 754 teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
 755 brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
 756   </p><p>
 757     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 758 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 759 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
 760 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 761 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
 762 Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
 763 nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
 764 andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 765 nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
 766 blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 767 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 768   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 769       Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
 770 fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 771     </p></blockquote></div><p>
 772     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 773 du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
 774 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
 775 det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
 776 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 777 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 778 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 779 transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
 780 utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
 781 verdensveven.
 782   </p><p>
 783     Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
 784 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
 785 tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 786 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 787 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 788 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 789 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
 790 for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
 791 eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
 792 meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 793   </p><p>
 794     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 795 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 796 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 797 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 798 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 799 verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
 800 konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
 801 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
 802 det det koster.
 803   </p><p>
 804     For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
 805 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
 806   </p><p>
 807     Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 808 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 809 med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
 810 er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
 811 finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
 812 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 813 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 814 disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
 815 må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
 816 etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
 817 utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
 818 kjøleskap.
 819   </p><p>
 820     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
 821 kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
 822 nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
 823 folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 824 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 825 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 826 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 827 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 828 markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
 829 personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 830 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
 831 bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
 832 verden.
 833   </p><p>
 834     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 835 som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
 836 samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
 837 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 838 flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
 839 vinder.
 840   </p><p>
 841     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 842 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 843 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 844 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 845 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 846 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 847 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og ikke minst,
 848 det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
 849 som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
 850 gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
 851 livet ditt.
 852   </p><p>
 853     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 854 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 855 annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 856 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 857 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 858 tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
 859 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 860 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 861 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 862   </p><p>
 863     For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
 864 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 865 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 866 meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 867 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 868   </p><p>
 869     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
 870 Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 871 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 872 konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
 873 investorer.
 874   </p><p>
 875     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 876 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 877 politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
 878 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 879 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 880 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 881 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 882 som folk blir sinte av.
 883   </p><p>
 884     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 885 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 886 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 887 finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
 888 tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
 889 av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 890 vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
 891 vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
 892 kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 893   </p><p>
 894     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 895 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 896 — er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 897 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 898 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 899 system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
 900 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 901 Donald Trump.
 902   </p><p>
 903     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 904 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 905 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 906 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 907 funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 908 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 909 den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 910 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 911 elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 912 minst én annonse som treffer deg.
 913   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 914     Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
 915 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
 916 fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
 917 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 918   </p><p>
 919     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 920 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 921 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 922 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 923 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
 924 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 925 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 926 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 927 spekulativ.
 928   </p><p>
 929     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 930 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 931 Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
 932 hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre<a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 933 på Twitter bemerket</a>.
 934   </p><p>
 935     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 936 velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 937 konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
 938 teknologipolitikk.
 939   </p><p>
 940     La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
 941 1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
 942 (DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
 943 men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
 944 beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 945   </p><p>
 946     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 947 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 948 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 949 opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 950 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
 951 produsentenes kommersielle planer.
 952   </p><p>
 953     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 954 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 955 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
 956 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 957 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 958 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 959 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 960 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 961 motsatt fall ville den avvise platen.
 962   </p><p>
 963     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 964 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 965 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 966 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 967 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 968 åndsverksloven.
 969   </p><p>
 970     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 971 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 972 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 973 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 974 deg.
 975   </p><p>
 976     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
 977 beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 978 for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
 979 plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
 980 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 981 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 982   </p><p>
 983     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 984 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 985 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 986 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 987 dette tilfellet regionfrie spillere).
 988   </p><p>
 989     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 990 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 991 tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
 992   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 993         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 994 verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
 995       </p></li><li class="listitem"><p>
 996         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 997 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 998 verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 999       </p></li><li class="listitem"><p>
1000         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
1001 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
1002 bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
1003       </p></li></ul></div><p>
1004     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1005 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1006 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1007   </p><p>
1008     Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
1009 innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1010 uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
1011 uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
1012 originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
1013 den mottar produsentens opplåsingskode.
1014   </p><p>
1015     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1016 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1017 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1018 legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
1019 dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
1020 ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
1021 er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
1022 direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
1023 fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
1024 stedet for å erstatte dem.
1025   </p><p>
1026     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1027 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1028 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1029 programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
1030 program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
1031 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1032 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1033 fortjeneste for sine produkter.
1034   </p><p>
1035     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
1036 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1037 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1038 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1039 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1040 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1041 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1042 på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1043   </p><p>
1044     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1045 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1046 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1047 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1048 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1049 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1050 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1051 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1052 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1053 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1054 VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1055   </p><p>
1056     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1057 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1058 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1059 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1060 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1061 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1062 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1063 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1064 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1065   </p><p>
1066     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1067 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1068 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1069 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1070 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1071 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1072 med den i stedet for å fikse den.
1073   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1074     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1075 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1076 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
1077 effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1078 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1079 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1080 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1081 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1082 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1083   </p><p>
1084     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1085 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1086 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1087 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1088 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1089 vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
1090 lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
1091 et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
1092 betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
1093 vaksiner er farlige.
1094   </p><p>
1095     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1096 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1097 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1098 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1099   </p><p>
1100     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1101 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1102 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1103 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1104 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1105 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1106 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1107 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1108   </p><p>
1109     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1110 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1111 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1112 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1113 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1114 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1115 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1116 vi alle våre svar fra samme sted.
1117   </p><p>
1118     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1119 har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
1120 pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
1121 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1122 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
1123 suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1124 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1125 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1126 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1127 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1128 for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1129 fraktselskapene de fraktet gods for.
1130   </p><p>
1131     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1132 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1133 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1134 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1135 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1136 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1137 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1138 forbrukernes valg.
1139   </p><p>
1140     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1141 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1142 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1143 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1144 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1145 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1146 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
1147 av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1148 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1149 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
1150 vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
1151 til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1152   </p><p>
1153     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1154 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1155 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1156 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1157 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1158 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1159 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1160 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1161 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1162 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1163 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1164 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1165 oppdager.
1166   </p><p>
1167     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1168 å endre sine iPhone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1169 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1170 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1171 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1172 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1173 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1174 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1175 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1176   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1177     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1178 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
1179 og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
1180 pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
1181 aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
1182 villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
1183 holder dem ansvarlige.
1184   </p><p>
1185     Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
1186 rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
1187 kapital til å effektivt lobbyere for lover og forskrifter som tjener sine
1188 formål.
1189   </p><p>
1190     Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
1191 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1192 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1193 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1194 forretningsmodell mulig.
1195   </p><p>
1196     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1197 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
1198 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1199 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1200 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
1201 helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1202   </p><p>
1203     Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
1204 lenge, av tre grunner:
1205   </p><p>
1206     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1207 våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
1208 oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1209 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1210 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1211 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
1212 ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1213 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1214 den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1215 immune mot metoden.
1216   </p><p>
1217     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1218 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1219 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1220 ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1221 utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
1222 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1223 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1224 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1225 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1226 til noen andre til en enda høyere pris.
1227   </p><p>
1228     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1229 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1230 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1231 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1232 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1233 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1234 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1235 til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
1236   </p><p>
1237     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1238 som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1239 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1240 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1241 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1242 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1243 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1244 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1245 tap.
1246   </p><p>
1247     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1248 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1249 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
1250 tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
1251 tilsynene.
1252   </p><p>
1253     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1254 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
1255 lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
1256 for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
1257 tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
1258 overvåkingsaktivitetene sin.
1259   </p><p>
1260     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1261 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1262 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1263 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1264   </p><p>
1265     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1266 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1267 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1268 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1269 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1270 bruk kommersielle tjenester.
1271   </p><p>
1272     Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
1273 av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
1274 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1275 om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
1276 familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
1277 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1278 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1279 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1280 ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
1281 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1282 kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
1283 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1284 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1285 forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1286 masseovervåking.
1287   </p><p>
1288     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1289 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1290 enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
1291 valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
1292 sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
1293 også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
1294 flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
1295 gangen.
1296   </p><p>
1297     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1298 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1299 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1300 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1301 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1302 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1303 byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
1304 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1305 Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
1306 storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1307 stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
1308 Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1309 Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
1310 avdelinger for myndighetsrelasjoner.
1311   </p><p>
1312     Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
1313 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1314 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1315 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1316 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1317 definisjon hos en av de andre.
1318   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1319       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1320 med overvåking.
1321     </p></blockquote></div><p>
1322     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
1323 selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
1324 marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
1325 hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
1326 lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
1327 å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
1328 helhet.
1329   </p><p>
1330     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1331 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1332 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1333 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1334 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1335   </p><p>
1336     Men kilden til den trusselen er monopoler.
1337   </p><p>
1338     En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
1339 er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
1340 kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
1341 teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
1342 gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
1343 gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1344   </p><p>
1345     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1346 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1347 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1348 til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
1349 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1350 sensitive steder.
1351   </p><p>
1352     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1353 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
1354 usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
1355 av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
1356 med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
1357 deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
1358 tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1359   </p><p>
1360     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
1361 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1362 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1363 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1364 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1365 din lovlig innkjøpte eiendel.
1366   </p><p>
1367     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1368 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1369 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1370 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1371 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1372   </p><p>
1373     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1374 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1375 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1376 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1377 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
1378   </p><p>
1379     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1380 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1381 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1382 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1383 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1384 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1385 farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1386 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
1387   </p><p>
1388     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1389 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1390 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1391 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1392 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1393 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1394 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1395   </p><p>
1396     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1397 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
1398 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1399 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1400 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1401 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1402 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1403 sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1404 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1405 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1406 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1407 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1408 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1409 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1410 en gang for alle.
1411   </p><p>
1412     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1413 blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
1414 de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1415 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1416 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1417 tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
1418 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1419 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1420   </p><p>
1421     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1422 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1423 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1424 — når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1425 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1426 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1427 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1428 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1429 eksistensiell risiko.
1430   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1431     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1432 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1433 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1434 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1435 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1436 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1437 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1438 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1439 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1440   </p><p>
1441     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1442 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1443 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1444 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1445 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
1446 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1447 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1448 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1449 diskrediterte næringer.
1450   </p><p>
1451     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1452 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1453 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1454 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1455   </p><p>
1456     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1457 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1458 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1459 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1460 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1461   </p><p>
1462     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1463 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1464 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
1465 tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
1466 falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
1467 sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
1468 bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
1469 stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
1470 stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
1471 fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
1472 <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
1473 verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
1474 skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
1475 da.
1476   </p><p>
1477     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1478 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1479 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1480 er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
1481 og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
1482 side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
1483 Twitter-knapper osv.).
1484   </p><p>
1485     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1486 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1487 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
1488 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1489 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1490 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1491   </p><p>
1492     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1493 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1494 teknologiindustrien.
1495   </p><p>
1496     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1497 datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1498 vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
1499 alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1500   </p><p>
1501     Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
1502 å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
1503 tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
1504 i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
1505 mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
1506 idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
1507 å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
1508 måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn
1509 Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1510   </p><p>
1511     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1512 absolutt til overvåking.
1513   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1514     Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
1515 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1516 å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
1517 kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
1518 være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
1519 grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
1520 uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1521 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1522 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1523 monopolene.
1524   </p><p>
1525     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1526 tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
1527 Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
1528 året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
1529 valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1530 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1531 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1532 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
1533 reformer, som til slutt spredte seg verden over.
1534   </p><p>
1535     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
1536 lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
1537 at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
1538 skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
1539 av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
1540 løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
1541 selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
1542   </p><p>
1543     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1544 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1545 of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
1546 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1547 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1548 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1549 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1550 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1551   </p><p>
1552     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1553 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1554 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1555 ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
1556 gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
1557 miljø og arbeidere.
1558   </p><p>
1559     Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1560 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1561 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1562 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1563 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1564 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1565 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1566   </p><p>
1567     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1568 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1569 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1570 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1571 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1572 penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
1573 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1574   </p><p>
1575     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1576 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1577 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1578 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1579 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1580 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1581 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1582 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1583 teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
1584 løftet frem ulikhet til en dyd.
1585   </p><p>
1586     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1587 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1588 like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
1589 maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
1590 offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
1591 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1592 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1593 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1594 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1595 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1596 sitt salgsmateriale.
1597   </p><p>
1598     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1599 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1600 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1601 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1602 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1603 vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
1604 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1605 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1606 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1607 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1608   </p><p>
1609     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1610 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1611 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1612 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1613 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1614 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1615 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1616 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1617 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1618 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1619 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1620 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1621   </p><p>
1622     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1623 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1624 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1625 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1626 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1627 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1628 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1629 opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
1630 å være først på markedet, og så videre.
1631   </p><p>
1632     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1633 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
1634 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1635 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1636 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
1637 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1638 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1639 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1640 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1641 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1642 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1643 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1644   </p><p>
1645     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1646 det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
1647 da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
1648 Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
1649 nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
1650 uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
1651 kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
1652 (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
1653 markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
1654 teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
1655   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1656     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
1657 en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
1658 til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
1659 amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1660 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1661 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1662 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1663   </p><p>
1664     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1665 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1666 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
1667 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
1668 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1669 selskap i retten.
1670   </p><p>
1671     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1672 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1673 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1674 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1675 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1676 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1677 retning før vi raser over kanten.
1678   </p><p>
1679     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1680 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1681 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1682 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1683 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1684 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1685 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1686   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1687     Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1688 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1689 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1690 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1691   </p><p>
1692     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1693 storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
1694 hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
1695 til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1696   </p><p>
1697     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1698 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1699 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
1700 hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
1701 prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
1702 som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1703   </p><p>
1704     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1705 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1706 dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1707 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
1708 til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
1709 logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1710 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1711 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1712 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1713 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1714 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1715 effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
1716 stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
1717 terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
1718 er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
1719 bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
1720 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
1721   </p><p>
1722     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1723 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1724 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1725 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1726 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1727 positive.
1728   </p><p>
1729     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1730 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1731 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1732 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1733 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1734 elsker.
1735   </p><p>
1736     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1737 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1738 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1739 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1740 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1741 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1742 samfunn.
1743   </p><p>
1744     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
1745 suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
1746 symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
1747 spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
1748 aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
1749 er intet klart skille mellom statlig overvåking og
1750 overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
1751   </p><p>
1752     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1753 Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1754 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1755 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1756 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1757 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1758 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1759 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1760 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1761 du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
1762 uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
1763 regler.
1764   </p><p>
1765     I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
1766 inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
1767 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1768 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1769 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1770 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1771 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1772 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1773 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1774 utlevert.
1775   </p><p>
1776     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1777 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1778 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1779 kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
1780 enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
1781 at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
1782   </p><p>
1783     Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1784 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1785 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1786 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1787 lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
1788 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1789 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
1790 mer vil politiet stole på dem.
1791   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1792     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1793 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1794 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1795   </p><p>
1796     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1797 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1798 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1799   </p><p>
1800     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1801 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1802 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1803 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1804 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1805 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1806 dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1807 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1808 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1809 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1810 er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
1811 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1812   </p><p>
1813     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1814 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1815 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1816 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1817 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1818   </p><p>
1819     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1820 jeg.
1821   </p><p>
1822     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1823 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1824 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1825 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1826 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1827 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1828 og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
1829 til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1830   </p><p>
1831     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1832 koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst,
1833 og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1834 distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
1835 med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
1836 dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
1837 med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
1838 tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
1839   </p><p>
1840     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1841 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
1842 gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
1843 dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
1844 og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1845 Geneve-konvensjonen</a>.
1846   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1847     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1848 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1849 sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
1850 kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1851   </p><p>
1852     Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1853 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1854 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1855 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1856 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1857 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
1858 eller for å røyke hasj.
1859   </p><p>
1860     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1861 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1862 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1863   </p><p>
1864     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1865 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1866 hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
1867 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1868 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1869 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1870 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1871 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1872 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1873 over på sin side, en samtale av gangen.
1874   </p><p>
1875     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1876 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1877 på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1878 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1879 scene.
1880   </p><p>
1881     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1882 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1883 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1884 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1885 i.
1886   </p><p>
1887     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1888 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1889 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1890 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1891 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din
1892 egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1893 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1894 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1895 falskheten i forholdet deres til deg.
1896   </p><p>
1897     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1898   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1899     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1900 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1901 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1902 hemmelighet: kriminalitet.
1903   </p><p>
1904     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1905 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1906 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1907 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1908 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
1909 blomstrer med den.
1910   </p><p>
1911     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1912 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1913 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1914 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1915 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1916 litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1917 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1918 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1919 datasettet til ulike kriminelle formål.
1920   </p><p>
1921     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1922 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
1923 utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
1924 kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1925 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1926 til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
1927 deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
1928 e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
1929   </p><p>
1930     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1931 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1932 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1933   </p><p>
1934     På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
1935 samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
1936 betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
1937 skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
1938 akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1939 fra selskapenes databaser</a>.
1940   </p><p>
1941     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1942 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1943 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1944 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1945 minste problem.
1946   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1947     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1948 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1949 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
1950 (Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
1951 selvsentrerte retorikk.
1952   </p><p>
1953     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1954 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1955   </p><p>
1956     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
1957 tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
1958 kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1959 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1960 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1961 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1962 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1963 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1964   </p><p>
1965     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1966 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1967 bedro svindlerne også seg selv.
1968   </p><p>
1969     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1970 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1971 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1972 kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
1973 på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1974 halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan <span class="emphasis"><em>ledelsen i
1975 reklamebransjen</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste Wanamaker om
1976 at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1977   </p><p>
1978     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1979 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1980 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1981 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1982 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1983 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1984 salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
1985 teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
1986 kan ta pusten fra deg.
1987   </p><p>
1988     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1989 milliarder inn i et vågestykke, må det være et god et. Likevel er det mange
1990 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1991 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1992 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1993 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1994 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1995 markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
1996 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1997 underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
1998 og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1999   </p><p>
2000     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
2001 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
2002 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
2003 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
2004 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
2005 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
2006 markedsføring og pop-psykologi</a>.
2007   </p><p>
2008     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2009 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2010 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
2011 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2012 er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
2013 har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
2014 gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
2015 <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2016 vist</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
2017   </p><p>
2018     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2019 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2020 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2021 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2022 upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
2023 storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
2024 personvernlovgiving, og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
2025 storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
2026 Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
2027 godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2028   </p><p>
2029     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2030 deres antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
2031 disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
2032 omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2033 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2034 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi et patent i seg
2035 selv legger opp til å overdrive.
2036   </p><p>
2037     Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
2038 smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
2039 metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
2040 noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
2041 steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
2042 egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2043 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2044 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
2045 innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
2046 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
2047 kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
2048 disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
2049 prosessen det er å bestride patentet.
2050   </p><p>
2051     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2052 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2053 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2054 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2055   </p><p>
2056     Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
2057 storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2058 effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
2059 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2060   </p><p>
2061     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2062 inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
2063 datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
2064 teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
2065 data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
2066 verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
2067 til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
2068 faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2069 faks-til-faks-forbindelser.
2070   </p><p>
2071     Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
2072 denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
2073 på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
2074 forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
2075 Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
2076 dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
2077 blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
2078 manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
2079 etter hvert som antallet øker.
2080   </p><p>
2081     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2082 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2083 lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
2084 storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
2085 moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
2086 større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2087 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2088   </p><p>
2089     Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
2090 data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
2091 tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
2092 data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
2093 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2094 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
2095 på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
2096 går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2097 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2098 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
2099 sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
2100 beskytte datasettene.
2101   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2102 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2103     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
2104 mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
2105 privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
2106 som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
2107 som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
2108 personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
2109 vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2110   </p><p>
2111     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2112 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
2113 det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
2114 deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
2115 på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
2116 surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
2117 gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
2118 overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
2119 som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
2120 eller tjeneste.
2121   </p><p>
2122     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2123 av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
2124 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2125 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2126 verre</a>.
2127   </p><p>
2128     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2129 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2130 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2131 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2132 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2133   </p><p>
2134     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2135 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2136 privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2137 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2138 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2139 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2140 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2141 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2142 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2143 Orkut.
2144   </p><p>
2145     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2146 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2147 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2148 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2149 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2150 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2151 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2152 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2153 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2154 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2155   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2156     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2157 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2158 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2159 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2160 på ingen måte tatt av.
2161   </p><p>
2162     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2163 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2164 alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2165 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2166 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2167 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2168 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2169   </p><p>
2170     Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
2171 blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
2172 deltakere.
2173   </p><p>
2174     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
2175 befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
2176 det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2177   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2178       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2179     </p></blockquote></div><p>
2180     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
2181 helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
2182 platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
2183 bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
2184 lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
2185 brødristeren din.
2186   </p><p>
2187     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2188 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2189 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2190 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2191 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2192 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2193 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2194 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2195 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2196 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2197 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2198 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2199 Internett-revolusjonen.
2200   </p><p>
2201     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2202 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2203 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2204 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2205 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2206 tolker.
2207   </p><p>
2208     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2209 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2210 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2211 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
2212 sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2213 forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
2214 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
2215 ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2216   </p><p>
2217     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2218 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2219 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2220 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2221 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2222   </p><p>
2223     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2224 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2225 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg,
2226 er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere
2227 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2228 forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2229 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2230   </p><p>
2231     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
2232 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
2233 dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
2234 er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2235 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2236 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2237 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2238 skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av
2239 påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med
2240 den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
2241   </p><p>
2242     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
2243 historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
2244 ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
2245 vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
2246 nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
2247 for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
2248 kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget
2249 ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt
2250 på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende
2251 meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
2252 Facebook-basert Myspace-leser).
2253   </p><p>
2254     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2255 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2256 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2257 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2258 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2259 til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
2260 fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2261 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2262 tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
2263 Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
2264 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2265 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2266   </p><p>
2267     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2268 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2269 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2270 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2271 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2272 må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
2273 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2274   </p><p>
2275     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2276 dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
2277 filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
2278 eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
2279 trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2280   </p><p>
2281     Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
2282 bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
2283 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2284   </p><p>
2285     Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres når plattformer
2286 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2287 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2288 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2289 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2290 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2291 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2292 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2293 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2294   </p><p>
2295     I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2296 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2297 forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
2298 som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
2299 av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
2300 kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
2301 konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2302 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2303   </p><p>
2304     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2305 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2306 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2307 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2308 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2309 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
2310 koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan
2311 fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro
2312 slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan
2313 klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2314   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2315     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2316 konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
2317 aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
2318 lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2319   </p><p>
2320     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2321 datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
2322 analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2323   </p><p>
2324     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2325 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2326 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
2327 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2328 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2329   </p><p>
2330     Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
2331 empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
2332 <span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
2333 eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2334 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2335 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2336 velstående.
2337   </p><p>
2338     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2339 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2340 eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
2341 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2342 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2343 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2344   </p><p>
2345     Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2346 til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
2347 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2348 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2349 måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne
2350 kunder.  Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk
2351 på lobbyvirksomhet.
2352   </p><p>
2353     Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2354 mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
2355 bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
2356 slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik så kan de smi et felles
2357 standpunkt når det gjelder regulering.
2358   </p><p>
2359     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2360 eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
2361 gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
2362 lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
2363 til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
2364 de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
2365 på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
2366 sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
2367 (noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en
2368 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2369   </p><p>
2370     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2371 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2372 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2373 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2374 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2375 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2376 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2377 tjenestetid er utløpt.
2378   </p><p>
2379     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2380 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2381 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2382 begrenser dem.
2383   </p><p>
2384     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2385 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2386 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2387 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2388 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2389 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2390 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2391 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2392 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2393 høyeste budgiveren.
2394   </p><p>
2395     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2396 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2397 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2398 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2399 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2400 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2401 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2402 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2403 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2404 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2405 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2406 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2407 er tilstrekkelig til å unngå at du stryker etter at du har spist middagen.
2408   </p><p>
2409     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2410 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2411 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2412 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2413 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2414 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2415   </p><p>
2416     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2417   </p><p>
2418     De siste 40 årene med økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
2419 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer, har skapt en
2420 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2421 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2422 godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
2423 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2424   </p><p>
2425     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2426 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2427 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
2428 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2429 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2430 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2431 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
2432 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2433   </p><p>
2434     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2435 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2436 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2437 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2438 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2439 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2440   </p><p>
2441     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2442 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2443 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2444 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2445 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2446 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2447 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2448 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, den ene er
2449 trygg mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2450 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2451 til å kunne faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare
2452 hvordan alle de respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om
2453 opioidsikkerhet <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du
2454 kan vite at legene som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
2455 er et avvik.
2456   </p><p>
2457     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2458 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2459 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2460 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2461 de superrike enda rikere.
2462   </p><p>
2463     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2464 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2465 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2466 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2467 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2468 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2469 alt annet som er stort.
2470   </p><p>
2471     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2472 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2473 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2474 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2475 grunn av materielle forhold i verden).
2476   </p><p>
2477     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2478 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2479 kvaliteten på disse argumentene.
2480   </p><p>
2481     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2482 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2483   </p><p>
2484     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2485 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2486 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til hvordan vi søker
2487 sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
2488 tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
2489 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2490 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2491 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2492 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2493   </p><p>
2494     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2495 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2496 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2497   </p><p>
2498     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2499 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2500 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2501 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
2502 der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2503 kommersiell overvåking.
2504   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2505     Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2506 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2507 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2508 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2509 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2510   </p><p>
2511     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2512 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2513 er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
2514   </p><p>
2515     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2516 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2517 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2518 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2519 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
2520 folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeid
2521 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2522 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2523 oppnå disse tingene.
2524   </p><p>
2525     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
2526 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en
2527 familie i gang, kan sees på som en felles utfordring med å få gjort noe.
2528   </p><p>
2529     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2530 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2531 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2532 å koordinere det du driver med.
2533   </p><p>
2534     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2535 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2536 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2537 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2538 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2539 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2540 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2541   </p><p>
2542     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2543 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2544 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2545 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2546 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2547 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2548 potensielt glede av denne innsatsen.
2549   </p><p>
2550     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2551 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2552 datamaskin i en stilig boks.
2553   </p><p>
2554     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2555 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2556 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2557 på svært mange andre områder.
2558   </p><p>
2559     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2560 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2561 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2562 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2563 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2564 områder.
2565   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2566     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2567 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2568 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2569 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2570   </p><p>
2571     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2572 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
2573 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2574 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2575 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2576 stjeler fra dem.
2577   </p><p>
2578     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2579 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2580 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2581 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2582 faktisk kan kjøpes og selges.
2583   </p><p>
2584     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2585 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2586 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
2587 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2588   </p><p>
2589     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2590 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2591 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2592 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2593 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2594 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2595   </p><p>
2596     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2597 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2598 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2599 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom på samme måte som
2600 huset ditt eller skjorten din er din eiendom, fordi eierskapet til dem er
2601 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2602 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2603 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2604 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2605 som kjenner disse fakta?
2606   </p><p>
2607     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2608 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2609 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2610 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
2611 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2612 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2613   </p><p>
2614     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2615 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2616 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2617 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2618 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2619 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2620   </p><p>
2621     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2622 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2623 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2624 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2625 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2626 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2627 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2628 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2629   </p><p>
2630     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2631 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2632 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2633 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2634 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2635 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2636 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2637 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2638 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2639 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2640 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2641 lisenser før de kan komme i gang.
2642   </p><p>
2643     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2644 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2645 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2646 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2647 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2648 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2649 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2650 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2651 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2652 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
2653 levekår med mer.
2654   </p><p>
2655     Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
2656 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2657 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2658 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2659 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
2660 samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2661 analysert.
2662   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2663     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2664 tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
2665 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2666 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2667 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2668 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2669 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2670   </p><p>
2671     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2672 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2673 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2674 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2675 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2676 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2677 barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
2678 var i tråd med hans verdensbilde.
2679   </p><p>
2680     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2681 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2682 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2683 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2684 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2685 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2686 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2687 enn nazismen selv.
2688   </p><p>
2689     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2690 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2691 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2692 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2693 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2694 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2695   </p><p>
2696     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2697 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2698 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2699 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2700 redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
2701 rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
2702 forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
2703 fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
2704 verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
2705 sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
2706 bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
2707 derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
2708 praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
2709 forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
2710 voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
2711 opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
2712   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2713     Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
2714 produktet</span>»</span>.
2715   </p><p>
2716     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2717 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2718 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2719 gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
2720 konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
2721 å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
2722 de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
2723 reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
2724 tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
2725 offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
2726   </p><p>
2727     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2728 nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
2729 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
2730 sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
2731 sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
2732 solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
2733 oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
2734 ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
2735 hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2736 medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
2737 monopolpraksisen.
2738   </p><p>
2739     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2740 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2741 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2742 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2743 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2744 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2745 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2746 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2747   </p><p>
2748     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
2749 betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
2750 betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
2751 kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
2752 men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
2753 tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2754 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2755 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2756 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2757 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2758 reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
2759 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
2760 til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
2761 kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2762 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2763   </p><p>
2764     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2765 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2766 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2767 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2768 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2769 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2770 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2771 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2772 hate-klikke og krangle med folk.
2773   </p><p>
2774     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2775 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2776 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2777 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2778   </p><p>
2779     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2780 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
2781 dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
2782   </p><p>
2783     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2784 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2785 antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
2786 prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
2787 aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
2788 minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
2789 underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
2790 sikring mot klima- og teknologisjokk.
2791   </p><p>
2792     I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
2793 offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
2794 mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2795   </p><p>
2796     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2797 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
2798 markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
2799 mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
2800 velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
2801 <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
2802 tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
2803 for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
2804 milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
2805 snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
2806 besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
2807   </p><p>
2808     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2809 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2810 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2811 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2812 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2813 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2814 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2815 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2816 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2817 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2818   </p><p>
2819     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2820 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2821 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2822 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2823 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2824 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2825 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2826 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2827 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2828 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2829   </p><p>
2830     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
2831 handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
2832 kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
2833 knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
2834 <span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
2835 går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2836   </p><p>
2837     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2838 forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
2839 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2840 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2841 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2842 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2843 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2844 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2845 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2846 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2847 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2848   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
2849     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2850 bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
2851 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2852 automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
2853 stilig kyberpunk-roman.
2854   </p><p>
2855     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2856 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2857 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2858 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2859 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
2860 de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
2861   </p><p>
2862     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2863 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2864 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2865 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2866 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2867   </p><p>
2868     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2869   </p><p>
2870     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2871 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2872 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2873 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2874 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2875   </p><p>
2876     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2877 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2878 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2879 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
2880 hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
2881 sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
2882 miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at
2883 det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
2884 planeten Jorden er beboelig.
2885   </p><p>
2886     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2887 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2888 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2889 sentralstyrte bransjen.
2890   </p><p>
2891     Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2892 sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra
2893 monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
2894 livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som
2895 ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av
2896 verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert
2897 stort selskap deler eiere.
2898   </p><p>
2899     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2900 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
2901 konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2902 AT&amp;T/WarnerMedia.
2903   </p><p>
2904     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2905 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2906 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2907   </p><p>
2908     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2909 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2910 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2911 ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2912 slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2913 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2914 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2915 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
2916 virke går opp.
2917   </p><p>
2918     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2919 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2920 ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
2921 storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
2922 opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2923 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
2924 disse kompliserte systemene i gang.
2925   </p><p>
2926     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
2927 terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
2928 ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
2929 utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
2930 aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
2931 verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
2932 storteknologien.
2933   </p><p>
2934     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2935 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2936 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2937 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2938 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2939 tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
2940 kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
2941 fremdriften akterut.
2942   </p><p>
2943     Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2944 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2945 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2946 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2947 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2948 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2949 gjøre dem enda større.
2950   </p><p>
2951     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2952 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2953 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2954 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2955 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2956 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2957   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2958     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2959 mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
2960 er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker
2961 irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
2962 mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
2963 grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2964   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2965       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2966 håndheve loven slik den er skrevet.
2967     </p></blockquote></div><p>
2968     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
2969 tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
2970 å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2971 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2972 forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2973 avhenger av plattformen.
2974   </p><p>
2975     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
2976 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2977 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2978 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2979 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2980 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2981 grep løsner grepet.
2982   </p><p>
2983     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2984 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2985 tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2986 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2987 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2988 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
2989 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
2990 på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
2991 monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
2992 monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
2993 men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2994   </p><p>
2995     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2996 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje
2997 kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette
2998 skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler
2999 om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
3000 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
3001 briller.
3002   </p><p>
3003     Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den
3004 kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
3005 begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes
3006 snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Forretningsfolk som
3007 aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens
3008 øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi
3009 gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
3010 ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre
3011 den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
3012 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
3013 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
3014 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3015   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3016     Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
3017 Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
3018 Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
3019 (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
3020 som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
3021   </p><p>
3022     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3023 Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3024 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3025 konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3026 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3027   </p><p>
3028     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3029 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
3030   </p><p>
3031     Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3032 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3033 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
3034 Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
3035 fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
3036 sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir
3037 fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
3038 folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
3039 som ikke finnes enda.
3040   </p><p>
3041     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
3042 tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
3043 finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
3044 verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
3045 markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
3046 storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
3047 fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
3048 sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
3049 starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
3050 at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
3051 donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å
3052 svekke storteknologien ytterligere.
3053   </p><p>
3054     Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
3055 fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
3056 alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3057 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
3058 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3059 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig
3060 mer av det for å unngå å havne på etterskudd.
3061   </p><p>
3062     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
3063 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3064 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3065 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3066 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
3067 slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten
3068 om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3069   </p><p>
3070     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3071 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3072 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3073 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3074 vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
3075 diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt
3076 kommer seg til trelastforhandleren.
3077   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3078     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3079 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3080 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3081   </p><p>
3082     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss
3083 gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er
3084 det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
3085 et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3086 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3087 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3088 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3089 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3090   </p><p>
3091     Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3092 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3093 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3094 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3095 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3096 være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3097 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3098   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3099 på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
3100 mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>